Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lesesenteret www.lesesenteret.no. Lesesenteret www.lesesenteret.no 16-24-åringers basisferdigheter En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lesesenteret www.lesesenteret.no. Lesesenteret www.lesesenteret.no 16-24-åringers basisferdigheter En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lesesenteret

2 Lesesenteret åringers basisferdigheter En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning, frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet Avhandling av Kjersti Lundetræ for graden Philosophiae Doctor (PhD) Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Humanistisk fakultet Universitetet i Stavanger 2010

3 Lesesenteret De grunnleggende ferdighetene •Å kunne: –uttrykke seg muntlig –lese –skrive –regne –bruke digitale verktøy

4 Lesesenteret De grunnleggende ferdighetene •Å kunne: –uttrykke seg muntlig –lese –skrive –regne –bruke digitale verktøy ”den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid” (Djupedal, 2006).

5 Lesesenteret Norskfaget i Kunnskapsløftet ”en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst” (Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 41)

6 Lesesenteret Matematikkfaget i Kunnskapsløftet ”Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet” (Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 57).

7 Lesesenteret “The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser

8 Lesesenteret “The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser 1.Interaksjon i sosialt heterogene grupper: å kunne fungere i grupper der medlemmene har ulik bakgrunn, kunne samarbeide med andre og å kunne løse konflikter. (Rychen & Salganik, 2003, s. 3)

9 Lesesenteret “The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser 1.Interaksjon i sosialt heterogene grupper: å kunne fungere i grupper der medlemmene har ulik bakgrunn, kunne samarbeide med andre og å kunne løse konflikter. 2.Å kunne handle selvstendig: å kunne handle i en større kontekst; å kunne forsvare og hevde sine rettigheter, interesser, grenser og behov; og å kunne lage og gjennomføre personlige planer. (Rychen & Salganik, 2003, s. 3)

10 Lesesenteret “The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser 1.Interaksjon i sosialt heterogene grupper: å kunne fungere i grupper der medlemmene har ulik bakgrunn, kunne samarbeide med andre og å kunne løse konflikter. 2.Å kunne handle selvstendig: å kunne handle i en større kontekst; å kunne forsvare og hevde sine rettigheter, interesser, grenser og behov; og å kunne lage og gjennomføre personlige planer. 3.Bruke verktøy interaktivt: å kunne lese, regne og bruke pc og være fortrolig med verktøyene, slik at man kan bruke dem på ulike måter og for å nå større mål. (Rychen & Salganik, 2003, s. 3)

11 Lesesenteret De grunnleggende ferdighetene ”redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid”

12 Motivasjonen bak avhandlingen •Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene.

13 Motivasjonen bak avhandlingen •Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. –Kartleggingsprøver i lesing og regning

14 Motivasjonen bak avhandlingen •Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. –Kartleggingsprøver i lesing og regning –Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk

15 Motivasjonen bak avhandlingen •Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. –Kartleggingsprøver i lesing og regning –Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk –Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS

16 Motivasjonen bak avhandlingen •Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. –Kartleggingsprøver i lesing og regning –Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk –Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS •Økte kompetansekrav i arbeidslivet

17 Motivasjonen bak avhandlingen •Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. –Kartleggingsprøver i lesing og regning –Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk –Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS •Økte kompetansekrav i arbeidslivet •Grunnleggende ferdigheter ”den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid” (Djupedal, 2006).

18 Motivasjonen bak avhandlingen •Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. –Kartleggingsprøver i lesing og regning –Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk –Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS •Økte kompetansekrav i arbeidslivet •Grunnleggende ferdigheter ”den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid” (Djupedal, 2006). Like interessant å vite hvilke ferdigheter unge har etter endt obligatorisk skole som underveis i utdanningsløpet!

19 Lesesenteret Motivasjon, forts. •Mange unge faller ut av videregående opplæring. •Unge har tre ganger så stor sannsynlighet for arbeidsledighet. •Stadig flere unge som mottar uføreytelser. •Økte krav i arbeidslivet  basisferdigheter viktigere.

20 Lesesenteret Målet med avhandlingen • Utvikle ny kunnskap relatert til funksjonelle lese- og regneferdigheter hos åringer med utgangspunkt i data fra Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL). • Sammenligne ulike aspekt knyttet til åringers funksjonelle lese- og regneferdigheter og inkludering i utdanning og arbeidsliv.

