Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Musikk i Bibelen. Vies stor oppmerksomhet i Bibelen •Henvisninger til dette forekommer mer enn 1.000 ganger. •Vi hører om 4.000 sangere og musikere som.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Musikk i Bibelen. Vies stor oppmerksomhet i Bibelen •Henvisninger til dette forekommer mer enn 1.000 ganger. •Vi hører om 4.000 sangere og musikere som."— Utskrift av presentasjonen:

1 Musikk i Bibelen

2 Vies stor oppmerksomhet i Bibelen •Henvisninger til dette forekommer mer enn ganger. •Vi hører om sangere og musikere som David engasjerte til tjeneste ved Guds hus. •Sangerne ved tempelet måtte ha 5 års musikkutdannelse før de kunne tre inn i tjenesten. •Moses, som ble Israels første musikkleder, hadde sannsynligvis den høyeste utdannelse på dette feltet fra Egypt (Apg. 7.22).

3 Salmenes bok og Israels sang •Salmenes bok var Guds folks «sangbok» i bibelsk tid •Nesten 400 henvisninger til sang og musikk •All opplesning av Skriftens Ord ble fremført i sang •Profetene fremsa sine profetier i sang (2.Kong 3.15; 1.Sam ). •En stor del av fagkretsen i profetskolene besto av undervisning i sakral sang, musikk og poesi

4 Herrens sang •Var vesentlig forskjellig fra de musikkarter som fantes blant Israels naboer. •Den kom ikke fra Moses, men hadde sine røtter i fjern fortid. •Guds folk hadde alltid sunget «Herrens sang». ’For de som hadde bortført oss bad oss om en sang, og de som plyndret oss, bad om glede og sa: ”Syng for oss fra Sions sanger!” Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?’ Salme 137;3.4

5 Sang fra Eden «Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden» (1 Mos 3,8). Englene blandet sine røster med Adams og Evas i hellige strofer av harmonisk musikk, og sangen ga gjenklang i det velsignede Eden..... Lovsangstoner fyller himmelens atmosfære. Og der himmelen kommer i berøring med vår jord, oppstår musikk og sang - 'takkesang og strengespill'. (Se også: Jes 51.3.)

6 En arv fra skapelsen «Herrens sang» ble gitt til mennesket i Eden og har siden blitt holdt i hevd fra slekt til slekt av gudfryktige mennesker. Adam selv gjorde sitt i over 900 år med å formidle denne sangen til sine etterkommere: Den gudfryktige Noah førte så denne arven videre til Guds folk etter syndfloden.

7 Ble sangen glemt? Gud ga mennesket musikken og evnen til å synge om de store sannhetene og erfaringene slik at de kunne feste seg i sinnet og aldri glemmes. «Herrens sang» var alltid der! « De (som seirer).. synger Guds tjener Moses’ sang og Lammets sang.. » Åp. 15,3

8 Gud gir sanger til sitt folk! ’Derfor skal du nå skrive ned denne sangen for dere, og lære den til Israels barn.... Derfor skrev Moses ned denne sangen samme dag, og lærte den til Israels barn.’ 5.Mos 31;19.22 Han (Herren) la i min munn en ny sang Salme 40;4

9 Israels sangstil  Israels sangstil (kantlllasjon) var vesentlig forskjellig fra naboenes musikalske ytringer.  Jødenes sang i forbindelse med tempel og synagoge fortsatte å bli praktisert i den første kristne kirke, hvor den senere fikk betegnelsen «gregoriansk sang».  De fleste musikkforskere anerkjenner denne utviklingen og understreker at denne type sang dannet ryggraden i den vestlige verdens musikkutvlkling.  Til og med folkemusikken l Europa bærer preg av gregoriansk sang

10 Kristi etterkommere sang  «La Kristi ord Få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte» (Kol 3,16)......bli fylt av Ånden og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren» (Ef ).

11 Luicifer var skapt med store, musikalske evner ”I Edens hage bodde du…. Dine trommer og fløyter var i fullt arbeide hos deg. Den dag du ble skapt, stod de rede.” (Esekiel 28; 13)

12 Hedensk musikk Da Moses kom ned fra fjellet og slo lag med Josva, som hadde ventet på ham, sa denne at han syntes han hørte «hærrop» fra leiren. Moses, derimot, sa at det var «sang og skrål» han hørte. (2. Mos 32; 17.18) Dansen forbundet med de hedenske ritualene var vill og orgiastisk og inkluderte ofte nakendans. Musikken var sterkt rytmisk, vill, høy og repetitiv. ”Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har stilt opp.” (Daniel 3,5 )

13 En snare for Israel Betatt av musikk og dans og fristet av de hedenske kvinnenes skjønnhet, vraket de troskapen mot Jehova. Idet de deltok i lystighet og festing, bedøvet vindrikkingen deres sanser og brøt ned selvkontrollen. Lidenskapen tok fullstendig over. Og med samvittig- heten besudlet av uanstendighet og Iidderlighet, ble de overtalt til å bøye seg ned for avguder. De ofret på hedenske altere og tok del i de mest degraderende ritualer.

