Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kvinner - vold og rus Av Tove Smaadahl Daglig leder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kvinner - vold og rus Av Tove Smaadahl Daglig leder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvinner - vold og rus Av Tove Smaadahl Daglig leder

2 2 Seksuell trakassering, psykisk og fysisk vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn i hele verden. Kvinner, uavhengig av hvor de lever, hvor gamle de er eller hvilken status de har, er utsatt for vold. Globalt sett har hver tredje kvinne vært utsatt for mishandling, seksuelle overgrep eller andre former for vold i løpet av sin levetid. Vold mot kvinner er så omfattende at det i følge en studie fra Verdensbanken utgjør en global helsetrussel på linje med HIV/AIDS og kreft. De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Dette har igjen samfunnsmessige konsekvenser og utgjør et direkte hinder for et lands økonomiske, politiske og demokratiske utvikling. Det er en menneskerett å leve en hverdag uten frykt for vold og overgrep Menns vold mot kvinner og barn er både et menneskerettighetsproblem og et problem for demokrati og deltagelse

3  Økonomisk vold  Sosial vold  Psykisk vold/trusler  Materiell vold  Fysisk vold  Seksuelle overgrep  Tvangsekteskap  Prostitusjon - sexhandel med kvinner og barn. Menns vold mot kvinner har mange ansikter

4 4 50 krisesentre i Norge i dag

5 5 Krisesentrene er et klart bilde på et kvinnerom. Opprettet av kvinner for kvinner. Det rommet voldsutsatte søker for å få hjelp til å komme ut av et nedverdigende, krenkende og ikke minst farlig samliv/liv. Det rommet som skal gi dem beskyttelse, omsorg og oppreisning. Det rommet der de blir møtt av kvinner som tror på deres historier og har kunnskap om voldens konsekvenser. Det rommet der de møter kvinner i samme situasjon. Det rommet som gir dem mulighet til å finne tilbake til seg selv og ikke minst, det rommet der ingen megler og hun er en handlende aktør i eget liv. Krisesentrene 32 år

6 Det norske samfunn har noen indikasjoner på hvor mange som hver dag utsettes for overgrep, men manglende nasjonale forekomstundersøkelser og statistikk fra ulike etater er med på å undergrave et alvorlig samfunnsproblem. Vi står overfor en massiv utfordring i arbeidet med å nå fram til alle som har vært utsatt for et overgrep, og opplever situasjonen så vanskelig, skambelagt og smertefull at de ikke ber om hjelp fra hjelpeapparatet, som har som oppgave å bistå dem og pårørende i en krisesituasjon. Ikke minst er det en pedagogisk utfordring og finne gode metoder med å nå ut med god informasjon. Toppen av et isfjell?

7 Likestillingslandet Norge 2009 • Fra 1992 til og med 2008 har kvinner og overnattet til sammen døgn på krisesentrene i Norge • I 2008 kom kvinner til krisesentrene som dagbrukere ganger for oppfølging og samtaler (Sentio Research Norge 2009) • Anslagsvis 1746 kvinner overnattet på et krisesenter i Til sammen hadde disse 2257 opphold bak seg der de overnattet minst et døgn på senteret. (Sentio Research Norge 2009) • 59,5 % av kvinnene som bodde på sentrene i 2008 hadde innvandrerbakgrunn. 28 % av kvinnene var gift med norske menn. (Sentio Research Norge 2008) • 49 % av kvinnene hadde med barn på krisesentrene i 2008 (1506 barn). 53 % av mødrene hadde innvandrerbakgrunn, mot 47 % var etnisk norsk. • Av de oppholdene på krisesenteret anmeldte 34 % forholdet til politiet i I 2006 anmeldte kun 28 %. •71 % anmeldte selv mens det ble tatt ut offentlig påtale i 24 % av sakene. I 5 % av sakene var det en annen instans som anmeldte forholdet i 2008 • Hver fjerde kvinne dro hjem til overgriper etter første oppholdet på krisesenteret. Kvinner med barn dro i større grad tilbake til overgriper (24 %) enn de som ikke hadde med barn (20 %).

