Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 SCoM 211 VEDLIKEHOLDS- STRATEGI © Pål Røsand, Torsdag 12. oktober 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 SCoM 211 VEDLIKEHOLDS- STRATEGI © Pål Røsand, Torsdag 12. oktober 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 SCoM 211 VEDLIKEHOLDS- STRATEGI © Pål Røsand, Torsdag 12. oktober 2005

2 2 INNHOLD : - HISTORISK UTVIKLING - GRUNNLEGGENDE VEDLIKEHOLDSFILOSOFI - SUKSESSFAKTORER FOR FORBEDRET VEDLIKEHOLD - LITT MER OM VEDLIKEHOLD - RENHOLD - SMØRING, SMØRETEKNIKK OG OLJEANALYSE - KOSTNADER VED VEDLIKEHOLD - FORBYGGENDE VEDLIKEHOLD OG TILSTANDSKONTROLL

3 3 - TILSTANDSKONTROLL I PRAKSIS - INSTRUMENTER OG HJELPEMIDLER - HVORFOR BENYTTE ET VEDLIKEHOLDSSYSTEM - ADMINISTRASJON AV VEDLIKEHOLD - MANUELLE SYSTEMER - EDB BASERTE SYSTEMER - OPPLÆRING

4 4 HISTORISK UTVIKLING : 1950 årene :økende automatisering. Det var forventet lavere bemanning, men økt kompleksitet i maskiner og systemer førte til delvis kraftig økende vedlikeholdsbehov. Man utviklet metoder for bedre overvåkning av kritiske områder, styrt/planlagt vedlikehold for å identifisere små feil før de ble store. Det ble utviklet lister og kortsystemer, som førte til økt krav til administrasjon og inspeksjon årene :«Datalister» utviklet kunnskaper om diverse intervaller for smøring, inspeksjon, utskifting, ulike driftsparametere.

5 årene :Måle-instrumenter og metoder ble utviklet, feks. Støtpulsmålinger, vibrasjonsmålinger, sprekkdeteksjon. Matematiske metoder og begreper ble utviklet, feks. Mean Time Between Failure (MTBF). Datasystemer var også under utvikling årene og til i dag : En del vedlikehold gjøres av spesialiserte servicefirmaer. Driftspersonale læres opp i metoder og utstyr. Datamaskiner og utstyr utvikles og blir mer allment tilgjengelig. I økende grad blir krav til vedlikehold stilt av myndigheter(Oljedirektoratet Sjøfartsdirektoratet) og oppdragsgivere (oljeselskaper).

6 6 GRUNNLEGGENDE VEDLIKEHOLDSFILOSOFI : HVA ER VEDLIKEHOLD ?

7 7 En allmen definisjon : Alle aktiviteter som utføres med det formål å holde vedlike utstyr, eller å bringe utstyret i en slik stand, at planlagt vedlikehold kan gjennomføres uten stans/stopp.

8 8 Klassifisering av ulike typer vedlikehold :

9 9 vedlikehold generelt, tre ulike prinsipper : -vedlikehold når behovet oppstår: dyrt vedlikehold, lav tilgjengelighet -planlagt driftsstans: reduserte kostnader, bedre tilgjengelighet - tilstandsbasert vedlikehold : optimalisert vedlikeholdskostnad/ tilgjengelighet

10 10 Målsettingen for tilstandskontrollen : - Oppdage feil på et tidligst mulig tidspunkt. - Bestemme vedlikeholdstidspunktet ved tilstandspredikasjon. Dette for å kunne bedre vedlikeholdsplanleggingen og eliminere unødig vedlikeholdsarbeid.

11 11 - Bedre bedømmelse av resultatet av en vedlikeholdsaksjon. - Erstatte arbeidskrevende inngrep med hensiktsmessige måle- og analyseteknikk i bestemmelse av komponenttilstanden. Målsettingen for tilstandskontrollen (forts.) :

12 12 Metoder for tillstandskontroll : Subjektiv: se, høre, kjenne, lukte, smake Objektiv: måle (slitasje, temperatur, trykk, vibrasjon osv.) Kontinuerlig overvåkning : inspeksjon, automatisering, datalogging/alarm, forbruksmålinger, vibrasjonsmålinger, frekvensmålinger osv. NB :formål og nytte må vurderes nøye for hvert enkelt tilfelle!