21 Lesesenteret Adult Literacy and Lifeskills Survey (ALL) • Komparativ, internasjonal undersøkelse av lese- og regneferdighet • Ledet av Statistics Canada og OECD. • • åringer. • SSB samlet inn data, gjennomsnittlig 2 timer i hvert hjem. • Stort bakgrunnsintervju – Sosiodemografisk informasjon • Hefte med oppgaver: – Funksjonelle leseferdigheter – Funksjonelle regneferdigheter – Problemløsningsferdigheter • skala fordelt på fem nivå. Nivå 1 enklest.

22 Artikkel I I.Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. II.Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross- cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), III.Lundetræ, K. (in press). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24- year-olds when controlled for basic skills? A cross-country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. IV.Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3),

23 Lesesenteret Motivasjon, artikkel I •Mål: Hvilke valide sammenligninger kan man gjøre med utgangspunkt i ALL? •IALS, ALL –Bygger på en antakelse om at funksjonelle leseferdigheter kan måles og sammenlignes på tvers av land. •Krevende å få en test til å fungere på samme måte i ulike land med forskjellige språk og kulturer. •Utfordinger knyttet til måling av leseferdighet, oversettelse og tilpasning, kultur og kontekst og motivasjon.

24 Lesesenteret Resultat, artikkel I •Rangering av gjennomsnittsskårer mellom land og fordeling på ferdighetsnivå bør behandles med varsomhet. •ALL er bedre egnet til å sammenligne korrelasjoner innenfor land enn leseferdigheter på tvers av land. •Usikkerheter kan unngås ved å nøye seg med å sammenligne korrelasjoner som i artikkel II til IV.

25 Artikkel II I.Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. II.Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross-cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), III.Lundetræ, K. (in press). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24- year-olds when controlled for basic skills? A cross-country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. IV.Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3),

26 Lesesenteret Motivasjon og mål, artikkel II • Når matematikk blir et valgfritt fag, deltar jenter i mindre grad enn gutter. – En forklaring på dette kan være kjønnsforskjeller i matematisk selvoppfatning. • Matematisk selvoppfatning kan påvirke akademiske prestasjoner. • Mål: Er der kjønnsforskjeller i matematisk selvoppfatning, og om så også når kontrollert for regneferdigheter? – Er det eventuelt variasjon i kjønnsforskjellene mellom land? (Norge, Canada, Italia, Sveits, USA)

27 Resultat, artikkel II •Gutter hadde en noe bedre matematisk selvoppfatning enn jenter i alle land. •Mindre, men fortsatt signifikante kjønnsforskjeller når kontrollert for regneferdigheter. •Kjønnsforskjellene i matematisk selvoppfatning var størst i Sveits og Norge. –Stemmer overens med funn fra PISA 2003 (OECD, 2004). –På tross av signifikante forskjeller, var styrken på sammenhengene så svake at kjønnsforskjellene var av liten praktisk betydning.

28 Artikkel III I.Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. II.Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross- cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), III.Lundetræ, K. (in press). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24-year-olds when controlled for basic skills? A cross- country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. IV.Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3),

29 Lesesenteret Motivasjon og mål, artikkel III • Bortvalg og frafall i videregående opplæring er ansett som et utbredt problem. • Nærmere 1/3 av elevene som startet på videregående opplæring i 2001 hadde ikke fullført etter fem år. – Økt risiko for ungdomsledighet og utstøting av arbeidsmarkedet senere i livet. • Basisferdigheter kan ha betydning for bortvalg og frafall. • Sammenheng mellom foreldres utdanning og unges skoleprestasjoner. • Mål: Hvilken rolle spiller foreldres utdanningsnivå for frafall i videregående opplæring for åringer når kontrollert for basisferdigheter i Norge og USA?

30 Resultat, artikkel III •Mors utdanningsnivå var en signifikant prediktor for frafall i begge land, men forklarte langt mer av variansen i USA enn i Norge. Far kun signifikant i USA. •Når det ble kontrollert for de unges basisferdigheter var mors utdanning ikke lenger signifikant i Norge. •I USA hadde unge med mor med lav utdanning mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å være uten fullført vgs. som de med en mor med høyere utdanning, også når kontrollert for basisferdigheter. •Resultatene kan tyde på at det norske skolesystemet i større grad enn det amerikanske, lykkes i å utjevne sosiale forskjeller.

31 Artikkel IV I.Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. II.Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross- cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), III.Lundetræ, K. (2010). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24- year-olds when controlled for basic skills? A cross-country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. IV.Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3),

32 Motivasjon og mål, artikkel IV •Basisferdigheter og utdanningsnivå er nært forbundet, og kan ha innvirkning på sysselsetting. •Unge er overrepresentert i gruppen med arbeidsledige. •Fullført videregående skole blir framholdt som viktig for å forebygge ledighet. •Mål: Predikerer lese- og regneferdigheter ungdomsledighet (16-24 år), og i så fall også når det kontrolleres for utdanningsnivå? –Varierer betydningen av lese- og regneferdigheter og utdanning mellom land?