8  Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge viser en undersøkelse gjennomført av NIBER og NTNU (mai 2005)  Undersøkelsen viser at både menn og kvinner oppgir at de har vært utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner, men den volden kvinner blir utsatt for er langt grovere enn den volden menn oppgir seg utsatt for.  En av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd at partner har anvendt våpen, tatt kvelertak eller banket hode mot gulv eller gjenstander. En av førti menn oppgir det samme.  Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd voldtekt  Justisdepartementets voldsmåling i september 2008 viser at av 1380 personer utsatt for vold i nære relasjoner var 80 % kvinner/jenter og 16,5 var menn (hovedsak gutter). Av voldsutøverne var 82 % menn og 12 % kvinner (5 % uopplyst)  En doktorgradsstudie av Kjersti Alsaker ved universitetet i Bergen viser at 38 % av mishandlede kvinner får ikke lov av mannen å jobbe (2008)  På grunn av menns vold er over kvinner i Norge på flukt. De bor på streng fortrolig adresse  Mellom og kvinner går til en hver tid med voldsalarm i Norge

9 I 2009 ble det anmeldt over 2,7 voldtekter pr. dag i Norge Til sammen ble det anmeldt 1006 voldtekter (Strasak, POD)

10 ”koordinere et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder og reetablering til ofre for menneskehandel” ”veilede representanter for trygge oppholdssteder i deres arbeid for å følge opp ofre for menneskehandel ” Reetablering, Organisering, Sikkerhet og Assistanse ROSA - prosjektet Ble startet i 2005 Mandatet:

11 Kvinner utsatt for menneskehandel som har tatt imot hjelp fra krisesentrene

12 Hvilke land kommer kvinnene fra:  Kongo  Kina  Kenya  Ghana  Gambia  Liberia  Etiopia  Eritrea  Burundi  Bulgaria  Bangladesh  Angola  Ungarn  Uganda  Russland  Moldova  Makedonia  Litauen  Kosovo  Kamerun  Iran  Irak  Thailand  Sudan  Somalia  Sierra Leone  Romania  Polen  Nigeria  Nepal  Brasil  Albania  Elfenbens- kysten  Hviterussland  Estland  Latvia

13 Fra 2000 fram til dd ble 86 kvinner drept av sin samlivspartner/ Ekspartner eller kjæreste KILDE: VG Drap på kvinner

14 • Lavt selvbilde • Angstproblemer • Konsentrasjonsproblemer • Depresjoner • Søvnproblemer • Traumer • Stort forbruk av medisiner og alkohol • Selvmordstanker/selvmordsforsøk • Frykt • Skam • Isolasjon • Indre og ytre fysiske skader • Drap Konsekvenser av menns vold mot kvinner

15 Kilde: Livsmuligheter -om selvmordsforsøk og selvmord blant mishandlede kvinner; Krisesentersekretariatet 2003

16 «De brukte meg alle sammen som en “hore”. Ikke bare slo de meg, men de lekte med meg og gjorde ting for å skade meg - som å slukke sigarettene sine på armen min. Jeg har mange merker på kroppen som jeg kan få hjelp til å helbrede, men ingen kan helbrede sårene på hjertet mitt.» «Jeg kan ikke respektere meg selv. Kroppen min er ikke lagd for å selges. Forstår du meg? Det er ikke rettferdig at jeg må dele kroppen min med noen – det er ikke riktig at hvem som helst skal kunne ha sex med meg.» Nadia reflekterer på samme måte: «Jeg fikk besøk av kanskje fire, fem, seks, ti menn – hver dag. Det ødelegger kroppen.» Kilde: Hjelpearbeidet til ofre for menneskehandel – en utfordring; Krisesentersekretariatet 2009

17 ”Siden 13. august 2008 har alt vært svart” forteller den 41 år gamle kvinnen. Hennes eks-mann stakk tommelene inn i øynene hennes. Etterpå sa han ”Nå er du blind, det har du fortjent. Den som ikke kan se, kan ikke synde” Kilde. VG

18 • Å bli utsatt for vold og overgrep både som barn og voksen gir for mange traumer, som igjen gir psykisk smerte. • Ugyldiggjøring skaper avmakt, ensomhet, selvattribuering, skyld og skam • Ved å ta skylden på deg selv, vil mishandlede kvinner oppleve en mening i noe som er meningsløst. Ofrene påtar seg også skyld for å ha kontroll. Dette kan gi en opplevelse av at situasjonen blir mer forutsigbar. • Men det medfører tap av selvfølelse, og når denne løsningen gjentas ofte gir dette langvarige etterreaksjoner som depresjoner, angst og selvmordstanker. • Isolasjon, ensomhet, skammen, skyldfølelse og mangel på støtte i det sosiale nettverk gjør at mestringsmekanismene blir svekket. • Alkohol og andre former for rus blir for enkelte en måte å dempe angst og smerte på. • I verste fall har vi opplevd at kvinner tar sitt eget liv

