Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Skogforum, 7.november 2013 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Skogforum, 7.november 2013 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Skogforum, 7.november

2 SAMARBEID I VERDIKJEDEN • Ny skoggruppe • Det er sterke forventninger til den nye Regjeringen i forhold til å legge til rette for økt verdiskaping i verdikjeden • skog- og tre. Verdikjeden har satt sammen en gruppe bestående av skogeierorganisasjonene, • Treindustrien, Treforedlingsindustrien, LO og Fellesforbundet for å stå samlet om ønsker for verdikjeden. • Hva prioriterer denne gruppen i det samlede næringspolitiske arbeidet? 2

3 Treindustrien er primært en byggevareindustri 3

4 Skogressursene – viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig distriktsnæring med økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2011 var stående volum rundt 880 mill. m3 og en årlig tilvekst på om lag 25 mill. m3. Avvirkningen har ligget på 35–40 pst. av tilveksten de siste årene. Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i (LMD)

5 5 5 Produktene  Trelast, limtre, impregnert, bygningselementer, emballasje og halvfabrikata til annen treindustri.  Råvarer til treforedling, spon- og fiberplater og energiprodusenter.  Energi (varme) Bedriftene  90 bedrifter  90 prosent av norsk produksjon  Lokalisert nær råvaren Ansatte  Trelastindustrien: 5000 årsverk.  Totalt i tremekanisk industri: årsverk Energi til produksjon :  72 % bioenergi  25 % vannkraft  3 % fossilt Omsetning  Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i ( St.meld )

6 Bringo Sag & Høvleri AS Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS Hollekve Sag

7 Varestrømmen i trelastindustrien • Trelast 51 % ¾ byggtre – ¼ halvfabrikata* • Celluloseflis 26 % Spesialprodusert for papirproduksjon • Sagflis 14% Til plateproduksjon • Tørre biprodukter 4 % Til annen industri og energi • Tørkesvinn mm. 5 % • I alt100% Sagtømmer * 20 prosent av trelasten eksporteres • I tillegg kommer ½ mill. kubikkmeter bark. Barken nyttes til energiproduksjon (80 %) og jordforbedring/hage/spesialprodukter (20 %) 7

8 Etter Tofte…… 8 1.Usikkerhet i hele verdikjeden knyttet til flis og massevirke 2.Økte transportkostnader 3.Skogeiere leverer til Tyskland og Sverige 4.Råvare eksport til Sverige er økende A.Vanskelig å få sagtømmer, prisen er høy i forhold til mulig pris på trelast B.Faste kostnader gjør at det allikevel er bedre å produsere 5.Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel både på trelast og tømmer gir store prisutslag 6.Import av ferdigvarer er økende 7.Underskudd i tremekanisk industri

9 Skogbasert industri er konkurranseutsatt  Tre – og skognæringen, en del av global industri  Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsmarkedet  Høyt norsk kostnadsnivå  Norsk markedet er attraktivt  Topografi  Myndighetsbestemte rammebetingelser  Mange og sterke særinteresser 9

10 Utfordringer og muligheter 10

11 Skogtilstanden i Skandinavia De ressursmessige forutsetninger for skogindustriell virksomhet i Norge er gode. Kartet: Jo mørkere farge, desto mer hogstmoden skog. Vi avvirker mindre enn 40 prosent av tilveksten i skogen i Norge! 11

12 Markedstendenser 12  Prispress  Ulike konkurransevilkår  Lønnskostnader  Transport og samferdsel  Skatt og avgifter  Byråkrati  Energipriser  Økt arbeidsinnvandring  Import av byggevarer  HMS ofres  Kvalitet ofres  Miljø ofres

13 Kundene 13 Hvem er kundene? Deg og meg!

14 SAMARBEID I VERDIKJEDEN 14  SAMFERDSEL  SKATT OG AVGIFTER  KAPITAL  FORNYBARE RESSURSER  SAMFERDSEL  SKATT OG AVGIFTER  KAPITAL  FORNYBARE RESSURSER

15 Satsing på skogbasert næring 15  Tiltakspakken  NTP  FoU  Statsbudsjettet  Samarbeidsavtalen  Regjeringsplattformen  Sundvollen erklæringen

