Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Etter kvalitetsreformen: har vi tid til å forske? Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo. Seminar 29.oktober 2008, arr av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Etter kvalitetsreformen: har vi tid til å forske? Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo. Seminar 29.oktober 2008, arr av."— Utskrift av presentasjonen:

1 Etter kvalitetsreformen: har vi tid til å forske? Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo. Seminar 29.oktober 2008, arr av Universitets- og Høgskolerådet, Ingeniørenes Hus, Oslo.

2 For å drøfte tiltak – må først ha en adekvat situasjonsbeskrivelse Ståsted preger situasjonsoppfatning; derfor ser verden kanskje annerledes ut fra Blindern enn fra Stortinget. To Q: • Er situasjonen for Univ og Høgskolene lik? Et empirisk spørsmål. Men før dette er ordentlig dokumentert - langs flere dimensjoner - bør all statistikk om tidsbruk, antall studenter pr ansatt, etc., lages separat. • Innad på universitetene – er situasjonen lik? Vi vet svært ulike forhold. Eks. MatNat (enkelte fag: wide open bachelorprogram (men: Calculus) Eks. Jus og SV-fak: svært mange stud pr ansatt. Konkl.: gjennomsnittstall sier sannsynligvis lite om den faktiske hverdagen til den enkelte univ ansatte.

3 Mitt ’liv’ for tiden – som eksempel. • Bachelorkurs i høst: SOS2103 Ulikhet i utdanning og arbeidsmarked. 10 stp. • 48 bachelorstudenter. • Hva betyr det å ha et slikt emne: • Emneansvar – dvs lage pensumlister, som skal godkjennes av instituttets fagkomite, bistå med å finne litteraturen som skal trykkes opp i kompendier, lage forelesningsplan og knytte litteratur til hver forelesning, lage temaforslag til diskusjon i kollokviegrupper, kontakt med admin om emnet, nettsider, etc. Forelese 10 dobbeltimer. Løpende kontakt med studentene. • Veiledning av oppgaveskriving: alle 48 skal skrive enten emneoppgave (sos2103) eller bacheloroppgave (sos gir ekstra studiepoeng). • Lage eksamensoppgave.

4 Mitt ’liv’ for tiden – som eksempel, ….forts emneansvar for bacheloremne: • Godkjenning emneoppgavene (bestått/ikke-bestått). • Karaktersetting på bacheloroppgavene, samt vurdere studentenes muntlige presentasjon (kun bacheloroppgavene). • Karaktersensur - eksamensoppgaver (alle 48 studentene) • Lage kontinuasjonseksamensoppgave. • Sensur disse. • Karakterbegrunnelser (skriftlige). • Hva er nytt etter kval reformen: mer tid pr student (tidligere: bare forelesninger), mye mer tid administrasjon, mye mer tid eksamensarbeid

5 Master: • Jeg har ikke masterundervisning i høst. Skulle ellers hatt, men pga verv (se senere) har halvert undervisn plikt. • Veiledning masterstudenter (60 stp masteroppgave): Hovedveileder for 4 kandidater i 2008, Bi-veileder for 2 kandidater. Dessuten biveileder i høst for en masterstudent fra Kina. Utenlandske studenter tar ofte mye tid, men også veldig hyggelig. • Eksamen master: Deltakelse i 6 interne masterkomiteer (sensur). • Hva er nytt: mer press mht tidsbruk/gjennomføring på normert tid – press både på masterstudenter og vitenskapelig personale (og admin).

6 Ph.d. • Hovedveileder for 3 ph.d. kandidater: Anne Lene Bakken Ulseth (ISF) (fedig), Sigtona Halrynjo (AFI), Kenneth Aarskog Wiik (SSB) • Biveileder for 2: Christer Hyggen (Fafo), Katharina Herlofson (NOVA). Mao – ingen ph.d. stipendiater på eget prosjekt på univ. (hadde to stip på Educational careers prosjektet – ferdig des 2007) Årsak: ikke lykkes i forskningsrådet. Årsak til det – tja... ikke alltid godt å vite – går både på om man søker NFR og om man lykkes når man søker (faglig vurdering, andre kabaler: kjønn og geografi).  ønske: vi vet best hvem som er dyktige (utifra master) og som bør få ph.d. stip. – trenger enda flere stip (skal fordeles nedover i syst – for få på hver enhet) Hva er nytt: mer press mht tidsbruk og gjennomføring på normert tid. Press både på ph.d. studenter og vitenskapelig personal (og admin).

7 Forskerskole i arbeidslivsstudier, SV-fak, UiO • Jeg er faglig leder for Forskerskolen i arbeidslivsstudier, SV-fakultetet, UiO. (eneste forskerskole ved fakultetet) -> Frikjøpt for halv undervisningsplikt. • Vi har interne seminarer og arrangerer 2-3 ph.d. kurs hvert år. • I høst: PhD-course: Event History Analysis, November PhD course: Welfare States and the Labour Market, December Event History AnalysisWelfare States and the Labour Market • Hva er nytt: mer press mht tidsbruk/gjennomføring på normert tid – press både på ph.d. studenter og vitenskapelig personal (og admin). De som gis anledn til å delta på forskerskole er heldige. Prioritering av forskerskoler viktig, men trenger ressurser og lengre planleggingshorisont. ( Slutt på pengene sommer Fremtid uviss).