19 Også rusproblemer eller psykiske problemer hos voldsutsatte kvinner kan ha betydning for hvordan kvinnenes situasjon blir forstått. Stark og Flitcraft (1996) tar for seg hvordan helsevesenet forholder seg til disse gruppene. De fremhever at mishandling over tid kan føre til både rusproblemer og psykiske problemer hos kvinnene. Når rus og psykiske problemer inntrer, blir disse benyttet som årsaksforklaringer for kvinnenes skader heller enn å se at rusmisbruk eller psykiske problemer faktisk kan være konsekvenser av mishandlingen.

20 Hanne har sonet en dom på Bredtveit fengsel. Hun ble misbrukt som barn og hun har levd med flere menn som har mishandlet henne. Hun fikk etter hvert et rusproblem. Manglende profesjonell hjelp og støtte til å leve et liv uten vold lærte henne tidlig å tenke at ”dette er noe jeg må leve med” Hun har nå fått hjelp gjennom gruppesamtaler for voldsutsatte i fengselet. ”Endelig får jeg hjelp” I kriminalomsorgen er det stort fokus på rus, men ingen spør hvorfor kvinnen drikker

21  Mange norske kvinner i prostitusjonen har et rusproblem  Internasjonale undersøkelser viser at mellom 65 – 90 % av de prostituerte kvinnene har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen eller blitt utsatt for mishandling av menn som de har en nær relasjon til.  I en rapport fra utekontakten i Bergen forteller flere av kvinnene at de har vokst opp i en familie der far eller stefar slår mor.  11 av de 12 kvinnene har opplevd seksuelle overgrep og krenkelser i barndommen fra far, fosterfar eller andre.  En av kvinnene forteller at hun som barn måtte beføle morens mange menn. Moren fikk sprit av mennene for disse overgrepene mot barnet • Walk on the Wild Side. Rapport om kvinner i gateprostitusjonen i Bergen og vold, 2002 Kvinner, overgrep, rus og prostitusjon

22 Hvem utøver vold mot kvinner i prostitusjon? Walk on the Wild Side. Rapport om kvinner i gateprostitusjonen i Bergen og vold, 2002

23  Vold og overgrep fra kjæreste/samlivspartner  Vold og overgrep fra hallik  Hjelpetilbud til de utsatte  Av de kvinnene i rapporten som prøvde å få hjelp som barn, forteller de at aldri ble trodd eller tatt på alvor. Verken av det offentlige hjelpeapparatet eller andre i familien  Rapporten viser at de fleste kvinnene får akutt hjelp ved fysiske skader, ellers er helse- og sosialhjelp fraværende i deres liv.  Nesten ingen snakker eller melder voldtektene eller volden til politiet Hvem utøver vold mot kvinner i prostitusjon?

24 Av 79 kvinner var det 91% som hadde blitt utsatt for vold i løpet av livet. Det var bare 7 kvinner som kun hadde vært utsatt for trusler om vold. To kvinner hadde verken vært utsatt for vold eller trusler om vold. ”Dermed er sannsynligheten større for at kvinnene blir utsatt for vold enn for trusler. Vi opplever i arbeidet med kvinner i aktiv rus at de bruker et språk seg i mellom og overfor oss, som er grovere og der truende språkbruk er vanlig. En mulig forklaring kan derfor være at det som er trusler for ”oss” ikke er det for kvinner som i langt større grad enn ”normal” befolkningen har opplevd vold”. Rapport fra Thereses Hus i Oslo fra til Thereses Hus er det eneste skjermede døgntilbud til voldsutsatte kvinner i rus i Oslo

25 En ting er å ha opplevd èn voldsepisode eller et overgrep en gang i livet eller for lenge siden, men mange av kvinnene ved Thereses Hus har vært utsatt for vold og trusler i nær fortid. 73% oppgir å ha vært utsatt for vold og/eller trusler om vold det siste året. 45% siste måned, 25% siste uke. At så mange oppgir å være utsatt for vold siste måned eller uke var uventet. Vår erfaring er at kvinnene ofte ikke forteller om vold som har skjedd i nær fortid. Dette får vi oftest vite gjennom at kvinnen nevner det i forbifarten ”jeg har blitt voldtatt mange ganger”, eller ”jeg har blitt slått mye”. ”At volden også forekommer på samme tid som kvinnene bor ved Thereses Hus var noe som overrasket oss på grunn av at kvinnene sjelden sa noe om dette til oss. Vi kan se dette som et uttrykk for at disse hendelsene for kvinnene er blitt til ”det normale,” og at de dermed velger ikke å fortelle om dette i samtaler med personalet. Dette er en naturlig reaksjon for kvinner som er i krise, da det kan være vanskelig å ta innover seg de vanskelige hendelsene mens de fortsatt er overveldende nært”

