Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utdanningsvalg Lunner ungdomsskole 11. August 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utdanningsvalg Lunner ungdomsskole 11. August 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsvalg Lunner ungdomsskole 11. August 2010

2 Utdanningsveiledning • • ”Nå? Skar du gå på Stabæk som ’a mor, eller skar du gå på Ås som ’n far”

3 Utdanningsveiledning • ”Det viktigste jeg kan lære ungdommen er å møte framtidas usikkerhet på en ok måte” Lærer 8. trinn

4 Faget Utdanningsvalg • • ”Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap.” • • Kunnskapsløftet – fra formålet med faget

5 Mål for faget • • Redusere frafall i videregående skole • • Demokratiprosjekt (motvirke reproduksjon av ulikhet) • • Personlig utvikling; bli klar over egne styrker og arbeidslivets krav og muligheter, foreta bedre valg, hindre feilvalg. • • Samfunnsmessig funksjon; styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv

6 Ulike deler av faget • • Om videregående opplæring og arbeidsliv (20%) • • Utprøving av utdanningsprogram (60%) • • Om egne valg (20%)

7 Læreplaner • • Faget har egen læreplan i Kunnskapsløftet. • • Hadelandsregionen utarbeidet en regional læreplan. (Utarbeidet i rådgivernettverket for Hadeland) • • LUS har sin egen versjon av denne planen

8 Planarbeid • • ”Det er ingen sak å legge en god plan. Problemet er å huske hvor man har lagt den.” • • Utfordring framover: hvordan videreutvikler vi denne planen slik at den blir VÅR plan? • • Hva bør vi endre/forbedre? Hvordan sikrer vi at planen følges opp?

9 8. trinn: Hvem er jeg? • • Kompetansemål: • • Eleven kan reflektere over egne ressurser • • Eleven kan presentere tanker om egen framtid skriftlig, muntlig og visuelt • • Eleven har kunnskap om lokalsamfunnet

10 9. trinn: Hva skal jeg bli? • • Kompetansemål: • • Eleven har kunnskap om jobbsøkeprosessen • • Eleven kan skrive søknad og sette opp en CV • • Eleven har kjennskap til ulike utdanninger, yrker og jobbskaping

11 10. trinn: Hva velger jeg ? • • Kompetansemål: • • Eleven har kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående skole • • Eleven kan gjennomføre et bevisst utdanningsvalg

12 Frank Parsons – ”Karriereveiledningens far” • • Kjennskap til seg selv: • • En klar forståelse av seg selv, sine interesser, anlegg, ambisjoner, ressurser og begrensinger samt deres årsaker • • Kunnskap om arbeidslivet: • • Kunnskap om krav og suksesskriterier i arbeidslivet – fordeler og ulemper, lønn og framtidsutsikter på ulike yrkesområder • • Sann resonnering på bakgrunn av innsikt i de to første faktorene, sett i relasjon til hverandre

13 John Holland RIASEC-modellen • • Verdens mest utbredte karriereveiledningsteori, lansert i 1959 • • Ulike personlighetstyper • • Arbeidsmiljøtyper • • Karrereveiledning er match mellom disse • • Godt karrierevalg er å gjøre et kongruent valg dvs at det er samsvar mellom yrkespersonlighetstypen og arbeidsmiljøtypen • • Fordeler: lett å forstå og intuitivt riktig • • Ulemper: gammeldags typeteori, blander sammen ulike teoretiske felt i en modell

14 RIASEC-modellen • R – (realistic) Praktisk • I - (investigating) Teoretisk • A – (artistic) Kunstnerisk • S – (social) Sosial • E – (enterprising) Foretaksom • C – (conventional) Systematisk

15 ”Karriereveiledning er hele skolens ansvar” • • Kontaktlærer: snakke om utdanningsvalg, styrker og muligheter i elevsamtaler og konferansetimer/utviklingssamtaler • • Faglærer: Informere om ulike karrieremuligheter i de ulike fagene og temaene vi jobber med • • Rådgiver: tilpasset og realistisk utdanningsveiledning • • Alle: samarbeidsprosjekter og besøk med bedrifter/personer utenfor skolen, trekke til seg ressurspersoner med spisskompetanse.

