Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fremtidens utviklingsarbeid Arbeiderpartiets Internasjonale Seminar 13.-14. april Kjell Roland.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fremtidens utviklingsarbeid Arbeiderpartiets Internasjonale Seminar 13.-14. april Kjell Roland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fremtidens utviklingsarbeid Arbeiderpartiets Internasjonale Seminar april Kjell Roland

2 Hva jeg skal prøve å si noe om? Mitt tema: •Kan vi bli bedre partnere i kampen mot fattigdom Det jeg ikke har tid til å snakke om: •Bistand er også mye annet: –Nødhjelp –Fred og forsoning –Kultursamarbeid –…… 2

3 Hva er norsk bistand? Andel av BNI Mrd NOK % Etter sektor i 2011 Etter kanal i 2011 Kilde: Norad og UNCTAD

4 ODA fra vestlige land Mrd USD Kilde: OECD: DAC to developing countries, årlig i constant prices (2010 USD), total i current prices Totalt 2200 mrd USD (13000 mrd NOK) siste 50 år 2011

5 Virker bistanden? Svaret er ja! 5 Latin America & Caribbean East Asia & Pacific Middle East & North Africa Kilde: World Development Indicators Sub-Saharan Africa Forventet levealder ved fødsel Andel innrullert i grunnskole Latin America & Caribbean East Asia & Pacific Sub-Saharan Africa Middle East & North Africa År % OECD

6 Den demokratiske vinden over Afrika! I dag Udemokratiske landDemokratiske land

7 Hvorfor får bistanden så mye kritikk?  Resultatene står ikke i forhold til innsatsen: •Altfor donordrevet •Altfor ambisiøse og for mange målsettinger i hvert prosjekt -Smlg DUs fiskeri- og hotellprosjekter med bistand •Altfor spredd på tiltak og land, og svak kobling til hva vi er gode på •Altfor kortsiktig (fordi agendaen hjemme hos donor endres)  Grunnproblemet: Det demokratiske underskuddet! •Ingen velgere opplever virkningene, norske velgere tar stilling til de gode intensjonene •Evalueringsindustrien en dårlig erstatning mrd kr. ODA til Afrika sør for Sahara siste 50 år Kilde: OECD: ODA from all donors to Sub-Saharan Africa in current prices

8 Norsk bistand – bygget på solidaritetstanken Solidarisk u-hjelp.... bør vi alle samle oss om et mellomfolkelig løft av store dimensjoner med sikte på å stille de høyt utviklede lands tekniske og økonomiske ressurser til rådighet for de områder som ennå ligger uhyggelig langt tilbake både i økonomisk og sosial forstand. Halvard Lange i 1951 U-hjelp som «det positive forsvar» Vi burde også ofre noe på det positive forsvar. Det beste positive forsvar for Vestens kultur og vår livsform er å heve levestandarden i utviklingslandene. Jeg mener at utgiftene til dette forsvaret burde bli en del av vårt lands forsvarsutgifter. Konrad Nordahl i 1951 Bred folkelig støtte Idéen om u-hjelp vakte stor begeistring. Etter omfattende foredragsvirksomhet vinteren og våren 1952 uttalte partisekretær i Arbeiderpartiet, Haakon Lie, til Arbeiderbladet at «... maken til interesse for forhold utenfor våre landegrenser har jeg ikke sett siden førkrigskampanjene for Spania og Finland.» Haakon Lie i

9  Lån og gaver til 16 europeiske land for å bidra til gjenoppbyggingen  Norge fikk 450 mill NOK tilsvarende 13% av BNP i 1949 •Aluminiumsverket i Sunndalsøra  Marshallhjelp på betingelse åpning for mer frihandelen  Regjeringen ville innføre planøkonomi. Frykt for at regjeringen ville miste kontrollen over økonomien hvis landet mottok Marshallhjelp.  Sovjet la press på landene i Øst-Europa om ikke å motta Marshallhjelp. Det førte til at Norge valgte å motta Marshallhjelp. 9 Marshallhjelpen – Norges gode erfaring med bistand

10 Det gamle og nye Afrika

11

12 Afrika – 54 forskjellige land! 12 Zambia Botswana BNP per capita: Kilde: World Development Indicators GDP per capita in constant 2000 USD USD

13 Mosambik – en afrikansk suksesshistorie! 13 Kilde: World Development Indicators GDP in constant 2000 USD Mrd USD BNP BNP per capita USD  Fredsavtale i 1992  20 år med stabil vekst!  Fredelige valg og skifte av president to ganger  Jevn vekst

