Laste ned presentasjonen
PublisertTomas Antonsen Endret for 9 år siden
1
Vurdering av selvmordsfare, ansvar og muligheter for prediksjon
Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd., Diakonhjemmet sykehus, Oslo
2
No psychotherapy is effective with a death client! Mintz, (1968)
3
Disposisjon Klassifikasjon Risikofaktorer Vurdering og predikasjon
Nasjonale retningslinjer: PHV Walby 2009
4
Suicidal atferd Tanker om selvmord Snakker om selvmord Selvmord
Villet egenskade Selvmord Selvmordsforsøk Walby 2009
5
Suicidal atferd; klassifikasjon
Død Skade Intensjon Selvmord + (Døds-) ulykke - Død, usikker ytre årsak ? Selvmordsforsøk + (?) Villet egenskade + / - Selvskade (Nonsuicidal self-injurious behavior / NSIB) Walby 2009
6
Selvmordsforsøk; Definisjonsproblemer vs. villet egenskade / NSIB
Def.: Handlinger med noen grad av intensjon = selvmordsforsøk Overfladisk risping, ønske om død, hele familien tilstede = Selvmordsforsøk Klinisk Mange slike selvmordsforsøk med lav letalitet av metode, lite skade og høy grad av situasjonelle beskyttelsesfaktorer Forskning: Usikre estimater, mye ”støy” Walby 2009
7
Selvmordsforsøk Selvmord
Mange ulike studier: 3 – 7 % selvmord blant selvmordsforsøkere Alvorlige forsøk, repeterte forsøk, hospitaliserte forsøkere høyere risiko Økt risiko i flere 10-år etter forsøket Paris 2006 Selvmordsforsøk, selvskade kan være viktige behandlingsmål i seg selv Walby 2009
8
Selvmord ≠ Selvmordsforsøk
Menn Alder?? Mer letale metoder Skyting / henging > 50 % dør i første forsøk ↓ hjelpsøkeratferd? Selvmordsforsøk Kvinner Yngre Mindre letale metoder Forgiftning Mange repeterer ↑ hjelpsøkeratferd ? Walby 2009
9
Suicidal atferd Tanker om selvmord Snakker om selvmord Selvmord
Villet egenskade Selvmord Selvmordsforsøk Walby 2009
10
Risikofaktorer
11
Walby 2009 Walby 2008
12
Psykisk lidelser viktigste risikofaktor for selvmord
Psykisk lidelse > 90 % av alle suicid Betydelig øking fra 1950-tallet i Norge (Hansen et.al 2001, Hytten & Mehlum 1993) 25 % av alle selvmord i Oslo skjer hos pasienter innlagt psyk. avdeling siste 3 år Walby, Ødegaard & Mehlum 2006 Populasjonsattribuerbar risiko = 40 % Qin et al 2003 Suicidalitet involvert i 50 – 70 % av alle innleggelser Walby et al 2005, Mellesdal et al 2005, Ruud et al 2006 Walby 2009
13
Tradisjonelle risikofaktorer
Mann Alder Enslig / Skilt Arbeidsløs Lav sosioøkonomisk status Walby 2009
14
Er risikofaktorer for suicid i den generelle befolkning av samme relevans for psykiatriske pasienter?
15
Walby 2009
16
Agerbo 2007 Alle førstegangsinnleggelser i Danmark 1981-98
pas, innleggelser, 2700 suicid Data på inntekt, arbeidslivstilknytning, utdanningsnivå og sivilstatus Justert for re-innleggelser, diagnoser mV Endring i sosiodemografiske faktorer også studert Walby 2009
17
Kaplan-Meier plots of the risk of readmission (A) and suicide (B) and an Aalen-Johansen plot of the risk of suicide (C) in the 4 population-based income quartiles Correted plot, eratum Arch Gen psych 2008 Arch Gen Psychiatry 2008;65:144. Walby 2009 Copyright restrictions may apply. Walby 2008
18
Kaplan-Meier survival curves in relation to labor market affiliation (A), educational attainment (B), and marital status (C) Walby 2009 Agerbo, E. Arch Gen Psychiatry 2007;64: Walby 2008
19
Konklusjon Agerbo 2007 Suicid er relatert til lav inntekt, lav utdannelse, arbeidsløs og det å leve alene i den generelle befolkning, men disse faktorene reduserer selvmordsrisiko blant psykiatriske pasienter. Tap av inntekt, jobb eller partner i forløpet av en psykisk lidelse øker selvmordsrisiko Flere andre studier har lignende funn (f.eks Sinclair et al 2005) Walby 2009
20
Komorbiditet Øker risiko i den generelle befolkning (Cheng et al 1997, Foster et al 1999) Særlig depresjon + alkoholmisbruk Øker risiko for selvmordsforsøk ((Beautrais et.al 1996, AJP) Lite studert som risikofaktor blant psykiatriske pasienter Walby 2009
21
Walby 2009
22
136 selvmord -166 kontroller ”Nested case-control”
Matchet på kjønn, alder, avdeling og tid Informasjon fra pasientjournaler Strukturert protokoll Systematisk rediagnostikk (SCID-CV) Interrater reliabilitets analyser på alle data SKÅRET BLINDT Walby 2009
23
Øker komorbiditet risiko for selvmord i denne populasjonen?