13 13 Ved valg av type vedlikehold : viktig å vurdere hvilken effekt ulike tillstandskontrollmetoder kan ha ! Totalt vedlikeholdssystem for en komponent eller et system kan omfatte : -kontinuerlig overvåkning -objektiv tilstandskontroll -subjektiv tilstandskontroll

14 14 Typisk feilutviklingskurve : Tilstand Tid Kontin. overvåkning Objektiv tilst. kontr. Havari Subjektiv tilst. kontr. Forvarslingstid

15 15 Oppdage feil : Liten feil :lav (liten) kostnad Stor feil :høy (stor) kostnad Feks. Motor (transmisjonskobling) : Liten feil :elastisk kobling slitt, oppdages ikke Større feil :slitte komponenter ødelegges, oppdages, men repareres ikke Stor feil :vibrasjoner oppstår, feil i gear, lager går i stykker Havari :Gear ødelegges

16 16 Relasjon i kostnader : Liten feil :kroner 100,- Større feil :kroner 1.000,- Stor feil :kroner ,- Havari :kroner ,-

17 17 TILSTANDSKONTROLL : oppdage småfeil og driftsforstyrrelser og reparere disse

18 18 - RENHOLD - SMØRING, SMØRETEKNIKK OG OLJEANALYSE Vi skal nå se på to dagligdagse områder relatert til FOREBYGGENDE vedlikehold :

19 19 RENHOLD : RENGJØRING er det absolutt viktigste forebyggende vedlikehold : - drift skal kunne bedrives effektivt og feil skal kunne oppdages - maksimum personsikkerhet

20 20 Hvorfor er rengjøring så viktig ? - Rengjøring - Smøring - Inspeksjon - Programmert vedlikehold og utskifting av slitedeler For en del utstyr kan rengjøring være en avgjørende faktor!

21 21 Rengjøring ER INSPEKSJON : -oppdage :-lekkasjer -sprekker -vibrasjoner -varmgang -ulyd -blir kjent med utstyret

22 22 Fjern kilden : -gjør delene tilgjengelig -motiver operatører -etabler rutiner -integrere med HMS/KS -vær OBS på løse gjenstander

23 23 SMØRING, SMØRETEKNIKK OG OLJEANALYSE : - Først i den senere tid har dette fått den oppmerksomhet som det fortjener. - Slitasje og friksjon relatert til smøring : viktig at skade konsekvens minimaliseres.

24 24 Hva er slitasje ? Vi Inndeler normalt i fem hovedgrupper : 1Adhesiv :små overflateujevnheter festes til overflaten 2Utmatting :pitting, avskalling 3Korrosjon :agresive kjemikalier, galvaniske strømninger 4Abrasiv :løse partikler eller ujevnheter river bort materiale 5Erosjon :løse partikler med høy hastighet i kontakt med sliteflaten river bort materiale

25 25 Forskjellige smøringstilstander : 1Fullfilmsmøring:slitasje delene fullstendig adskilt av et smøremiddel 2Blandingsfilmsmøring:i noen del av tiden er små ujevnheter i kontakt 3Grensenivåsmøring:i mange tilfeller av feks. Fettsmøring er tilførselen av olje for liten til å gi en hydrodynamisk effekt, dvs. At «toppene» glir mot hverandre hele tiden. Friksjonen/slitasjen blir stor. Viktig :-valg av smøremiddel -anvendt til formålet -skifte av smøremiddel -filter -driftsparametere -oljeanalyse : en hel rekke metoder tilgjengelige

26 26 Kontroll objekt :Utstyr :Utføres av :Påviser : VanninholdWater test kitOperatørRisiko for utmatting samt korrosjon Viskositetsendring, Partikkelmengde Flo-stick--- “ --Slitasje, filtereffekt TemperaturTermotape-- “ --Overoppheting, slitasje risk MetallanalyseFerrografiLabSlitasje partikler OLJEANALYSE, NOEN ULIKE METODER :

27 27 Oljerengjøring/vedlikehold : Tre metoder : - Sentrifugal separasjon : bra resultat for relativt store partikler og vann, men problemer med mindre partikler og mindre vannmengder (ppm). - Filtrering: Bra resultat, men effekt kan hurtig reduseres pga. tette filtre. - Elektrostatisk: God/meget god effekt. Olje må ikke være elektrisk ledende. Skiller også ut slammet, ev. tilsatsmidler forbrukes, må fylle på 10-15%. Hvilke erfaringer og kunnskaper har dere?

