Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forløpsmålinger – bare til besvær? Muligheter og begrensninger i registerdata Årskonferanse DRG-forum 11. mars 2014 Torhild Heggestad Forskings- og utviklingsavd.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forløpsmålinger – bare til besvær? Muligheter og begrensninger i registerdata Årskonferanse DRG-forum 11. mars 2014 Torhild Heggestad Forskings- og utviklingsavd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forløpsmålinger – bare til besvær? Muligheter og begrensninger i registerdata Årskonferanse DRG-forum 11. mars 2014 Torhild Heggestad Forskings- og utviklingsavd. Haukeland Universitetssjukehus

2 •Utgangspunkt i erfaringer med gjennomgang av kreftforløp i Helse Bergen (og Helse Vest) –Måleparameter og indikatorer –Dataflyt og datakvalitet –Rapportering og tolkning •Generelle utfordringer ved måling og rapportering av forløp – inkl. ventelistedata •Vilkår dersom nytteverdi for forbedring –Krav til presise/«faste» registreringspunkter –Krav til data-struktur og verktøy: forløpsorientering –Krav til (nasjonal) prosess Forløp – sett fra et sykehusperspektiv

3 « Pasientforløp » •En vanlig tolkning: Standardiserte behandlingslinjer/»pakkeforløp» Mer generelt: Pasientkarriere – pasient”løype” •Hendelser/beslutninger (hva) •Forflytninger (hvor) •Tidspunkt (når) •Utfall over tid – hvordan går det med pasientene?

4 Måling av kreftforløp: Prosess, målepunkt og datakvalitet Nasjonale krav om normerte «forløpstider» for kreft - politisk beslutning •Publisering av indikator: Utsending av resultat fra kalkulering (uten pilot-test) med spørsmål om (rask) kvalitetssikring Erfaringer i sykehuset: •Uforberedt - ikke informert før mottak av indikator-resultat •Utføre kvalitetssikring medførte behov for lokal kalkulering •Dårlige resultat og uavklarte spørsmål medførte behov for intern revisjon/journalgjennomgang - og seinere: regional revisjon

5 Måling av kreftforløp: Prosess, målepunkt og datakvalitet Erfarte utfordringer etter gjennomgangene: •Ved lokal kalkulering av indikator –Vanskelig tilgang til presis definisjon/operasjonalisering –Begrenset datatilgang av informasjon fra andre sykehus –Datakvalitet og registreringsfeil •Ved lokal formidling/dialog med kliniske miljø –Manglende samsvar med egenopplevd virkelighet –Protester mot premisser for sammenligning med andre –Manglende tilgang til dokumenterte reelle forløpstider

6 Kartlegging av kreftforløp – tidslinje journaldata Mottaksdato HUS Vurderings- dato Dato 1. kontakt HUS Dato start spes. diagn. utredn – ekst. og v/ HUS Dato diagn verifisert Dato beh. avklart Dato start behandling Fra annet sh

7 Måling av kreftforløp: Prosess, målepunkt og datakvalitet Informasjon fra PAS/ventelistedata: –Utfordrende å tolke fordi ventelisteinformasjon ikke kan relateres til «faste» punkter i forløpet – f eks om pasienten ble henvist med/uten klar diagnose –Mangelfulle data om eventuelt forløp ved annet sykehus/enhet –Ofte åpnes for mange «nye» henvisninger Journalgjennomganger (og samstemming med pas.adm. data): –Ad registrering: Noen relevante prosedyrer mangelfulle – (hormonbeh palliativ beh. – og at pasienten ikke ønsker (aktiv) behandling) Hvordan sikre registrering av forløp som starter ved radiol. enhet? –Vanskelig å tolke ventelistedata - grad av samsvar –Reist spørsmål om pasienter som henvises mellom ulike sykehus kommer dårligere ut? Lokale utfordringer knyttet til kirurgikapasitet