8 Mitt ’liv’ for tiden – som eksempel. Dessuten i høst: • Deltatt i søknad til NORFACE om forskningsprosjekt Deltakere i fem land: A.K.von-Koppenfels og Matloob Piracha,UK, Don DeVoretz, Canada, Pieter Bevelander, Sverige, Aslan Zorlu, University of Amsterdam og meg. • Koordinator for 2 doktorgradskomiteer (Jannicke Wiers-Jensen, disputerte ; Vibeke Opheim, disputas ) og ledet en disputas (seremonimester: Marianne Dæhlen, disputerte ). • Medlem pensumkomite for SOS2001 Moderne sosiologisk teori. (Sammen med Fredrik Engelstad, Ragnvald Kalleberg og en studentrepresentant). • Deltakelse på interne seminar på Instituttet; ca 6 ganger pr semester. • Det er mer, men dette får holde…

9 … bare nevne flg: : i dag kl ekstraordinært stabsmøte på vårt inst om økonomiske situasjon: ”Videre er samtlige enheter ved fakultetet blitt pålagt å vurdere aktivitetsnivå, kostnader og inntektsgrunnlag. Årsaken til dette er at de foreløpige regnskapsresultater for 2008 og prognoser lagt inn i langtidsbudsjettet viser at fakultetet totalt vil operere med et underskudd i størrelsesorden på millioner kroner for 2009 og Alle enheter er derfor av fakultetet blitt pålagt å bidra med å kutt i aktivitetsnivået, redusere utgifter og forsøke å øke inntekter. Fakultetet vektlegger at tiltak for å redusere utgifter iverksettes allerede i år, slik at effektene allerede blir synlige fra Ledergruppen ved instituttet vil på møtet presentere et skisse til bemannings- og budsjettplan for perioden På møtet er det ønskelig å diskutere følgende: • 1. Utlysning av faste stillinger som følge av avganger i den faste vitenskapelige staben (én person i 2009, to personer i 2010, én person i 2011 og én person i 2013). • 2. Eventuelle kostnadskutt. ” Skal ikke overdramatisere dette, men snakk om å fryse stillingsutlysninger en periode. Dette er IKKE det vi trenger i en periode hvor det er behov for nyrekruttering!

10 Tilbake til mitt ’liv’ for tiden – som eksempel. Forskningsstatus pr i dag: I en travel hverdag – forskning er salderingsposten.  Univ ansatte har rett til – og plikt til - å forske. Vi prøver – men kunne vært mye bedre… • 1 paper er submitted før sommeren – ikke tilb meld ennå (to medforfattere) • 1 paper er refusert (ASR) (i sept) (en medforfatter) – trenger ca 1 ukes arbeid før klart for ny innsending (annet tidsskrift – også høyt oppe) • 2 papers under arbeid (begge med kollegaer) • Begynt på en antologi (red sammen med en kollega) – skal ha 1. Samling (heldagsmøte) lørdag på blindern. (Like sjanser? Utdanning og arbeid blant innvandrere og deres etterkommere i Norge. En antologi redigert av Gunn Elisabeth Birkelund og Arne Mastekaasa). • Pluss et par småting/skissestadiet. Påstand: vi kommer ikke i verdenstoppen på denne måten! Egen sekretær og peis på kontoret? (Nuffield college, Oxford).

11 Mitt ’liv’ for tiden – som eksempel, forts. • Eksterne aktiviteter • Jeg har relativt lite eksterne forpliktelser. Styremedlem et par steder (TØI; Inter-University, Dubrovnik; CulCom, UiO). Mye mas på kvinner. 40 % regelen. Viktig å si nei. • Formidling – dere ser meg nesten aldri i media (nedprioriteres) • Undersøkelse tidligere i høst (internt på UiO) om vitenskapelig ansattes tidsbruk: ikke tid (sic) til å svare……  Konkl. • Hvis andre tatt for seg sin arbeidskalender, ville sett ille ut for de fleste i denne forsamlingen. Men tror illustrert et HOVEDPROBLEM for oss i akademia: • Nesten ikke mulig å få til sammenhengende tid til forskning. • Slitasje: Kan også opplyse at jeg var sykemeldt i 2 uker i vårsemesteret på fulltid, og i ytterligere 2 uker på deltid pga musearm-problemer.

12 Forslag til tiltak – sett fra mitt ståsted • Ikke tull at vi trenger flere penger! Nye arbeidsoppgaver pga reformen – ikke god nok finansiering. • Trenger lange penger (planleggingshorisont). • Ledelsesansvar å legge forholdene til rette for forskning – men ledelsesansvar uten muligheter/midler skaper frustrasjon: Dobbelkommunikasjon/mange kryssende hensyn. • Organisatoriske endringer: Konsentrere undervisningen for å få sammenhengende tid til forskning etterpå: • Vurdere å innføre trimester-ordning (8 ukers undervisn pluss eksamen – i alt ca 10 uker). begynne høstsemesteret slutten av sept – jul (internasj konf). 2 semestre om våren. • Rekrutteringsstillinger: svært viktig! Både ph.d. og post-doc. • Særegne tiltak for kvinner? Jeg mener nei. Kvinnene kommer for fullt. Se på demografien. Kanskje vurdere egne tiltak for rekruttering innen MatNat. Hvis kvinner ikke føler seg tiltrukket av visse miljø pga mannsdominans, kan vurdere å sette inn særegne tiltak på spesifikke felt.


Laste ned ppt "Etter kvalitetsreformen: har vi tid til å forske? Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo. Seminar 29.oktober 2008, arr av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google