28 28 MOTIVER FOR VEDLIKEHOLD -hindre stopp og avbrudd -sikkerhet -økonomi : høy tilgjengelighet -lang levetid -regelkrav/myndigheter -reduserte totalkostnader -redusert drifts bemannning -automasjon

29 29 SUKSESS FAKTORER FOR FORBEDRET VEDLIKEHOLD : -Opplæring av driftspersonell -Livstidskostnadsanalyse (LCC) -Økt interesse for «human factor» : motivering, utdanning, informasjon, variasjon i arbeidsoppgaver -Driftspersonell tar del i vedlikeholdet -Automatisere rutineoppgaver slik at gjenværende oppgaver blir mer givende

30 30 Øvingsoppgave nr. 1 : a)Hva ligger i begrepet Teroteknologi. b)Hva menes med forebyggende vedlikehold. c)Vis skjematisk hvordan en overordnet vedlikeholdsstrategi kan se ut. Her er det viktig at du får med deg alle elementene, samt at disse utdypes med forklaringer. d)Forklar kort begrepene pålitelighet og tilgjengelighet. e)Hvordan kan kritikalitetsanalyser brukes ved fastlegging av vedlikeholdsfilosofi for en komponent eller et system.

31 31 LITT MER OM VEDLIKEHOLD : Mål :-Ingen havarier -Ingen defekter Dette vil gi : forbedret tilgjengelighet lavere kostnader økt sikkerhet

32 32 Man må finne de «SEKS STORE» tids taperene : Tidstap : 1Havarier på grunn av feil på maskiner og utstyr. 2Opprigging og justering.

33 33 «Tempo-Tap»: 3Tomgangskjøring og mindre stopp. 4Redusert kapasitet.

34 34 Defekter : 5Kroniske «kvalitetsmangler». 6Redusert kapasitet på grunn av oppstart.

35 35 Hvem har ansvaret ? Ledelsen har ansvaret gjennom sin formulering av kvalitets/vedlikeholdspolitikk for selskapet.

36 36 Deretter må politikken omgjøres til praksis gjennom prosedyrer, instrukser, opplæring, oppfølging,kontroll osv. Bedriften må etablere et program for hele organisasjonen og styre det planlagte vedlikeholdet. Myndighetene setter dessuten krav til at selskapene utvikler/definerer et vedlikeholdssystem :

37 37 Ref. blant Den norske Sjøfartsdirektoratets Regler, forskrift om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger : Forskriften implementerer ISM-koden i norsk rett for flyttbare innretninger, og bygger på ISM-koden, SOLAS kapittel IX og Guidelines in the Implementation of the ISM Code by Administrations, resolusjon A.788(19)…….” Polar Pioner

38 38 Hvordan er vedlikehold relatert til et KS system?

39 39 Etter behov : detaljerte arbeidsinstruksjoner med tegninger, beskrivelser, formularer ol. Prosedyrer : hva skal utføres og hvem har ansvaret (hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor & når) Forpliktende beslutninger om firmaets kvalitetsmål og organisasjonsplan. Ansvar og myndighet Kvalitets- håndbok Lover, regler osv.

40 40 VEDLIKEHOLD OG KOSTNADER : Klipp fra avisoppslag i norske aviser : “Små justeringer i vedlikeholdet for Gullfaks A kan gi økte inntekter på 150 millioner i året” “Norge kaster bort 65 milliarder i året “ Hva går disse pengene til? Produksjonstap Dårlig produktkvalitet Skader/ulykker Fravær

41 41 På et offshore produksjonsanlegg med høy automatiseringsgrad er omtrent 50-60% av mannskapet dedikert til vedlikeholds oppgaver. Vedlikeholdsrelaterte kostnader utgjør ca. 65% av samlede totale drifts- og vedlikeholdskostnader. Er dette grunn nok til at du bør kunne mer Om vedlikehold?

