Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kongsbergkonferansen 4. - 5. NOVEMBER 2010 QUALITY GRAND HOTEL, KONGSBERG Tema: Etiske utfordringer ved bruk av moderne velferdsteknologi. Hvordan sikre.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kongsbergkonferansen 4. - 5. NOVEMBER 2010 QUALITY GRAND HOTEL, KONGSBERG Tema: Etiske utfordringer ved bruk av moderne velferdsteknologi. Hvordan sikre."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kongsbergkonferansen 4. - 5. NOVEMBER 2010 QUALITY GRAND HOTEL, KONGSBERG Tema: Etiske utfordringer ved bruk av moderne velferdsteknologi. Hvordan sikre god brukermedvirkning? Høyskolelektor Geir Lahnstein, HandelshøyskolenBI og EPR-forum Etikk Moral Siamesiske tvillinger: 2. Etikk er de prinsipper du legger til grunn for din holdning og handling. 3. Moral er hvordan du utøver de etiske prinsippene i praksis. Noen enkle begrepsforklaringer: 1. Velferdsteknologi er den teknologi og prosedyrer du legger til grunn med mål om å skape større velferd i befolkningen.

2 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Noen soleklare, sikre trender • Flere eldre i befolkningen • Nye gjennombrudd i medisinsk diagnose og behandling • Stadig større forventninger til tjenestetilbudet • For få «varme hender», jfr. St.meld. 25 (2005 – 2006) - Omsorgsmeldingen • Innvandring vil fortsette som i dag (mange etnisiteter) • Mer bruk av teknologi: a) IKT, b) Medisinsk tekn. og c) Velferdsteknologi • Større organisasjonsenheter (fusjoner) • Den økonomiske veksten og oljeinntektene vil ikke vokse inn i himmelen • Endringer vil skje raskere og bli mer dramatisk enn tidligere • Større grad av internasjonalisering og mobilitet i befolkningen • Overgang fra den kristne enhetskulltur til postindustriell mangfoldskultur Konklusjon: Velferdsteknologi vil være en naturlig og integrert del av morgendagens pleie- og omsorgstjenester. Geir Lahnstein, 5.11.2010

3

4

5 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Smart-hus vil bli en del av Morgendagens realitet! Les mer under «Mulighetenes Eldreomsorg» http://sites.google.com/site/eldreomsorg/ Services in your Hand

6 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Bruk av moderne Velferdsteknologi med fokus på bedre tjenester Geir Lahnstein 5. november 2010 TJENESTEYTERE • Familie, venner Og naboer • Kommunens hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie, boliger, annet • Frivillige organisasjoner • Kommersielle tjenesteytere Økning i antall eldre Det konkrete omsorgstilbudet Brukerens Individuelle behov Anvendelse av Moderne VELFERDSTEKNOLOGI Tid Individuelt opplevd kvalitet og service • I alle år etter andre verdenskrig har det vært vekst og positivt utvikling i norske velferdstjenester. • Nå på 2010-tallet har vi tre klare utfordringer: a) Økning i antall eldre og b) Krav om individuell tilpasning samt c) Generell forventning i befolkningen om at tjenestene skal bli flere og bedre. • Et realistisk scenario mot år 2030 er at tjenestene heller kan bli færre og dårligere. • Mulig at klok bruk av MODERNE VELFERDSTEKNOLOGI kan gjøre at trenden peker «oppover igjen».

