Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

…………………………………………………………………………..... 1 2009 Alvdal 17.09.09 Kjetil Frøyland Direktør AKAN kompetansesenter Mail:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "…………………………………………………………………………..... 1 2009 Alvdal 17.09.09 Kjetil Frøyland Direktør AKAN kompetansesenter Mail:"— Utskrift av presentasjonen:

1 ………………………………………………………………………… Alvdal Kjetil Frøyland Direktør AKAN kompetansesenter Mail:

2 ………………………………………………………………………… Rusmiddelbruk og arbeidsliv Hva er situasjonen i dag?

3 ………………………………………………………………………… Et arbeidsliv i endring - Noen utfordringer ! •Mer liberal holdning til rusmidler i samfunnet •Økt tilgjengelighet –Internasjonalisering – økt reisevirksomhet –”Gråsonen” mellom arbeid og fritid blir større –Flere anledninger for alkoholservering i arbeidsrelaterte situasjoner •Økt intensitet, økte krav på enkeltindividet, – innsparing og effektivisering

4 ………………………………………………………………………… Hva er problemet ? - alkohol - •Drøyt 10 % drikker mer enn det helsen har godt av: –4-5% av arbeidstakerne drikker mer enn WHOs anbefalte grenseverdier (Nesvåg 2005) –6-7% av arbeidstakerne har et bekymringsfullt alkoholkonsum (Nesvåg 2005) •Hvor mange har et så stort problem at de trenger hjelp? –1000 bedrifter rapporterte om til sammen 450 individuelle AKAN-opplegg i 2007

5 ………………………………………………………………………… ALKOHOL FAREGRENSER forbruk pr uke Menn Over 21 AE 13 – 21 AE Under 13 AE Kvinner Over 14 AE AE Under 9 AE 1 Alkoholenhet= 1fl. Øl / 1 gl. Vin / 1 ”drink”

6 ………………………………………………………………………… ALKOHOL FAREGRENSER forbruk pr enkelttilfelle Menn Over 9 AE AE 1 – 4 AE Kvinner Over 6 AE AE 1 – 3 AE 1 Alkoholenhet= 1fl. Øl / 1 gl. Vin / 1 ”drink”

7 ………………………………………………………………………… Andre rusmidler? •Folkehelseinstituttet fullførte våren 2009 et pilotprosjekt om bruk av alkohol og andre rusmidler i arbeidslivet. 526 prøver ble analysert. •Det ble ikke funnet alkohol i noen av spyttprøvene, men et nedbrytningsprodukt av alkohol, som viser at det ble drukket mye alkohol dagen før prøven ble tatt, ble funnet i et par prosent av prøvene –Dette var dermed det hyppigst påviste stoffet totalt sett. •Cannabis var det vanligste narkotiske stoffet. •Zopiklon (som finnes i sovemidlene Imovane®, Zopiklon® og Zopiclone®) var det vanligste legemiddelet som ble funnet. •I tillegg ble det funnet noen få tilfeller av andre narkotiske stoffer og legemidler. I svært få tilfeller ble det funnet så store konsentrasjoner at de kan tenkes å påvirke vurderingsevnen eller virke sløvende. •Totalt sett ble det funnet narkotiske stoffer i ca. 1% av prøvene og legemidler i ca. 3% av prøvene. •Dette er litt lavere enn resultatene fra TEST-prosjektet (studie av rusmiddelbruk blant tilfeldige forespurte bilister).

8 ………………………………………………………………………… Rusmiddelbruk – en privatsak? •Sikkerhetsrisiko •Kvalitetsproblem •Fraværsfaktor •Arbeidsmiljøbelastning •Bedriftens renommé

9 ………………………………………………………………………… Hvor stort er problemet ? - alkohol - •Alkoholbrukens kostnader for arbeidslivet anslått til 11,5 mrd pr år! (Gjelsvik 2004) •Omtrent 30 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk (Nesvåg 2005) •En av ti har vært borte fra jobben dagen derpå (MMI 2006) •29% av ansatte har opplevd at rusmiddelbruk har ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet (Lie og Nesvåg 2001) •23% av ansattes alkoholforbruk er arbeidsrelatert (Lie og Nesvåg 2001)

10 ………………………………………………………………………… Forebyggingsparadokset Den samlede skadevirkningen for bedriftene kan i større grad tilskrives de som drikker moderat enn de som drikker mye, rett og slett fordi disse er langt flere. Nesvåg 1999

11 ………………………………………………………………………… Hva sier arbeidsmiljøloven? § 1.1 Lovens formål (1.ledd) –Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, –…

12 ………………………………………………………………………… Hva er AKAN? 1.AKAN kompetansesenter 2.Modell for rusmiddelforebygging i arbeidslivet 3.AKAN i bedriften

13 ………………………………………………………………………… Formål Forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv Gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i - og ansatte til tidlig å ta opp - risikofylt rusmiddelbruk og spilleatferd Bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer og pengespillproblemer får et tilbud om hjelp

14 ………………………………………………………………………… AKAN 1963 Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani 2006 Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHOLOSTATEN AKANS STYRE AKAN KOMPETANSESENTER NORSK ARBEIDSLIV STATEN AKANS STYRE NHOLO

15 ………………………………………………………………………… AKAN kompetansesenter tilbyr •Hjelp til å etablere er rusmiddelforebyggende arbeid i bedriften •Hjelp til å håndtere risikofylt rusmiddelforbruk blant ansatte •Hjelp til å håndtere personsaker i bedriften Virkemidler: •Råd og veiledning på telefon •Bedriftsintern veiledning og opplæring •Kurs og konferanser •Nettressurser og informasjonsmateriell

16 ………………………………………………………………………… Perspektiver på rusmiddelforebygging •Tiltak rettet mot alle – universell tilnærming •Arbeid med utvalgte grupper og situasjoner – selektiv tilnærming •Arbeid med enkeltindivider – indikativ tilnærming Alle Grupper/situasjoner med høyere risiko Individer som viser tegn på mulig problemer

17 ………………………………………………………………………… Nivåer i AKAN-arbeidet • En konstruktiv rusmiddelkultur - hvordan vil vi ha det hos oss? • Et aktivt forebyggende arbeid - skape bevissthet om egne vaner - ta ”den nødvendige diskusjonen” • Risikovurdering • Tidlig reaksjon/intervensjon - ”den nødvendige samtalen” • Et sikkerhetsnett - individuelle AKAN-opplegg Universelt - alle Selektivt – utvalgte Grupper/situasjoner Indikativt – individer i risiko/problem

18 ………………………………………………………………………… veier til tidlig intervensjon i arbeidslivet

19 ………………………………………………………………………… Tidlig intervensjon på gruppenivå – den nødvendige diskusjonen Arbeid med utvalgte grupper/situasjoner Universelt eller selektivt nivå

20 ………………………………………………………………………… Gråsone = jobbrelatert sammenheng utenom fast arbeidstid / arbeidssted •Ved hvilke anledninger serveres / drikkes det alkohol? •Hvem deltar? •Hvor mye drikkes? (alkoholenheter) •Opplever noen ”drikkepress”? •Er det noen som drikker ”for mye”? Vurder både formelle og uformelle situasjoner

21 ………………………………………………………………………… Ansattegrupper med høyere risiko Forbruksnivå varierer med: •Kjønn •Alder •Sivilstatus •Religion/etnisk bakgrunn •Å ha barn

22 ………………………………………………………………………… Unge arbeidstakere •Unge arbeids- takere har klart høyere alkohol- forbruk enn andre grupper av ansatte (Horverak 2007, Skutle/Buvik/Iversen 2009)

23 ………………………………………………………………………… Lederne •Ledere deltar i langt flere jobbrelaterte situasjoner der alkohol inngår, enn øvrige ansatte. (Skutle/Buvik/Iversen 2009)

24 ………………………………………………………………………… Kjønnsperspektivet •”Unge norske kvinner drikker i dag dobbelt så mye som sine mødre, og er den gruppen som har bidratt til den merkbare økningen i konsumet av alkohol i Norge de siste årene” (se bla Horverak 2007)

25 ………………………………………………………………………… Dialogverksted •Et verktøy for å ta ”den nødvendige diskusjonen” og skape bevissthet om alkoholkulturen - Kartlegge drikkesituasjoner - Vurdere alkoholbruken i de enkelte situasjonene - Formulere/revidere en rusmiddelpolitikk –Praksis: Hvordan er det hos oss? –Vurdering: Hva synes vi om det?

26 ………………………………………………………………………… Målgruppe •Unge arbeidstakere •Avdelingsvis •Utplukkede representanter for bedriften •Ledere •Andre

27 …………………………………………………………………………

28 ………………………………………………………………………… Hvorfor drikkesituasjonen? •Som oftest drikker vi sammen i sosiale sammenhenger •Situasjoner gir oss et så konkret bilde av virkeligheten/praksis som mulig •Utfordre felles kultur i stedet for å kartlegge individuelle drikkevaner

29 …………………………………………………………………………

30 ………………………………………………………………………… Vurderingskriterier Vurdere drikkesituasjonene i forhold til: –Fysisk helse –Psykisk opplevelse –Sosialt felleskap for de som deltar –Sosialt felleskap for bedriften (hele arbeidsmiljøet) –Bedriftens omdømme –Den enkelte arbeidstakers rykte –Kvalitet på arbeidet dagen derpå –Juridiske og etiske regler –Volds- og ulykkesrisiko

31 ………………………………………………………………………… Positive og negative sider Positivt: •Inkluderende •Hygge, moro, osv •Lettere å flørte •Fellesskapsrituale •Time-out Negativt: •Ekskluderende •Krangel, bråk •Ubehagelige seksuelle tilnærmelser •Fylleangst •Dårlig rykte/omdømme

32 …………………………………………………………………………

33 …………………………………………………………………………

34 ………………………………………………………………………… – Hvordan nå og gi et tilbud til personer med et høyt alkoholforbruk lenge før problemer er synlig? Selektivt nivå gjennom universell tilnærming

35 ………………………………………………………………………… Hva virker i rusmiddelforebygging? •Mest effektivt er regulative virkemidler: –Å regulere tilgjengelighet –Pris –Tiltak mot promillekjøring •Kortvarige tidlige intervensjoner overfor personer med høyt alkoholforbruk framstår også som ”best practice” •De mest populære virkemidlene er mindre effektive: –Informasjon, opplæring og utdanning (Babor et al 2003/Room 2001)

36 ………………………………………………………………………… En powerpointpresentasjon September 2009

37 ………………………………………………………………………… Hva er Balance? •En internettbasert atferdsintervensjon som hjelper brukeren til å justere sine alkoholvaner til et sunnere liv og til å føle seg bra. •Programmet er ikke ute etter å få folk til å slutte å drikke, men å hjelpe brukere til sunne drikkevaner og nyte livet gjennom små og store endringer som er nødvendige akkurat for ham eller henne. •Det er lagt stor vekt på at innholdet skal være lett tilgjengelig, morsomt og lystbetont, i tillegg til å gi brukeren ønsket effekt.

38 ………………………………………………………………………… Faglig bakgrunn for programmet •Balance bygger på omfattende forskning om alkohol, atferdsendring og positiv psykologi. •Programmets komponenter er bygget rundt en kronologisk rekkefølge av de psykologiske prosesser som oppstår når man forsøker å endre seg, og gir brukeren aktiv hjelp til å takle disse. •Her er motivasjon, viljestyrke, humør og forebygging av tilbakefall sentrale elementer.

39 …………………………………………………………………………

40 …………………………………………………………………………

41 …………………………………………………………………………

42 …………………………………………………………………………

43 …………………………………………………………………………

44 ………………………………………………………………………… Kvinner blir spurt om 4 glass, menn 6

45 …………………………………………………………………………

46 …………………………………………………………………………

47 …………………………………………………………………………

48 …………………………………………………………………………

49 …………………………………………………………………………

50 ………………………………………………………………………… Dersom du går velger å bli med videre i programmet kan en dag i Balance kan se slik ut:

51 ………………………………………………………………………… Du logger inn med egen pin-kode

52 …………………………………………………………………………

53 …………………………………………………………………………

54 …………………………………………………………………………

55 …………………………………………………………………………

56 …………………………………………………………………………

57 …………………………………………………………………………

58 …………………………………………………………………………

59 …………………………………………………………………………

60 …………………………………………………………………………

61 ………………………………………………………………………… Du får støtte dersom du har en dårlig dag

62 ………………………………………………………………………… Oppmuntring og støtte gjennom lydfil

63 …………………………………………………………………………

64 …………………………………………………………………………

65 …………………………………………………………………………

66 …………………………………………………………………………

67 …………………………………………………………………………

68 …………………………………………………………………………

69 …………………………………………………………………………

70 …………………………………………………………………………

71 …………………………………………………………………………

72 ………………………………………………………………………… Ingen dager i Balance er like Balance velger øvelser og sider som er tilpasset den enkeltes behov og ønsker Her er en oppsummering:

73 ………………………………………………………………………… Test av alkoholvaner basert på Audit 1 & 2. 2.Dag til dag program i 8 uker. 3.Leveres gjennom internett og mobiltelefon. 4.Opp til 10 måneders oppfølging. 5.Individualisering basert på Marlatt’s taxonomi. 6.Individuell ukentlig målsetting. 7.Daglig oppfølging av målsettingene. 8.Individuell forebygging av tilbakefall. 9.Individuell registrering av tilbakefall. 10.Daglig støtte til atferdsendring på 3 områder: 1.Øke og beholde motivasjonen. 2.Øke og beholde viljestyrken (selvregulering). 3.Løfte og beholde det gode humøret. 11.Individualiserte terapier 3 dager i uken. 12.Ukentlig rapport om status og framgang. 13.Alle intervensjoner er dokumentert effektive gjennom vitenskapelige studier.

74 ………………………………………………………………………… Er det trygt å bruke Balance? •Balance er underlagt konsesjon fra Datatilsynet. Alle data behandles konfidensielt og i tråd med norsk lov og regelverk i EU. •Programmet ligger på en server utenfor bedriftens område. •Arbeidsgiver har ikke tilgang til, og får ikke vite hva enkeltpersoner har svart. •Deltakelse er helt frivillig og du kan avslutte når som helst. •Deltakerne bestemmer selv om de vil benytte programmet hjemmefra eller fra jobben.

75 ………………………………………………………………………… Er det trygt å bruke Balance? •Under sjekken av alkoholvaner oppgir man kjønn og alder og ellers ingen identifiserbare data. Data fra alkoholsjekken vil ikke kunne kobles til enkeltpersoner. •De som velger å gå videre i programmet må oppgi mailadresse og mobilnr. Disse krypteres under den aktive tiden i programmet og slettes når man melder seg av. Det vil etter dette ikke være mulig å koble registrerte data med enkeltpersoner. •Du bestemmer selv hvilken mailadresse du vil ha linken sendt til. Du kan gjerne bruke privat adresse. •Du får en egen personlig pin-kode som du må bruke ved pålogging til programmet.

76 ………………………………………………………………………… Hvem tilbyr Balance til norsk arbeidsliv? •AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk eier programmet og tilbyr det til norsk arbeidsliv •Gjennom AKAN er partene i norsk arbeidsliv representert. LO, NHO og Staten er eiere av AKAN. •Firmaet Changetech har utviklet programmet på oppdrag fra AKAN. Changetech er del av forskningsparken ved Universitetet i Oslo. Helsedirektoratet, NHOs arbeidsmiljøfond og noen norske virksomheter har finansiert programmet.

77 ………………………………………………………………………… Tidlig intervensjon med enkeltpersoner Indikativt nivå

78 ………………………………………………………………………… NOE ER DET – MEN HVA? Tegn og signaler Legg merke til forandringer Sett det du ser inn i en sammenheng

79 ………………………………………………………………………… Fravær •Økende sykefravær og korttidsfravær •Upresis – kommer seint / går tidlig •Hyppige avbrekk – forsvinner fra arbeidsplassen – lange lunsjpauser •”Glemmer” avtaler •Fravær uten gyldig grunn •”Utnytter” flexitidsordningen •Fraværet viser et mønster

80 ………………………………………………………………………… Arbeidsutførelse •Nedsatt arbeidskapasitet – opphoping, klarer ikke tidsfrister •Nedsatt kvalitet – feil, uhell, skader •Ukonsentrert – vansker med å lære nytt, glemmer •Interesseløs og likegyldig •”Overaktiv” •Sikkerhetsrisiko

81 ………………………………………………………………………… Atferd •Sløv og trøtt, ”fjern” •Humørsvingninger – irritabel og aggressiv, eller trist, nedstemt og nervøs •Rastløs og urolig •Dårlig forhold til kolleger – skylder på andre •Isolerer seg / unngår lederen •Mange ”gode” historier og forklaringer

82 ………………………………………………………………………… Noen spesielle rusrelaterte tegn •Beruset – bakrus – alkohollukt •Utydelig, ”snøvlete” tale •Urolig, flakkende blikk, røde øyne og ”snufsete” •Store eller bittesmå pupiller (bruker solbriller) •Uvanlig (søtlig) lukt av kropp og klær •Tørst og/eller ”søt-hunger” •Tilsynelatende lite behov for mat og søvn (taper vekt) •Funn av brukerutstyr •Skifter miljø og omgangskrets

83 ………………………………………………………………………… Den nødvendige samtalen (a) Forberedelse Bakgrunn for samtalen •Hva er din bekymring •Hva har du observert - Fraværsmønster, atferdsendringer, jobbutførelse, rusrelaterte signaler •Målet for samtalen •Tenk på hva du vil si – ikke si

84 ………………………………………………………………………… Den nødvendige samtalen (b) Rammer •Rolige, uforstyrrede omgivelser •Sett grenser for tidsbruk •Hvem deltar

85 ………………………………………………………………………… Den nødvendige samtalen (c) Gjennomføring av samtalen Hva sier du? ”Jeg vet ikke om du har noen problemer, bare hvordan jeg opplever situasjonen og hva det fører til her på jobben” •Fortell hva saken gjelder – vær direkte, tydelig og konkret •Vær åpen for forklaringer – ha en lyttende holdning •Ikke krev innrømmelser •Ikke still diagnose •Påpek – ikke påstå •Vær spørrende – ikke insisterende Sett ord på det du ser og stol på det du har sett.

86 ………………………………………………………………………… Den nødvendige samtalen (d) Reaksjoner •Sinne, tårer, taushet •Forsvar som benekting, beskyldninger, bagatellisering og appellering •Fortvilelse eller lettelse Bryt samtalen hvis den ikke fører frem – du har likevel satt i gang en prosess!

87 ………………………………………………………………………… Den nødvendige samtalen (e) Avslutning av samtalen •Har vi forstått hverandre? •Gjør rede for jobbmessige konsekvenser dersom situasjonen ikke endrer seg •Si også positive ting •Legg opp til at vedkommende selv er med på å tenke løsninger •Hva nå? Ny samtale - når? •Aktuelt å knytte kontakt med andre ressurspersoner

88 ………………………………………………………………………… Mer info: Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter


Laste ned ppt "…………………………………………………………………………..... 1 2009 Alvdal 17.09.09 Kjetil Frøyland Direktør AKAN kompetansesenter Mail:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google