8 Måling av kreftforløp: Oppsummering av erfaringer •Forløpsberegninger – inkl. ventetider – er sårbare pga. mangel på «faste»/organiseringsuavhengige målepunkt •Vanskelig å tolke ventelistedata bl a fordi «fast» startpunkt i forløp mangler: Pasientene kommer inn til sykehuset i svært ulike faser •Ev. start i det private spesialiserte systemet blir ikke inkludert •Venteliste-informasjon fra ev. tidligere sykehus er svært mangelfull •Relativt mange kommer som øyeblikkelig hjelp •Det åpnes for mange nye henvisninger i samme forløp •Diagnostiske endring over tid: skille primær svulst kontra metastase – når er tilfellet «nytt» for en gitt tilstand? •Ikke god sammenlignbarhet mellom ulike sykehus bl a pga ulik registrering av data fra «diagnostiske enheter»

9 Forenklet modell for forløpsbeskrivelse Symptom/mistanke Start utredning, sh/1. frammøte Beslutning om initial behandling Start initial behandling Start utredning, førstelinje Start utredning, priv.spes/a. enhet Diagn. bekreftet/ avkreftet DIAGNOSTISK avklart Videre behandling BEHANDLING avklart/besluttet

10 Venteliste- og prioriteringslogikk kontra reelle pasientforløp Avklaring av BEHANDLING Avklaring av DIAGNOSE «Utredning» Diagnose avkreftet/bekreftet Behandling bestemt «Behandling» Avklaring av rettighet U U B

11 Henvising mottatt NASJONAL (NPR) INDIKATOR Ansiennitets- dato mm Henvisings- tilstand (D1) Tid Bestemt utfrå utskr. diagnose og prosedyredato NORMERT FORLØPSTID VL Utskr. diagn. (D3) (VL) Henvising vurdert VL VL=Ventelisteinformasjon =Ikkje i PAS/NPR i dag Utgreiing starta Arbeids- diagn (D2) Behandling starta (VL)VL(VL) x 5 dg 10 dg-x 20 dg-x TH juli 2011 x

12 Forløpsmålinger: Hvilken type informasjon trenger man? •Indikatorer – gir en «pekepinn» om kvalitet •Supplerende målinger - forbedringsperspektivet •Tilrettelegge vilkår for sammenligning og læring “We can only be sure to improve what we can actually measure”….. Kings Fund 2009

13 Måling: variasjon, presentasjon og tolkning Ulike målgrupper Forbedring av tjenester Styring/ vurdering Pasientperspektiv •”Eksterne” kontra ”interne” indikatorer – ulike metodekrav •Sammenligninger krevende -

14 Indicators for judgement/choiceIndicators for improvement  Unambiguous interpretation  Variable interpretation possible  Unambiguous attribution  Ambiguity tolerable  Definite marker of quality  Screening tool  Good data quality  Poor data quality tolerable  Good risk-adjustment  Partial risk-adjustment tolerable  Statistical reliability necessary  Statistical reliability preferred  Cross-sectional  Time trends  Used for punishment/reward  Used for learning/changing practice  For external use  Mainly for internal use  Data for public use  Data for internal use  Stand-alone  Allowance for context possible  Risk of unintended consequences  Lower risk of unintended consequences. Modifisert etter Freeman 2002, Agency for Healthcare Research and Quality 2008 Faktorer som skiller indikatorer brukt til «bedømming» fra de brukt til forbedring.

15 Måleresultat og variasjon - tolkning og sammenligning •Forskjeller i behandlingskvalitet •Forskjeller i pasientgrunnlag/-karakteristika •Forskjeller i måling/registrering •Tilfeldig variasjon (volum og forekomst av utfall)

16 Indikatorer – perspektiver på prosess •Indikatorutforming – systematikk –Klinisk signifikans (byrde/validitet/nytte) –Datagrunnlag (definerbart/pålitelig/tilgjengelig) –Mulig å påvirke •Faglig forankring •Sammenlignbarhet mellom enheter •Målgruppe og krav: ”Eksterne” – ”interne” For forbedring trengs supplerende informasjon – hva som er mulig å forbedre og hvordan

17 Forløpsperspektivet og måling Skal beskrive en multi-dimensjonal virkelighet Følge kjeder av hendelser (”episoder”)  forløp over tid  forløp mellom enheter  forløp mellom omsorgsnivå  forløp mellom sektorer og nivå Strukturere egnet data-arkitektur (registrering og analyse) Analyse – teknikker inkl. justering for sammenlignbarhet Presentere og tolke - kompleksitet og helhet