16 Felles innspill til regjeringsplattformen 16

17 Særskilt satsing på tre og skognæringen  SKOG 22 for å styrke konkurranseevne  Bedre samferdselsvilkårene for å møte konkurransen  Styrke produkt og teknologiutvikling  Nye kapitalkilder for produktutvikling og innovasjon 17

18 Muligheter 18  Handlingsregelen  Satsing på infrastruktur  Satsing på FoU  Fradragsordninger for boligsparing  Offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket  Utbyggingen av fornybar energi må økes  Skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet  Utrede ROT fradrag  Økt bruk av oljepenger til investeringer  Flerårige budsjetter  Avskrivningsreglene  Offentlige anskaffelser  Ambisiøse mål for inntak av lærlinger  Forenkling plan – og byggeprosesser OBS!  Utbygging av helsebygg  Utfasing av fossilt brensel i bygg Muligheter i begrensingene, ikke begrensingene i mulighetene

19 Signaler gir forventninger 19

20 Signaler gir forventninger 20  I fjor ble det bygd kun 92 km ny skogsbilvei, mot 500 km i 1993  Effektivisere skogsdriften er positivt for konkurranseevnen til industrien  Kun 0,5 % av det produktive skogarealet er gjenstand for avvirking hvert år Skogsindustrien – en del av klimaløsningen:  Grønn industri  Fornybare bygningsmaterialer  Energiløsninger

21 RAMMEBETINGELSER FOR INDUSTRIEN 21 Bedre konkurranseevnen:  Samferdsel  Skatt og avgifter  Må bli lønnsomt å investere i norsk industri  Like konkurransevilkår  Import av byggevarer, moduler og elementer -Miljøkrav? -Kvalitet? -Kompetanse? -Omdømme for byggenæring? -Forenkling versus behov for kontroll -Stimulere markedet – bygge nok boliger -Fornybare ressurser -Produktutvikling -Kvalitet eller pris i fokus? -Produktutvikling og nye produkter = FoU

22 Konkurransedyktige rammevilkår 1.Internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår 1.SKOG 22:  Strategisk satsning på skogen som nasjonal ressurs skal bidra til bærekraftig utvikling 2.Nye produkter og produksjonsmetoder:  Omfattende forsknings- og utviklingsinnsats  MEN – det krever at vi sikrer eksisterende industri 3.Regjeringen må etablere dialog for å berge verdikjeden på kort sikt 4.Kommuner og fylker må legge premisser for bruk av fornybare ressurser  Energiløsninger  Bygg  Bidra til innovasjon  Samferdsel – utnytte vegnettets kapasitet 22

23 Innovasjon gjennom innkjøp 23 Offentlige anskaffelser  Benytt mulighetene  Etterspør innovasjon = Næringsutvikling  Pris versus kvalitet  Krav til dokumentasjon knyttet til miljøegenskaper (EPD)  Overvåke at sluttproduktet er i overenstemmelse med bestilling  DIBK har ikke tilstrekkelig kapasitet til kontroll, det stiller ekstra krav til bestiller  Gå utover minstekrav på miljøsiden  Ved anbud, etterspør lærebedrifter og stille krav til bruk av lærlinger  Seriøsitet  Ensidig prisfokus fremmer useriøse aktører

24 Klimaplaner - fra ord til handlinger 24 • Fylker og kommuner skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. • Materialbruk i bygg er sentralt i forhold til klimautfordringene - fokus på fornybare løsninger. • Verktøy til beregning av klimagassregnskap for ulike byggematerialer finnes tilgjengelig, må benyttes i klimaplanene (Statsbygg)  Fornybar ressurs  Grønn industri – klimanøytral bioenergi i produksjonen  Fornybare bygningsmaterialer  Lagring av karbon i bygg er bedre enn at skogen dør på rot

25 Skatt Skatt og avgifter  Eiendomsskatt må fjernes for bedrifter og industri.  Avskrivningsreglene må endres, og tilpasses teknisk levetid og behov for produktutvikling.  Endre og redusere formueskatt.  Internasjonale energipriser må legges til grunn for vurdering av bio- og fjernvarmeprosjekter hvor det gis statlig støtte/garantier for differanser. • Skattefunn opprettholdes som ordning for å ivareta løpende utvikling i industrien 25

26 FORSKRIFTSENDRING 26 Vi ber videre Vegdirektoratet oppjustere riksveglister for tømmertransport så snart aktuelle strekninger er ferdig vurdert. Vi ber også direktoratet følge opp arbeidet i forhold til å få vurdert fylkes/kommunalvegnettet for økt totalvekt. Vi gir nå tømmertransporten bedre rammevilkår, samtidig som hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet blir ivaretatt, sier samferdselsminister Marit Arnstad TØMMERVOGNTOG 60 T SAMFERDSEL

27 TILTAK VEI TRANSPORT 27 1.Gjennomgang av fylkes -og kommunale veg lister - utnyttelsen av veinettets kapasitet 2.Flaskehalser for godstransport fjernes ved enkle tiltak som skilting og lysregulering 3.Kommuner og fylkeskommuner må snarest prioritere utbedringer av flaskehalser 4.Veier med 8 tonn sommeraksellast og 10 tonn vinteraksellast må åpnes for 60 tonn totalvekt 5.Modulvogntogordningen = permanent ordning 6.NTP for veg investeringer må følges opp 1.Gjennomgang av fylkes -og kommunale veg lister - utnyttelsen av veinettets kapasitet 2.Flaskehalser for godstransport fjernes ved enkle tiltak som skilting og lysregulering 3.Kommuner og fylkeskommuner må snarest prioritere utbedringer av flaskehalser 4.Veier med 8 tonn sommeraksellast og 10 tonn vinteraksellast må åpnes for 60 tonn totalvekt 5.Modulvogntogordningen = permanent ordning 6.NTP for veg investeringer må følges opp

28 ØKONOMISK EFFEKT 28 Hedmark 33,2 mill. Oppland 20,6 mill. Hele landet 170,7 mill. Økonomiske gevinster ved økt vogntoglengde til 24 meter og 60 tonn totalvekt Akershus 19 mill. Buskerud 22 mill. Telemark 14 mill.

29 TILTAK KAI OG JERNBANE 29 1.Tømmerkai i tilknytning til jernbane (Drammen og Herre i Bamble) 2.Kapasitetsøkende tiltak på jernbane (forlengelse av eksisterende, krysningsspor på Kongsvingerbanen) 3.Utbedre terminaler for omlasting fra bil til bane, på terminalene ved Kongsvinger, Bø i Telemark, Elverum, og Koppang 4.Ny terminal for omlasting av tømmer fra bil til jernbane i Hønefossområdet og i Kvam 5.Gradvis oppbygging av kai struktur langs norskekysten som har store tømmerressurser, for å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. 6.Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler på Sørlandsbanen og Treungenbanen (Jordøya/Simonstad i Åmli kommune). 7.Forsere elektrifisering av Solør- og Rørosbanene

30 KOMMUNER OG FYLKER 30 Hva kan kommuner og fylker bidra med? -Kapasitet på veier må utnyttes nå: -Flaskehalser -Veg lister -Eiendomsskatt -Uforutsigbarhet -Varierende satser -Ulik bruk av bunnfradrag -Maskiner og utstyr -Bygninger versus produksjonskabinetter -Klimaplaner -Fornybare ressurser -CO2 utslipp -Fjernvarme

31 31 SKOGSDRIFT TØMMER RÅVARER LOGISTIKK VAREFLYT RÅVARER PRODUKSJON LOGISTIKK FERDIGVARER MARKED FoU INNOVASJON SAMARBEID RAMMEBETINGELSER SKOG 22 STRATEGI: • KONKURANSEKRAFT • INNOVASJON OG FoU

32 32

33 SAMMEN ER VI STERKE! 33

34 -og alt henger sammen med alt! IKKE LA NORGE RÅTNE PÅ ROT! 34


Laste ned ppt "Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Skogforum, 7.november 2013 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google