Norsk boligpolitikk 1970-2012: Markedets seier, boligpolitkkens fall eller sosialdemokratisk pragmatisme? Velferdskonferansen 2012 Parallellseminar C2:

Presentasjon om: "Norsk boligpolitikk 1970-2012: Markedets seier, boligpolitkkens fall eller sosialdemokratisk pragmatisme? Velferdskonferansen 2012 Parallellseminar C2:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk boligpolitikk 1970-2012: Markedets seier, boligpolitkkens fall eller sosialdemokratisk pragmatisme? Velferdskonferansen 2012 Parallellseminar C2: ”Bolig: Investeringsobjekt eller menneskerett”? Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess 22.05.2012, Oslo Kongress-senter, Folkets Hus

2 Boligpolitikken 1970-2012: Et nederlag for sosialdemokratiet? • Borettslagene: tanken om at ingen skulle tjene på andres boligbehov • Boligskatt- og rentefradrag • Boligfinansiering: fra plan til marked • Exit Kommunal tomtepolitikk • Böstötte: Fattighjelp som viktigste virkemiddel • Nedjustering av ambisjonene

3 Glorifisering av fortida, svartmaling av samtida? • Et (delvis) lukket boligmarked i Oslo • Fordeler ved eierlinja • Höyere boligdekning og höyere boligstandard • 2012: ”En hel generasjon stengt ute av boligmarkedet”?

4 3 tolkninger av utviklingen • Markedets seier • Boligpolitikkens fall • Sosialdemokratisk pragmatisme

5 Norsk boligpolitikk 1970-2010. Dokumentasjon og debatt. NOVA-rapport 16/2011 • Smakebiter: Utvalgte tema og problemstillinger

6 Kapittel 3: Statlig boligfinansiering 1970-2010 • Fra sosialdemokratiske reformambisjoner til gradvis omlegging av Husbanken • Utjamningslånet og sosialdemokratiske reformambisjoner på 70-tallet • Langtidsplanlegging og måltall for boligbyggingen gradvis erstattet av et mer markedsökonomisk perspektiv • Husbanken: fra ”boligbank til velferdsetat”. • Hvorfor: Grunnleggende enighet AP/Höyre.

7 Kapitttel 4: Bostøttens politikk 1970-2010 • Fra boligpolitikk til fattigdomsbekjempelse? • Paradoks 1: Stor grad av politisk konsensus, men, (kanskje med unntak av de siste 10 årene) få helhjertede tilhengere av bostötten på Stortinget. • Paradoks 2: Fra marginalt virkemiddel til mest sentrale instrument i den ”nye boligpolitikken”. Men fortsatt lave overföringer i komparativt perspektiv.

8 Kapittel 5: boligskatt i boligeierlandet • Paradoks: Vedvarende faglig kritikk mot manglende beskatning 1970-2010. Likevel har utviklingen fortsatt i samme spor/stadig stor avstand mellom markedsverdier og ligningstakster. • Forklaring: Interessestrukturen på boligmarkedet, ”takseringens treghet” og inflasjon, politisk spill og sosialdemokratenes dilemma.

9 Kapittel 6: Eierlinja • ”Eierlinjas historisk utvikling 1945-2010: Fra ulike forståelser til politisk konsensus? • Bemerkelsesverdig konsensus om ”eierlinja” i dag, spesielt i praktisk politikk. Men står denne konsensusen for fall? • Hvorfor konsensus? • Paradoks: Eierlinja lite problematisert i norsk boligpolitikk. Få har talt leieboernes sak.

10 Kapittel 7: Den ”boligsosiale vendingen”. • De boligsosiale virkemidlene: Fra generelle til selektive støtteordninger. • Fokus på bestemte gruppers utfordringer • Staten som tilrettelegger for velfungerende boligmarkeder • Boligpolitikken som integrert del av velferdspolitikken og fattigdomsbekjempelsen? • Husbanken: fra allmenn boligbank til velferdsetat • Kommunen: fra tilrettelegger for allmenn boligbygging til fokus på vanskeligstilte.

11 Muligheter for politisk reform, gitt de politiske betingelsene • Boligpolitikken preget av treghet (path-dependence)? • De mange småeierne begrenser handlingsrommet for politiske reformer (Eiendomsrettighetenes forrang: byfornyelse, regulering av omsetning, boligskatt). • Skatteregimet begrenser muligheten for en större og mer profesjonalisert leiesektor • EÖS-avtalens forbud mot statsstötte • Markedsaktörer står sterkt – må få med disse på lag? • Reformer krever bred oppslutning fra både politiske- og markedsaktörer