Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gruppe N 29.04.101 Program undervisning N2 28.04.10 09.00Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gruppe N 29.04.101 Program undervisning N2 28.04.10 09.00Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team."— Utskrift av presentasjonen:

1 gruppe N Program undervisning N Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team Lunsj Fakta om PEDI,GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål for trening og stimulering (for fagfolk) Anvendelse av testresultater i revidering av mål/nye mål (veksling mellom arbeid TS- team og dialog i plenum) 15.00Oppsummering av dagen 15.30Avslutning

2 gruppe N Program intensivert habilitering

3 gruppe N Mål, tiltak og evaluering •Målrettethet og fokusering skal gjennomsyre hele programtilbudet. •Få kunnskap om og praktisk klinisk erfaring i målformulering, finne frem til tiltak og evaluering bla av treningseffekten, benytte hjelpeverktøy •Metoden / systematikken kan også benyttes for å konkretisere planene for barn som allerede har fått utarbeidet IP (Individuell Plan) og IOP (Individuell Opplæringsplan). Mål, tiltak og evaluerin g

4 gruppe N Tema for samlingen Mål med et kortsiktig tidsperspektiv

5 gruppe N CP og motorikk

6 gruppe N

7 7

8 8 Hjernen utvikles ved bruk – nevroplastisitet •Vekst i dendritt-treet •Økt myelinisering (bedre kabling) •Endringer i transmittersubstansen •Vekst i aksonet •Forandringer i kjernen •Evnen til å nydanne og trekke tilbake kontakter mellom hjernecellene avtar etter hvert som barnet blir større.

9 gruppe N Hovedmål •Bevegelsesglede •Funksjonelle ferdigheter •Forebygge feilstillinger

10 gruppe N Hva ser vi hos barnet? (Kroppsfunksjoner) •Endringer i muskeltonus –Muskulaturen får for mye eller for lite impulser •For høy muskeltonus ”hypertoni” •For lav musketonus ” hypotoni” –Muskeltonus kan endre seg over tid •Barnet kan være hypoton i tidlig spedbarnsalder og tiltakende spastisk med økende alder

11 gruppe N Hva ser vi hos barnet (Kroppsstrukturer) •Endringer i leddenes bevegelighet –Kroppen formes av bruk •De anatomiske muligheter i kapsler og sener som ikke brukes blir borte •Muskler som ikke brukes i sin fulle lengde blir forkortet •Knokler formes av den belastning de utsettes for gjennom tyndekraften, drag fra muskler, sener og omliggende vev. •Ulik muskelstyrke i de muskelgrupper som beveger leddet Kontrakturer=feilstillinger som ikke lar seg korrigere

12 gruppe N Hva ser vi hos barnet? (kroppsfunksjoner) •Redusert muskelstyrke –Musklene klarer ikke å generere nok kraft fordi impulsene som får muskelen til å trekke seg sammen ikke er optimale •Barnet har vansker med å koordinere bevegelsene. –De riktige musklene får ikke ”beskjed til riktig tid”

13 gruppe N Hva ser vi hos barnet? (aktiviteter) •Forsinket eller en annen type motorisk utvikling •Mindre variasjon i motoriske aktivitet •Bruker lengre tid på å sette i gang og gjennomføre en aktivitet

14 gruppe N Hva er det viktig å passe på!! •bevegeligheten i leddene for å opprettholde symmetrien i kroppen. •styrke men ikke overbelaste svak muskulatur. •legge til rette for så mye variasjon i motorisk aktivitet som mulig

15 gruppe N Hva er det viktig å passe på •Barn med CP eller CP-liknende diagnose bruker mer energi enn andre barn på å bevege seg. Det er derfor viktig å legge inn rom for hvile og avspenning(rolig aktivitet) som en naturlig del av hverdagen. •Forebygge ”terapi trøtthet”

16 gruppe N Munnmotorikk

17 gruppe N Hvilke muskler er involvert i talen

18 gruppe N Holdning, nakken og tungebenet

19 gruppe N Pust

20 gruppe N Tydelig tale – generelle prinsipper •Stabilitet og balanse, bol og nakke •Presise bevegelser •Økt tempo •Repetisjoner •Lekpregede aktiviteter –Øvelser for lepper –Øvelser for tunge –Pusteøvelser –Språklydøvelser