14 Larm, skrål, støy «La meg slippe dine støyende sangere (Amos 5,23) «Dine støyende sanger og lyrer» (Esek 26,13). «(de) synger all slags tull til harpens toner» (Amos 6,5) «Det er løgn og bedrag, det som skjer på haugene, den ville larm på fjellene» (Jer 3,23). «Religiøse ritualer til Ba'als ære besto av ville sexorgier, barneofringer gjennom ild og mye vill musikk som akkompagnement til uhemmet dans.» (Grauman: «Music of My Bible», s. 79)

15 Musikk med negative trekk Spotteviser (Job 30.9) Nidviser (Mika 2,4) Sang av dårer (Fork 5.7) Skjøgens lyre og sang (Jes 23,16) Sangen av voldsmenn (Jes 25,5)

16 Musikk i tempelet •David etablerte et profesjonelt musiker- system. Mer enn 10% av levittene (4000) var musikere. Et profesjonelt kor på 288. Man måtte øve intenst i 5 år for å kunne bli med. Dette var fulltids geskjeft, på linje med prestene, og de ikledde viktige roller i tempeltjenesten – det daglige offer. De skulle tjene folket. De var også betalt av tienden. •Musikken var ikke et mål i seg selv – men et middel for å opphøye Gud og for å understreke hans ord som ble lest.

17 •Instrumentene i tempeltjenesten var trompeter, cymbler, lyre (sitar) og harper. (2. Krøn. 29, 25) De to første markerte innledningen og slutten på versene. Cymblene (ett par) ble aldri brukt rytmisk. Lyre og harpe (strengeinstr.) skulle støtte sangen – aldri overdøve denne. •Andre instrumenter – som trommer, tamburiner og fløyter – ble tillatt utenfor tempelet. Disse var til festivaler og sosiale sammenkomster.

18 •Kvinner var ikke med som musikere i tempeltjenesten. Hvorfor? Fordi de hadde ansvar for den ’sosiale’ musikken på de ’andre’ instrumentene. Denne musikken var ikke akseptabel som et uttrykk for det guddommelige. Kvinnene slo for det meste på håndtrommer. •Det var altså intet jødisk ”rocke-band” i tempelet. Tempelets musikk skulle skilles klart fra den verdslige

19 •Musikken i synagogene var vokal, ingen instrumenter bortsett fra et signalhorn. Dette er tilfelle helt opp til i dag. (unntatt i ’liberale’ synagoger). Det virker som om hele GT var ment til å skulle synges. •Den første kristne kirken var er videreføring av synagogens tradisjoner. Paulus oppfordrer til balanse mellom sang og forstand. ”Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.” 1. Kor. 14,15. Man skulle synge til oppbyggelse og til opphøyelse av Gud. (Kol. 3,16) •Det var ingen instrumentalmusikk i den første kristne kirke. Til og med harpe og sitar ble holdt utenfor, på grunn av relasjonen til de hedenske kultene og bruken av disse instrumentene der.

20 Dans i Bibelen  Dans var ingen komponent i tempeltjenesten.  I de 28 referansene til dans i GT, omhandler bare 4 religiøs dans, derav ingen knyttet til tilbedelse i Guds hus.  Kvinner, som utførte det meste av dansen, var ekskludert fra musikktjeneste i tempelet, synagogen og den tidlige kirke.

21  Det var heller aldri noe sensuell eller romantisk dans – aldri pardans. Det var heller mer prosesjonsbevegelser til sosial markering.  Det å ’prise hans navn med dans’ i Salme 149, 3 er trolig feil oversatt. Det skal være en slags ’fløyte’. (machowl).

22 ELEMENTER I MUSIKKEN HARMONISK BRUK = ok DISHARMONISK BRUK = konfliktfylt Melodi: Lett å oppfatte, kan stå alene. Lite eller ingen melodi, trenger hjelp. Tonefarge: Mild, klar og ren. Dynamisk. Skurrende og uklar. Forvrengt. Harmoni: Rene, harmoniske akkor- der, korrekt intonasjon. Dissonerende akkorder, slurvete intonasjon. Rytme: Støtter hovedslagene, melodien og teksten.Trykk på 1 og 3. Variasjon. Stadig og gjentatt synkope eller beat/polyrytmikk. Trykk på 2 og 4. Monoton. Tempo: Mellom 60 og 120 (For det meste mellom 70 og 80) slag/min. Frasert. For rask eller for sakte. (Under 60 eller over 120). Ikke variert. Lyrikk: Positiv, variert, klar og oppbyggende. Poetisk. Repeterende, alt for sentimental, destruktiv. Presentasjon: Naturlig, uaffektert, rett fra hjertet. Ydmykt. Dramatisk, affektert og oppkonstruert. Vulgært.


Laste ned ppt "Musikk i Bibelen. Vies stor oppmerksomhet i Bibelen •Henvisninger til dette forekommer mer enn 1.000 ganger. •Vi hører om 4.000 sangere og musikere som."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google