Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

How housing policies have affected housing architecture Social Housing in Oslo since 1945.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "How housing policies have affected housing architecture Social Housing in Oslo since 1945."— Utskrift av presentasjonen:

1 How housing policies have affected housing architecture Social Housing in Oslo since 1945

2 Lambertseter Romsås Ammerud Sources: B. Ascher Ullernåsen Holmlia Marienfryd

3 Sources: Reiersen, E., Thue, E. & Jensen, L.-A. (eds.) De tusen hjem, Oslo: Ad notam Gyldendal. Sjølie, M Sosial boligbygging i Norge , Oslo, Norsk arkitekturmuseum.

4 Sources: Reiersen, E., Thue, E. & Jensen, L.-A. (eds.) De tusen hjem, Oslo: Ad notam Gyldendal.

5 Sources: Brochmann, O., Waal, N.,Størmer, F. & Anonsen, C Mennesker og boliger, Oslo, Cappelen.

6 Sources: Reiersen, Elsa, E.Thue, and L. Jensen, eds. De Tusen Hjem: Den Norske Stats Husbank Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996; Byggekunst 1950

7 Sources: Bjørnsen, Bjørn, and Anne-Kristine Kronborg. Hele Folket I Hus: Obos Oslo: Gaidaros, 2009.

8 Sources: Generalplan for Oslo: Et Utkast Lagt Fram Som Diskusjonsgrunnlag.. Oslo: Oslo reguleringsvesen, 1950.

9 Sources: Oslo Kommune Og Boligbyggingen: En Beretning Om Oslo Kommunale Boligråds Virksomhet Oslo: Oslo kommune, Boligrådet, 1962.

10 Sources: Rinnan, Frode. Lambertseter 1958: OBOS, 1958.

11 Sources: Rinnan, Frode. Lambertseter 1958: OBOS, 1958.

12 Sources: Rinnan, Frode. Lambertseter. Oslo: I kommisjon: Cappelen, 1950.

13 Sources: Moen, Hanne Helliesen. "Boligutstillingen "12 Riktige"- En Forbrukers Syn På Den." Bonytt (1950):

14 Sources: Painting by Arne Stenseng, 1957 In: Reiersen, E., Thue, E. & Jensen, L.-A. (eds.) De tusen hjem, Oslo: Ad notam Gyldendal.

15 Sources: Guttu, Jon. "Drabantbyen Som Skyteskive.” Fremtid for fortiden, no. 3/4 (2002).

16 Sources: Benum, Edgeir. "Byens "Kjempeprogram" – Utbyggingen Av Groruddalen." Fremtid for fortiden, no. 3/4 (2002).

17 Sources: Sæterdal, Hansen. Ammerud 1. Vol. 58. Oslo: Instituttet, 1969; Mjelva, Håkon. "Ammerudenga - Ammerudfaret.” Byggekunst (1970).

18 Sources: Sæterdal, Anne, and Thorbjørn Hansen. Ammerud 1. Vol. 58. Oslo: Instituttet, 1969.

19 Sources: Sæterdal, Hansen. Ammerud 1. Vol. 58. Oslo: Instituttet, 1969; Mjelva, Håkon. "Ammerudenga - Ammerudfaret.” Byggekunst (1970).

20 Sources: Sæterdal, Anne, and Thorbjørn Hansen. Ammerud 1. Vol. 58. Oslo: Instituttet, 1969.

21 Sources: Sæterdal, Anne, and Thorbjørn Hansen. Ammerud 1. Vol. 58. Oslo: Instituttet, 1969.

22 Sources: Bull, Hansen,Haug. Å Bo I Drabantby: Ammerud : Intervjuundersøkelse Vol. 66. Oslo: Instituttet, 1971.

23 Sources: Odd Brochmann (1965) in: Guttu, Jon. "Drabantbyen Som Skyteskive." Fremtid for fortiden, no. 3/4 (2002).

24 Sources: "Romsås." Byggekunst (1975):

25 Sources: Svendsen, Sven Erik "Romsås, Et Forsøk På Å Skape Den Ideele Drabantby." Fremtid for fortiden: [ ], no. 3/4 (2002): ; Røverkollen Borettslag : Romsås. Oslo: OBOS, 1973.

26 Sources: "Romsås." Byggekunst (1975):

27 Sources: Svendsen, Sven Erik "Romsås, Et Forsøk På Å Skape Den Ideele Drabantby." Fremtid for fortiden: [ ], no. 3/4 (2002):

28 Sources: Gehl, Ingrid. Bo-miljø. Vol. 71. Hørsholm: SBI, Terjesen, Wenche, and Inger Ullern. Bo i glade grender: en bok om samliv, bo-service og nærmiljøer. Oslo: Gyldendal, 1973.

29 Sources: OBOS. Hallagerbakken borettslag. Oslo: OBOS, 1981.

30 Sources: OBOS. Hallagerbakken borettslag. Oslo: OBOS, 1981.

31 Sources: OBOS. Hallagerbakken borettslag. Oslo: OBOS, 1981.

32 Sources: SCIBE

33 Sources: Martens, Johan-Ditlef. Norsk Boligpolitikk Fra Sosial Profil Til Fritt Marked. Oslo: AKP, 1982.

34 Sources:

35 Sources: Herbjørg Solstad I Bygningsarbideren, nr.5, 1981

36 Sources: Guttu, Jon. ""Den gode boligen": fagfolks oppfatning av boligkvalitet gjennom 50 år". Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Husbanken, God Bolig, 1985

37 Sources:

38 Sources:

39

40 Sources:

41 Lambertseter Romsås Ammerud Sources: B. Ascher Ullernåsen Holmlia Marienfryd

42 Sources: Should there be a minimum standard for housing? If yes, what should it be based on? What could be possible instruments to realize them? If not, how could architectural quality be assured?

43 Sources: Requirements of universal design and energy efficiency have been under critique in the recent years. What are arguments for and against legal requirements for building construction?

44 Sources: The Norwegian responsibility for housing provision is divided between state (framework for the market, financing via Husbanken etc.), municipalities ( local policies for location and distribution of housing, means-tested groups etc.) and private actors (construction, real estate developers). The roles of the various actors have however changed after the deregulation in the 1980s. How has this change affected the quality of new housing? And what about the architects’ role? (And how is this related to the discussion of the two questions above?)

45 Sources: Norway has promoted home-ownership in the last decades. How does this housing-ladder-approach influence architecture? What could possible scenarios for a larger rental-market be within housing architecture?


Laste ned ppt "How housing policies have affected housing architecture Social Housing in Oslo since 1945."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google