Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving Arbeidsseminar Tromsø 31. mai-1.juni 2012 Senterdirektør Øystein Ballari.

Presentasjon om: "Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving Arbeidsseminar Tromsø 31. mai-1.juni 2012 Senterdirektør Øystein Ballari."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving Arbeidsseminar Tromsø 31. mai-1.juni 2012 Senterdirektør Øystein Ballari

2 Hva er begrensningene – de kritiske faktorene …… •Fysiske og biologiske, i form av arealer, avlinger, ytelser, genetiske – og andre ressurser, infrastruktur, etc, etc •Samfunnsmessige rammevilkår, i form av politikk, virkemidler, holdninger, kompetanse, etc, etc

3 Handlingsrommet …. ? •Lommeboka: Hva folk er villige til å betale for maten ….. •Statsbudsjettet: Hva politikerne er villige til å bruke over statsbudsjettet… og andre virkemidler … Finnes det noen sannsynlig regjeringskonstellasjon som er villig til å bruke mer enn dagens ? Jo bedre råd vi får jo mindre er vi villige til betale for maten ?

4 Verken Norge eller landbruket i Norge lever i et vakuum Herre i eget “hus” ? Lille Norge i den store verden Det meste av utviklinga skjer i resten av samfunnet Den teknologiske utviklingen

5 Holdningen til norsk landbruk, norsk matproduksjon og norske bønder Framtida: •Større ustabilitet – mer uforutsigbarhet Globale forhold Marked Natur Det logiske svaret •Økt beredskap Utfordringen •Matsikkerhet, sjøforsyning, jordvern; Hvorfor framstilles dette som en “bondesak” ? •Almennhetens og “agenda- setternes” kunnskapsnivå; – om hva mat, matproduksjon er og hva det krever Holdningsendring: Matsikkerhet = samfunnsikkerhet Mat lager ikke seg selv

6 Jordressursene og jordvernet fundamentalt for den framtidige matproduksjon og matsikkerheten Økt produksjon basert på norske fôrressurser ?

7 Hvor fins dyrkbar jord i Norge? Soner for produksjons- tilskudd 1-4: Lavlandet Østlandet, Jæren, Tondheimsfjorden 5-7: Dalbygder Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Nord- Norge Sone Soner for produksjons- tilskudd

8 Norsk kornproduksjon En ubehagelig realitet: •Redusere utslipp av klimagasser •EU´s vanndirektiv •Trygg mat •Nasjonale produksjonsmål Ingen økning i totalproduksjon de siste 30 år - - pga redusert areal og svak avlingsutvikling

9 Og det står ikke noe særlig bedre til med grasproduksjonen Ref: Driftsgranskningene

10 Premiss for vegen framover: Bærekraftig intensivering Få mer ut av eksisterende areal Betydelig potensial ved •Kontinuerlig sortsforbedring •Dreneringstilstand •Plantevern og plantehelse •Agronomien •Hevd av jorda Viktige utfordringer •Struktur; “til-rett-tid” problemet •Teknologi og logistikk tilpasset ny struktur •Agronomi fra traktorsetet og PCen

11 Struktur og leiejordsproblematikk Betydelige andel leid jord (basert på SSB, 2007) Norge totalt: 39 % Nordland: 45 % (ca 270 000 daa) Troms: 54 % (ca 140.000 daa) Finnmark:45 % (ca 45 000 daa) Hva er konsekvensene av mer 40% leiejord ? Eventuelle avbøtende tiltak – juridiske, økonomiske eller organisatoriske? Hva er en bærekraftig struktur ? Eiendomsrett & bruksrettigheter i nord. Nye eiendomsregimer i nord, konsekvenser for landbruket?

12 Hva så – sett framover ? •Norske og nordnorske særtrekk i struktur, driftsmåter og natur •De globale utviklingstrekkene, inkludert klimaendringene Til sammen tilsier dette et betydelig potensial og mulighetsrom for utvikling av både norske og nordnorske konkurransefortrinn

13 Rekruttering - Balsfjordundersøkelsen •Unge må skaffe seg et annet levebrød før de kan overta gården – rimelig avstand til arbeidsmarked •På ca. 1 av 3 gårder er det bestemt hvem som skal overta. •Større generasjonskifte på melkebruk enn sau- og geitproduksjon •Interesse for gårdsarbeid og tilknytning til stedet positivt •Lav økonomisk lønnsomhet skaper negativ innstilling •Generasjonsskifte som et familietema har betydning for rekrutteringssituasjonen.

14 Arktisk landbruk i Meld st. om landbruks- og matpolitikken (2011-2012) • Landbruk over hele landet – Jordbruksjorda nyttes der den er – Store & små bruk – Multifunksjonelt landbruk • Landbrukspolitikk som treffer – Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordningene – Forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidler - RUP – Mer områderetta innsats – satsing på fjell- og arktisk landbruk (lokal forvaltning av BU-midler)

15 • Område i landet de beste forutsetninger for å kunne produsere mat med særpreg…. «Arktisk kvalitet» • Synergier og samspill med reiselivet og allianser mellom blå/grønn sektor • …. landbruket har stort potensiale for å levere natubaserte opplevingar • Ny forvaltingsprakis i verna område kan føre til vekst • Klimaendringar kan føre til økning i produksjon og nye produksjoner • Godt etablerte nasjonale og internasjonale nettverk Arktisk landbruk sine fortrinn

16 Så – hva er konklusjonen(e) ? 1.Økt produktivitet er mulig 2.Økt produksjon er mulig MEN

17 Dette vil kreve …… •Målretta FoU og R •Langsiktig fokus på –Utdanning og rekruttering –Kompetanse og dyktighet - primærprodusent •Smarte løsninger – teknologi, logistikk og organisering •Et enda sterkere jordvern •Landbrukets handlingsrom gis gode rammebetingelser i ny eiendomsfrovaltning I nord •Rydde opp i politiske målkonflikter, dvs prioritere •Målretting av økonomiske virkemidler; produktivitets- fremmende

18 Dette vil kreve …… •Få til samla satsing i alle 3 fylker •Få mer «skreddersøm» på forvaltnings- og FoU midler til arktisk landbruk •Aktivt næringsliv som bidrar til FoU

19 Dette vil kreve …… •Lokale initiativ, med basis i lokale tradisjoner og kunnskap i samarbeid med næringsliv og forskning •Blå/grønne nettverk og allianser •Kombinasjonsbruk mer status i landbrukspolitikken