Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet Del 2 Skape le med vegetasjon av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vegetasjon i hagen og boligmiljøet Del 2 Skape le med vegetasjon av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vegetasjon i hagen og boligmiljøet Del 2 Skape le med vegetasjon av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

2 ”Kunsten å trives” - Idekatalogen Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken med formål å skape grønnere, frodigere og mer brukervennlige utearealer i borettslag. De fleste av bladene har fagstoff med like stor relevans for privathager. idekatalogen.hageselskapet.no og www. hageselskapet.no

3 Denne presentasjonen er ment å inspirere til videre lesing av bladet: 7:4 Leskjerming i boligområder ”Kunsten å trives” - Idekatalogen

4 Leplanting Leplanting er busker og trær som er plantet for å skape le, i motsetning til eksisterende vegetasjon som er bevart.

5 Kort historikk •I det offentlige arbeidet med leplantingstiltak i Norge har man satset på bevilgninger til overordnede plantninger som gir kollektivt vern for større områder. Fra 1953 har det blitt bevilget statlige midler til planlegging og organisering av leplantingstiltak i værharde strøk langs kysten. Formålet var å bedre klimaet for jordbruks -produksjon og stimulere til planting av skog i utmark. I dag omfatter leplantninger også andre miljøtiltak; bl.a. hensyn til kulturlandskap. •Det norske klimaet kan begrense mulighetene for utendørs aktiviteter. Vind forringer vekstvilkår og trivsel for planter og dyr i store deler av landet. •Hageselskapet har erfart at mange steder har slike leplantingstiltak lagt grunnlaget for og entusiasmen for det å anlegge egen hage. Når leplantningen verner et større område, har hageeier et godt utgangspunkt for å etablere en lun og trivelig hage. Historikk

6 Harøy er et eksempel på kollektiv leplanting som omfatter en hel øy. Plantningene ble etablert på midten av 1970-tallet. Da hadde øya lite eller ingen trevegetasjon. Leplantningene har gitt muligheter for å anlegge hage i havgapet og gitt mye trivsel og glede. Harøy i Møre og Romsdal Historikk

7 Hvilken effekt har leplantning? •Leplantning reduserer vinden. Vinden reduseres mest når plantningen ikke er helt tett, men har små hull jevnt fordelt. En leplantning, med hullprosent mellom 35-50%, virker vind -reduserende i en avstand på 25 ganger høyden av plantningen. Buskas og kratt på tre meters høyde minsker vindhastigheten hele 75 meter unna (Dyring, 1986). En leplantning på 3 meters høyde kan redusere stiv kuling (16 m/s) til laber bris (7-10m/s) i sonen fra lebeltet ut til en avstand på 60 m (Hageselskapet). •Veksten hos planter som vokser i le, øker og de får blant annet bedre modning. I hagebruket gir det mer bær og frukt og bedre kvalitet på produktene (Grue 1998). Effekt av leplanting

8 Utforming av leplanting Leplanting kan være alt fra en hekk med en rekke som gir lokalt vern rundt en hage til større plantninger, 5-10 rekker, satt i system som gir kollektivt vern for et større område. Eksempel på leplanting: En hekk beregnet for lite vindpress Eksempler på hardføre, vindsterke busker: Amerikahagtorn, sibirhagtorn, skjermleddved, alperips, sibirertebusk og junisøtmispel. Utforming av leplanting

9 Eksempel på leplanting: Leplanting beregnet formiddels stort vindpress (bredde 3 m). De består av busker og trær (gjerne kombinasjoner av trær med kort og lang levetid.) Eksempler på hardføre, vindsterke trær med rask vekst og kort levetid (ammetrær som benyttes for å få veksten fort i gang): Osp, kjempepoppel, balsampoppel, stillehavspoppel og alaskavier. Utforming av leplanting

10 Eksempel på leplanting: Leplanting beregnet for stort vindpress (bredde 4,5 m). De består av busker og trær (gjerne kombinasjoner av trær med kort og lang levetid). Eksempler på hardføre, vindsterke trær med lang levetid (varige treslag): Vanlig furu, bergfuru, sitkagran, sibirlerk, kvitgran, vanlig bjørk, hengebjørk, vanlig rogn, platanlønn, rognasal og hegg. Utforming av leplanting

11 Etablering Planting i åpen, ugrasfri jord gir sikker og rask etablering. Plantefeltene sås ikke til, men holdes ugrasfrie. Det plantes ungplanter av busker og eventuelt trær. Ungplanter til hekk plantes med anbefalte avstander ca cm. For større felter med mange rekker benyttes større plante -avstander ca. 2,5 m. Da plantes gjerne busker ut mot kantene av feltet mens trær plantes i midten av feltet. Vedlikehold i etableringsfasen, hovedsakelig ugrasfjerning, regnes normalt til 3 år. Etablering