Case Kontroll n % p OR 95%CI Personlighets- forstyrrelse 64 47,1 60 36,1 0,075 1,51 0,96 2,37 1 akse-I 79 58.1 99 59,6 0,692 1,00 Referanse 2 akse-I 40 12.5 52 31,3 0,819 0,94 0,57 1,56 3 akse-I 17 29.4 15 9,0 0,453 1,34 0,62 2,91 Affektiv + rus 11 6,6 0,118 1,89 0,85 4,20 Walby 2009
24
Justerte analyser Risk factor P OR 95% CI Walby 2009 Other diagnoses
0,004 1,00 Reference Depressive disorders 0,001 3,91 1,71 8,93 Bipolar disorders 0,037 3,13 1,07 9,11 Divorced / separated 0,626 0,83 0,38 1,78 Any previous attempt 3,06 1,56 6,00 Involuntary admitted 0,477 0,77 0,37 1,59 Significant symptoms <1 year 0,170 1,81 4,24 Any axis-II disorder 0,965 1,02 0,51 2,01 Walby 2009
25
Prediksjon av selvmord er umulig!
Suicid første 28 dager etter utskrivelse = 1 / 500 pasienter utskrivelser = 40 suicid Tenkt instrument med 80 % sensitivitet og spesifisitet Instrumentet ville plukke ut 4024 32 predikert riktig (sanne positive) 3992 predikert feil (falske positive) (Geddes BMJ 1999) Walby 2009
26
Prediksjon vil fortsatt forbli umulig….
Betydningsfulle forbedringer fordrer funne av nye, uavhengige prediktorer Jfr interaksjon genetikk – stress, Caspi et al 2003, Science Walby 2009
27
”The sobering reality..”
”There has not been any research which has indicatet that suicide can be predicted or preventet in any individual” (Goldney 2000) ….”it has never been shown that admission prevents suicide… …though formal research is lacking” (Paris 2006) Hvilken etisk komité ville tillate et slikt studie? Walby 2009
28
”Suicidalitet” aktuelt > 70 % av innleggelser. (Ruud et al
”Suicidalitet” aktuelt > 70 % av innleggelser. (Ruud et al. Sintefs akuttpsykiatristudie 2006) Walby 2009
29
SELVMORDSRISIKOVURDERING
30
Risikofaktorer for selvmord og -forsøk Maris et al (2000): Comprehensive textbook of suicidology
Walby 2009 Walby 2008
31
RISIKOFAKTORER OG PERIODER
Alvorlig psykiske lidelse Særlig affektive Tidligere suicidal atferd Debut av alvorlig lidelse Under innleggelse (initalt, under permisjon) Første 12 mnd etter utskrivelse Walby 2009
32
SUICIDALITET SITUASJON PSYKIATRISK STATUS (anamnese /aktuell)
(aktuell / fremtidig) PSYKIATRISK STATUS Walby 2009
33
Kategorisering vs. vurdering
LAV – MODERAT – HØY vs Vurdering: Sammenfatning basert på: Status Suicidal anamnese Aktuell belastning Sperrer Situasjon (intra vs ekstramural, skjermet avsnitt, mulige nye tap / krenkelser osv.) Walby 2009
34
Ikke-selvmords kontrakt ?