7 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Omsorgsbehov og Omsorgsnivåer Prinsippskisse for å vurdere aktuelt tjenestebehov i kommunen. BEHOV DEKKER SELV EGET BEHOV? SELVHJULPEN ASSISTANSE: FAMILIE, NABOER, HJEMMEHJELP, HJEMMESYKEPLEIE TEKNOLOGISTØTTE JA NEI OMSORGSNIVÅ 1 OMSORGSNIVÅ 2 HJEMME- boende EXIT START SYKEHJEM FORSTERKET SYKEHJEM, St.m. 47 SYKEHUS OMSORGSNIVÅ 3 OMSORGSNIVÅ 4 OMSORGSNIVÅ 5 INSTITUSJONS- boende Geir Lahnstein, 5.11.2010

8 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Viktig å skape fortrolighet til moderne Velferdsteknologi • PDA´er blir en del av morgendagens verktøy for helsearbeidere • Teknologien skal være brukerdrevet og ikke ingeniørdrevet (lav terskel) • Ledere og helsearbeidere skal bruke sitt eget stammespråk • Internettløsninger i sanntidssystemer i konkrete arbeidsrutiner • Kvalitetsstandarder gir grunnlag for automatiske avviksmeldinger (varsler) • Ledere og medarbeidere (dvs. ikke-teknologer) gjør TEMPLAT-programmering (prinsipp: legokloss-modellering, jfr. ungenes kreativitet på lekerommet) Formål: Bedre og raskere pasientbehandling. Tid frigjøres til menneskelig samhandling! Husk: Helsetilsynet melder at brorparten av uønskede hendelser skyldes personfeil. Positiv tilleggseffekt: En mer spennende og rasjonell arbeidshverdag for helsearbeidere samt en profesjonalisering av pleie- og omsorgsfunksjonene. Men ikke glem: Utfordringer ved datasikkerhet samt fare for å bli for avhengig av teknologi og at man glemmer å tenke selv. Konklusjon: De nye kommunale Kompetansesentrene vil være en enestående realiseringsarena og gi en enestående mulighet for å utvikle fornuftig bruk av den moderne velferdsteknologien. Se føringer i Velferdsmeldingen, St.meld 47. Geir Lahnstein, 5.11.2010

9 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Hvorfor trekke inn etiske perspektiver når det gjelder velferdsteknologi? Viktige kjennetegn ved velferdsteknologien: • Nytt og for mange fremmedartet • Kraftfullt verktøy • Liten erfaring og lav kompetanse når det gjelder bruk • Skaper et avhengighetsforhold • Sårbart når det ikke virker • Vanskelig å reversere Grunnleggende faremoment: Fremmedgjøring og at teknologien blir viktigere enn mennesker. Virkelighet: Teknologien gir store muligheter, men har også klare faremomenter. Grunnleggende dilemma: Vi kan ha noen ønsker og idealer, men vi vet ikke helt hvordan det egentlig blir (fremtid er delvis black-box). Grunnleggende utfordring: Hvordan styre teknologien i ønsket retning? Geir Lahnstein, 5.11.2010

10 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Påstand: Velferdsteknologi blir en del av morgendagens virkelighet! Hva er da målsettingen og hvordan oppnå målene? Målsetting ved bruk av velferdsteknologi: • Avmystifisere • Normalisere • Ufarliggjøre • Redusere faremomenter til et minimum • Motivere til klok bruk Hvordan oppnå målene: • Kommunikasjon (bli fortrolig med) • Kompetanse • Undervisning • Forskning • Eksempler fra beste-praksis • Ekskursjon for å lære av andre • Klar kravsspesifikasjon og kvalitetskrav til aktuelle systemer • Overordnede myndigheters nasjonale strategi om teknologibruk NB! Følgelig trenger vi også et sett med etiske retningslinjer for klok bruk! NB! Følgelig trenger vi også et sett med etiske retningslinjer for klok bruk! Geir Lahnstein, 5.11.2010

11 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Viktige formelt grunnlag for etisk refleksjon og moralsk handling • FN 1948: Verdenserklæringen av 1948 • Helsinki-deklarasjonen 1948: Human rights (medisinsk forskning) • FN 1966: Konvensjon for økonomiske, sosiale,og kulturelle rettigheter av • Europarådet 1950: Den europeiske menneskerettighetskonvensjon • Europarådet 1961: Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (Sosialpakten) • Pasientrettighetsloven av 1999 • Helsepersonellloven av 1999 • Personopplysningsloven av 2000 • Internkontrollforskrifter • Profesjonsgruppers etiske kodekser Det viktigste av alt er likevel å bruke sunn fornuft og være et skikkelig menneske. Spissformulert: Det er lov å tenke selv! Det er viktig også å legge til grunn «beste praksis» og være villig til å lære av andres både feil og suksess. Fokus: Gjenbruk for andre!