12 Hovedprinsipper for å skape le i hagen Hustype og plassering av huset på tomta har stor betydning når det skal etableres lune og solrike oppholdsplasser. Generelt anbefales at bygningene legges i le av terreng -formasjoner. Når bygninger med forholdsvis lav høyde og jevne proporsjoner plasseres i grupper, tun eller rekker, blir vinden ledet utenom og det skapes lune uterom. Ved bevisst plassering av garasjer, lekehus, søppel-/ redskapsboder og drivhus med mer kan man lede vinden slik at det blir lune uteplasser. Hus og plassering i terrenget Leplanting

13 Hovedprinsipper for å skape le i hagen Eksisterende vegetasjon bør tas vare på dersom det finnes noe. Den gir le med en gang hagen tas i bruk og skjermer nyplantninger. Den er ofte stedegen (har sitt opphav på stedet), er tilpasset klimaet og krever lite arbeidsinnsats og kostnader. Eksisterende vegetasjon bør som regel forsterkes med nyplantninger siden deler av vegetasjonen kan ha blitt skadet under utbyggingen eller den står for spredt. Ytterområdene Når hagen skal planlegges, er leplanting det første man bør tenke på. Det anbefales å starte med ytterområdene. Leplanting

14 Hovedprinsipper for å skape le i hagen •Hekker og rammeplantninger benyttes vanligvis i grensen rundt den enkelte hage eller tun der plassen er begrenset. Hekk med en rekke egner seg for oppdeling av arealer med lite vindpress. Er vinden sterk, bør det plantes flere rekker dersom plassen tillater det. •Planting av større trær, oppstammet, i kombinasjon med busker eller alene på grasmark som alleer eller trerekker gir også leeffekt. Metoden egner seg i mindre vindutsatte områder når det plantes trær med en størrelse som krever oppbinding. Ytterområdene Leplanting i ytterkanter av hagen kan utformes på ulike måter avhengig av vindbelastning, størrelse på arealer og økonomi. Leplanting

15 Hovedprinsipper for å skape le i hagen På sitteplasser er det vindretning sommerstid og i godvær man bør skjerme for. Sammenhengende beplantning med buskbelter eller hekker rundt sitteplasser bremser kald trekk og kan gi nødvendig skygge for sola i sommervarmen. Beplantningen rundt en sitteplass bør være ca. 2 m høy for å skjerme mot innsyn fra forbipasserende. Buskene bør ha greiner helt ned til bakken. Sitteplasser Leplanting

16 Hovedprinsipper for å skape le i hagen Hekker og busker er viktige elementer for å skape le og skjerming i et inngangsparti. Det gjelder ly for vær og vind, men også skjerming mot innsyn fra naboer og forbipasserende. Leplantning kan også skjule praktiske innretninger som for eksempel avfallsbeholdere. Snø samler seg der det er le, like foran og bak leplantninger. For å unngå store snøfonner i inngangs- partiet, bør inngangen ikke ligge på den siden som er lesiden vinterstid. Leplanting ved inngangsparti Leplanting

17 Levegger •Levegger kan være et viktig supplement til leplanting og kan brukes rundt en sitteplass eller for et større område. •Gjerder i kombinasjoner med busker kan også være gode løsninger. Bladet 7:4 Leskjerming i boligområder gir utførlig informasjon. Hovedprinsipper for å skape le i hagen Leplanting

18 Hageselskapets demonstrasjonshage på Røros Røroshagen var naken i utgangspunktet. Hageselskapets demonstrasjonshage p å R ø ros

19 Beplantning mot vei og ved pergola ble etablert. Hageselskapets demonstrasjonshage p å R ø ros

20 En pergola i kombinasjon med beplantning av trær, busker og stauder ga et meget attraktivt inngangsparti etter noen års ventetid. Hageselskapets demonstrasjonshage p å R ø ros

21 Pergola med klatreplanter ved inngangsdøra. Hageselskapets demonstrasjonshage p å R ø ros

22 •Planlegg le i ytterområdene først. Ta vare på eksisterende vegetasjon dersom det finnes noe. •Eksisterende vegetasjon bør som regel forsterkes med nyplantinger. En plantning med hullprosent 35-50% og høyde ca. 3 meter virker vindreduserende i en avstand 25 ganger høyden av plantningen. •Planlegg deretter le i inngangsparti og rundt sitte - og oppholdsplasser. •Beplantning rundt en sitteplass bør være ca. 2 meter høy, sammenhengende og ha greiner helt ned til bakken. Skape le med vegetasjon i hagen Gode råd Oppsummering

23 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Vegetasjon i hagen og boligmiljøet Del 2 Skape le med vegetasjon av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google