”Kan du love å ikke skade deg?” Variant; ”Skriv under her!” ingen evidens for effekt (+/-) Walby 2009
35
APELL (problemløsning)
Suicidologiens 3 a’er AFFEKT AMBIVALENS APELL (problemløsning) Walby 2009
36
Akutt vs kronisk suicidalitet
Walby 2009
37
Walby 2009
38
Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern
Initiativ fra SSFF (2004) SHdir -> Kunnskapsoppsummering Arbeidsgruppe laget utkast Høring og revisjon ved SHdir Publisert febr. 2008 Gyldighetsområde: Alle typer spesialisthelsetjeneste Psykisk helsevern Walby 2009
39
Proaktivt perspektiv ”Til tross for at mange risikofaktorer for selvmord er kjent, er det svært vanskelig å forutsi det enkelte selvmordstilfellet. Retningslinjene vektlegger derfor et forebyggende perspektiv. Dette innebærer at tiltak og prosedyrer retter seg mot alle pasienter i psykisk helsevern, og ikke bare mot pasienter hvor det er kjent selvmordsfare”. Walby 2009
40
1. Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger
Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør kartlegges for selvmordsrisiko. Pasientene bør spørres om de har eller har hatt selvmordtanker eller selvmordsplaner og om de noen gang har gjort selvmordsforsøk. Kartleggingen bør gjøres ved kontaktetablering og bør dokumenteres. Walby 2009
41
Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger
Kartlegging av selvmordsrisiko må foretas av helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse Kommentar Alt helsepersonell kan kartlegge etter at de har fått opplæring. Walby 2009
42
Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger
For pasienter som svarer positivt på noen av kartleggingsspørsmålene, bør det foretas en grundig og systematisk vurdering av selvmordsrisiko. Vurderingen bør gjentas ved endringer i pasientens tilstand, behandlingsopplegg eller livssituasjon. Walby 2009
43
Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger
Vurdering av selvmordsrisiko og beslutning om evt. iverksettelse av behandlings- eller beskyttelsestiltak i denne forbindelse må foretas av kompetent helsepersonell, som har fått nødvendig opplæring. Kompetent helsepersonell kan være lege eller psykolog, eller annet personell som har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre slike vurderinger og treffe nødvendige tiltak. Walby 2009
44
Hvem kan gjøre selvmordsrisikovurderinger?
Tilstrekkelig kompetanse…. Leger og psykologer har i utgangspunktet slik kompetanse men trenger opplæring, klinisk erfaring og veiledning For annet personell vil det bero på en vurdering av deres reelle faglige kvalifikasjoner. Hvilken fagbakgrunn, erfaring og etterutdanning vedkommende har. Walby 2009
45
Hvem kan gjøre selvmordsrisikovurderinger?
”SHdir anbefaler som et utgangspunkt at SMV foretas av lege eller psykolog” Walby 2009
46
- ”In God we trust, all others: bring your data”
Walby 2009 Walby 2008
47
Walby 2009
49
Walby 2009
50
Rønneberg & Walby 2008 Walby 2009
51
Tilsynsmessig behandling
Pliktbrudd særlig ved intramurale selvmord og selvmord < 2 uker etter utskrivelsen (totalt 14 av 18 saker) Vurdering av selvmordsfare særlig kritisert Ikke forsvarlig vurdering v/behandlingsstart (8/18) Manglende revurdering av SX-fare (8/18) Manglende kompetanse (2/18) Manglende beskyttelse / sikring (4/18) Gjennomgående manglende systemer for opplæring i prosedyrer Walby 2009
52
Behandlingsalternativer
53
Walby 2009
54
Overall Within-Group Effects of Antidepressant Medication on Pooled Measures of Suicidal Ideation and Suicide Attempt/Preparatory Actions Toward Imminent Suicidal Behavior, by Indication. Bridge, J. A. et al. JAMA 2007;297: NNH = 143 Walby 2009 Copyright restrictions may apply. Walby 2008
55
Medikamentell behandling
Behandling av depresjon er suicidologiens beste hypotese! > 20 økologiske studier viser negativ korrelasjon mellom AD forskriving og selvmordsrater, men beviser ikke kausalitet ( f.eks Bramness, Walby & Tverdal, 2007) Redusert AD forskrivning -> økt SX rate blant ungdom etter FDA ”black box warning” i 2004, ikke andre aldersgrupper (Gibbons et al 2007) Litium reduserer suicid i metaanalyse (Cipriani et al AJP) Walby 2009
56
Psykoterapeutisk behandling
Psykose: CMHT: Sterk trend for ↓ suicid i metaanalyse (Simmonds et al 2001) ↓Selvmordsforsøk / Villet egenskade: Depresjon CBT; (Brown et al 2005, JAMA) Ustabil personlighetsforstyrrelse: DBT (Linehan et al 1993) Mentaliseringsbasert terapi (Bateman & Fonagy 1999, 2001) Schema-Focused Therapy > Transference-Focused Psychotherapy (Giesen-Bloo, 2005, Arch Gen Psych) Walby 2009
58
Walby 2009
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.