42 42 KOSTNADER VED VEDLIKEHOLD Direkte vedlikeholdskostnader : -lønn -materialkostnader -administrasjon -innkjøpte tjenester Mål : -minimum vedlikeholdskostnader Ved beregning av kostnader er det vesentlig at alle kostnader medregnes. Vi skal se litt på begrepet “livstidskostnader”

43 43 Hva kan livstidskostnad omfatte : -innkjøps kostnader -tidstap vedlikeholds kostnader -opplærings kostnader -energikostnader -kvalitetstap -inntektstap «SKJULTE KOSTNADER» -markedsandeler -reservedels kostnader -verktøykostnader -omstillingskostnader Hvilke erfaringer har du med dette?

44 44 Hvordan skal man gå frem for å redusere de “skjulte kostnader” ?

45 45 1Kjøpe utstyr med kjente og helst lave krav til vedlikehold. 2Forbedre utstyret i løpet av driftsperioden. 3Samle kunnskap for å bedre kunne vurdere vedlikeholdskostnad ved senere innkjøp/anskaffelser. Vi skal se på noen momenter som bør tas med ved innkjøp av nytt utstyr :

46 46 Eksempel på momenter for anbudsforespørsel og evaluering : 1Spesifikasjon av utstyr 2Definere relevant regelverk og egne krav (eksterne og interne krav, kan være meget omfattende). 3Krav til opplæring for drift og vedlikehold. 4Service og garanti. 5Reservedeler: hva er inkludert, hva er anbefalt, hva er krav fra myndigheter og andre, tilgjengelighet og leveringstid. 6Er det et seriøst og solid selskap som er forventet å kunne levere service og annet i produktets levetid. Hvis ikke, klarer vi oss uten?

47 47 7Dokumentasjon : -tegninger -utstyrsbeskrivelser -vedlikeholdsbeskrivelser -inspeksjon, testing, sertifisering -feilsøking -stykklister -sertifikater og godkjennelser 8Verktøy. 9Måle- og testutstyr. 10Leveringstid og -sted. 11Pris og varighet/gyldighet. 12Helse, miljø og sikkerhet.

48 48 Øvingsoppgave nr. 2 : a)Forklar hva som normalt menes med : faste kostnader, variable kostnader og totale kostnader b)Hva er hensikten med å utarbeide et budsjett for drift/vedlikehold. c)I hvilken grad tror du de totale livstidskostnadene vurderes/ inkluderes i budsjettarbeidet for den enkelte avdeling. d)Hva skjer med de deler av livstidskostnadene som ikke tas med over de ordinære avdelingsbudsjetter. Tror du de vurderes/budsjetters andre steder? e)Forklar kort gangen i et budsjettarbeid. f)Forklar kort hvordan utgifter til forbruksvarer/reservedeler blir en del av regnskapet.

49 49 TILSTANDSKONTROL I PRAKSIS : Viktig med motivasjon : SE ETTER FEIL (IKKE OVERSE FEIL)

50 50 Hvordan kan vi forbedre et system for TILLSTANDSKONTROLL ombord ?

51 51 Opplæring og bedømningsunderlag : -enkle hjelpemidler -inspeksjonsbeskrivelser som viser hvor feks. lekkasjer, glipp kan oppstå -bilder og tegninger som viser slitasje på komponenter -definisjon av grenseverdier, feks. temperatur, slipp, hastighet -forståelse for oppbygning og virkemåte -instruksjon i hva som kan gjøres i de enkelte tilfeller -rapporter, diagrammer og skjemaer, analyser, beregninger Hvordan er status ombord der DU er?

52 52 Forberedelse og planlegging : -faste rutiner -underlagsdokumentasjon -verktøy, reservedeler, materialer -personell tilgjengelig -tidspunkt -tilgang/adkomst -Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) -rapportering -instruksjoner og prosedyrer (NB: bla. for feilsøking) Viktig : -systematisk innsamling og oppbygging av dokumentasjonen -still krav til leverandøren -språk må være tilgjengelig for relevant personale

53 53 HVORDAN KAN VI FORETA TILSTANDSKONTROLL PÅ : - Skrue- og nagleforbindelser- Sveiste forbindelser - Press-,krympe- og kilforbindelser- Akslinger - Reimoverføringer- Kjeder/tannhjul - Akselkoblinger- Lager - Fjærende elementer- Ståltau/wire - Rør og ventiler- Pumper ?

54 54 Skrue og nagle forbindelser : Løst : lyd, slitasjepartikler, glipp :Bank med en hammer! Viktige forbindelser kan feks. lakkes over, kan da se om forbindelsen sprekker, eller om den løsner. Sveiste forbindelser : Viktige sveiser bør sjekkes med jevne mellomrom. For kritiske forbindelser ref. krav til inspeksjon og kontroll pålagt av myndigheter.

