Direktør AKAN kompetansesenter Mail:

Presentasjon om: "Direktør AKAN kompetansesenter Mail:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Direktør AKAN kompetansesenter Mail: kjetil.froyland@akan.no
2009 Alvdal Kjetil Frøyland Direktør AKAN kompetansesenter Mail:

2 Rusmiddelbruk og arbeidsliv
Hva er situasjonen i dag?

3 Et arbeidsliv i endring - Noen utfordringer !
Mer liberal holdning til rusmidler i samfunnet Økt tilgjengelighet Internasjonalisering – økt reisevirksomhet ”Gråsonen” mellom arbeid og fritid blir større Flere anledninger for alkoholservering i arbeidsrelaterte situasjoner Økt intensitet, økte krav på enkeltindividet, – innsparing og effektivisering

4 Hva er problemet ? - alkohol -
Drøyt 10 % drikker mer enn det helsen har godt av: 4-5% av arbeidstakerne drikker mer enn WHOs anbefalte grenseverdier (Nesvåg 2005) 6-7% av arbeidstakerne har et bekymringsfullt alkoholkonsum (Nesvåg 2005) Hvor mange har et så stort problem at de trenger hjelp? 1000 bedrifter rapporterte om til sammen 450 individuelle AKAN-opplegg i 2007

5 ALKOHOL FAREGRENSER forbruk pr uke
Kvinner Over 14 AE 9 -14 AE Under 9 AE Menn Over 21 AE 13 – 21 AE Under 13 AE 1 Alkoholenhet= 1fl. Øl / 1 gl. Vin / 1 ”drink”

6 ALKOHOL FAREGRENSER forbruk pr enkelttilfelle
Kvinner Over 6 AE 4 - 6 AE 1 – 3 AE Menn Over 9 AE 5 - 9 AE 1 – 4 AE 1 Alkoholenhet= 1fl. Øl / 1 gl. Vin / 1 ”drink”

7 Andre rusmidler? Folkehelseinstituttet fullførte våren 2009 et pilotprosjekt om bruk av alkohol og andre rusmidler i arbeidslivet. 526 prøver ble analysert. Det ble ikke funnet alkohol i noen av spyttprøvene, men et nedbrytningsprodukt av alkohol, som viser at det ble drukket mye alkohol dagen før prøven ble tatt, ble funnet i et par prosent av prøvene Dette var dermed det hyppigst påviste stoffet totalt sett. Cannabis var det vanligste narkotiske stoffet. Zopiklon (som finnes i sovemidlene Imovane®, Zopiklon® og Zopiclone®) var det vanligste legemiddelet som ble funnet. I tillegg ble det funnet noen få tilfeller av andre narkotiske stoffer og legemidler. I svært få tilfeller ble det funnet så store konsentrasjoner at de kan tenkes å påvirke vurderingsevnen eller virke sløvende. Totalt sett ble det funnet narkotiske stoffer i ca. 1% av prøvene og legemidler i ca. 3% av prøvene. Dette er litt lavere enn resultatene fra TEST-prosjektet (studie av rusmiddelbruk blant tilfeldige forespurte bilister).

8 Rusmiddelbruk – en privatsak?
Sikkerhetsrisiko Kvalitetsproblem Fraværsfaktor Arbeidsmiljøbelastning Bedriftens renommé

9 Hvor stort er problemet ? - alkohol -
Alkoholbrukens kostnader for arbeidslivet anslått til 11,5 mrd pr år! (Gjelsvik 2004) Omtrent 30 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk (Nesvåg 2005) En av ti har vært borte fra jobben dagen derpå (MMI 2006) 29% av ansatte har opplevd at rusmiddelbruk har ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet (Lie og Nesvåg 2001) 23% av ansattes alkoholforbruk er arbeidsrelatert (Lie og Nesvåg 2001) Studie i IT og bank (Buvik 2008): 16 % er risikodrikkere (Audit >8), av disse har: 13% vært borte dagen derpå siste år pga alkoholbruk 41% har gjort mindre på jobb pga alkoholbruk dagen før 54% har vært mer ukonsentrert eller mindre oppmerksomme på jobb pga alkoholbruk dagen før

10 Forebyggingsparadokset
Den samlede skadevirkningen for bedriftene kan i større grad tilskrives de som drikker moderat enn de som drikker mye, rett og slett fordi disse er langt flere. Nesvåg 1999

11 Hva sier arbeidsmiljøloven?
§ 1.1 Lovens formål (1.ledd) Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, …

12 Hva er AKAN? AKAN kompetansesenter
Modell for rusmiddelforebygging i arbeidslivet AKAN i bedriften

13 Formål Forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv
Gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i - og ansatte til tidlig å ta opp - risikofylt rusmiddelbruk og spilleatferd Bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer og pengespillproblemer får et tilbud om hjelp

14 AKAN KOMPETANSESENTER
AKAN Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO NHO LO LO STATEN STATEN AKANS STYRE AKANS STYRE AKAN KOMPETANSESENTER NORSK ARBEIDSLIV

15 AKAN kompetansesenter tilbyr
Hjelp til å etablere er rusmiddelforebyggende arbeid i bedriften Hjelp til å håndtere risikofylt rusmiddelforbruk blant ansatte Hjelp til å håndtere personsaker i bedriften Virkemidler: Råd og veiledning på telefon Bedriftsintern veiledning og opplæring Kurs og konferanser Nettressurser og informasjonsmateriell

16 Perspektiver på rusmiddelforebygging
Tiltak rettet mot alle – universell tilnærming Arbeid med utvalgte grupper og situasjoner – selektiv tilnærming Arbeid med enkeltindivider – indikativ tilnærming Alle Grupper/situasjoner med høyere risiko Utvikling av det rusmiddelforebyggende arbeidet Forskyvning fra tertiær- til primær- og sekundærforebygging. Forskyvning fra individfokusering mot kulturfokusering. Informasjon/opplæring eller kulturorientering og psykososial tilnærming? Forankring og ansvarsplassering Internt eller outsourcet? Et bærekraftig program må kunne tilpasses ulike kulturer uten at de essensielle metodiske komponenter blir svekket. Individer som viser tegn på mulig problemer

17 Nivåer i AKAN-arbeidet
En konstruktiv rusmiddelkultur - hvordan vil vi ha det hos oss? Et aktivt forebyggende arbeid - skape bevissthet om egne vaner - ta ”den nødvendige diskusjonen” Risikovurdering Tidlig reaksjon/intervensjon - ”den nødvendige samtalen” Et sikkerhetsnett - individuelle AKAN-opplegg Universelt - alle Selektivt – utvalgte Grupper/situasjoner Indikativt – individer i risiko/problem

18 3 veier til tidlig intervensjon i arbeidslivet

19 1 Tidlig intervensjon på gruppenivå – den nødvendige diskusjonen
Arbeid med utvalgte grupper/situasjoner Universelt eller selektivt nivå

20 Gråsone = jobbrelatert sammenheng utenom fast arbeidstid / arbeidssted
Ved hvilke anledninger serveres / drikkes det alkohol? Hvem deltar? Hvor mye drikkes? (alkoholenheter) Opplever noen ”drikkepress”? Er det noen som drikker ”for mye”? Vurder både formelle og uformelle situasjoner

21 Ansattegrupper med høyere risiko
Forbruksnivå varierer med: Kjønn Alder Sivilstatus Religion/etnisk bakgrunn Å ha barn

22 Unge arbeidstakere Unge arbeids-takere har klart høyere alkohol-forbruk enn andre grupper av ansatte (Horverak 2007, Skutle/Buvik/Iversen 2009)

23 Lederne Ledere deltar i langt flere jobbrelaterte situasjoner der alkohol inngår, enn øvrige ansatte. (Skutle/Buvik/Iversen 2009)

24 Kjønnsperspektivet ”Unge norske kvinner drikker i dag dobbelt så mye som sine mødre, og er den gruppen som har bidratt til den merkbare økningen i konsumet av alkohol i Norge de siste årene” (se bla Horverak 2007)

25 Dialogverksted Et verktøy for å ta ”den nødvendige diskusjonen” og skape bevissthet om alkoholkulturen - Kartlegge drikkesituasjoner - Vurdere alkoholbruken i de enkelte situasjonene - Formulere/revidere en rusmiddelpolitikk Praksis: Hvordan er det hos oss? Vurdering: Hva synes vi om det?

26 Målgruppe Unge arbeidstakere Avdelingsvis
Utplukkede representanter for bedriften Ledere Andre

27

28 Hvorfor drikkesituasjonen?
Som oftest drikker vi sammen i sosiale sammenhenger Situasjoner gir oss et så konkret bilde av virkeligheten/praksis som mulig Utfordre felles kultur i stedet for å kartlegge individuelle drikkevaner Få drikker alene – sterk norm om at de som drikker alene har et problem. Det gjelder ”de andre”, ikke ”oss” (stigmatisering) Teorien om den kollektive drikkekulturen kan brukes både på mikro- og makronivå. Den bidrar til å kaste lys over hvorfor vi stort sett drikker som vennene våre, og hvorfor drikkekulturen homogeniseres i vestlige land, og hvorfor vi ser en gryende tendens til global homogenisering (hvor mye tyder på at vestlige land har definisjonsmakta) For å kartlegge og forstå alkoholkulturer, er det nyttig å ta utgangspunkt i teorier om hvordan kulturer dannes og endres. ….. Teorien om den kollektive, og kunnskap om hvilke individuelle, sosiale og kulturelle mekanismer som styrer individets drikkevaner kan utgjøre et godt grunnlag for kartlegge kulturen. Vi har tatt utgangspunkt i forebyggingsforskning, modeller for holdnings- og atferdsendringer mht til rusbruk (spesielt alkoholkonsum) i vår kartleggingsmodell. Da alkoholkulturer og drikkevaner dannes i samspill med andre mennesker, særlig i samspill og situasjoner sammen med venner og kjente, eller i forhold til referansegrupper hvor en kan føler et visst press, at atferden forventes å ta en viss retning. Ergo: Drikkesituasjonen er utgangspunktet. Altså: I motsetning til konsekvens- tankegangen, som ofte bygger på medisinske modeller, og som i forbebyggingsøyemed utgjør rasjonale for skremselspropagandavirksomhet og informasjonskampanjer, noe evalueringsforskning viser har begrenset virkning, må alkoholens rolle i det sosiale danne utgangspunkt for både kartleggings og forebyggingsvirksomhet.

29

30 Vurderingskriterier Vurdere drikkesituasjonene i forhold til:
Fysisk helse Psykisk opplevelse Sosialt felleskap for de som deltar Sosialt felleskap for bedriften (hele arbeidsmiljøet) Bedriftens omdømme Den enkelte arbeidstakers rykte Kvalitet på arbeidet dagen derpå Juridiske og etiske regler Volds- og ulykkesrisiko Greit (grønt), sånn passe (gult), helt uakseptabelt (rødt)

31 Positive og negative sider
Positivt: Inkluderende Hygge, moro, osv Lettere å flørte Fellesskapsrituale Time-out Negativt: Ekskluderende Krangel, bråk Ubehagelige seksuelle tilnærmelser Fylleangst Dårlig rykte/omdømme Viktig del av prosessen – få frem alkoholens paradokser – både de negative og positive konsekvensene for individene og miljøet.

32

33

34 Selektivt nivå gjennom universell tilnærming
2 – Hvordan nå og gi et tilbud til personer med et høyt alkoholforbruk lenge før problemer er synlig? Selektivt nivå gjennom universell tilnærming

35 Hva virker i rusmiddelforebygging?
Mest effektivt er regulative virkemidler: Å regulere tilgjengelighet Pris Tiltak mot promillekjøring Kortvarige tidlige intervensjoner overfor personer med høyt alkoholforbruk framstår også som ”best practice” De mest populære virkemidlene er mindre effektive: Informasjon, opplæring og utdanning (Babor et al 2003/Room 2001)

36 En powerpointpresentasjon September 2009

37 Hva er Balance? En internettbasert atferdsintervensjon som hjelper brukeren til å justere sine alkoholvaner til et sunnere liv og til å føle seg bra. Programmet er ikke ute etter å få folk til å slutte å drikke, men å hjelpe brukere til sunne drikkevaner og nyte livet gjennom små og store endringer som er nødvendige akkurat for ham eller henne. Det er lagt stor vekt på at innholdet skal være lett tilgjengelig, morsomt og lystbetont, i tillegg til å gi brukeren ønsket effekt.

38 Faglig bakgrunn for programmet
Balance bygger på omfattende forskning om alkohol, atferdsendring og positiv psykologi. Programmets komponenter er bygget rundt en kronologisk rekkefølge av de psykologiske prosesser som oppstår når man forsøker å endre seg, og gir brukeren aktiv hjelp til å takle disse. Her er motivasjon, viljestyrke, humør og forebygging av tilbakefall sentrale elementer.

39

40

41

42

43

44 Kvinner blir spurt om 4 glass, menn 6

45

46

47

48

49

50 Dersom du går velger å bli med videre i programmet kan en dag i Balance kan se slik ut:

51 Du logger inn med egen pin-kode

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61 Du får støtte dersom du har en dårlig dag

62 Oppmuntring og støtte gjennom lydfil

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72 Ingen dager i Balance er like Balance velger øvelser og sider som er tilpasset den enkeltes behov og ønsker Her er en oppsummering:

73 Test av alkoholvaner basert på Audit 1 & 2.
Dag til dag program i 8 uker. Leveres gjennom internett og mobiltelefon. Opp til 10 måneders oppfølging. Individualisering basert på Marlatt’s taxonomi. Individuell ukentlig målsetting. Daglig oppfølging av målsettingene. Individuell forebygging av tilbakefall. Individuell registrering av tilbakefall. Daglig støtte til atferdsendring på 3 områder: Øke og beholde motivasjonen. Øke og beholde viljestyrken (selvregulering). Løfte og beholde det gode humøret. Individualiserte terapier 3 dager i uken. Ukentlig rapport om status og framgang. Alle intervensjoner er dokumentert effektive gjennom vitenskapelige studier.

74 Er det trygt å bruke Balance?
Balance er underlagt konsesjon fra Datatilsynet. Alle data behandles konfidensielt og i tråd med norsk lov og regelverk i EU. Programmet ligger på en server utenfor bedriftens område. Arbeidsgiver har ikke tilgang til, og får ikke vite hva enkeltpersoner har svart. Deltakelse er helt frivillig og du kan avslutte når som helst. Deltakerne bestemmer selv om de vil benytte programmet hjemmefra eller fra jobben.

75 Er det trygt å bruke Balance?
Under sjekken av alkoholvaner oppgir man kjønn og alder og ellers ingen identifiserbare data. Data fra alkoholsjekken vil ikke kunne kobles til enkeltpersoner. De som velger å gå videre i programmet må oppgi mailadresse og mobilnr. Disse krypteres under den aktive tiden i programmet og slettes når man melder seg av. Det vil etter dette ikke være mulig å koble registrerte data med enkeltpersoner. Du bestemmer selv hvilken mailadresse du vil ha linken sendt til. Du kan gjerne bruke privat adresse. Du får en egen personlig pin-kode som du må bruke ved pålogging til programmet.