33 Resultat, artikkel IV •Lave basisferdigheter predikerer ungdomsledighet i Canada, Italia, Norge og USA. •I Canada og USA økte basisferdigheter på nivå 1 oddsen for å være arbeidsledig med to til fire ganger sammenlignet med basisferdigheter på nivå tre, også når kontrollert for utdanningsnivå. •I Norge, var basisferdigheter nesten signifikant (p = 0.06) når det ble kontrollert for utdanningsnivå, med en odds ratio på •Basisferdigheter så ut til å ha større betydning for arbeidsledighet i liberale velferdsstater, også når kontrollert for utdanning. •Utdanning hadde størst prediksjonsverdi i sosialdemokratiske Norge: –Sannsynligheten for å være arbeidsledig var om lag tre ganger større for unge med kun ungdomsskole. –Ikke signifikant i USA • Bedre basisferdigheter kan trolig øke sannsynligheten for å være i arbeid og for å fullføre videregående opplæring.

34 Oppsummering •Understreker at basisferdigheter i lesing og regning er viktig. •Argumenter for at gode basisferdigheter gir et bedre utgangspunkt for å lykkes i utdanning og arbeid. •Ferdigheter på nivå 1 gir økt risiko for marginalisering.

35 … er det viktigste å gå hjem med hodet hevet  Uansett hva slags dag du har hatt…

36 Lesesenteret Utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning blant unge - årsaker, konsekvenser og tiltak Kjersti Lundetræ Lesesenteret, UiS 23. mars 2011

37 Lesesenteret Disposisjon •Utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning –Årsaker –Konsekvenser –Tiltak

38 Lesesenteret Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning ”(…) a person is functionally literate when he has acquired the knowledge and skills in reading and writing which enable him to engage effectively in all those activities in which literacy is normally assumed in his culture or group.” (Gray, 1956, s. 24)Gray, 1956, s. 24

39 Lesesenteret Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning •Måles i: –PIRLS (4. klassingers lesing)

40 Lesesenteret Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning •Måles i: –PIRLS (4. klassingers lesing) –PISA (15. åringers lesing, regning og naturfag)

41 Lesesenteret Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning •Måles i: –PIRLS (4. klassingers lesing) –PISA (15. åringers lesing, regning og naturfag) –TIMSS (4. og 8. klassingers regning og naturfag)

42 Lesesenteret Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning •Måles i: –PIRLS (4. klassingers lesing) –PISA (15. åringers lesing, regning og naturfag) –TIMSS (4. og 8. klassingers regning og naturfag) –ALL (16-65-åringers lese- og regneferdigheter)

43 Lesesenteret Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning •Grunnleggende ferdigheter –å kunne, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy

44 Lesesenteret Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning i Kunnskapsløftet •Grunnleggende ferdigheter –å kunne, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy •”redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid” (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004, s. 3)

45 Lesesenteret Hva er utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning? •Ikke funksjonelle redskaper for læring i skolen og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv

46 Lesesenteret Hva er utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning? •Ikke funksjonelle redskaper for læring i skolen og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv •PISA: –OECD: Nivå 1 og under (15 prosent)

47 Lesesenteret Hva er utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning? •Ikke funksjonelle redskaper for læring i skolen og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv •PISA: –OECD: Nivå 1 og under (15 prosent) •ALL: –OECD: Nivå 2 og under (33 prosent) –Nivå 1 (7 prosent)

48 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse

49 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker

50 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning:

51 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring

52 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging

53 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging –Lavt læringstrykk

54 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging –Lavt læringstrykk –Arbeidsplaner

55 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging –Lavt læringstrykk –Arbeidsplaner –Å gjøre  å lære

56 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging –Lavt læringstrykk –Arbeidsplaner –Å gjøre  å lære –Lite automatisering

57 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging –Lavt læringstrykk –Arbeidsplaner –Å gjøre  å lære –Lite automatisering –Lite refleksjon

58 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging –Lavt læringstrykk –Arbeidsplaner –Å gjøre  å lære –Lite automatisering –Lite refleksjon –Lite lærings- og lesestrategier

59 Lesesenteret Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Mange og komplekse •Dysleksi/matematikkvansker •Forhold knyttet til skole og undervisning: –Mangelfull opplæring –Mangelfull oppfølging –Lavt læringstrykk –Arbeidsplaner –Å gjøre  å lære –Lite automatisering –Lite refleksjon –Lite lærings- og lesestrategier –Lite leseopplæring etter begynneropplæringen

60 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag

61 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag •Frafall i videregående opplæring

62 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag •Frafall i videregående opplæring •Arbeidsledighet

63 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag •Frafall i videregående opplæring •Arbeidsledighet –Omstilling i arbeidslivet

64 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag •Frafall i videregående opplæring •Arbeidsledighet –Omstilling i arbeidslivet •Selvoppfatning

65 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag •Frafall i videregående opplæring •Arbeidsledighet –Omstilling i arbeidslivet •Selvoppfatning –Tiltro til egne ferdigheter

66 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag •Frafall i videregående opplæring •Arbeidsledighet –Omstilling i arbeidslivet •Selvoppfatning –Tiltro til egne ferdigheter –Matteuseffekten

67 (ikke-akademiske selvvurdering) Modell av en elevs selvvurdering (etter Shalvesen, Hubner og Stanton, 1976) Oversatt av Rolf Fasting (2008)

68 Lesesenteret Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning •Hemmer læring i alle fag •Frafall i videregående opplæring •Arbeidsledighet –Omstilling i arbeidslivet •Selvoppfatning –Tiltro til egne ferdigheter –Matteuseffekten •Økt sannsynlighet for uførhet

69 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring

70 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring •Tilpasset undervisning

71 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring •Tilpasset undervisning •Tidlige tiltak

72 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring •Tilpasset undervisning •Tidligere tiltak •Systematisk bruk av kunnskap fra kartleggingsprøver

73 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring •Tilpasset undervisning •Tidligere tiltak •Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver •Fremme selvregulert læring

74 Lesesenteret Tiltak ”Self-regulated learning is (…) an active, constructive process whereby learners set goals for their learning and then attempt to monitor, regulate and control their cognition, motivation, and behavior, guided and constrained by their goals and the contextual features in the environment” (Pintrich, 2000, s. 453)Pintrich, 2000, s. 453

75 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring •Tilpasset undervisning •Tidligere tiltak •Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver •Fremme selvregulert læring –Læringsstrategier –Motivasjon –Overvåke egen læring

76 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring •Tilpasset undervisning •Tidligere tiltak •Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver •Fremme selvregulert læring –Læringsstrategier –Motivasjon –Overvåke egen læring •Høyere læringstrykk

77 Lesesenteret Tiltak •Systematisk lese- og regneopplæring •Tilpasset undervisning •Tidligere tiltak •Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver •Fremme selvregulert læring –Læringsstrategier –Motivasjon –Overvåke egen læring •Høyere læringstrykk •Mer samtaler og refleksjon

78 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag

79 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag •Konsekvenser: –Frafall –Arbeidsledighet

80 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag •Konsekvenser: –Frafall –Arbeidsledighet •Tiltak: –Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet

81 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag •Konsekvenser: –Frafall –Arbeidsledighet •Tiltak: –Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet •Automatiserte ferdigheter •Strategier

82 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag •Konsekvenser: –Frafall –Arbeidsledighet •Tiltak: –Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet •Automatiserte ferdigheter •Strategier •Kartlegging og vurdering

83 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag •Konsekvenser: –Frafall –Arbeidsledighet •Tiltak: –Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet •Automatiserte ferdigheter •Strategier •Kartlegging og vurdering •Motivasjon, refleksjon, bevissthet, forståelse, krav

84 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag •Konsekvenser: –Frafall –Arbeidsledighet •Tiltak: –Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet •Automatiserte ferdigheter •Strategier •Kartlegging og vurdering •Motivasjon, refleksjon, bevissthet, forståelse, krav •Systematiske, fleksible tiltak

85 Lesesenteret Oppsummering •Basisferdigheter viktig for læring i alle fag •Konsekvenser: –Frafall –Arbeidsledighet •Tiltak: –Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet •Automatiserte ferdigheter •Strategier •Kartlegging og vurdering •Motivasjon, refleksjon, bevissthet, forståelse, krav •Systematiske, fleksible tiltak •Mestring og tro på egne evner!

86 Lesesenteret


Laste ned ppt "Lesesenteret www.lesesenteret.no. Lesesenteret www.lesesenteret.no 16-24-åringers basisferdigheter En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google