55 55 Press, krymp og kilforbindelser : Feilfri forbindelse : veldig homogent :Prøv med en hammer, klingende lyd hvis ok. Man kan se etter slitasjepartikler, bruk feks. et stroboskop.

56 56 Akslinger : Ref. :-analyse av smøremidler -lekkasje -vibrasjoner -endret lyd/vibrasjonsmønster -måle slitasje på utsatte områder pga. manglende smøring, korrosjon og annet Reimoverføringer : Kilreimoverføring den vanligste :sjekk oppspenning og profil (bilder/skisser som viser reim/spor) Kjeder/kjedehjul : Kan måle slitasje mellom/i leddende ved hjelp av måleverktøy. Sjekk i henhold til leverandørens anbefalinger. Mål bredde. Sjekk oppspenningsmekanisme

57 57 Akselkoblinger : Kan løsne og forårsake havari. Sjekkes for løse forbindelser, vibrasjoner, lekkasje. Mange spesialmetoder avhengig av type og konstruksjon. Bremser : -måle/skifte slitasje deler -anvende slitasje indikator, feks. ved å kutte spor med baugfil -lyd og temperatur

58 58 Lager : - kan måle slitasje, ulempe : må ofte stoppe maskin/demontere Derfor kan tilstandsovervåkning være aktuelt : -oljetrykk/forbruk-temperatur -smøreoljeanalyse-lyd -lekkasjer-støtpulsmåling -friksjonsmotstand-vibrasjonsmåling

59 59 Fjærende element : -vanligste feil er brudd eller utmatting -skifte ved feks. overskridelse av definerte maks/min verdier -lyd, vibrasjoner, formforandring, synlig deformasjon, sprekker, endret karakteristikk (kan måles/overvåkes, feks. som funksjon av rpm – revolution per minute) Ståltau/wire : -ref. krav fra myndigheter, tonne-mile -ingen løse kordeler, tråder -måle diameter -vri linen, sjekke for skade/korrosjon innvendig -farge endring : temperatur -rengjør med tynn maskinolje pluss smør med grease -bruk bilder/fotografier (får som regel dette fra leverandøren)

60 60 Rør og ventiler : -lekkasje -korrosjon, NB: erosjon -vibrasjoner NB:Rørbend og overganger/flenser er svake punkter. Sjekk også underside. -sjekk om isolering er intakt. Kan sjekke ved temp. målinger. Temp endringer kan også skyldes at røret er tilstoppet/tett. -sjekk ventiler for lekkasje og om de er fastlåste :funksjonsprøving. Viktig ikke å dra ventiler for hardt til, kan skade ventilseter, pakninger oa. Korrekt konstruksjon er viktig. Dette er ikke alltid tilfelle!

61 61 Pumper : Ny pumpe prøve kjøres : funksjon, kapasitet, lekkasje : prøveprotokoll NB : viktig at pumpen leveres med tilstrekkelig dokumentasjon med trykk diagram, operasjonsinstrukser, vedlikehold osv. OSV. for ulike typer utstyr : Viktig å følge leverandørens instrukser og informasjon, kan ha avgjørende konsekvens for bla. garanti. Viktig også at nødvendig informasjon og dokumentasjon foreligger slik at det kan inkluderes i vedlikeholdssystemet : -serviceintervaller -tegninger, diagrammer -vedlikeholdsinstrukser og -veiledning osv.

62 62 INSTRUMENTER OG HJELPEMIDLER : Temperatur : -kontakt termometer -temp. Logg/skriver -temp. Tape, kritt, maling -infrarødt kamera Visuell inspeksjon : -lys -fiberoptikk -speil -lupe & mikroskop -periskop (tankkikkert)

63 63 Stroboskop : -lysblink med regulerbare intervaller. Kan finne frekvens på omdreining Høyhastighetsvideo : Lekkasje kontroll : -trykktesting med luft eller væske -ultralyd Tykkelsesmålinger : -ultralyd med flere Vibrasjonsmålinger : Kontinuerlig overvåkning : -Remote Monitoring System ; sentral styringsenhet pluss data logging fra sensorer/målepunkter (via kabel, tele-nett)

64 64 Valg av tilst. kontrollmetoder : -kostnader -konsekvens/resultat -personell -selskapets politikk -eksterne krav

65 65 Vedlikehold av kursdeltagere PAUSE !!