16 Alle lærere må kunne • • informere om hovedtrekkene i utdanningsløpene, og hvilke egenskaper som er viktige for å kunne lykkes i disse løpene • • Se etter styrker og utviklingsmuligheter hos den enkelte elev og inspirere til å videreutvikle disse • • Være årvåkne i forhold til om elever står i fare for å droppe ut av utdanning, og evt. sette inn tiltak som motvirker dette

17 Frafallsproblematikk • • Angår dette ungdomsskolen? • • Forskning viser at vi kan forutse ganske tidlig hvilke elever som vil stå i faresonen for å droppe ut av vgs. • • Behov for tettere samarbeid mellom ungdomsskole og videregående • • Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging (IKO) av elever i faresonen

18

19 IKO IdentifiseringKartleggingOppfølging

20 IKO I dentifisering, K artlegging og O ppfølging • Tydelige forventninger gir økt læringstrykk – for skoleledelse, lærere og elever • Holdninger påvirker vår pedagogiske praksis – profesjonaliserte holdninger gir større grad av retning og bedre resultater • Elever som ikke kan fullføre videregående skole med karakter i alle fag må ha et godt alternativ – et alternativ de kan søke jobb på bakgrunn av (Grunnkompetanse). • Skolene må systematisere arbeidet med å fange opp ungdom som i dag slutter, eller oppnår kompetanse de ikke kan bruke videre i livet • Opplæringen må tilpasses den enkeltes utgangspunkt, og samfunnets behov for kompetanse – vi må finne en balanse mellom rettigheter og plikter

21 Hva vet vi? Mange ungdommer møter den videregående skolen med: • Manglende kompetanse i enkeltfag • Manglende evne til konsentrasjon/teoretisk læring (læringskompetanse) • Et selvbilde som skoletaper • Problemer med mobbing • Manglende arbeidserfaring Den videregående skolen møter elevene med: • Manglende forkunnskaper om elever med ”moderate” problemer • Problemer med å tilby individuelt tilpasset opplæring • Liten helhet i arbeidet med sosial kompetanse (og mobbing) • Få eller ingen gode alternativer til ordinært opplæringsløp

22 Modell for identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen • Modell som skal være til hjelp for å: – identifisere ungdom som på sikt vil kunne få problemer med å mestre videregående skole – kartlegge hvilke utfordringer den enkelte ungdom har – sikre en systematisk oppfølging av ungdom som sliter – sikre nødvendig informasjonsflyt i ungdomsskolen og mellom ungdomsskolen og videregående skole

23 Modell for identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen a) Identifisering (9. trinn). Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa:  Karaktersnitt lavere eller lik 2,5.  Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10 %  Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15 %  Spesialundervisning Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Hvordan: Kontaktlærer oppsummerer antallet elever per kategori – melder til rådgiver

24 • Definert innhold, konkrete mål • Sammenheng med elevsamtale - Med læring som konsekvens Sosial kompetanse – vurdering og egenvurdering

25 - Med læring som konsekvens identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen Eksempel fra Aurskog HølandHvaAnsvarligTidsfrist Datainnhenting – identifisering. Plukke ut elever på bakgrunn av bl.a. grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning Kontaktlærer trinn Elevintervju: Skjema for intervju følges Rådgiver trinn Konferansetimer Gjennomføres og det innhentes samtykke fra foresatte til iverksetting av eventuelle tiltak og overføring av informasjon til videregående skole. Kontaktlærer Rådgiver deltar trinn

26 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland Lage tiltaksplan Dette kan være TOP, IOP eller andre tiltak. Føres i skjema og lages i tett samarbeid med Føres i skjema og lages i tett samarbeid med foresatte, gjennom konferansetime. foresatte, gjennom konferansetime.Rådgiver/kontaktlærer trinn Møte med videregående skolene Møte hvor elever og tiltak blir presentert for vgs. Hvordan skal det arbeides i 10 klasse for best mulig forberedelse til videregående skole? Rådgiver trinn Prosess og tiltak mens eleven er i u-skolen. Kan være alt fra spesiell yrkes og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utprøving av utdanningsvalg, gjennomføring av samarbeidsmøter der representanter for vgs deltar, utvidet samarbeid med vgs. osv. Alt som angår videregående skole: Rådgiver Fag: kontaktlærer Dokumentasjon Relevant informasjon om elev føres og oversendes videregående skole gjennom møte mellom ungdomsskole og videregående skole. Rådgiver / kontaktlærer trinn

27 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide Tema for samtalen Punkter å spørre om Har eleven satt seg et mål? Hva har du lyst til å utdanne deg til? -yrke -studieretning Hva er grunnen til at du vil bli nettopp dette? Hva vet du om dette yrket? Ønsker du deg mer veiledning i yrkes-/ studievalg? -foreldresamtale -veiledning/informasjon om kompetanse på lavere nivå -utplassering/programfag til valg -bedriftsbesøk

28 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide Tema for samtalen Punkter å spørre om Skolesituasjon/læringsarbeid Hva liker du best på skolen? Hva synes du at du får til bra? Hva synes du er vanskelig/hva får du ikke til på skolen? Hvordan synes du at du lærer best? Er det noe du ønsker spesiell hjelp til? Synes du skolen legger til rette for at du skal kunne lære best mulig?

29 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide Tema for samtalen Punkter å spørre om Fritid Hva gjør du på fritiden? Tid til lekser Venner Organisert aktivitet Behov for tiltak JA Nei Hvis ja hvem følger opp: Frist for iverksetting: Signatur: Krever tiltaket IOP? JA Nei Hvis ja, hvem følger opp_________________________ Frist for iverksetting:___________________________

30 identifisering, kartlegging og oppfølging i videregående skole Identifisering etter skolestart Grupp e Kar.in n Norsk skr Norsk muntl Engels k Matemati kk Naturfa g Kroppsø v Produkajo n AktivitetPTFsnitt Utviklin g 1NBA3, ,250,45 1NBA4, ,750,65 1NBA4, ,13-0,28 1NBA4, ,00-0,10 1NBA2, ,380,58 1NBA3, ,50-0,10 1NBA2, ,380,18 1NBA ,000,00 1NBA3, ,881,18 1NBA3, ,880,08 1NBA3, ,750,25 1NBA4, ,250,15 1NBA3, ,000,10 1NBA ,250,25 1NBA4, ,000,10 3,794,404,473,403,874,134,933,603,404,030,23

31 identifisering, kartlegging og oppfølging i videregående skole Oppsummering  Vil bli obligatorisk for alle videregående i Akershus  Skoler som har implementert modellen har redusert avbrudd med 30 – 40 %  Andelen elever med stryk har gått ned og gjennomsnittskarakteren har økt  Viktig å utvikle gode alternative opplæringsmodeller parallelt

32 - Med læring som konsekvens • Ca. 50 % består med studiekompetanse, 15 % består med yrkeskompetanse • Ca. 34 % av ungdommene i ett årskull består ikke videregående skole (etter 5 år) • Ca. 15 % slutter, 19 % stryker i ett eller flere fag. • 50 % av de som stryker, stryker i ett fag. • 50 % av de som slutter, slutter første året, eller mellom år to og tre. Hva vet vi?

33 Praktiske øvelser • Test: nav.no – interessetesten • RIASEC • Pedagogisk sol med ulike yrker • Jobbpics-kofferten (settes frem til gjennomsyn)

34 Team-jobbing • Jobbe med årshjulet – LUS planen. • IKO-modellen – kan dette være noe for oss? Kommentarer til gjennomføring. • Jobbe med forberedelse til utprøving – hvordan kan vi organisere dette på vår skole til beste for elevene? Idè-dugnad.


Laste ned ppt "Utdanningsvalg Lunner ungdomsskole 11. August 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google