18 Monitorering av forløpstider Krav til et godt registreringssystem: • Må utforme et operativt verktøy for å kunne følge relevante pasienter (prospektivt) • Gi muligheter for styringsinformasjon for å følge grad av måloppnåelse (retrospektivt) •Vilkår dersom nytteverdi for forbedring –Krav til presise/«faste» registreringspunkter –Krav til data-struktur og verktøy: forløpsorientering –Krav til (nasjonal) prosess og forankring

19 Dataflyt og monitorering •Dataflyt for forløp som går mellom ulike sykehus/instanser må underlettes og standardiseres •Målinger må være sammenlignbare - inkludere sammenlignbare deler av forløpene •Reviderte registreringer –Målepunktene må refereres til «faste» stadier/beslutninger i forløpet •Tidspunkt for bekreftet/avkreftet diagnose •Tidspunkt for beslutning om (primær) behandling •Tidspunkt for start (eventuell) behandling •Angi (hoved-)elementer som skal inngå i løpende monitorering •Eventuelle indikatorer •Andre målinger

20 Dataverktøy og -systemer •Nytenking må til ! –Systemene må underbygge og være relevante for de kliniske prosessene –Systemene i dag er ikke forløpsorientert –Klinikerne må i større grad høres og tas med i utformingen –Endringer tar i dag altfor lang tid –Bør man utforme egne verktøy/moduler uavhengig av PAS- systemene?

21 Mulighetsbilde og «timing» •Resultat ikke bare avhengig av NPR – (melding) •IKT-infrastruktur viktig - kan nye sentrale IKT- enheter bidra? •Kan politisk utålmodighet bidra? •Kan kvalitetsregistrene bidra? •Vil klinikere og ledere bruke målingene?

22 Forløpsmålinger – til nytte?  Kan gi relevante kvalitetsmål – om godt utformet og har tillitsvekkende datakvalitet  Særlig utfordrende å gjøre sammenligninger mellom enheter og utforme noe som dekker ulike målgruppers behov like godt  Prosessene må inkludere kliniske miljø - det er der registreringene og forbedringene skal foregå  Til bruk i forbedring av tjenesteprosesser er det viktig med tilgang til supplerende informasjon om «flaskehalser»  Tilrettelegge for læring av «beste praksis» – gode eksempler  Viktig at presentasjon, tolkning og bruk understøtter et partnerskap mellom ulike aktører – til pasientenes beste

23 Takk for oppmerksomheten!

24

25 Symptom/ mistanke Plan behandl/- forbeh Tid Diagnose verifisert Behandl. start Kirurgisk inngrep Diagnostisk fase TH des Kontakt HB BehandlingsfaseOppfølgingsfase Scopi Rtg/CT/MR Histologi Profylakse Vurdering Stråling/ medik Kontroll Mobilis./ fys.ter. Medik. Kirurgi/ stråling = Kontakt/episode Komplikasjon Reoperasjon Haukeland Eksterne

26 Forløp – monitorering T0T0 T4T4 T1T1 T2T2 T3T3 Info fra mottak Mottakend e avd Primær diagnostik k Info fra henv/lege Arbeidsdia g - beslutning Utskrivings -info T6T6 T5T5 • tilstand • hastegrad • hastegrad rev • fagbehov • u.s. • tiltak • fagbehov rev Videre forløp • fulgt stand. flyt • tiltak • diagnoser • prosedyrer • remisjon • liggetid • oppfølging • mortalitet • reinnleggelse • oppfølging TH mars 2010

27 Start henvisn. til «pakkeforløp» Start utredning, første frammøte Samlet tid før behandling Forberedelse Til behandling Utrednings- periode Henvisnings- periode Diagn. avkreftet Beslutning om initial behandling Start initial behandling Dansk monitorering av «pakkeforløp»

28 The three perspectives… Modifisert etter Solberg, Mosser et McDonald 1997

29 Journal NPR-melding PAS Lokal - seleksjon/analyse NPR- seleksjon/analyse •Reliabilitet •Validitet «Data-løypa» fra journal til analysemateriale Forstå prosessen og sammenligne resultater fra ulike typer systemer og tilnærminger * *


Laste ned ppt "Forløpsmålinger – bare til besvær? Muligheter og begrensninger i registerdata Årskonferanse DRG-forum 11. mars 2014 Torhild Heggestad Forskings- og utviklingsavd."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google