26  36 % av kvinnene ved Thereses hus var blitt avvist av hjelpeapparatet  46 % av kvinnene hadde fått hjelp Ansatte forteller at kvinnene har vært så ødelagt at legevaktslegen ikke ville starte noen behandling ved institusjonen, men vil ha kvinnene innlagt på sykehus, noe få av kvinnene ville. 61 % av kvinnene svarte at de måtte flykte fra sitt bosted grunnet vold fra samlivspartner 33 % fortalte at de ikke hadde forlatt sin bolig Avvisning av hjelpeapparatet

27 I hjelpeapparatet snakkes det om at mennesker med rusproblemer ofte har ”tilleggsproblemer”. Tiden er nå inne for å snu. I tillegg til konsekvensene av vold og overgrep har kvinnene også et rusproblem • Traumer etter overgrep og omsorgssvikt i barndommen. • Eksperimentering med rusmidler. Tilhørighet i ungdomsmiljø i sosial utkant. • Tapsopplevelser og traumer som ung voksen. • Rusmiddelavhengighet

28 Statistikk fra krisesentrene i Norge 2008 Overgripers tilstand ved mishandling/overgrep TilstandNorske overgripereUtenlandske overgripere Totalt Alltid ruspåvirkning 16 % 5 % Av og til ruspåvirket 38 %16 % Alltid edru 20 %35 % Vet ikke 26 %44 % Sum 100 % 100 %

29 Rettsapparatets holdninger til kvinner og alkohol En svensk studie viser at for å få en voldtekt opp for retten beror dette på egenskaper hos overgriper og offer, særlig der det ikke finnes vitner eller synlige skader. Et ”verdig offer” betegnes med følgende kriterier: • Høy sosial status • Edru • Ikke alt for ung • Ingen relasjon til overgriper • Har hatt få sexpartnere Diesen Christian (2004)

30 Diesen drar denne konklusjonen: Kvinner som er utfordrene kledd, beruset og har hatt mange sexpartnere har svært liten mulighet for å få rettsapparatets støtte. Er kvinnen prostituert, hjemløs, narkoman eller psykisk syk vil kvinnene i prinsippet være rettsløse, selv om har fått kraftige skader av overgrepet anses hun ikke å være troverdig.

31 For overgriper henger muligheten for tiltale først og fremst på hvor sosialt tilpasset han er. Overgripere som sannsynlig vil bli tiltalt og dømt: ”En utslått, arbeidsløs, en missbruker eller tidligere kriminell, innvandrer” Størst sannsynlig for å bli tiltalt og dømt er at overgriper har lav sosial status og voldtar en kvinne fra høyere sosialt lag – en overfallsvoldtekt Overgripere som ikke behøver risikere noen tiltale eller dom: ”En med fast arbeid, tidligere ustraffet og av svensk herkomst” Diesen 2004

32 32 Viktig med informasjon til overgrepsutsatte

33

34

35 Tonna Brix har i løpet av året reist rundt i landet og holdt flere foredrag og konserter på skoler, ungdomsklubber og konferanser. De har inspirert barn og ungdom til å be om hjelp for å få familien ut av vonde sirkler av vold og rus. Forebygge Et mål med kampanjen er å bevisstgjøre barn og ungdom om hvilke instanser som kan yte hjelp, som for eksempel krisesentrene, andre offentlige etater med flere. Det andre er å informere, bryte ned tabuer og bidra til åpenhet rundt tematikken. Det var kult å møte de to rapperne, og ikke minst var det sterkt å høre deres historier. Vi vet litt mer om hvordan slik vold oppleves, og litt om hvordan omgivelsene bør oppføre seg. Så dette var bra, sa Kristin, Tora, Tanja Marie og Viktoria etter forestillingen i Steigen.


Laste ned ppt "Kvinner - vold og rus Av Tove Smaadahl Daglig leder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google