12 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Fra verdier til ønsket adferd. Den enkelte tjenesteyter er utfordret på sin etiske standard! Hvordan møter du den konkret Hendelse? - Personer - Saker Hvordan møter du den konkret Hendelse? - Personer - Saker Verdier Normer Organisa- sjonskultur Organisa- sjonskultur Adferd Du må gjøre noe med det. Gå tilbake og Korriger! Du må gjøre noe med det. Gå tilbake og Korriger! Hold- ninger Handlingsplanet (Nå blir det alvor!) Metaplanet Exit Start OK? Nei Ja Verdier Åpenhet Trygghet Tillit Respekt (ta på alvor) Aktiv lytting, o.a. Fokus: Til beste for borgeren Verdier: Geir Lahnstein, 5.11.2010

13

14 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Fang opp bekymringsmeldinger og omskap dem til forbedringer Start Stopp Teori (HR og Faglige standarder) Teori (HR og Faglige standarder) OK? Løsnings- kriterier: - Verdier - Faglige, o.a. Løsnings- kriterier: - Verdier - Faglige, o.a. Fortsett Umiddelbar iverksetting av forbedringer Umiddelbar iverksetting av forbedringer Forslag til konkrete Strakstiltak b) Behov for krevende systemutvikling i PROSJEKT a) Behov for langsiktige Kulturtiltak. Medarbeidere vurderer: a) Løsningsskisse b) Spørreskjema Medarbeidere vurderer: a) Løsningsskisse b) Spørreskjema Bruk utformet spørreskjema Bekymrings- meldinger NB! Med fokus på løsninger Bekymrings- meldinger NB! Med fokus på løsninger Leders skisse til løsninger Leders skisse til løsninger Bearbeiding av svar: - Kvalitativt - Kvantitativt (profiler) Bearbeiding av svar: - Kvalitativt - Kvantitativt (profiler) Ja Nei Vi er opptatt av løsninger. Plenums- og gruppedisku- sjoner Vi er opptatt av løsninger. Plenums- og gruppedisku- sjoner Utsending Retur m/ Konstruktive innspill Egne og andres erfaringer Vi er fortsatt bekymret, men er løsningsorienterte! Kanskje er det andre bedre egnede Strakstiltak? Presenta- sjon Vi gir oss Ikke så lett! Geir Lahnstein, 5.11.2010

15 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Grader av brukers involvering i tjenestetilbudet. Fra brukerstyring til borgerstyring 1.Bruker blir ikke involvert Beslutninger blir tatt over hodet på bruker. Bruker blir ikke sett på som selvstendig tenkende, reflekterende og meningsberettiget individ. 1.Bruker blir informert (passivt mottagende) Bruker blir informert muntlig og gjerne skriftlig om hva tjenesteapparatet har tenkt å gjøre, men bruker har ingen mulighet for påvirkning. 1.Brukermedvirkning (passivt påvirkende) Bruker blir informert og bruker har mulighet for å ytre ønsker. Det er opp til tjenesteytere selv å vurdere om ønsket skal etterkommes. 1.Brukerdeltagelser (aktivt påvirkende) Bruker trekkes aktivt med som deltager i prosess og oppfordres aktivt til å gi uttrykk for sine ønsker. Men bruker sitter ikke i beslutningsorganet. 1.Brukerråd (aktivt rådgivende) Bruker er formelt med som selvstendig meningsberettiget i rådgivende organ. 1.Brukerstyring (aktivt medbesluttende) Bruker er med som beslutnignstager i et styre. Bruker utøver aktiv styring, men er i mindretall når beslutninger skal fattes. 1.Bruker som reell beslutningstager (bruker beslutter) Bruker deltar med flertall i det aktulle beslutningsorganet. 1.Bruker er eneste beslutningstager Bare brukere sitter i beslutningsorganet. Evt. faglige og administrativt tilstedeværende er bare rådgivende. ULOBA-konseptet: Fra brukerstyring til BORGERSTYRING Geir Lahnstein, 5.11.2010

16 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Kontinuerlig læring. Fokus på kontinuerlig forbedring av tjenestetilbud til bruker Start Slutt Subjektive brukerbehov Subjektive brukerbehov Tjeneste- ytere Tjeneste- ytere Konkret tjenestetilbud Konkret tjenestetilbud Forslag til forbedringer Forslag til forbedringer Resultat OK?l Bruker- dialog Bruker- dialog Fortsett tjenesten? Fortsett tjenesten? Oppdatér beste praksis Oppdatér beste praksis Slutt- evaluerin g Slutt- evaluerin g Livsløpet er slutt Subjektive bruker- opplevelser Subjektive bruker- opplevelser Objektive kvalitets- kriterier Objektive kvalitets- kriterier Oppdatér beste praksis Oppdatér beste praksis Faglig forsvarlighet - intern kontroll Faglig forsvarlighet - intern kontroll Læring av egen «fiasko» Læring av egen «fiasko» Nei (Uønskede Avvik) Ja Kontinuerlig forbedring Læring av egen suksess Læring av egen suksess Enda bedre bruker- tilpas- ning Nei Kontinuerlig forbedring Det indre tjeneste- regime Geir Lahnstein, 5.11.2010

17 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK ISO 9001. Viktige dokumentasjonskrav som standarden setter • Kvalitetspolitikk og kvalitetsmål • Plan for hvordan lover og forskrifter og andre interne/eksterne krav følges opp • Kontroll med dokumenter og registreringer av data • Planlegging og rapportering av interne revisjoner • Avviksoppfølging og tiltak for korrigering av avvik med konkrete tiltak • Plan for forebyggende tiltak generelt og spes. forebygging av feil og misforståelser • Plan for kompetanseoppbygging og kvalitetsarbeidet • Plan for ivaretagelse av brukerbehov og brukertilfredshet • Ivaretagelse av myndighetenes krav til dokumentasjon og systemopplegg • Plan for leverandørbedømmelse • Plan for kalibrerings- og servicestatus på utstyr og teknologi • Plan for ledelsens gjennomgang av kvalitetsopplegget Kilde: Bearbeidet etter Elisabeth Arntzen (2007) En forutsigbar helsetjeneste. Kvalitet og orden i eget hus, s. 203. Gyldendal akademisk. Geir Lahnstein, 5.11.2010

18 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Det «strategiske kvadratur» og de bakenforliggende motiver BORGER Pårørende Teknologi og teknologer Tjeneste- ytere Krav til at det «strategiske kvadratur» skal ha en god fungering. Strategisk kvadratur: NB! Geir Lahnstein, 5.11.2010

19 VELFERDSTEKNOLOGI og ETIKK Språk skaper virkelighet. Viktig å utvikle et godt stammespråk ! Fra Bruker til Borger Fra teknologi til tjenester og funksjoner Fra terskel til null-terskel Fra lukket system til åpent system (autonomt = selvdrevet) Fra statisk system til et system i kontinuerlig forbedring Borger eier sine egne data Borger eier sine egne prosedyrer Borger skal ha reell styrings- og endringsrett Borger skal ha full råderett over hvem som skal ha tilgang til sine data Viktige paroler: Geir Lahnstein, 5.11.2010

20


Laste ned ppt "Kongsbergkonferansen 4. - 5. NOVEMBER 2010 QUALITY GRAND HOTEL, KONGSBERG Tema: Etiske utfordringer ved bruk av moderne velferdsteknologi. Hvordan sikre."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google