21 gruppe N Egenledelsespåfyll •Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) •Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering)

22 Tilpasset nivå – tilpasset hjelp •Hva er av interesse? Hvor er barnet ift utvikling? •Hva klarer barnet alene (ev. med noe hjelp som kompenserer for CP)? •Hva klarer barnet med litt hjelp? ZPD: nærmeste utviklingssone (Vygotsky) Relasjonen mellom å lære og å utvikle seg

23 gruppe N Tilpasset hjelp – bruk av stillas •”Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein” –D. Leong, 17 jan •Handler om å gi akkurat nok hjelp –Være ”den gode hjelper” •Kontrollspørsmål: ”Ga jeg for mye hjelp? Ga jeg for lite hjelp?” •Barnet skal ikke oppleve mer enn 2-3 ganger uten suksess. Hvis barnet ikke klarer oppgaven etter 2 forsøk, må oppgaven endres. Wood, Bruner, Ross (1976, 1983)

24 gruppe N Samarbeidsklima i TS-teamet •Er teammedlemmene støttende overfor hverandre? •Gis det rom for både ros og ris? •Er det lov å være uenig? •Er det lov å si at dette får jeg ikke til?

25 gruppe N GAS Goal Attainment Scaling Et verktøy for å gradere måloppnåelse

26 gruppe N GAS •GAS er en individualisert måle metode •Kan brukes på alle typer målsettinger –Motoriske mål for barnet –Kommunikasjon –Sosial fungeringering –etc

27 gruppe N Hvordan ser en GAS skala ut? -2 Baseline: Hva har vi sett at barnet gjør nå? -1 Mindre enn forventet resultat 0 Kortsiktig mål: Forventet resultat +1 Mer enn forventet resultat +2 Mye mer enn forventet resultat

28 gruppe N Viktige momenter å være obs på •Like stor avstand mellom hvert nivå •Tydelige elementer i hvert nivå •Endre en faktor av gangen mellom hvert nivå.

29 gruppe N GMFM Målgruppe/validering •Testen er basert på normal motorisk utvikling men, •Testleddene er valgt ut for å være sensitive for å fange opp motorisk endring hos barn med CP •Validert for CP(uten og med ortoser/ganghelpemidler) og Down syndrom

30 gruppe N OPPBYGNING AV GMFM TESTEN Dimensjoner Lying and rolling17 4 Sitting2015 Crawling and kneeling1410 Standing1313 Walking runding and Jumping Totalt 88 66

31 gruppe N ADMINISTRERING AV TESTEN •Utgangstilling er beskrevet •Oppgaven kan utføres spontant, etter imitasjon, i lek, barnet kan ledes •Ikke nødvendig med bestemt rekkefølge av testledd •Tre forsøk inklusive den spontane

32 gruppe N SKÅRING AV ITEMS Gradert skala 0 = does not initiate 1 = initiates(<10% av oppgaven) 2 = partially completes(10-100%) 3 = completes(100%)

33 gruppe N UTREGNING TOTAL SKÅRE GMFM-88 totalskår regnes om til prosent(kan gjøres manuelt) GMFM-66 transformert skår(må bruke GMAE; Grossmotor ability estimator)

34 gruppe N Sammenheng GMFM og GMFCS( Gross Motor Function Classification System) •Klassifisering i GMFCS nivå 1-5 kan si noe om fremtidig grovmotorisk funksjon.

35 gruppe N PEDI •PEDI kartlegger funksjonelle ferdigheter innen egenomsorg, forflytning og sosial fungering og sier noe om barnets behov for hjelp og tilrettelegging. •Testresultatet kan si noe om funksjonsnivå i forhold til alder og evaluere fremgang( i forhold til barnet selv)

36 gruppe N Bruk av testresultatet i valg av mål og tiltak •Mulighet for å bruke items som ligger nær opptil i vanskelighetsgrad som mål for trening og stimulering. ( må vurderes i forhold til barnet)


Laste ned ppt "Gruppe N 29.04.101 Program undervisning N2 28.04.10 09.00Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google