66 66 HVORFOR BENYTTE ET VEDLIKEHOLDS- SYSTEM ?

67 67 VÅRT HOVEDANSVAR ER DRIFT! VEDLIKEHOLD, DET MÅ VI TA NÅR NOE GÅR I STYKKER! BLIR DET MER PAPIRARBEID NÅ DA! JEG SYNES IKKE VI GJØR ANNET ENN VEDLIKEHOLD! DE FORBANNEDE INGENIØRENE! HVA ER DET DE PÅ KONTORET HAR FUNNET PÅ NÅ DA!

68 68 Normalt styrt av behovet av et verktøy for å kunne effektivisere og følge opp vedlikeholdet

69 69 En målsetting for vedlikeholdsvirksomheten vil kunne sammenfattes i følgende punkter. Vedlikeholdet skal drives slik at: -Den beste totale lønnsomhet oppnås -skipet blir tilgjengelig i henhold til lagte planer -maskineri og utrustning holdes på et slikt kvalitetsmessig nivå at operasjonene utføres uten vansker

70 70 -slitasje og forstyrrelser reduseres, og derved bevarer skipets verdi i den utstrekning det er økonomisk motivert -minst mulig innsats av personell og materiell blir nødvendig -man ikke tilsidesetter de ombord værendes og skipets sikkerhet

71 71 ADMINISTRASJON AV VEDLIKEHOLD : Hva er administrasjon av vedlikehold ?

72 72 Hele den prosessen som gjennomløpes for å : definere, planlegge og utføre vedlikeholdsarbeid

73 73 Kjernen i prosessen er et «Vedlikeholdssystem» som inneholder de nødvendige opplysninger om vedlikeholdet.

74 74 Relevant. for både nybyggingsfasen og driftsfasen. Normalt vil det være de krav som stilles i driftsfasen som bestemmer utformingen. Normalt etableres vedlikeholdssystemet i byggefasen. Dokumentasjon og annet tilpasses det konkrete vedlikeholdssystem.

75 75 Hva er et vedlikeholdssystem: -Hjelpemiddel ved administrasjon av vedlikeholdet -Informasjonskilde for besetningen. ?

76 76 Årsaken til at man anvender et vedlikeholdssystem er at man har behov for oversikt og kontroll med vedlikeholdet.

77 77 MANUELLE SYSTEMER : Det har blitt utviklet diverse MANUELLE VEDLIKEHOLDSSYSTEMER i feks. fly- og romfartsindustrien. I Norge har det blitt utviklet blant annet et system for «Systematisk Skipsvedlikehold» (fra ca og til i dag) på initiativ fra bla. Norges Rederiforbund og Skipsfartens Arbeidsgiverforening. Denne utgaven ble utgitt i modifisert form tilpasset borerigger. Dette system er allment kjent som «NSFI Gruppesystemet», som er basert på gruppering av skipets/riggens ulike systemer og komponenter.

78 78 Systemet har blitt utviklet i to versjoner for praktisk bruk ombord : TSAR:Manuelt kort/tavle basert system. RAST:PC basert system. I dag benyttes manuelle vedlikeholdssystemer vanligvis når vi har: -Lite omfattende teknisk utrustning. -Lite endrings behov. -Nødvendige administrasjons ressurser tilgjengelig.

79 79 EDB BASERTE SYSTEMER : Planlagt gjesteforelesning med: Mange andre systemer også tilgjengelig i markedet

80 80 OPPLÆRING INNEN VEDLIKEHOLD OG TEKNISK SERVICE : Hvem tilbyr i dag denne opplæringen : -Offentlige og private utdannings- institusjoner. -En del rederier har utviklet egne kurs. (Dette kommer i høy grad også inn med ISM -En del seriøse utstyrsfabrikanter og -leverandører tilbyr egne kurs -Klassifikasjonsselskapene. Konklusjon :Krav og behov for opplæring øker.

81 81 Takk for i dag, og takk for samarbeidet!


Laste ned ppt "1 SCoM 211 VEDLIKEHOLDS- STRATEGI © Pål Røsand, Torsdag 12. oktober 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google