Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helse og Sykefravær  Hans Kristian Bakke  Den norske lægeforening Helsefremmende arbeidsplasser Oslo 24. Mars 2004.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helse og Sykefravær  Hans Kristian Bakke  Den norske lægeforening Helsefremmende arbeidsplasser Oslo 24. Mars 2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse og Sykefravær  Hans Kristian Bakke  Den norske lægeforening Helsefremmende arbeidsplasser Oslo 24. Mars 2004

2 Tema: • Bakgrunnsteppe for å forstå veksten i sykepenger og uførepensjon • Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger som grunnleggende prinsipp

3 Veksten i sykepenger og uførepensjon Sykepenger 1980: avsluttede sykepengetilfeller 1997: (NB - omlegging av statistikken) 2002: Uførepensjon: 1980:nær uførepensjonister Årsskiftet 2003/2004: vel uførepensjonister Gjennomsnittlig pensjonsalder: 1980:ca 61 år 2002:ca 58 år

4 Veksten i sykepenger og uførepensjon RTV's utredningsrapport 10/2003 "Effekt av aktiv sykmelding?": "Det har siden 1980-tallet vært en markant økning i antall personer som av helsemessige årsaker ikke ser seg i stand til å delta i yrkeslivet".

5 Veksten i sykepenger og uførepensjon Sosialminister Ingjerd Schou Dagbladet om den sterke veksten i uførepensjon, sykepenger og medisinsk rehabilitering. På spørsmålet "Hvor ligger feilen, etter din mening", svarer sosialministeren bl.a.: "Jeg vil først peke på legestanden, som har vært for opptatt av diagnoser".

6 Veksten i sykepenger og uførepensjon Hva er årsaken til veksten i sykefravær og uføretrygd? Dårlig helse? Legestandens vektlegging av diagnoser? Eller er det helt andre årsaker? Sandmanutvalget (NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering) påpekte at det ikke finnes noen enkeltstående faktorer som kan forklare økningen i sykefravær og tilgangen til uførepensjon.

7 Veksten i sykepenger og uførepensjon Helsemessige årsaker? Vi er blitt friskere, men føler oss dårligere Økte krav i arbeidslivet? Hvilke problemer var trygdesystemet ment å løse og hvilke problemer forventes det å løse i dag?

8 Veksten i sykepenger og uførepensjon Arbeidsmiljøproblemer, krav til omstilling og økende tempo: Muskel-skjelett lidelser og psykiske lidelser Utstøting fra arbeidslivet: Bergens Tidende 24. Januar 2004: ”Hansa-ansatte til lege etter nedskjæringer Hansa Borg Bryggerier lokker med etterlønn i inntil åtte måneder for å få ansatte til å slutte frivillig. Fortvilte arbeidere måtte til lege etter beskjeden om at de må gå.”

9 Veksten i sykepenger og uførepensjon Arbeidsmiljøproblemer, krav til omstilling og økende tempo Utstøting fra arbeidslivet: Distriktspolitisk virkemiddel Forvaltningspolitisk svarteperspill Effektivisering av offentlig sektor ”Medikalisering” av livet Var det denne type problemer vårt trygdesystem ble konstruert for å løse?

10 Diagnoser er verken et problem eller alene et hensiktsmessig verktøy! Pasientene trenger en diagnose Legene plikter å søke å stille en diagnose ”Alle” – ikke minst trygden – etterspør en diagnose Men både leger, trygdeetaten og arbeidsgiverne har antagelig vært for ensidig opptatt av diagnosene som grunnlag for sykefraværsarbeidet!

11 Nytt tankegods - IA-avtalen Flytter oppmerksomheten dit den vesentlig hører hjemme: til arbeidslivet (bort fra diagnoser og helsevesen) En av de største feil vi nå kan gjøre – er å reversere denne utviklingen!

12 Gårsdagens løsninger på dagens utfordringer? Er vårt sosiale sikkerhetssystem og dets utforming, det rette til å løse dagens utfordringer? Innebærer måten ordningene er utformet på et press på de permanente (passive) ordninger framfor tidsavgrensede stønader? Insentivene trekker i retning av å øke uførepensjoneringen. Vi har fått "arbeidslinja”, men de grunnleggende insentivene som trekker i retning av uførepensjon er ikke endret.

13 Dagens løsninger på dagens utfordringer? Fremfor alt må arbeidslivets parter mobiliseres og ta ansvar. De viktigste ressursene for å hindre langvarige sykemeldinger ofte med uførepensjonering som varig resultat ligger i arbeidslivet. Dette bør derfor være den fremste arena for bruk av nye virkemidler. Det er behov for å kritisk vurdere om etablerte ordninger trekker i retning av aktivitet eller passivitet, både for arbeidsgiver og arbeidstager.

14 Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger Et stønadssystem bedre tilpasset dagens samfunn: é Egenmeldingsperioden bør utvides – for alle é Større vekt på funksjonsvurdering (på arbeidsplassen) for å få arbeidstakerne raskere tilbake til arbeid é Innføring av tidsbegrenset uførepensjon er et klokt grep, og en ordning som må benyttes é Utvidet rett til å kombinere uførepensjon med lønnet arbeid – det må lønne seg å arbeide, og mer jo mer man arbeider

15 Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger Det bør alltid søkes aktive løsninger som alternativ til passivt fravær fra arbeidsplassen, så sant det er medisinsk mulig og forsvarlig. Det er behov for en felles ryggmargsrefleks hos alle aktører!

16 Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger For å lykkes må legene ”forskrive aktivitet i arbeid”, men det avhenger av at arbeidsgiver og arbeidstaker tar ansvar for å finne alternative løsninger på arbeidsplassen. IA-avtalen i stor grad et forsøk på å etablere en slik ryggmargsrefleks. Vi har i så måte ikke nådd målet, og det er grunn til seriøst å spørre seg hvorfor. Oppfattes ikke de riktige valgene/den riktige handlingen som det mest attraktive? For legene er det ikke et problem at pasienten går i jobb!

17 Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger Kun et hensiktsmessig samspill og en klar ansvarsdeling mellom disse tre partene vil kunne bringe oss til et ønsket resultat om et mer inkluderende arbeidsliv Arbeidstakerne må vurdere sin arbeidsevne og bidra til å finne alternative løsninger til et fravær fra arbeidsplassen.

18 Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger Kun et hensiktsmessig samspill og en klar ansvarsdeling mellom disse tre partene vil kunne bringe oss til et ønsket resultat om et mer inkluderende arbeidsliv Arbeidsgiverne må akseptere at ”småsyk” og ”halvfrisk” er normaltilstander som skal møtes med lettere eller tilrettelagte oppgaver og derigjennom hindre fravær fra arbeid.

19 Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger Kun et hensiktsmessig samspill og en klar ansvarsdeling mellom disse tre partene vil kunne bringe oss til et ønsket resultat om et mer inkluderende arbeidsliv Legene må aktivt oppfordre til dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I langt større grad skal legen framover, sammen med arbeidstakeren, vurdere gradering av sykmelding i hele eller deler av forløpet – en vurdering som MÅ bli møtt med den største selvfølgelighet både hos arbeidstager OG arbeidsgiver.

20 Tidlig intervensjon og aktive fremfor passive løsninger Myndighetene må gjennom etablering og endring av stønadsordninger bidra til at dette blir ønskede valg for de involverte parter.

21 Regelverk Legene Krefter og motkrefter i systemet Arbeidsgiverne Etatene Arbeids- tagerne

22 Sluttord Hippokrates filosofi til legene: Noen ganger helbrede, Ofte lindre, Alltid trøste I denne sammenheng kan det kanskje skrives om til: Noen ganger passivitet, Ofte delvis aktivitet, Alltid dialog


Laste ned ppt "Helse og Sykefravær  Hans Kristian Bakke  Den norske lægeforening Helsefremmende arbeidsplasser Oslo 24. Mars 2004."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google