14 Kapitalinngang har vært en viktig drivkraft for bærekraftig vekst 14 BNP ($) /capita FDI (mill $)  Infrastruktur  Jordbruk  Industri  Servicenæring  Infrastruktur  Jordbruk  Industri  Servicenæring  Infrastruktur  Jordbruk  Industri  Infrastruktur  Jordbruk  Industri Kilde: UNCTAD FDI stat and World Bank Development Indicators Styresett: Fortsatt dominert av institusjonene fra kolonimaktene Styresett: Fortsatt dominert av institusjonene fra kolonimaktene Styresett: Mer demokrati og ansvarlig øk. politikk Styresett: Mer demokrati og ansvarlig øk. politikk Afrika sør for Sahara eks. Sør-Afrika

15 Hvorfor sist tiår har vært så annerledes! Indre årsaker:  Makroøkonomisk stabilitet  Lavere utenlandsgjeld  Mer forutsigbare rammevilkår  Demokratiske regimer  Færre konflikter og økt politisk stabilitet Ytre årsaker:  Den kalde krigen avlyst!  Høye råvarepriser  Mye kapital, lave renter har gjort at investorene har søkt nye markeder og økt risikovilje  Kinas nye rolle i Afrika (og verdensøkonomien)! Afrikas utenlandsgjeld, Kilde: IMF Utenlandsgjeld % av BNP Utenlandsgjeld mrd USD

16 De store linjene i bistandspolitikken 16

17 De store linjene i vestlig bistandspolitikk Gerhardsen: Først skape – så dele! Ny øko- nomisk verdens- orden Integrerte distrikts- utviklings- programmer Reagan og Tathcher Washington konsensus: Getting the prices right •Liberalisering •Privatisering Kopiere vestens institusjoner De fattigste av de fattige Institusjons-bygging og “good governance” Beijing konsensus Fattigdomsbekjempelse gjennom vekst

18 Washington vs Beijing Konsensus Washington  Konsept: Eksportere vestlige institusjoner, godt styresett og få prisene riktige  En universell modell  “Partnerskap” mellom giver og mottaker  Skarpt skille mellom næringsliv og (gave-) bistand Beijing  Konsept: Bygge infrastruktur, modernisere jordbruket og industrialisere  Alle land må finne sin vei gjennom prøving og feiling  Finne modeller der partenes interesser er sammenfallende  Hovedvekt på å mobilisere eget næringsliv og utvikle fleksible virkemidler

19 Økonomisk vekst – det som til syvende og sist gjør forskjellen! 19 % av befolkningenUSD Kilde: World Development Indicators GDP per capita in constant 2000 US$ $1.25 a day (PPP) (% of population) 1,25 USD/dag Kina Kina har vist at det drypper på klokkeren selv om intektsforskjellene blir enorme Bistand til Afrika gjennom 50 år har vist at fordelingen ikke kan styres utenfra

20 Sterk korrelasjon mellom økonomisk vekst og sosial utvikling BNP/capita Barnedødelighet (per 1000) Forventet levetid Burundi Malawi Cambodia Nicaragua China Brazil United States Norway Burundi Malawi Cambodia Nicaragua China Brazil United States Norway Kilde: World Bank Development Indicators k10k1001k10k

21 Afrikas nye rollemodell: Kina  Kina-effekten i Afrika -Igjen bygges jernbaner, veier, industri -Kineserne kopierer egne erfaringer for å skape vekst -Alle land må finne sin vei ut av fattigdommen  Vesten bruker storparten av bistanden til å bygge institusjoner og demokrati i eget bilde Kinas fotspor….. og sporene etter Verdensbanken 21

22 Institusjonsbygging: Afrika trenger energi – ikke våre institusjoner anno 2012! 22

23 Energi er en effektiv begrensning for veksten i Afrika sør for Sahara 23 Kilder: World Bank Africa’s Infrastructure: A Time for Transformation Graph: World Bank Enterprise Survey 2010 Mangel på strøm reduserer veksten med 1-2%:  Kroniske strømutkoblinger preger 30 afrikanske land og bare 25% av befolkningen har tilgang på strøm  Installert kapasitet i 48 land sør for Sahara tilsvarer Spania

24 Vannkraft: Gratis lunsj, julaften og 17. mai på samme dag! Mine påstander:  Kamp mot fattigdom – ingenting er viktigere enn tilgang på energi  Klima – det store u-utnyttede fornybar energi-potensialet ligger der behovene for energi og mangelen på kapital er størst -Av de fornybare kommersielle alternativene er det vannkraft som utgjør det største potensialet  Norges columbiegg: -Har dyp og bred vannkraftkompetanse -…og energiselskap med behov for nye utfordringer -…og kapital 24

25 Tilgang på strøm – avgjørende for fattigdomsbekjempelse Norge OECD Sør- Afrika 1970 – 2009 Kina Uganda, Mosambik og Vietnam Netto forbruk (kWh)/capita BNP/capita Kilder: World Bank development indicators og Angus Maddison Statistics. GDP per capita in 2000 USD.

26 Tilgang på strøm – avgjørende for fattigdomsbekjempelse Netto forbruk (kWh)/capita BNP/capita Sør-Afrika 1970 – 2009 Norge Kina Kilder: World Bank development indicators (GDP per capita in 2000 USD) og Angus Maddison Statistics Vietnam Mosambik Uganda

27 Washington konsensus: energi Historien:  1980-tallet; bygge kraftverk og styrke nasjonale energiselskap  : restrukturere sektoren, bygge institusjoner og lage nye lover Resultat:  Stopp i utbygging av vannkraft, gradvis mer nødløsninger basert på tung fyringsolje  Økende knapphet og fallende forbruk per capita  Mangel på kraft viktigste begrensning for næringsutvikling i Afrika Sør for Sahara Strømforbruk per capita Afrika Sør for Sahara eks. Sør-Afrika kWh Kilde: World Bank development indicators

28 Elektrisitet i Afrika Sør for Sahara Kilde: U.S. Energy Information Administration - International Energy Statistics og World Bank Development Indicators Installert kapasitet eks. Sør-Afrika per capita kW Andre fornybare kilder Vannkraft Fossilt brennstoff

29 Kan vi skape «sivilsamfunn» utenfra – og hvordan er samspillet med mediene hjemme?

30 Bugoye i Uganda – en pionerinvestering Hva:  Norfund og TrønderEnergi ferdigstilte høsten 2009 et 13 MW småkraftverk: Bugoye i Uganda  Første norske privatfinansierte vannkraftprosjekt i Afrika Hvorfor:  Addisjonell: TrønderEnergi ville ikke investert uten Norfund  Katalytisk: Mobiliserte privat kapital og norsk kompetanse  Stor fokus på HMS  Utvikling: Strømforsyningen fra Bugoye tilsvarer 7% av Ugandas elektrisitetsforbruk  MUL-fokus: Investering i vårt kjerneområde 30

31 Adresseavisen 15.mars 2012 Påstand: Investeringer fra vestlige bedrifter er det viktigste vi kan bidra med for å bekjempe korrupsjonskulturer

32 Fremtidens utviklingssamarbeid

33 Fra giver/mottaker til likeverdige mellomstatlige relasjoner Ny global økonomi: Vekst i øst og sør Det nye Afrika: Høy vekst og svekket bistandsavhengighet Klimapolitikk ved et veiskille: Søken etter nye virkemidler og partnere i sør Gjeldsproblemer for tradisjonelle givere: Samlet vestlig bistand går ned eller omdefineres til klima Busan – bistandspolitikken i støpeskjeen: -Mer investeringer -Mobilisere annen kapital -Mer likeverdige relasjoner

34 The Washington consensus  Lønnsomt næringsliv  Infrastruktur  Kopiere vestlige institusjoner  Bistandsfinansierte myke sektorer

35 The Beijing consensus Økonomisk vekst og fattigdoms- bekjempelse Demokrati og menneske- rettigheter

36 Det sosialdemokratiske svaret: Både skape…og fordele  Demokrati og menneskerettigheter  Helse  Utdanning  Anstendig arbeidsliv  Utenlandske direkte investeringer  Redusert bistandsavhengighet  Bærekraftig fattigdoms- bekjempelse

37 Starten på en ny relasjon mellom oss og dem! Nye trender:  Verdensbankens nye leder: •USA vil bytte Zoellick med Jim Young Kim •Den “Fremvoksende verden” foreslår å ansette etter kvalifikasjoner: -Ngozi Okonjo-Iwela (Nigeria) el José Antonio Ocampo (Colombia)  NGOene utfordres i Egypt: tillatelse til å drive politikk  Bistanden styres av staten i Etiopia Vestens utfordringer:  Lytte mer – vi har ikke alle svarene  Bli mer relevant – vi må bli mer nyttige sett fra mottaker  Gjensidighet – ikke opptre overfor dem på en måte vi ikke kunne akseptere at de opptrådde hos oss

38 Fremtiden utviklingssamarbeid: Både skape og fordele! Hjelp til selvhjelp og politikk for redusert bistandsavhengighet Hva 1900-tallet og Kina har lært oss:  Eksport av –ismer fungerer ikke og forsøkene er ofte skadelige  Samfunn kan ikke bygges utenfra! Alle må finne sin vei ut av fattigdommen – det finnes ikke én modell Likeverd og jevnbyrdige relasjoner  Ikke undergrave statene og nasjonale politiske prosesser •Ikke støtte prosjekter som ikke vi kunne akseptere at andre stater støttet i Norge Hvor vi kan gjøre en forskjell  Konsentrasjon om færre land og type prosjekter  Gjør mer av det vi er gode på (og mindre av…)  Lete etter områder der vi har felles interesser av å lykkes  Mer investeringer fra norsk næringsliv og mer handel Vi kan skape en norsk bistandsmodell – og vi kan bli en mye bedre partner! 38

39 Takk for meg!

40 Hva er Norfund 40 “It is the absence of business, not its presence, that lead to widespread poverty” Kofi Annan

41 Norfund – et heleid særlovsselskap under UD Bistandspolitisk instrument: Lønnsomme investeringer for å bekjempe fattigdom gjennom å skape økonomisk vekst Virkemidler: Egenkapital, garantier og lån Virkemåte: Investere på kommersielle vilkår, alltid med partner(-e) og normalt med en eierandel på 20-30%, aldri i majoritet Kapital: Egenkapital 7,7 mrd kr per Mandat: ”….bidra til å redusere fattigdom gjennom å investere kunnskap og risikokapital i lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland….”

42 Fokusområder Norfunds regionkontorer Johannesburg, Sør-Afrika San José, Costa Rica Nairobi, Kenya Bangkok, Thailand Geografi: Fire regioner med vekt på Afrika og MUL Sektorfokus: Fornybar energi, finansinstitusjoner og landbruk Direkte investeringer: Direkte investeringer med norske/internasjonale partnere Ansvarlig investor: Prosjektutvikling, støtte og utvikling av selskaper og lokalsamfunn Strategi: Konsentrasjon der vi kan lykkes og gjøre en forskjell SN Power Invest

43 Reserve

44 Store ulikheter mellom og innenfor land - Ginikoeffisienter 44

45 Agribusiness – nytt strategisk satsingsområde Hvorfor landbruk: –Utvikling av landbruk gir mer fattigdomsreduksjon enn annen vekst –Intensivering er viktig, nødvendig og klimaeffektivt –Økologisk landbruk kan ikke løse matvarekrisen i verden Produksjon – tonn per acre % Afrikas andel av verdens totale ubrukte dyrkbare mark

46 Hvorfor det er så mye vanskeligere å skape bærekraftige prosjekter med gaver enn investeringer InvesteringerGavebistand Aktørenes incentiver/ sammenfall av interesser Norfunds interesser er sammenfallende med partnere/medinvestorer, begge parters suksess avhenger av lønnsomhet på lang sikt Donorene gir bort penger på betingelse av at mottaker gjør det som er avtalt, partneren mottar gavemidler men har ofte andre interesser en donor mht hva pengene bør brukes til Hvem er/blir partnere/ mottakere Norfund velger sine partnere blant mange etter omfattende integritetsanalyser og bakgrunnssjekker Mottakerne er ofte definert av formålet, og er oftest offentlige myndigheter eller NGOer Korrupsjon Norfund velger partnere som deler våre verdier, i næringslivet er det internasjonale standarder for godt styresett, regnskapsførsel og revisjon Partnerne velger/søker donor. Ndg støtte til offentlig forvaltning, helse og utdanning finnes ofte bare en mulig partner hvis man ikke velger NGO-er med frittstående prosjekter utenfor offentlig kontroll. Internasjonale standarder for godt styresett eller regnskapsførsel/revisjon i off sektor og NGO-er er mindre tydelige Hvordan pengene utbetales Utbetal så sakte som mulig og bare knyttet til prosjektets fremdrift Utbetalingene styrt av hvilken ”label” prosjektet kan henføres til og pengene må ofte utbetales innenfor budsjettåret

47 Gjøre det selvsagte selvsagt – også i utviklingspolitikken  Først skape – så dele!  Alle vil og bør være herre i eget hus!  Ingen har sluttet å være fattige og ingen har skapt varig bedring i inntektsfordeling uten økonomisk vekst 47 “It is the absence of business, not its presence, that lead to widespread poverty” Kofi Annan


Laste ned ppt "Fremtidens utviklingsarbeid Arbeiderpartiets Internasjonale Seminar 13.-14. april Kjell Roland."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google