76 Hvem tilbyr Balance til norsk arbeidsliv?
AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk eier programmet og tilbyr det til norsk arbeidsliv Gjennom AKAN er partene i norsk arbeidsliv representert. LO, NHO og Staten er eiere av AKAN. Firmaet Changetech har utviklet programmet på oppdrag fra AKAN. Changetech er del av forskningsparken ved Universitetet i Oslo. Helsedirektoratet, NHOs arbeidsmiljøfond og noen norske virksomheter har finansiert programmet.

77 3 Tidlig intervensjon med enkeltpersoner
Indikativt nivå

78 NOE ER DET – MEN HVA? Tegn og signaler Legg merke til forandringer
Sett det du ser inn i en sammenheng

79 Fravær Økende sykefravær og korttidsfravær
Upresis – kommer seint / går tidlig Hyppige avbrekk – forsvinner fra arbeidsplassen – lange lunsjpauser ”Glemmer” avtaler Fravær uten gyldig grunn ”Utnytter” flexitidsordningen Fraværet viser et mønster

80 Arbeidsutførelse Nedsatt arbeidskapasitet – opphoping, klarer ikke tidsfrister Nedsatt kvalitet – feil, uhell, skader Ukonsentrert – vansker med å lære nytt, glemmer Interesseløs og likegyldig ”Overaktiv” Sikkerhetsrisiko

81 Atferd Sløv og trøtt, ”fjern”
Humørsvingninger – irritabel og aggressiv, eller trist, nedstemt og nervøs Rastløs og urolig Dårlig forhold til kolleger – skylder på andre Isolerer seg / unngår lederen Mange ”gode” historier og forklaringer Ustelt – påkledning og hygiene

82 Noen spesielle rusrelaterte tegn
Beruset – bakrus – alkohollukt Utydelig, ”snøvlete” tale Urolig, flakkende blikk , røde øyne og ”snufsete” Store eller bittesmå pupiller (bruker solbriller) Uvanlig (søtlig) lukt av kropp og klær Tørst og/eller ”søt-hunger” Tilsynelatende lite behov for mat og søvn (taper vekt) Funn av brukerutstyr Skifter miljø og omgangskrets

83 Den nødvendige samtalen (a)
Forberedelse Bakgrunn for samtalen Hva er din bekymring Hva har du observert - Fraværsmønster, atferdsendringer, jobbutførelse, rusrelaterte signaler Målet for samtalen Tenk på hva du vil si – ikke si

84 Den nødvendige samtalen (b)
Rammer Rolige, uforstyrrede omgivelser Sett grenser for tidsbruk Hvem deltar

85 Den nødvendige samtalen (c)
Gjennomføring av samtalen Hva sier du? ”Jeg vet ikke om du har noen problemer, bare hvordan jeg opplever situasjonen og hva det fører til her på jobben” Fortell hva saken gjelder – vær direkte, tydelig og konkret Vær åpen for forklaringer – ha en lyttende holdning Ikke krev innrømmelser Ikke still diagnose Påpek – ikke påstå Vær spørrende – ikke insisterende Sett ord på det du ser og stol på det du har sett.

86 Den nødvendige samtalen (d)
Reaksjoner Sinne, tårer, taushet Forsvar som benekting, beskyldninger, bagatellisering og appellering Fortvilelse eller lettelse Bryt samtalen hvis den ikke fører frem – du har likevel satt i gang en prosess!

87 Den nødvendige samtalen (e)
Avslutning av samtalen Har vi forstått hverandre? Gjør rede for jobbmessige konsekvenser dersom situasjonen ikke endrer seg Si også positive ting Legg opp til at vedkommende selv er med på å tenke løsninger Hva nå? Ny samtale - når? Aktuelt å knytte kontakt med andre ressurspersoner

88 Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter
Mer info: Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter