ASCA World clinic.

ASCA World clinic

Torsdag 7 oktober 0830-0930. Seminarets åpningsforedrag
Torsdag 7 oktober Seminarets åpningsforedrag. Dr David Salo Sprint Training Om David Salo: Headcoach: Novaquatics swim club siden 1990 Har doktorgrad i: Exercise Physiologi fra University of southern California Han var assistentrener for det amerikanske landslaget I 2003 Siden 1990 har klubben tatt gull i alle aldersgrupper i amerikanske mesterskap.

Salo`s ekspert område er sprint trening
Salo`s ekspert område er sprint trening. Han har bare sprintere i gruppen sin per dags dato. Ingen utøvere under 16 år burde trenes kun som sprintere. Det er meget viktig å alltid ha en målsetning: Dr Salo`s målsetning: på 100 fri. Han ser effekten av riktig trening. All trening må gjenspeile det utøverne ønsker å bli gode i. Tradisjonell styrketrening for å bli sterkere har liten effekt fordi musklene ikke blir raskere. All styrketrening/landtrening må gå med høyt tempo (eksplosivt) Jobber med tidsintervaller og ikke repetisjoner. Gjør 3 styrketreninger i uka. Aldrig på en fridag fra svømmingen. Da skal svømmerne slappe av. Mener i hovedsak at rolige treninger er unødvendige, men dersom han har rolige treninger er det for å jobbe med teknikk og utholdenhet. Salo jobber med høy kvalitet, og høyt tempo på nesten alle treninger. For å kunne gjøre dette har han kun 90 minutters pass.

Likte å ha en fridag i uken (søndag), men følte at utøverne alltid hadde en utladning mot slutten av uken, og da ikke klarte å yte tilstrekkelig. Han har nå et nytt opplegg: 3 dager trening og 1 dag hvile. Opplegget går rulerende uavhengig av ukedagene. Det nye opplegget gjør at treningene alltid kan gå med høyt tempo. Teknikk er alltid en viktig del av treningen, og det er ofte utøverene som jobber med hverandre. Dersom svømmerne blir slitne er det bedre med lengre pauser enn at kvaliteten synker. Salo ser også verdien av å ha morsomme og inspirerende treninger for å øke kvaliteten. Dagens utøvere må underholdes for å komme på trening: Salo kaller treningene sine for ”MTV`s” trenings versjon Det er alltit viktig å være åpen, og å fornye seg. Det nytter ikke å bare gjøre det samme om og om igjen selv om det fungerte første gang. Det viktigste spørsmålet for en trener er alltid: Hva kan jeg gjøre for at mine svømmere skal bli bedre. Jobber mye med strikk motstand i vannet. Utøverne må alltid tro på det de gjør, ta eget initiativ til forbedring, styre sin egen trening, ha selvtillitt, og reflektere over det de driver med.

Torsdag 1130-1230 Nort Thornton In search of swimming speed
Nort Thornton er en av de virkelig store trener legendene i amerikansk avømming. Han har nå vært hovedtrener for herrenes svømmegruppe i California kalt The golden Bears i 31 år Han ble i 2003 inkludert i ASCA Hall of fame. I sine 31 år har han ført laget sitt til 26 topp 10 plaseringer i nasjonalt mesterskap, og laget har vunnet 2. Han har trent utøvere som Matt Biondi og Anthony Ervin. Nort Har blitt kåret til årets trener i USA 2 ganger, og har tidligere vært president i ASCA Norts bidrag til konferansens første dag omhandlet hans egne erfaringer gjennom sine 31 år som trener. Foredraget skulle omhandle mye det mentale rundt det å søke etter fart. Han snakket mye om lite håndgripelige ting. Det var mye egen historie, og mange vitser. Artig å høre på, men ikke så mye å sitte igjen med. Men noe var det:

Rullingen i crawlsvømming er helt essensiell for å kunne svømme fort.
Teknikk er det viktigste i svømming. Uten teknikk er en svømmer ingenting. Vekttrening skal være et suplement til svømmingen, og den må være eksplosiv. Aldrig rolige repetisjoner: TEMPO TEMPO Det blir utviklet veksthormoner ved vekttrening, noe som er bra å benytte seg av i bassenget. Bråsterk er favoritt apparatet. Nort snakket en del om the sweet spot. Dette er dit vi ønsker å nå når vi svømmer. Det er ifølge han det punktet der farten er såpas stor at oppdrift og tyngdekraft utligner hverandre. Bakgrunnen for dette er at vi blir liggende høyere i vannet etter hvert som farten øker. Han sammenlignet det med når en båt planer. Det er så å si umulig å nå dette punktet for et menneske, men det Nort ville var at svømmerne hans skulle se for seg seg selv nå dette punktet for å kunne nå nye høyder. Visualisering er veldig viktig for å øke troen på seg selv Rullingen i crawlsvømming er helt essensiell for å kunne svømme fort. Ved å rulle kraftig om lengdeaksen like før avslutning av taket, og isett av den andre armen, så vil dette generere kraft til avslutningen av taket. Fremføringen av armen etter taket vil også bli lettere, noe som igjen vil forhindre skader. For at kraften fra rullingen skal bli optimal så må utøveren ha god linjeholdning når han/hun ruller. Et hjelpemiddel for å få mer kraft i armtaket, og også holde linja bedre: når man i styrketrening løfter veldig tungt så holder man pusten og spenner alle musklene i kroppen for å kunne løfte mer. Dette kan også overføres til svømming akkurat når man ruller og avslutningen av taket gjøres. Det er topp å svømme med snorkel for å lære seg å rulle skikkelig. Viktigste drill for å lære å svømme med linje er: svøm med 2 bit kick. All svømming i konkurranse hastighet burde gjøres med 6 bit kick.

Historien om Larsen Jensen er en utrolig en.
Lørdag Bill Rose The training of Larsen Jensen Bill Rose, trenern til Larsen Jensen snakket om hvordan han trente og forberedte han til OL i 2004. Historien om Larsen Jensen er en utrolig en. Larsen Jensen er fra en liten by med navn Waslov med 1200 innbyggere. Han prøvde mange forskjellige idretter, men fant aldri riktig noe han var flink til. Moren var gammel svømmer, og fikk han til å prøve dette som 13 åring, men han likte det ikke så godt og sluttet fort. Som 14 åring bestemte han seg for å bli verdensmester…….I noe. Men hva? Han gjorde nye forsøk på å komme på laget i flere idretter, og prøvde på nytt i gamle idretter, men ingenting stemte. I 1999 prøvde han igjen på svømming. Nå som 14 åring. Det samme året startet han på skole et stykke utenfor hjembyen, og ville gjøre alt. Svømmingen gikk litt på halv stang. Han visste fortsatt ikke helt hva han ville satse på. Men han skulle fortsatt bli verdensmester i noe. Veldig slitsom for for alle rundt ham pga den høye selvtilliten uten egentlig å kunne noe.

Bill Rose The training of Larsen Jensen
Sommeren 2000 så han OL på TV, og da spesielt Ian Thorpe, som da ble hans store forbilde. Larsen bestemte seg for å bli som Ian Thorpe, og brukte de neste månedene på å kopiere alt Ian gjorde i vannet. Dette gjorde han ved å se på alt han kunne finne av filmer med Thorpe, og analysere det til minste detalj. I løpet av en måned hadde Larsen tilegnet seg den beste teknikken av alle på svømmelaget på skolen.

Første store stevne Larsen var med på var: Grand Challenge tidlig i 2001. Tider: 400 fri: 4.22 1500 fri: 17.22 Larsen var overbevist om at dette gikk den rette veien, og var fortsatt bestemt på å bli verdensmester Høsten 2001 ble han med på sitt første ”Nationals” Tider: 3.58 på 400 fri. Ble med den tiden kåret til årets rookie på det stevnet. ”Summer Nationals” 2002 Tider: 3.50 på 400 fri. Larsen ble med dette meget overbevist om at ting skulle gå slik Larsen ville. Ikke rart siden han med den tiden fikk billett til stevne i Japan Tider i Japan: 7.52 på 800 fri 15.06 på 1500 fri

Da sommeren 2002 startet måtte Larsen flytte hjemmefra til Viejo for å kunne trene skikkelig. Bodde her hos en fosterfamilie. Dette var ikke lett for han og ting sluttet å gå på skinner. Larsen trente riktignok veldig bra, og var aldri fornøyd med en trening med mindre han trente bedre enn alle andre. Svømte så i ”winter Nationals”. Han trengte her motivasjon, og fikk shave og bruke heldrakt for første gang. Det hjalp på, og tidene ble bra. Men Larsen var ikke fornøyd forde han tapte mot Hackett med 12 sekunder på 1500 fri. Tider: på 1500 fri. Sommeren VM Tider: 800 fri 7.48 1500 fri 15.12 På dette tidspunktet starter Larsen å bli ganske frustrert, og starter å tvile for første gang på at han skal bli verdensmester. Dette skjer også samtidig som han får stipend på USC, og muligheten til å trene med Erik Vendt. og etter mye om og men drar han tilslutt til USC for å trene og studere.

Nå starter virkelig problemene. Larsen klarer ikke å sjonglere både trening, skole og venner, og får som et resultat for lite restitusjon. Det resulterer igjen i at Erik Vendt svømmer fra han på treningene, og det er krise for Larsen. I Januar 2004 svømmer han på 8.34 på 800 på et stevne, og gir opp. Han flytter hjem igjen. Etter bare 2 uker hjemme er det Nationals, og her gjør han 7.52 på 800 fri. Neste store stevne: Det amerikanske OL uttaket. Måtte svømme ved siden av Erik Vendt på 800 fri, og ble helt psyket ut. Han Tapte. Senere i stevnet var det 1500 fri, og han måtte igjen ligge ved siden av Erik Vendt. Igjen var han et nervevrak. Men her kom gjennombruddet. Larsen ble enig med treneren (Bill Rose) om å svømme uavhengig av Erik Vendt, og de utarbeidet et tidsskjema sammen som han skulle ligge på. Dette fungerte perfekt, og Larsen vant 1500 fri på Etter OL uttaket forsto Larsen hvor mye det hadde å si at han virkelig planla løpet. Derfor utarbeidet han med Bill Rose planen for OL. De satte opp like etter OL uttaket tiden som tiden han skulle gå på i OL, og også hver 100 splitt. Å holde dette skjemaet var det eneste Larsen trente på helt frem til OL.

OL: Tok bronsje. Planlagt løpsopplegg: Løpet 100m: sek sek 400m: 3.56,8 min min 800m: min min 1100m: min min Siste 100m: sek sek 1500m: min min

Dave Kelsheimer: Success from anywhere. (Skrevet av Tommy Pedersen)
Dave Kelsheimer startet som hovedtrener på Cayman Islands i Da fantes det ingen svømmeklubb der. Det bor ca innbyggere på øya. Det er et 25 meters basseng der. Regjeringen ansatte ham for å lære øyboerne hva de kalte en ”survival skill” og ikke en idrett. 9 år senere er det 1000 unger i bassenget i løpet av en uke(!), 200 svømmere i øyas klubblag, 225 unger i ”lær og svømme” prg til klubben og 600 på skolesvøm. Han hadde 3 svømmer med i OL. Han pratet her om hvordan suksess kan skapes med utgangspkt i enkle kår. En ting var gjennomgående: Svømming er en livsstil, selg den livsstilen!

Det kan gjøres! Lag en visjon. Lag en plan. ”walk the walk” Forsvar drømmen din, men mest av alt selg den. ”Find a way or make a way” Han hadde hatt ca 35 olympiske svømmere på besøk opp gjennom årene for å motivere svømmerne og lære av de beste. Svømmerne trenger noen å se opp til og ikke minst høre og se at det går an også for dem.

Vær realistisk, dette trenger du: Basseng tid. Nok ift målet. Er målet OL må man trene som en OL deltaker… Kontroll over helheten i programmet. Nok svømming og land trening. Du må kunne ansette/sparke personell. Støttende styre.

Lag/sett grenser: Treneren er trenere, foreldre er foreldre. (Diskuter aldri programmet/treningen men foreldre, plutselig er de også en trener. Vær tydelig på hvem som er treneren, men gjør hva du kan for å få foreldrenes støtte!) Lag verdier som er gyldige. Lag grenser som er gyldige. Lag et miljø som tillater svømmerne og finne deres egen vei til målet. (Vannskeligere en det høres ut) Kjenn og forstå utviklingsmål. (bruk tilgjengelige resurser. Foreldre er resurser)

Hva mener svømmerne hans er viktig for utvikling: (han hadde et tv intervju han viste) Trenings etikk og moral. Støtte fra samfunnet. Motivasjon fra trenere og foreldre. Nok treningsplass i banene. De beste og mest innsatsvillige får best treningsforhold. Trenerne motiverer gjennom kravene de setter og deres profesjonalitet i hvordan programmet bygges opp (programmet er både svømming og land trening) Daves kommentar: Jeg kan ikke gi dyrebare resurser som treningstid og plass til unger/ungdom som ikke er villige til å utnytte den. Det er og skal være et privilegium å få lov til å trene i de øverste gruppene i klubben.

Empati ikke sympati Respekter at det svømmerne gjør er tøft. Men ikke synes synd på dem. Les dine svømmere, kjenn dem som mennesker. Kjenn deres grenser Deretter gjør hva du kan for å flytte dem. Ikke la deg imponere for lett. Løft alltid forventningene og målene. En leder er en tjener. Sørg for at de beste svømmerne har det best. Det beste utstyret, skikkelig drikke osv. Svømmerne gjør hva de kan i vannet for å bli best, trenerne og lederne gjør hva de kan utenfor vannet slik at svømmerne blir best! Det skaper et godt miljø for prestasjoner.

”Good coaches are control freaks.” BJ Bedford, USA Olympic champion 2000. Ikke lag unnskyldninger fordi du er involvert og interessert. Det viser svømmeren at du bryr deg. Det er aldri en påkjenning. Er det kjedelig for treneren å se på så er det helt sikkert kjedelig for svømmeren å gjøre. Å være lidenskapelig er et tegn på at du bryr deg. Å være sint hele tiden er et tegn på at du trenger behandling. Du kan ikke kjempe mot overmakten: Aldri glem at foreldrene alltid er svømmerens første referanse ramme. Jobb med foreldrene aldri imot. Hvis det ikke er ment å skje ”so be it”. Du må alltid være den første til å overgi deg.

”If they do not swim faster. You are NOT successful.” Vær enkelt svømmer har ulike behov. Ha en plan. Trenerne må være profesjonelle. Møt alltid opp med en plan. En av grunnene til amerikanske treneres suksess er nettopp deres profesjonalitet når det kommer til planlegging. Både svømmere, trenere og styret må ville det samme. Og jobbe sammen mot målet!

Mandag Tirsdag Onsdag Torsag Fredag Lørdag Søndag Aerob: Langt arm, kort sprint. 4,5-6 km Langt. Gutter kortsprint, jenter styrke. 6,5 km. Søvn Lett aerobt. Gutter sprint. Jenter vekter. 6.5 km. Aerobt. Deretter Kort power. 4,5-6 km. 7-9 8,5-9,5 km. Lang oppv, HF el aerobt, power, assistert sprint. pm HF/kort power km. Med ball/Yoga Laktat/ test 7km. med ball/yoga Sprint- aerobt. 8 km. PM: Jenter vekter. Gutter landtrening 345-6 Hard aerob cr, alactasid sprint km 530-6 Gutter landtr. Aerob. Alaktasid spr km.

Planen han viste oss var kun for å vise at han bruker planer. Den er ikke noe annerledes an hva hvilken som helst trener skal operere med. Lag en plan og selg den til svømmerne. Det er det viktige. Grunnregler som blir lært svømmerne tidlig: Treningen begynner ”on time”. De yngre svømmerne tøyer alene og ber om unnskyldning til treneren. For de elste svømmerne låser han porten inn til svømmehallen nøyaktig kl 0700 lørdag morgen. Ingen mister en trening For de yngre: Du er velkommen til å svømme, men kun de som er villige til å forplikte seg får opprykk. Det er stor fleksibilitet i treningstilbudet. INGEN Sorg hvis fotball eller ballet skyldes fraværet. Viktig med allsidighet for unge utøvere. For de eldre svømmerne er det ingen godkjent unnskyldning for fravær fra en trening. Kommer noe skole arbeid, eller opplegg i veien planlegges bare en ekstra økt slik at treningen tas igjen. Lagets lege evaluerer skade og sykdom. UANSETT HVOR HVOR GOD TRENER DU HAR, SÅ KAN HAN IKKE TRENE DEG HVIS DU IKKE ER PÅ TRENING!

Det er svømmere over hele verden som trener 10 økter i uka (i vannet) og samtidig klarer skole forpliktelsene. Vi har ikke råd til å miste for mange økter. Men svømmerne har en økt pr uke som kan droppes (tirsdag eller onsdag). Men man er aldri så langt fra en telefon at man ikke kan si ifra. En svømmer som ikke ”vil” være der har ingenting på trening å gjøre. Hjelp dem å slutte. Du trenger ikke pengene deres… Beskytt din jobb: treneren skal ha full kontroll over alle ”wet issues”. Det bør stå i arbeidskontrakten. ”Wet issues” når en svømmer blir våt så er det en wet issue. Ansvar for trenerne som er ansatt Alle treninger: Hvem, når, hvor, hva ++ Team utvikling Stevner. Når og hvor Utvelgelse av laget.

”Dry issues”. Styrets ansvar. Budsjett og penger. Medlemskap, lisenser, innkreving av penger. Offisielle ting. ”Moist issues”. Samarbeid mellom styret og trenerne. Presse og promotering Utstyr, treningsdress. Ekstreme disiplinære saker. Reiser.

Ro ned forventningene: Aldri glem at et lag er en business. Senior tr pr uke 2,5% av medl Senior utfordrergr 6-8 tr pr uke 7,5% Age group 5-6 tr pr uke 15% Konkurranse klare tr pr uke 20 % Nybegynnere 2-3 tr pr uke 50% Jo lenger opp i systemet man kommer, jo mer koster det og jo bedre tilbud får mann: Mer treningstid og bedre plass i banen . De beste er kun 1-3 pr bane. b

Hvordan beholde de gode: Alle er gode som 10 åringer De fleste er fortsatt gode som åringer. Holdning og innsats teller mer en resultater. 13-14 er en bra aldre å gjøre valg i. Noen trenger fortsatt tid til å gjøre valget. De er hjertelig velkommen til å svømme med åringene og skal ikke føle seg uvelkomne. Noen modnes senere. 15-16 valget er gjort. De som ikke ønsker elite trening av en elite trener nå bør bruke publikumsbadingen til sin effektive trening eller svømme med et high scool lag. Det er ikke plass til dem i klubbtreningen.

Paul Yetter: Development of national 400 IM champ Katie Hoff
Paul Yetter: Development of national 400 IM champ Katie Hoff. (Skrevet av Tommy Pedersen) Yetter er en ung trener i ”North Baltimore Aquatic Club” som har hatt rimelig stor suksess med svømmere de siste to år. Han pratet i dette foredraget om utviklingen av 15 år gamle Katie Hoff fra august 2003 og frem til OL. Han overtok Katie som svømmer i august 2003 og startet raskt å utvikle hennes teknikk i alle svømmeartene: Butterfly: Ikke løfte hodet, men løfte nakken. Puste med øynene istedenfor munnen. Poenget var å få en flatere mer økonomisk svømmestil. Fikk raskt resultater, droppet i tid og brukte mindre krefter første 100 av 400 IM. Rygg: Hun satte hånden i flatt noe som førte til dårlig catch. Målet var å få lillefinger i først. Han brukte noe han kalte ”ok-drill”. Gjør et ok tegn med tommel og pekefinger, vis ok tegnet til vannet ved isett. Jobbet med kick og fraspark fra veggen. Hun hadde ikke kick og var treg til å sparke fra veggen. Førte raskt til forholdsvis store dropp i tid både individuelt og i IM øvelsene. Bryst: Hun svømmer bryst med veldig høy frekvens. Han valgte å ikke gjøre noe med det. Fukuserte heller på brystbeinsparket, få raskere og mer kraftfult spark. Undervannstaket: Mer strømlinjeformet. Jobbet med de tre første takene etter undervannstak - finne rytme. Jobbet med pust, spes utpust pga høy frekvens – sikre nok oksygen. Eneste øvelse hun ikke har droppet på individuelt, men har droppet i medleyen. Fri: Hun pustet til begge sider rett før vending. De jobbet med å puste minst to tak før vending og beinsparket etter vending.

Paul Yetter: Development of national 400 IM champ Katie Hoff
Paul Yetter: Development of national 400 IM champ Katie Hoff. (Skrevet av Tommy Pedersen) Trening: Jobbet alltid med ”even splits” på trening, spesielt på crawl. Jobbet med å lære å kjenne kroppen. Vite tiden ved feeling. Mye race pace på trening hele året. Brukte finner ved restitusjon – kunne da holde høy fart med mindre bruk av krefter. Jobbet med fart fra sesongstart: for å ha fartsfølelese og en grei måte å ha kontroll med hvor slitne svømmerne er. (mye 50 m). Trente på kortbane bortsett fra på treningsleire. Trener mer på hver enkel svømme art fremfor IM trening. Eks mandag hoveddel rygg, avslutning brystbeinspark; tirsdag hoveddel bryst, butterbein som avslutning. Han trener tenåringer: gir dem hele tiden mål å strekkes seg etter både på trening og i konkurranser. 400 IM regel: Legg sammen beste tid 200 fly ry br fri. Del denne tiden på 2 og legg til 7-10 sekunder = tid på 400 IM.

Paul Yetter: The Progression of Swimmers Aged 12 to 18 (skrevet av Allan Jørgensen)
Treningene er basert på Medley: Dersom en skal endre svømmearter i løpet av treningen, gjør det i medley rekkefølge. Eks. bryst hovedset, avslutte med hard crawl beinspark Race-pace: Guiden og fokus. Legg inn noe race pace i hver trening hver dag! Split opp persene til utøverne. (200 cr: = 50split 30.00/25split etc.) Tren på å bli raskere! Even splits: Ha kontroll på teknikken og intensiteten såpass at du kan holde gjevne splits (eks. 4*100 på – ) Ha kontroll på tidene tilutøverne. Spør hvis du ikke får alt med deg!

Forsøk å programmere kroppen til å svømme en bestemt hastighet (eks på 50 cr). Ta det med deg til en 100meter (54.8), så til 150 osv. Jobb med fart – ta det med deg til lengre distanser!

Viktig å kjenne sine utøvere for å motivere dem riktig. Beinspark er viktig! Tidlig i sesongen kunne Paul legge opp til rene beintreninger. Tren både utholdenhet, sprint og syre. Ta var på vinnerne! Dyrk disse. Ikke la de beste bli holdt igjen for at de dårligste skal få være med! Ikke la andre som har stagnert bremse for utviklingen til ”the comming star”

Oppsummering Paul Yetter virker som en trener som er meget dedikert til sine utøvere. Han kjenner dem godt alle sammen (alle sider ved dem ) Han virker som en trener som har full kontroll over tidene (persene)tl utøverne og kontroll over tidene de svømmer på på treningene. Han skaper bevisste utøvere! Han har en sterk visjon om hvordan han vil at treningene skal være. Han har en klar ideologi.

David Marsh: What makes Auburn work. (Skrevet av Tommy Pedersen)
Auburn University har vunnet både mennenes og kvinnenes NCAA tittel i 2003 og 2004 og er dermed det beste universitetslaget i USA. Han snakket i dette foredraget om hva som er Auburns suksess kriterier. Før han startet foredraget vista han en plansje som kort oppsumerte en del ”murstener” som til sammen utgjorde Auburns Suksess pyramide: Samfunnet rundt, ernæringsfysiolog, klubb programmet (Auburn er et universitetslag, men har også en klubb i nærområdet), Masters prg, Svømme camp hver sommer, Hovedtrenerens egen sekretær som også var foreldrenes kontaktperson, en biomekaniker, Alumni org som skaffer masse penger, admin avdeling som orger alt av leirer og reiser stevner, idrettsfysiolog, anlegget (eget innendørs 50 m og 25 m basseng, utendørs bass, styrkerom, egen flum, det hotteste film utstyret osv), trenerne (ca 8 trenere), masasjeterapeut, sports-psykolog, akademisk støtte ovenfor svømmerne, lag/team følelsen, treningen i vannet, landtreningen. Dette er alle murstenene selve atleten eller svømmeren hviler seg på.

David Marsh: What makes Auburn work. (Skrevet av Tommy Pedersen)
Planarbeidet gikk ut fra Olympiske leker – fire års planer. Utarbeidet nå nye planer frem mot neste OL. Vektlegger mye teknikk. Kroppsposisjoner osv. (David Marsh har laget en rekke teknikk og taktikk videoer i svømming) Starter sesongen med mer generell trening som blir mer og mer individuelt tilpasset etter som sesongen skrider frem. Langbane tr: Fredag, lørdag og mandag. Kortbane: Tirsdag, onsdag og torsdag. Alle jobber med alle svømmearter, men ekstra fokus på egen svømmeart etter som sesongen skrider frem. Veldig mye dreier seg om team følelse og jobbe med å heve denne!!! TEAM: ikke en gruppe individer. Brukte ”team rules” aktivt som teamet selv utviklet og vedlikeholdt. ”team rules, not coaches rules” Atmosfære: Vennskap gir bedre lagfølelse: fremmet empati og respekt for den enkelte. Landtrening: Fokus på å utvikle hele atleten gjennom ulike (land)aktiviteter som turn, styrke, golf, vannpolo, klatring, nærkamp ++. En sirkeltrening og en del med ball og generell stabiliseringstrening var gjennomgående og godt planlagt hver eneste uke. De hadde en tidligere ”drill sgt” som land trener.

Frank Busch: A physical and psychological approach to the next level
Frank Busch: A physical and psychological approach to the next level. (Skrevet av Tommy Pedersen) Head Coach for Loyola University Chicago for 15 år på rad. Han trener blant annet tre av svømmerne på Sør Afrikas 4x100 lag i sitt program. Han snakker i dette foredraget om deres ukeplan og deres måte å forberede seg på. Han vektlegger at svømming er like mye en mental idrett som en fysisk idrett. Coaches code: ”Be open to everything and attached to nothing”. Det finnes ikke en vei til målet, men mange. Stadig ny forskning. Vær åpen og interessert. Vær tålmodig: Gi alltid følelsene 24 timer avgjør en vanskelig sak. Individualiser når det passer. Laget er i fokus, men det består av enkeltindivider. Ha det gøy! Hver dag er ny, kos deg med den. Swimmers code: Møt opp. Følg med. Fortell sanheten. Gjør ære på laget ditt gjennom innsats!

Frank Busch: A physical and psychological approach to the next level. (Skrevet av Tommy Pedersen) Svømmere svømmer opp og ned basseng over hele verden hver eneste dag for å bli bedre. Hva gjør forskjellen? Hvorfor blir noen bedre en andre? Tenk nye tanker (outside the box), ring kolleger og bryn ideene dine på dem. Gjør alt for å utvikle laget, deg selv og svømmerne videre! Trening: Bruker alltid seks uker på grunntrening. Øke svømme mengden langsomt. Mye landtrening, mye teknikk. Fokus på å utvikle hele atleten: Svømming, løping, styrke, turn ++ alt som kan være bra er bra. 9 svømmeøkter pr uke istedenfor 10 eller flere. Hensikten er å øke fokus på de treningene de har. ) er et psykologisk bedre tall en 10… Eksempel på uke: Mandag morgen: Generelt HF sett: svømme fortere og fortere uten å øke HF. Eks 10x200. IM: Mye IM. 20-30 min med Power rack. Mandag ettermiddag: Et utfordrende sett. Tirsdag morgen: Hardt arm sett med korte pauser Landtrening: Pull ups, med ball: ca 30 min.

Frank Busch: A physical and psychological approach to the next level. (Skrevet av Tommy Pedersen) Tirsdag kveld: Styrke (mellom/sprint( eller landtrening (langdist) Langdist: Langt hovedsett. De andre: Hard benøkt i vannet pga styrke på overkropp. Benspark er 90 % viljestyrke! Viktig trening. Onsdag morgen: Regresive sett min med power rack. Onsdag kveld: Landtrening ala mandag. Race pace eller raskere i vannet. Torsdag: Lik tirsdag, men bruker ofte denne dagen som restitusjonsdag hvis svømmerne er slitne. Fredag morgen: Fart med korte pauser: 50,75 og 100 m min med power rack. Fredag ettermiddag: Decend sett: Gi svømmerne en god følelese for å løfte dem litt psykisk før lørdag. Lørdag: Lang økt på 2,5 time om morgenen. Deretter fri frem til mandag.

Frank Busch: A physical and psychological approach to the next level. (Skrevet av Tommy Pedersen) Psykologi: Alle suksessfulle trenere har en stil de er trygge og komfortable med. Bare observer trenerne på ”the olympic deck”. Suksess kriterie for en trener: Vær komfortabel med egen stil, ”passion”, ha tro på eget opplegg, fokus på egne utøvere. Psykisk opbygging starter altid med treneren. Hvis treneren uttaler følgende om sine utøvere er han på feil vei eller ”the no grow path”: Ikke mental tøff nok, psykisk svak, fikser ikke konkurranser, pysette når presset tar til osv. Han mener det er treneren sitt ansvar å sørge for at en utøver har de rette mentale forutsettningene for å lykkes. Like viktig med mentalø trening som fysisk trening. Daglig arbeid for å fremme mentale egenskaper: La svømmerne bli kjent med deg, lag en komfortsoine som de er trygge i. Prat ned problemmer, prat opp troen. Repeter forventninger, svømmerne skal altid vite hva du forventer av dem. Alle trenere har sin egen personlighet – følg din egen personlighet. Svømmerne må tro og føle at de er fysisk forberedt. Ikke fokuser på fortid og tidligere konkurranser. Alle er forskjellige, angrep dem forskjellig. Kjenn dem godt nok.

Developing Young Female Distance Swimmers (skrevet av Allan Jørgensen)
Charlie Yourd Developing Young Female Distance Swimmers (skrevet av Allan Jørgensen)

Charlie Yourd: Developing Young Female Distance Swimmers
Viktige ingredienser i et godt fungerende lag: Moral Treningsvillighet Hjelpe hverandre Støtte hverandres valg STOLTHET

Still krav til utøverne! eks: Møt tidsnok alltid Møt på alle treningene Hør etter og forsøk å gjøre som treneren sier (det verste han visste var utøvere som ikke bryr seg) Vær dedikert og bry deg.

Coach Moral Swimmer Moral Goup Moral Support network Moral Alle må enes om en disiplin policy!!! Her menes et sett med regler som definerer hva som er tillatt og hva som ikke er det. Charlie Yourd listet opp 19 ting som ikke var tillatt i laget hans. Det var alt fra bruk av langermede badedrakter, til at de ikke dro på stevner.

Coach Moral Sett grenser (vær gjerne streng). Dette skaper en trygghet. Lag trygge rammer Skap forutsigbarhet Gjør det trygt å bry seg! Still krav til deg selv som trener Still krav til utøverne (disiplin policy)

Swimmer Moral Møt opp tidsnok Still krav til deg selv Vær dedikert Bry deg om treningen, og de andre på laget Støtt andres valg Hjelp de andre å bli bedre etc

Group Moral Støtt hverandre Vær et lag Støtt hverandres valg Bry dere om hverandre Hjelp hverandre

Support Network Moral Foreldre, styret, forbund, kommune, etc. Tilretteleggere Still krav til disse

Litteratur: ”Those critical ages” 1980 ASCA clinic (tape)

Oppsummering Følte jeg satt og hørte på en trener som var streng, men trygg. Med dette mener jeg: Klar på sine grenser Forutsigbar (Regler er likt for alle) Bestemt ovenfor foreldre og utøvere Skaper disiplinerte utøvere Han var også en trener som elsket langdistansetrening. Han likte å se på at utøverene svømte 6000m kontinuerlig. Han var fast bestemt på at en måtte trene langt og hardt for å bli god på langdistanse. Derfor dro de ikke på stevner. De trente i stedet.

Frank Busch: Weight Training, Dryland Work and Equipment Use (skrevet av Allan Jørgensen)
Styrketrening og Dryland Ett mål – BLI STERKERE 3 x uke Må overføres til styrke i vann

Bruker utstyr ofte i treningen Sv.føtter Snorkel Strikk Etc. Oppfordret til kreativitet når det gjelder bruk av utstyr. Hvis noen kommer med et forslag – bare prøv.

Bruk fantasien og finn måter å ”modifisere” utstyret eller andre bruksmåter Frank brukte å teipe igjen 2/3 av hullet i snorkelen under trening for å trene respirsjonen. Han mente dette kunne bedre respirasjonsteknikken Han hadde også hørt rykter om at syklister under Tour de France på 30-tallet brukte å røyke sigaretter på klatreetappene for å bedre situasjonen. Han hadde derfor lurt på om dette var en god idè for svømmesporten. Man kunne jo stikke en sigarett i det resterende hullet etter man har teipet igjen snorkelen! 

Frank Busch virker som en trener med en enorm kjenskap til sine utøvere Han kjørte utøverne hjem for å se hvordan de behandlet foreldrene sine. Var han ikke fornøyd, ville han ikke ha dem på laget. Han mente det var et bilde på hvordan utøveren vil oppføre seg i gruppen Han er oppfinnsom når det gjelder utstyr og ikke redd for å prøve og feile

”Intention vs Effort”, Nort Thornton.
Nort Thornton er inne i sin 31 sesong som hovedtrener for herrelaget ved Universitetet i California (Berkley). Ble medlem av ASCA Hall of Fame i september 2003. Han har ledet Cal Bears til 2 NCAA titler og har endt sesongen med en topp 10 plassering i 25 av de 30 sesongene han har sittet ved roret. Hans mest kjente elev er nok Matt Biondi som er flertallig Olympisk mester. Foredraget som hadde tittelen ”intention vs effort”, handlet om det mentale rundt svømmingen og om livet generelt, han kom med mange gode leveregler som hver og en av oss kan benytte oss av. ”tanken må være der før noe kan skje” tankens styrker har ingen grenser Definisjon av ”intention”: man har en kalling, man gjør bare ting, trenger ikke anstrenge seg for å gjøre noe, på idrettsspråket snakker man gjerne om å komme ”in the zone” Ikke ta deg selv for høytidelig, og ikke bry deg om hva andre tenker om deg, dette vil bare hemme den man er. Ikke identifisere seg med hva man oppnår. Materielle ting betyr ingenting. Se ting i perspektiv. Ikke bry deg om ting du ikke kan gjøre noe med.

Mål dine egne prestasjoner ikke sammenligne med andre.
Du trenger ikke ha rett hele tiden for å føle deg bra Gjør det du kan ”Først må man bli best i det man gjør, før man kan bli nr 1” Folk som virkelig lykkes gir noe tilbake Ikke bry deg om ryktet ditt, det eneste man skal bry seg om er ens karakter. Indre samtale: ikke la den handle om det du mangler. Få gjort ting ikke bekymre deg over det du mangler. Ikke fokuser på negative ting. Glem det som er gjort, ikke lev i fortida, lær av den. Man blir det man tenker. Lag deg delmål, fokuser på et steg i gangen. Dette var Matt Biondi sin store styrke, han brøt teknikken sin opp i mange små deler, reparerte del for del, når så sesongen var kommet til slutten så oppdaget han at han hadde kommet svært langt. Man må endre på ting for å bli bedre. Brukte dette som mål på hvem som kom til å lyktes ved Cal, de som ikke var villig til å gjøre endringer i teknikken sin eller treningen var de som stagnerte. Ikke fokuser på det du ikke ønsker, det er gjerne det du oppnår. Prøv å omgåes med folk som er positive, få slike mennesker i teamet ditt: Gir et miljø som vil prestere.

Som trener så han det som svært viktig å kjenne utøverne sine, om de er optimister eller pessimister. For å kartlegge dette kjørte han en test på 2x100 med en pause:3’, i pausen ga han utøveren en 2-3 sek dårligere tid enn det han egentlig hadde, videre oppmuntret han dem for å svømme raskere på neste. En typisk optimist ville ikke la seg knekke å ville derfor svømmer raskere på den andre, mens en pessimist ville knekke og svømme tregere enn på den første 100. Kommentar: Thornton som person og trener minner mye om en bestefar, han kom ikke med så mye nytt, men han fikk belyst mange viktige ting som man ikke er flink nok til å tenke på i hverdagen. Etterpå hadde man en følelse av at man hadde vært til psykologen, utrolig artig å høre på en person som er så gjennomtenkt i det han gjør.

”Strength, Power and Sprint Swim perfomance”: Dr. Joel Stager
Dr. Joel Stager er sjefs redaktør for ASCA sin ”Journal of Swimming Research”, og er også tilknyttet USA swimming som rådgiver. Har doktorgrad innen fysiologi ved universitetet i Indiana. Er trener for IU master Swim Club. Først kom Dr. Stager med en leksjon i fysikk som gjorde det svært vanskelig å gjøre noe notater, fikk med meg hovedbudskapet i foredraget, håper og tror jeg. Mål med sprint trening: Øke propulsiv kraft Teknikk- øke effekt av muskel kraft Optimalisere sentralnervesystemet’s rolle i generering av muskelkraft Optimal fremføring (recovery) Streamline Power (force times distance over time) per stroke is the strongest determinant of maximum swimming velocity. Men and women are similar in how they apply power per stroke, but men have more power and therefore faster velocity. Power differences between individual swimmers are more important for men in their swimming performances. Non-power measures account for more of the differences in women’s performances.

Body composition, as far as percentage fat, is not important as far as sprint performance (a correlation was not found). However, muscle mass is important: more muscle is positively correlated with more power, especially for men. Vertical jump ability does not correlate well as a velocity predictor. By age 13 or 14 boys and girls start differing a lot in their power. Taller swimmers with longer arms are generally faster, but more so for men than for women. Kicking may be more important than we think. Dry land strength training did not necessarily result in an increase in power in the water. Working with the research center’s modified power rack did increase in-water power. However, this training only starts becoming effective at 14 for girls and at 15 for boys. The problem with training in a drag suit is that the swimmer usually alters the stroke and swims more slowly. This defeats the purpose of the training, because to swim fast, the swimmer has to practice fast swimming.

Han hadde gjort et forsøk på en rekke utøvere som fulgte treningen i sine respektive klubber, de kom til han å gjorde en liten økt 1-2 ganger i uka. Disse ble testet på en biokinetiskbenk, spenstmatte og med en powerrack. Ut fra disse testene klarte man å finne ut hvor mye swimpower hver enkelt klarte å utvikle. Ut fra resultatet av disse testene ble utøverne lagt til kjøre et sett i uka med en powerrack, over 5 uker som i første uke gikk på 10x10 @1’, med for eks 18 plater (ant plater her bestemt ut fra testen som ble gjort), andre uke tredje uke med 22 plater, fjerde uke og 5 uke Det var viktig at hvert drag i disse setene ble gjort med like mange armtak, og med samme frekvens eller økt frekvens. Resultatet av forsøket var at alle utøveren bedret sin swimpower, samtidig bedret alle sine 25yard tider. Siden disse utøverne drev vanlig trening i sine egne klubber er det vanskelig å si om denne bedringen skyltes power treningen eller treningen som ble gjort hjemme. Han kom med en del punkter som det var viktig å ta hensyn til når man drev power trening: - stor belastning på nervesystemet, viktig å ikke overtrene, motvirker effekten - hvil heller for mye - ikke gjør utøveren treger, ikke mist tempo eller antall tak.

Kommentar: Et spennende og interessant foredrag, det gikk fort i svingene en stund, men resultatene og hans tanker rundt svømmetrening var spennende. En nytenker innenfor svømmetreningen, i god gammel Doc Counsilman ånd, det var nevnte Counsilman som fikk Stager til universitet i Indiana. Skulle gjerne hatt med alle figurene som ble vist frem. Mye interessant var det i alle fall.

”Treningen av Libby Lenton”: Stephen Widmer (Sveits/Australia)
S.W er rådgiver og spesiallist som trener utvikler ved Queensland Academy og Sport Elite Squad. Hvor han også trener en gruppe med svømmere som er samlet fra flere klubber, blant dem er Libby Lenton (hadde verdensrekord på 100 fri frem til OL). S.W har bakgrunn fra gymnastikk/turn og friidrett, har hatt som plan å bli svømmetrener hele tiden. Han har reist rundt en del og lært fra ulike trenere, når han endelig slo seg ned i Australia, lærte han mye hos sine mentorer Scott Volker, Susan O’Neil og Samantha Riley. Han jobbet noen år under Scott Volker, før han selv ble hovedtrener. S:W ser på seg selv som en som ”tenker utenfor boksen”, henter veldig mye fra andre idretter. S:W mener kommunikasjon er en treners beste og viktigste verktøy. Filosofi: - holistisk tilnærming til utøver - skape atletisk intellekt (frekvens og tidsfølelse) - treningskultur - akseptanse overfor treneren - prog overload - følelse mellom det fysiske og det følelsesmessige

- jobber mye med humør, reaksjonslek før trening for å vekke utøverene
- positivt kroppsspråk som trener, smitter over på utøver (mandagsmorgen satt han min i bilen før han møtte svømmeren så seg selv i speilet og smilte) - individuell progresjon - bryter opp øvelsene eller disiplinen i: start, u-vannsfase, svømmefasen, vending og avslutning. Ser på de ulike delene av disse jobber med alt i løpet av uken. Har mål på det meste, skriver ned, gir utøver feedback. - tar tida på det meste, øker kvaliteten. - bruker mye utstyr, kaller seg selv Mr. Gadget! Libby Lenton: Lærte tidlig å kjempe. Bakgrunn fra mange idretter, som er en av hovedgrunnene til sin suksess, har lett for å lære og endre teknikk. Har også gitt henne en bedre forståelse for idrett og sport. Har typisk sprinter mentalitet. 1 ½ år: lærte å svømme 4 år: begynte i svømmeklubb 8 år: 3 økter i uka 10 år: 4 økter i uka 10-14 år:5-6 økter i uka 14 åring møtte hun motgang, ønsket derfor å trene mer, flyttet til John Carew (treneren til Kiren Perkins), hvor hun trente en mellomdistanse program modifisert for sprint. Hun var ikke 100 % dedikert.

Trente 6-7 økter i uka hos John Carew
Flyttet i 2001 til S&C (en annen klubb i området) 2002 flyttet hun til Queensland Commercial Swimming Club hos Widmer, siden han hadde noen bra sprintere. Treningen under Widmer totalt forskjellig fra tidligere: - måtter lære å trene, leve, spise og sove som en sprinter - overgangen fra mellom distanse til sprint: nevro-muskulær tilpassning - endret teknikken: ”catch-up” til en mer avansert timing. Brukte lenke/strikk bundet i hver tommel. - Økte i løpet av høsten 02 til 8 økter i uka, i jan 03 økte de til 9 økter, før man på våren 03 økte til 10 økter. - kostholdet måtte endres radikalt, til en sunn og balansert svømmediet - veiing og måling av hudfolder hver uke: mål= mer muskler mindre fett, dette gjorde at de måtte gjøre endringer mtp kroppsstillingen (tyngdpunkt endres) Trener for å konkurrere, opp til 50-55k på det meste. Planlegger ikke rolige uker, men ser an utøveren. Mye dryland: løping 2x30 min, mage&rygg 6x30 min, sykling 2 økter (fikk ned fett%), skal begynne med boksing fra nyttår 05. 57 høy på 100 fri når hun kom til Widmer, 53,6 nå.

Kommentar: Et bra foredrag, veldig spennende, viste hva han drev på med, ingenting overlatt til tilfeldighetene. En mer moderne trenertype sammenlignet med mange av de andre. Artig å se hvor mye data han hadde på alt som var gjort, ikke bare selve programmet og seriene, men alt som tak pr. lengde, frekvens, undervanns tid/distanse og tider på alt. Samtidig klare han å bruke dette for å analyser hvor bra utviklingen av de ulike parametrene i svømminga.

”Mindset for successful Club Development”: Dr.Dave Salo
Dr.Dave Salo er hovedtrener i Novaquatics Swim Club. Etter han kom til Nova har han ført klubben fra ikke å være topp 20 i delstaten, til å være den beste klubben i landet på alle nivå. Var i trener for det amerikanske VM laget i 2003, og ved OL i Athen. Har opp gjennom årene hatt flere olympiske deltakere som Amanda Beard og Jason Lezak. Er utdannet ved Long Beach State(B.A og M.A) og fikk sin doktor tittel innen trenings fysiologi ved Universitetet i Sør California. For å skape en suksessfull klubb må man ha en FILOSOFI, det er det viktigste. Man må plukke bestanddeler for å lage sin egen filosofi, går ikke å kopiere noen andre. Ta vare på de mulighetene man har, utnytte sine sterke sider og komparative fortrinn. Ikke fokusere på det man ikke har. Hele tiden strebe for å oppnå det eksellente. ”Skap en visjon”, gjør alt du kan for å nå den. Hele tiden heve denne listen etter hvert som visjonen oppnås.

Når han kom til Nova, så satt han seg ned med trenerne for å utarbeide en visjon for klubben, trenerne mente å bli topp 10 i junior Olympic var et passende mål, siden de året før bare var nr 25. Når de hadde samtale med utøverne mente utøverne at de skulle vinne! Klarte å få utøverne til å skjønne at dette var for hardt, ”enig” om topp 5, hadde ikke noe tro på det selv. Etter hvert som sesongen kom i gang, vokste dette JO5(junior olympic top 5) seg til å bli en svær hype. Alle ropte det høyt på trening og på stevner, t-skjorter ble trykt opp og noen tattoerte det på kroppen sin. Han syntes selv det gikk vel langt, men måtte la ungene tro at det var mulig. For å nå dette JO5 måtte han først finne ut hva som måtte endres, hadde derfor fellestrening med alle klubbens 200 svømmere hver onsdag, hvor han gikk rundt med en mikrofon og hylte det han var god for. Dette skapte et utrolig trykk og samhold. Når endelig junior olympic var rundt hjørnet, var JO5 ikke lenger så urealistisk, de endte på andre plass, hadde ikke en av deres beste gutter vært syk så ville de vunnet hele greia. Fra 25 til 2 på en sesong, for bra til å være sant. Dette lærte han å se viktigheta i å ha en visjon. Neste visjon dukket opp i 95, hvor ideen var å få med noen til OL i Atlanta. En slik visjon krevde mot, fikk mange rare blikk, men før man viste ordet av det dukket Amanda Beard opp, det endte med OL gull på 400 medley stafetten og sølv på begge bryst øvelsene.

Visjon for 2000 var å få 4 med til OL, dette klarte de.
2004 var å få med 6, de fikk bare 5!? Men hadde 2 stk som ble 3 i uttaket. Grunnen til at man har lyktes som man har: - ikke fordi de har 50 m basseng - ikke fordi de holder til i sol fylte sør Califonia. = men fordi man skapte et program og en visjon for å få til det man ønsket. Tok konsekvensen av det man ønsket å oppnå og gjennomførte det. ”Vær forsiktig med hva du ønsker deg”, viktig å kjenne sine begrensninger. ”Don’t do the talking if you can’t do the walking” Kommentar: Når man hører dr.Salo snakker så skjønner man at han er suksessfull, oser av selvtillit og karisma, samtidig er han veltalende og godt utdannet, det er så man får lyst til å hoppe i vannet å trene bare han åpner munnen. Innlegget hans inneholdt vel ikke så mye nytt, men å høre dr.Salo fortelle hvordan han har gjort det er både inspirerende og motiverende. Artig å høre hvordan han mobbet trenerne fra de ulike universitetslagene som har alt mulig slags utstyr å fasiliteter. Er det noe han har bevist så er det at penger og fasiliteter og utstyr ikke er en nødvendighet for å oppnå suksess.

”Final preparation of Olympic medalists”: David Marsh
David Marsh er hovedtrener ved Auburn universitetet. Herrelaget hans har tatt 4 NCAA titler mens damelaget har 3 titler. Svømmerne hans har tatt medaljer i Pan-Am lekene, Pan-Pacific, VM og OL. Han var selv ryggsvømmer i verdensklasse, ranket topp 10 et år. Marsh startet med grunnfilosofien i programmet sitt: de eldste setter standarden for laget, når det gjelder, trening, holdning og skole. Det nytter ikke bare å trene bra, du må også være flink på skolen og har sunne holdninger, de som ikke lever opp til dette overlever ikke lenge hos Marsh. OL-setter standarden for programmet, det er det ultimate. Det man strekker seg etter, alt annet er et steg på veien. I målsettingsfasen så setter man seg team mål og individuelle mål. Viktig at man gleder seg over at andre i teamet gjør det bra. Programmet bygget opp slik at man oppnår de beste tidene ved de store begivenhetene. Mål for OL i Aten var 10 medaljer og 10 amerikanske deltakere, bommet på dette. Litt av grunnen til at de bommet var nettopp at ikke alle de amerikanske svømmerne hans var helt toppet til US-trails. Planleggingen frem til OL skjer på et ulike nivå.

4 årsplan: - evaluere handlinger
- endre trening - legge til nye svømme arter - diversifisere (flere del mål på veien) Har blitt litt vanskeligere med den nye ordningen med VM året før og etter OL. 2 årsplan: - planlegge stevner - kartlegge konkurrenter: lære seg dem å kjenne, strategi og taktikk. Årsplan - del mål og hovedmål - periodisering Legger ikke inn dobbelt så mye trening i sesongen før OL. Flirte godt av enkelte trener som etter Michael Phelps suksess i VM i Barcelona, sa de skulle doble og tredoble mengden, siden det var det som nyttet for Phelps. Ulik periodisering for sprinterne og langdistanse, sa ikke mer om hvordan. Sprinterne trente mer kortbane Mellom og lang mer i langbane Forbereder utøverne på ulik måte. Eks G. Bovell: trente han for å svømme 400 IM kortbane ved SEC(landsdels mesterskapet), for at han skulle klare 200 IM og 200 fri langbane i OL. En måte å lure han til å gjøre det aerobe treningsarbeidet bra nok. Klar prioritering av ressurser etter nivå, OL aktuell, finalist, medaljør.

Jobber mye mentalt med å klare å håndtere presset undre OL
Jobber mye mentalt med å klare å håndtere presset undre OL. For de amerikanske jobbet de spesielt med OL uttaksstevne, siden dette er mer stressende enn OL. Tar frem bilder av arenaen tidlig. Konkurrerer i lignende omgivelser ”no regrets” ”aldri møtt en mann som er god til unnskyldninger som er god til noe annet” Hans assistent ved Auburn Kim Brackin ga en redgjøring av treningen til Kirsty Coventry fra Zimbabwe som tok gull på 200 ry, sølv på 100 ry og bronsje på 200IM i Athen. Den innholdt programmer, test serier, tider og lignende. Var ikke mulig å notere dette, gikk for fort unna, men det skal legges ut på Kommentar: Satt egentlig ikke igjen med så mye fast, mange gode historier og om hvordan de løste problemer og vanskeligheter underveis. Men mange småting som man kan dra ut. Nok en personlighet, som har så mye mer enn det svømmefaglige på plass. Interessant å høre på. Enhver trener som har et lag som snitter undre 21.0 på 4x50 fri er verdt til å høre på.

”Utviklingen av en verdensmester, James Gibson”. Ben Titley
Ung trener, bare 27 år. Trener ved universitetet i Loughborough siden 96. B.A i Physical Education, drevet på med M.A i Sporst Science i 5 år, ferdig når han får tid. Har trent 17 svømmere til å sette til sammen 95 nasjonale rekorder. Svømmerne har vunnet 21 medaljer i VM, Universitets VM, EM og Samveldelekene. Oppnådd disse resultatene med å ha svømmerne i et 5 baners 25y basseng, også kalt ”asbesto”. Bassenget ble stengt i 2002 pga asbestfunn. Fikk 50m basseng 2002. Har lite ressurser. Programmet preget av mye høy intensitets trening og masse land arbeid. James Gibson: Kom fra en liten klubb med liten treningsbakgrunn 4-5 økter i uka Var en cr sprinter Bra bryst teknikk

Ble sist på 100 br under Summer Nationals på 1.11 sommeren 98.
98-99: Begynte høsten 98 ved universitetet i Loughborough, trente 3 ganger i uka de første 2 mnd. Spurte Titiley om han fikk trene med han, fikk ikke det siden han var for useriøs, på fylla 3 ganger i uka. Under BUSA (engelske NCAA) så viste han seg som en ok brystsvømmer, Titley fikk øyene opp for han. Begynte å trene 7 ganger i uka, maset fortsatt på Titley, fikk lov å trene med han noen ganger. Gjorde store fremskritt, teknisk. Var veldig sterk fysisk. Eksplosiv. Gjorde 30,1 langbane på et Grand Prix stevne våren 99, og 28,9 under Summer Nationals. Titley trodde ikke sine egne øyne og ører. 99-00: 8 økter i uka og ca 40 k ble mer seriøs, fortsatt glad i det søte livet. Hovedfokus på speed og power, jobbet også mer for å bedre det aerobe. VM kortbane i 2000 gjorde han 27,8 på 50 og på 100. Ble 3 i OL uttaket, ingen OL billett. 00-01: Plaget med mye skader, skjedde ikke så mye. Jobbet med å bedre det aerobe

01-02: Økning i antall meter Gjorde 1,00,6 langbane, ”one off swim” Fortsatt mye skadet, mye rare skader, kan skyldes mye landtrening. 1 på 50 og 3 på 100 under Samveldeleken, ikke bra tider. 02-03: 45-50k i uka, av og til 60k. Begynte med insolus, en behandlingsform, førte til mindre skader. Fikk trenet jevnere. VM 27,4 på 50 1 plass, 1,00,3 på 100 og 3 plass. Veldig fornøyd. 03-04: Brukte konkurranse analysen av 100 br fra VM for å endre treninga. Fant ut at hans siste 25 var for dårlig. La treningen opp for å gjøre noe med det. Lagde serier for å bedre evnen til å komme hjem: eks 10x(100 pers – lå på 35/32). Gjorde 100m serier hvor han skulle gå rolig ut, men siste 50 skulle bygges, slik at siste 25 var rundt 17.0 uansett. Sterk i de store musklene svak i de små, begynte å trene mye med swissball Jobbet mye med å holde tak OL ble en ”fiasko”, de tyngste ukene i trenerens liv.

Grunnen til fiasko tror han var at treningen de gjorde ikke var riktig for Gibson, det enorme fokuset på andre 50 gikk utover treningen av hans sterke sider, som er fart og power. Det er ikke i Gibsons natur å holde igjen første 50, han må gå ut å prøve å holde det gående så lenge som mulig. ”Fra lovende junior til god senior, utviklingen til Melanie Marshall” Ben Titley Kraftig bygd, relativt kort av vekst. Bra aerob bakgrunn Mange trenere Bra teknikk Atletisk, sterk og god koordinasjon Kom til Loughbourgh høsten 2000. Fri sprinter 50 og av og til 100. 00-01: 8 økter i uka, y Mye landtrening 7 økter Høy intensitet/kvalitet i vannet Bedret sprint speed mye

Pers på 50 og 100 Sølv i VM 01-02: 45 000y i uka Theres Alshammer trente med henne denne sesongen, ga god matching. Perset også denne sesongen på 50 og 100. Etter 2 år hadde de fått inn nok fart og power, 200 neste, hadde ikke selv veldig lyst. Hun begynte å forstå at hun ikke var som de andre sprinterne, som Tess, som er lang og slank, hun var selv mer bygd som en liten gutt. Gikk et 200 løp på 2.05, langbane uten å ha trent på det. 02-03: Over mot 200, innsett dette selv også. Fikk 50 m basseng 9 økter i uka (5 kort/4 lang) Opp mot 60 k på det meste, snitt 50k. Denne økningen betydde 25-30% økning i volum, veldig mye. få inn fart så øke distanse, som i friidrett. Konkurranse strategi også som i friidrett, ut fort, holdt lenger og lenger for hver gang hun svømte det. Blir psykisk sterk av det, men det er hennes styrke, må utnytte det.

03-04: Begynte sesongen med 5 uker i australia hos Sweetnham ”kunne gjør mer trening enn antatt” Tålte 70k i uka Gjorde lengre VO2 sett eller HR sett. Inkluderte mer rygg svømming i den aerobe treningen Fikk egen landtrener, Bob Smith Inkl 400 fr, gjorde 4.09 kortbane, 1,55,1 på 200 Stabiliserte seg mellom 60 og 70 k i uka Gjorde 4.02 på 400 og 4.15 på lang i februar. Har gitt opp 400, hun er ikke bygd for det OL uttaket; hennes beste konkurranse til nå: - 54,6 på 100 - 1,57,5 & 1,57,8 på 200 - 1,01,7 på 100 ry Kostholdsendring hadde betalt seg 73 i 2001 og 67 i 2004. Deltok i mye konkurranser frem mot OL OL ble en skuffelse Grunn: - ta mer hensyn til det utenfor bassenget, skolen tok på, total belastning

- balansen mellom volum og intensitet, regnet med den var bra
- balansen mellom volum og intensitet, regnet med den var bra siden hun ikke ble syk (sa ikke hun var syk). - kommunikasjonssvikt, hun var litt syk og sa ikke i fra. - for lenge borte fra venner Ukeplan: eks. Arm A1-A3 7000 Alternative Sv.arter 7100 A1/A2 Rest fri HR/lactat-fjerning 7200 HR/pace 6000+ Bein+ Svømming Kombi sett Aerobt 6800 HR/lactat -fjerning ”Måltider”, på serier 6200 IM 8000

Titley avrundet med noen holdepunkter som han ser som viktig, har ikke vært like flink selv bestandig, men har lært av det: - tell tak på trening (bevisstgjøring), kontroll - ha det sosiale på plass - tenk ikke bare på de fysiske delene, ta også hensyn til det psykiske - ikke gå ”too far down one street”, 5 utøver i lag i 3 mnd. - kommunikasjon - ikke prøv å gjør for mye, generelt og ikke for tett opp mot noe viktig - ”gjør det du vil, siden det er du som må leve med det” Kommentar: Begge foredragene til Titley var veldig bra, han viste frem mye serier og tall, var ikke mulig å notere. Var vel konferansens yngste foredragsholder, også den morsomste, ei grei avveksling fra de amerikanske gamlingene. Resultatene han har oppnådd som trener i en alder av 27 år er imponerende, vet hva han vil, tar konsekvensene av det. Trolig reflektert til å være så ung.

John Casadia ”Team building – creating unity and cohesion”
JC startet som trener i 1973 Har trent både gutter og jenter Svømmere med en rekke delstatsmesterskap, mange all-americans og flere har vært ranket nasjonalt Er veldig opptatt av å få et enhetlig lag og en god lagmoral Et slikt lag øker sjansen for gode utøvere

Team building Klare regler og retningslinjer er viktige for å få en gruppe til å fungere: Alle må vite hva reglene er. At de er kjente vil spare treneren for mye tid og arbeid Bruker ikke lagkapteiner. Gir i stedet oppgaver til svømmerne ut fra hva som passer deres egenskaper/personlighet Alle har en viktig egenskap som gjør at de er viktige for et miljø Oppmøte er viktig. 100 % oppmøte belønnes, men fravær straffes ikke Ingen, heller ikke jenter, har lov til å barbere leggene nærmere enn 3mnd før et stort stevne I forkant av stevnet holdes en hairy leg competition med jentene, mens guttene må gjøre noe med hårsveisen

Team building For å få et lag til å fungere er det viktig å ikke bare gjøre ting sammen på trening, men også utenfor trening Gjør ting i lag, gjerne ekstreme JC opplevde at klubben vokste fra å være en liten gruppe uten suksess, til å bli et stort lag med en rekke gode utøvere etter at de begynte å gjøre ting sammen utenfor treningen Sleep-overs, hytteturer, treningsleirer, rafting ++ (bare fantasien setter grenser) Brukte klubbskjorten på skolen siste dag før stevneavreise. Viser klubbtilhørighet og er reklame for klubben

Team building The quad squad: lag et motto etter hvor mange svømmere laget har med på et stevne. 20 svømmere gir et motto på 20 bokstaver. Hver svømmer fester så en bokstav på ryggen. I løpet av stevnet samler alle seg på kanten slik at andre klubber kan se de, og viser mottoet på ryggene. Mottoet ropes høyt.

Kommentar John Casadia fortalte veldig mange historier fra hvordan han prøver å bygge et lag. Det har ingen hensikt å gjenfortelle de her. Det som gikk igjen i disse historiene var at laget gjorde noe sammen, samarbeidet og ofte under ekstreme betingelser. Om ting ikke alltid gikk som planlagt gjorde ikke noe. Det er ofte disse tingene som huskes i ettertid. La utøverne slite litt, plages og være avhengige av hverandre Et godt samhold i laget gjør det lettere å trene hardt.

Terry Laughlin ”Five gear swimming”
Grunnlegger og hovedtrener i Total Immersion Swimming Har skrevet boken ”Total immersion, the revolutionary way to swim better, faster and easier”, den mestselgende svømmeboken de siste 8 årene Se mer på

Tak per lengde I foredraget ble det fokusert på å være bevisst på hvor mange tak en bruker til en hver tid når en svømmer. En skal aktivt justere antall tak pr lengde når en endrer hastighet Ta for eksempel Brendan Hansen (BH). På 100 m bryst bruker han 7 tak på andre lengden, 8 tak på tredje og 9 tak på fjerde lengden. TL mener dette er en helt bevist handling fra BH for å bevare eller øke hastigheten mot slutten.

Kontroll Et annet eksempel var under 4*100 medley i VM. Lisbeth Lenton slo Kara Lynn Joyce på crawletappen fordi hun svømte med kontroll og brukte atskillig færre tak pr lengde. KLJ var oppjaget og hadde ikke kontroll over det hun gjorde. Kontroll vs. ikke kontroll TL mener at det er sterke avsluttere som vinner løp og setter rekorder. Ikke nødvendigvis fordi de er best trent, men fordi de har en godt innarbeidet plan

Stroke length(SL) og stroke rate(SR)
Farten en skaper når en svømmer er et produkt av SL og SR Optimal SL/SR gir letthet og kontroll. Dette fører til at en har mer krefter igjen mot slutten av løpet og en har dermed mer energi og flere SR å ta av Den som finner det beste forholdet SL/SR har det beste utg.pkt for å vinne Det er forskjell mellom å aktivt øke SR for å øke hastigheten kontra det å øke SR fordi du er sliten og mister taket. En svømmer med forskjellig SR på en 50 meter og en 400 meter. Derfor bør en også kunne endre SR i et løp.

Regler En svømmer skal alltid vite SL (telle tak pr lengde, SPL)
Raffiner og utvikle din SL-range. Dvs du skal bruke forskjellig SL til forskjellig tempo En svømmer skal alltid kunne velge SL på forhånd for en gitt distanse En skal kunne bevare SL både når en svømmer fortere eller svømmer lengre Bevar kontroll mens SR el. SPL øker

Stroke rate En SR-begrenset svømmeart kan svømmes fortere ved:
Å bruke høyere turn-over Å svømme hardere SR er ikke uønsket, men; Trenger høy kordinasjon Behøver et vel innarbeidet muskelminne Avhenger av en godt trent kropp Sprint svømming er primært en øvelse i hurtig koordinasjon

Treningssoner Bruker ikke hjertefrekvens for å styre intensitet. Har følgende soner: Perfekt Cruise Brisk – litt arbeid Race - farten avhenger av hvilken øvelse du trener til Race plus Svøm alltid med full kontroll. Følg valgene du gjør på forhånd, spesielt når du konkurrerer.

Lær SL Tellevane Alle arter og distanser Også IM og combo Teknikksett
Med padles eller hansker Det er greit å svømme saktere, så lenge det er med vilje

Utvikle rangen Bruk stigende og synkende serier
Stige opp: Tyngre å tyngre å holde SL Stige ned: Lettere ettersom distansen blir kortere På stigen ned kan man svømme fortere og fortere med samme SL. Gjør det nødvendig å øke SR og du lærer deg å svømme med forskjellige gir. Lærer å svømme med forskjellige hastigheter, men med samme SL Bli i stand til å svømme forlengede perioder med samme kontrollerte ant tak. Å svømme med ett tak mer pr. lengde senere vil dermed føles deilig. Først da kan man ta steget opp og svømme fortere.

Serier hvor en varierer tak pr. lengde
La energisystemet utfordres ved å svømme med forskjellig SR og SL 4*4*25 : 3(4*25 + 3*50 + 2*75 + 1*100) @ @ @ Tid/tempo er sekundært. Måles etter følelse En kalibrering av kroppen Følelse og kontroll først, så fart Slike sett skaper beviste svømmere

Swim golf Ant tak + ant sek = score Eks.
tak, hva gir best score tak, hastighet mellom 35-32s score, telle tak. Hvilken kombinasjon gir lavest puls. Laveste puls må være beste måten å svømme på. Best forskj. Ant. Tak Eks.: tak, tak, tak. Hva gir best score? Hva gir lavest puls?

Langdistanse Annen kombinasjon: 500 @14 TPL 400 @14, 100@15
5*500: 13 tak pr lengde (TPL) 13TPL 250m, 14TPL 250m, gir neg. Split 14 TPL 14TPL 250m, 15TPL 250m 15 TPL En slik serie gir negativ split på nr 2 og 4, samtidig som serien blir progressiv 1-5.

Mellomdistanse 5*(4*100) @ 48 tak @ 52 tak @ 56 tak @ 60 tak

Generelt Viktig å ikke bare kunne svømme med færre tak per lengde i en serie. En må også kunne øke antall tak. Slik utvikler en flere gir i sin svømming. Din range på antall tak må være innen det du reellt vil bruke i konkurransesituasjon. Ingen vits å trene med 12 tak pr lengde på bryst hvis en aldri svømmer med flere enn 10 i en konkurranse. TL bruker ikke laktat-toleranse tester som 7min. Mener det er ødeleggende for teknikk.

Establishing and building team traditions
Lenny Landtroop Establishing and building team traditions

Introduksjon Lenny Landtroop er trener ved Kingwood High School.
37 år som trener Lagene hans har vunnet 67 av 71 mulige distriktsmesterskap 16 delstatsmesterskap Trent over 200 all-americans Texas high school coach of the year 17 ganger, utnevnt til National Federation National Coach of the Year + mange andre utnevnelser. Hvordan bygge et lag og et miljø med gode, etablerte tradisjoner.

Etabler kontinuitet Opptatt av å etablere kontinuitet.
Starter alltid sesongen med et stort møte med svømmegruppen. Her utnevnes lagkapteinen, basert på forriges sesongs erfaringer. Må være en person med klare lederegenskaper. Å være kaptein ses på som en stor ære. Tradisjoner setter opp et nivå av forventninger. Nykommere har derfor forventninger og vet hva de har å forholde seg til.

Miljø Regel: det er alles ansvar å sikre at dagen i dag er alles dag.
Si fine ting til hverandre hver dag. Alle liker å høre fine ting om seg selv. Lag et miljø hvor suksess er uunngåelig. Bruk et språk som fremmer vekst og suksess. Suksess begynner med små suksesser. Finn de uslepne diamantene og la de slipe seg selv.

Praktiske tiltak 1. Greeting game
Smil og si hallo hver dag, uansett om det er morgentrening og du er gretten. Ingen må si hallo, men alle må få sjansen. Forglemmelse medfører mild straff som samles opp. Straffen avtales innad i gruppen. Etter noen uker er dette en vane Idretten vår handler om å skape gode vaner.

Praktiske tiltak 2. Punktlighet
Alle stiller opp på treningen i god tid før den begynner. For seint til trening resulterer i at du må svømme hele treningen med vektbelte (1 pund). Viktig at svømmerne tar ansvar for egen straff. Påminnelse fører til dobbel straff. I dette tilfellet vil det si at svømmeren som kommer for sent og ikke tar fram vektbeltet uten påminnelse må svømme med 2 pund. Unntak under tapering. Straffen utsettes. Regelen har resultert i at ingen kommer for sent.

Praktiske tiltak 3. Lanecheer
Før treningen samles svømmerne fra hver bane. Bruker ett minutt på å gutse hverandre opp, og ta et heiarop. Eks. ”hey lane six, be aggressive” 4. Alltid ønsk mer Hvis treneren sier 1:30, be om 12. Har en enorm psykisk effekt kontra det å spørre om å slippe de to siste. Vær offensiv istedenfor defensiv.

Praktiske tiltak 5. Teamcap
Alle svømmerne får en badehette med lagets logo. Gjøres høytidelig; som når noen utnevnes til riddere. May the speed be with you. 6. Freshman kidnapping Nykommere kidnappes av eldre svømmere tidlig på morgenen (avtales med foreldrene). Tas med ut til tidlig frokost eller annet som finnes på.

Praktiske tiltak 7. C-word Ingen sier can’t uansett hva det gjelder.
Et ord som ikke eksisterer Overtredelse resulterer i 25 pushups som skal tas uten påminnelse. Som alltid; påminnelse av straff resulterer i dobbel straff.

Praktiske tiltak 8. Generelt Bruker mye omformuleringer
Drar ikke på trening, de skal trene Skal ikke løfte styrke, de skal bygge styrke Skal ikke på vektrommet, men på SBR (strength building room) Enhver gruppe skal etterlate svømmehallen litt bedre enn hva den var når de kom.

Spreng grenser Utvikle en ånd om at det ikke finnes noen grenser.
Gikk rett på nasjonal ranking 1. Trening etter at han tok over. Skolen hadde til da aldri hatt bedre enn distriktsmestere. Neste år hadde de delstatsmestere og deltakere til nasjonalt mesterskap.

Oppsummering Etabler kontinuitet; skap tradisjoner og bevar de over tid. Skap et miljø hvor folk hjelper hverandre. Ha ingen små mål, sikt høyt, det finnes ingen grenser. Det fins alltid en vei å gå. Finn den! Hovedmål som trener; gi svømmerne en opplevelse de aldri glemmer.

Marty Keating ”How to get the most out of 12-16 week season”
MK startet som trener i 1968 Er i dag en age-group trener Mer enn 40 all-american svømmere Også hatt svømmere på nasjonalt nivå (junior og senior)

Planlegging Ha en god plan bak alt du gjør.
Lag både langsiktig og kortsiktige planer Failing to plan is planning to fail I dette foredraget får vi en sesongplan for korte sesonger

Sesongplan En high-school sesong varer mellom uker. Deles inn i 4 faser: Pre-season – 3 uker Aerob oppbygging – 4-5 uker Konkurranseforberedelse – 4 uker Taper – 2-3 uker

Pre – season Første uken: 2 mile joggetur 6 dager, ingen svømming
Neste uke: 3 dager på rad med dryland, ingen svømming Dag 1: dryland med ball: alt kjøres to ganger. • chest pass squats • throw downs • reach up sit-ups • tri-cep throws • sit-up throws • med ball jumping jacks • back flutter kicks • chest raises

Dryland dag 2 10 vanl. push-ups (PU) + 5 klapp, 15 sek pause
10 triangel PU + 5 klapp, p=15 10 brede PU + 5 klapp, p=15 10 vanl. PU + 5 klapp, p=15 30 sek. pause, så ny runde Pyramide med 5, 10, 15, 20, 20, 15, 10 og 5 sit-up crunches. Pausen er lik antall rep. Ifølge Marty Keating en pyramide som dreper.. Pyramide med 5, 10, 15 , 15, 10 og 5 burpees. P= ant.rep. Serie med 10, 20, 30 og 40 squats. P=15

Dag 3 1. Aerobt m/stang (15-24 pund) Hoppe squats med stang på skuldre
20 curls 20 jumping jacks (JJ) 20 core presses 20 ballet squats med lårene paralelle Tri-cep curls 20 Foroverbøyde roinger 6 lunges 20 stående roinger 2. Tau og chin-ups (CU) Klatre tau tre ganger 3*5 CU m/partner 3. Sokker og JJ m/med.ball Bruker sokker med ca 2 punds vekt Armsving m/sokker; 40 sek rolig, 20 sek fort i 4 min Med.ball JJ i 4 min. Hver stasjon dag 3 tar ca 9 min

Forts. dag 3 4. Lett blanding 4 vanl. PU + 2 klapp 4 SUC
4 triangel PU + 2 klapp 4 burpees 4 brede PU + 2 klapp 4 squats

svømming i pre-season Arbeid med teknikk gir utbytte 4:1
Etter løping og dryland kan de endelig begynne å svømme. Forts. mye dryland, men utføres i vannet Hver dag: 12*50 i pausen tas 10 press-ups i renna Andre serier kan inneholde PU, sit-ups +++ Arbeid med teknikk gir utbytte 4:1 Arbeid med kondisjon gir utbytte 1:1 Derfor; tekn. hver dag i pre-season Bruker Dick Shoulberg’s suksess driller

Aerob oppbygging Oppv: 1200-2000 yards pr. dag
Ofte noe supersprint like etter oppv. Aerob sett: 3*1200 100IM/100cr 100ry/100br 100revIM/100IM Pull hovedsett 3 ganger pr uke Fokuserer på pusting Varierer med jevn, normal pusting og såkalte lungbusters hvor en puster Bruk padles progressivt, øk dosene gradvis. Mye fokus på dårligste svømmeart

Konkurranse forberedning
Teknikken bevares, men nå skal svømmerne bli raskere Deler svømmegruppen inn Brystsvømmere Mellomdistanse Fly/IM Sprint (ry & cr sprintere) Svømmer mye race pace Farten bestemmes av mål-tiden på øvelsen du trener til Eks. 6*25 40 Mål-tid er 1.05 3 vendinger gir 1.02 Pace fart er 15,5 pr 25m Ta bort beste og dårligste tid, slå sammen de 4 andre + 3 sek for vendinger og du har tiden du er i stand til akkurat nå Gi 2*25 i straff for alle 25m over mål-tid.

Tapering Kutter umiddelbart treningsmengden (ant. Meter) i to første uken. Neste uke kuttes mengden på nytt i to. Siste tre dager gjøres kun oppvarminga i vannet. Etter dette går svømmerne hjem. Dryland kuttes 3 uker før konkurranse Store muskulære – korte armer og korte bein – trenger minimum 3 uker tapering Lange slanke behøver om lag 10 dager

Oppsummering Gir enn sesongplan for korte sesonger
Eksempler på arbeid i vannet og øvelser som bør gjøres på land Mye fokus på å styrke mage og rygg Gi svømmerne dine den nødvendige utholdenheten de trenger for å nå sine mål

Richard Shoulberg ”Stroke drills” Hovedtrener ved Germantown Academy
Har siden 1969 flere enn 250 all-american svømmere Har trent to verdensrekordholdere og mange svømmere med nasjonale og delstatsrekorder. Har i tillegg hatt en rekke utøvere med i OL Har fått publisert en rekke artikler i anerkjente magasiner, og bidratt med et kapittel i ”Swimming coach bible” RS har en rekke assistent trenere. Disse har vært med på å videreutvikle drillsene, og en av assistentene har laget en video som ble vist deler av under foredraget. Det ble kun tid til å se på fly og brystdrillser Foredraget omhandlet svømmere på high-school

Stroke drills Bruk tid til drillser, spesielt på age-groupers
Drillsene involverer mye beinspark slik at en oppnår en viss aerob trening Inkorporer drills i serier Inkorporer mer drills hvis en svømmer under race pace hastighet Belønn flinke utøvere. La de få gå videre og gjøre noe vanskeligere selv om andre sliter

Drillser Butterfly Serie som brukes mye: Fly m/8 kick pr. arm
Vanlig fly Svøm alltid fly som dobbel sirkel fly, dvs. opp en bane og ned i nabobanen Fly meningsløst med mange i banen Fokus på fly: Hofta høyt når taket dras Hodestilling ved pusting – len deg bak, ikke se fram Press brystet ned etter endt pust Upkick – fotbladene skal vises Fly kan svømmes som 5-20, 5-30 el Dvs 5 vanlige tak, 20 kick, 5 vanl, 20 kick osv.

Drillser Forts fly: Hip hop drill: delfinbevegelser med høye hofteløft. Armene skal strekkes fram Enarms: fokus på bølge og framføring. Armen skal være strak og avslappet. Den andre armen ligger framme. Eks. 75m (25høyre-25venstre-25begge) 3*3*3: 3h-3v-3begge, ikke pust på de tre hele. Svøm vanlig når du nærmer deg vegg. Stopp-fly: del taket i to. Gjør pause etter avslutningen før du fortsetter med framføringen (avansert). Sidekick: øv på bevegelsen

Drillser Bryst: Fokus på hode- og kroppstilling. Øynene skal peke ned slik at hodet ikke går ut av linjen. 3up-6down: 3 vanlige brystsykluser, 6 med hodet nede Oppfordre til å ”puste med brillene”. Dvs likt med fly – len deg bak, ikke løft hodet/blikket Mye scull Sc med albu ved skulder – bredt feste, høy albu Bryst med cr bein – ingen stopp på taket, rask recovery Bryst med fly bein – hoftebevegelse 2 arm/1 beinspark – øv på hoftebevegelse

avslutning Generelt: Bruker mye vertikal kicktrening både med og uten vekt (eks. 2min over vann, 2 min ned til bunn – kick max opp) Prat med alle svømmerne på alle treningene Bruk tid på teknikk!

ASCA World clinic.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "ASCA World clinic."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

ASCA World clinic.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "ASCA World clinic."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding