Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Er idrett for alle? Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker - Telemarksforsking.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Er idrett for alle? Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker - Telemarksforsking."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er idrett for alle? Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker - Telemarksforsking

2 Fremveksten av idrett og fritid  Da den norske velferdsstaten vokste frem etter andre verdenskrig og befolkningens tilgang på fritid økte, ble idretten et offentlig satsingsområde.  Gjennom massiv utbygging av anlegg og styrking av idrettens organisasjoner, ønsket man å legge til rette for en bred og folkelig idrettsdeltakelse

3 Men hva med deltagelse?  Hvorfor begynner ikke alle barn med idrett og friluftsliv, og hvorfor er det så mange som faller fra i overgangen mellom barndom og ungdom?  Dette er kjernespørsmål sett i lyset av de klare politiske målsettingene om idrett og friluftsliv for alle, og ut fra det forhold at det offentlige hvert år avsettes 1,2 milliarder fra spillemidlene og bevilges nesten 500 millioner fra fylkeskommune og kommuner til anlegg og annen tilrettelegging for økt aktivitet (Idrettspolitisk dokument/NIF).

4 Er idrett for alle?  Idretten markedsfører seg selv å være for alle  Forskning på deltagelse viser at idretten og andre betalte aktiviteter er sosialt skjevt fordelt  Hva skyldes dette? Ulike forklaringsmodeller

5 Disposisjon  Sosiale ulikheter i deltagelse og idrett  Sosiale ulikheter i helse: Voksne, barn  Livet nederst i helsegradienten: Fattigdom  Hva viser denne kunnskapen og hvilke konsekvenser bør den få?

6 Deltagelse generelt: Fakta (http://www.nova.no/id/ Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3):291–315http://www.nova.no/id/22192  Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom.  Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap.  Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

7 Deltagelse i idrett: Fakta ( Hentet fra )  En rekke empiriske studier viser at idretts- og friluftslivstilbudet ikke på langt nær er for alle.  For så vel friluftsliv som idrett gjelder at deltakelsen i nær sagt alle aktiviteter er høyest blant barn og ungdom fra ressurssterke familier. Også det markerte frafallet i ungdomsårene har en sosial dimensjon (Sisjord 1994, Mjaavatn 1999, Seippel 2005, Synovate 2009).  Ref: Tangen, Jan Ove (2007). Idrettsanlegg og idrettsdeltakelse : for de fleste eller for noen få?. I Andreas Hompland (red.), Idrettens dilemmaer : rapport fra forskningsprogrammet "Idrett, samfunn og frivillig organisering". Akilles, Oslo  Jan Ove Tangen, professor, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, HIT

8 Deltagelse idrett: Forklaringer  De undersøkelsene som har tatt for seg frafall fra idretten, har i all hovedsak tatt for seg betydningen strukturelle faktorer som økonomi (Collins 2003), ulike individuelle psykologiske eller kognitive faktorer (Gould 1987, Seippel 2005) og eksterne faktorer som skader, flytting etc. (Gould 1987, Koukouris 1994).  Litteraturen har imidlertid i liten grad sett på institusjonelle faktorer, dvs. de regler, normer og roller som inngår i det enkelte idrettslag eller klubb (March og Olsen 1989,, rf. Tangen, HIT ).

9 Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen. Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse

10 Sosial ulikhet i helse (Kilde: folkehelseinstituttet (  Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning.  Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen.  Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag.  Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.

11 Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?  Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse  Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt  Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

12 Sosial ulikhet i helse i Norge • forekommer i alle aldersgrupper • gjelder for begge kjønn • er store uansett mål på sosial status • gjelder for mange ulike mål på helse • har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke • danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

13 Sosial ulikhet i helse  Ingen biologiske grunner til forskjellene  Sosiale årsaker  Det er mulig å gjøre noe med det

14 Tannhelse og selvfølelse: Dårlige tenner truer selvfølelsen  FraStmld. 35, pnkt 5.2.3:  ”Pene og friske tenner har økt i betydning sett i sosial sammenheng”.

15 Fattige og tannhelse  Det aller verste med å være fattig er å ikke ha råd til å gå til tannlegen, viser undersøkelse fra 2008 ( fami )  Rundt ni prosent av Norges befolkning oppgir at de ikke har råd til en tannlegetime.

16

17 Tannhelse og selvfølelse: Dårlige tenner truer selvfølelsen  När professor Björn Klinge viser frem sine råtne tenner, blir han møtt med avsky. ”Om jag tar jag av mig min låtsasprotes och visar mina riktiga tänder blir jag åter respekterad. Men så enkelt är det inte för de fattiga.  ”Tandhälsan är fortfarande en klassfråga i Sverige.”

18 Unicef-rapport: Barns helse i rike land ( 2007)  Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår.  Norge: Nummer sju  Altså nederst på lista i den beste tredjedelen.  Alle våre nordiske naboland er foran oss.  Samlet sett står Nederland øverst på pallen  Storbritannia og USA på bunnen.

19 Sosial ulikhet i helse - Barn  Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet.  Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004).  Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde).

20 Sosial ulikhet i helse  Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt  Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

21 Sosial ulikhet i helse - Barn  Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status.  Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

22 Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

23 Gir vond oppvekst dårlig helse?  Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet.  Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

24 Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet ”Majoriteten av de fattige bare er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. – Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet”, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO). ”Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet”.

25 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet25

26 Referanser:  For referanser, se boka; ” Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Per-Arne Stolanowski og Karin Gustavsen Tvetene. Cappelen Akademisk For bestilling via nett: 

27 Sosial ulikhet: Fattigdom  Det er bla påvist at fattige lever kortere enn ikke- fattige, vi finner systematisk ulikhet i helse, utdanning, kosthold, tannhelse og spebarnsdødelighet mellom ulike sosioøkonomiske grupper i den norske befolkning  Ref: Arntzen Anett: (1996):”Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy”. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health.  Utjamningsmeldinga  Gradientutfordringen

28 Fattigdomsbegrepet  I både den norske og internasjonale fattigdomsforskningen har det vært en kontinuerlig debatt om hvordan fattigdom skal forstås og defineres, og i den kvantitative tradisjonen om hvordan den skal måles.  Et viktig skille har gått mellom fattigdom forstått absolutt og relativt. (Stjernø 1994).

29 Norge og fattigdomsmål  St. meld. 6 (2002 – 2003) ” Tiltaksplan mot fattigdom”. Denne stortingsmeldingen var det første offentlige dokument som anvendte begrepet fattigdom om sider ved det norske samfunn. Tiltaksplanen redegjør for den norske fattigdommen slik samarbeidsregjeringen forstår den. Fattigdom defineres her som følger:  ”Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning mv., at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. I tiltaksplanen legges til grunn lavinntekt, målt ved 50 prosent av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom.”

30 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom  EU – skala 60 % av medianen: 11, 7 % = personer  OECD – skala 50% av medianen: 5,9 % = personer

31 Fattigdom: Hvem rammes? Fattigdommen rammer ikke tilfeldig;  Først og fremst enslige forsørgere som rammes  Etniske minoriteter fattigdomsutsatt  Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

32 Fattigdommens psykologi  Underlid Kjell (2005): ” Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget.  ”Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling”

33 Hovedkonklusjon Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 ”essenser” :  Opplevd uttrygghet  Hemming/tap av autonomi  Sosial devaluering  Truet selvbilde og selvoppfattning

34 Funn:  Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten  Mange kvier seg for å be sosialkontoret om hjelp  De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering.  Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel  Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig  De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet  Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn.  De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

35 Vedr. Underlids undersøkelse  Barn som lever i familier der voksne har det slik som rapportert i Underlids studie, skal håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

36 Fra pågående prosjekt Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår:  Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn.  Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

37 Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140): Ridge viser til at nær 1/3 av alle barn i Storbritannia, lever i fattigdom.  Familieliv: Barn og unge fra lav-inntektsfamilier beskytte sine foreldre  Skolehverdag: Barn og unge fra lav-inntektsfamilie føler seg utenfor et fellesskap de oppfatter er dominerende  Vennskap og sosiale nettverk som verdi: Barn og unge fra lavinntektsfamilier har langt større problemer med å beholde adekvat sosiale nettverk

38 Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140):  Barnefokusert sosial eksklusjon: Dataene viser at barn og unge fra lav- inntektsfamilier er svært bekymret for å se annerledes ut, ikke ha mulighet til å ”passe inn” og er bekymret for hvilke sosiale implikasjoner dette kan ha for dem.

39 Barnefattigdom  Ridge fant også at fattige barn opplevde at de ble mobbet i større grad enn andre barn, de hadde langt høyere grad av mistrivsel på skolen, fravær av ferie og opplevelser var vanlig, de er bekymret for skolen, for sine foreldre og for fremtiden.

40 Barnefattigdom i Norge Nye tall lagt frem 2. sept. Fafo har gjennomført en studie på oppdrag fra Redd Barna og Framfylkingen (http://www.fafo.no/pub/rapp/20128/20128.pdf: Barnefattigdom i Norge: Omfang, utvikling oghttp://www.fafo.no/pub/rapp/20128/20128.pdf geografisk variasjon.  Studien viser en økning av antall barnefattige i perioden 2000 – 2006 (målt 60% av medianen)  Fra til ( justert for bruttoformue på over )  Langtidsfattige (over 3 år): –

41 Omfang barnefattigdom Østfold av barnebefolkningen EUs målemetode Østfold: Endringer  2000: 6, 1 % = barn  2006: 10, 5 % = barn

42 Omfang barnefattigdom Østfold Askim og Sarpsborg blant de 20 kommunene i landet med høyest andel barnefattige målt i forhold til barnebefolkningen: Askim: 13,1 % Sarpsborg: 12, 2%

43 Barnefattige: Østfold har mange kommuner på lista over høyest andel fattige barn og barn som mottar sosialhjelp Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Marker, Askim, Eidsberg

44 Om å ha dårlig råd (Hentet fra boka ”Har vi råd mamma?, om inntektssikring og fattigdom”. Stolanowski, Per Arne og Tvetene, Gustavsen Karin. Cappelen akademisk 2005  Dag (16) forteller: ”Vi har ofte lite penger, vi har dårlig råd. Mamma er litt stressa på det”. Dag fortalte følgende om hvordan han kjente igjen de periodene hvor det var svært lite penger:  ”Da er det mer brødmat. Men vi har ikke så ofte middag egentlig. Men når det er veldig lite penger, da er det ikke noe pålegg i kjøleskapet. Da har mamma på forhånd kjøpt opp mye brød og milkeyway. Da vet jeg at det lite penger, for det er billig mat.”

45 Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn)  mange savn  bevisst sin situasjon som fattig  innsnevret sosialt handlingsrom  1/3 sosialt isolert  mange reagerer med resignasjon

46 I Hjelmtveits materiale gir barna gjennomgående uttrykk for at de har for lite av følgende goder  mat: ”det merkes at vi har lite penger på slutten av måneden – da er det tomt kjøleskap”  klær: ”jeg ønsker meg mest klær – klær og penger.” ”jeg merker at jeg ikke har råd til klær så ofte som mange andre.” ”skulle ønske det hadde vært skoleuniform.”  ferier og reiser: ”jeg har aldri vær i utlandet, vi har ikke hatt råd.”  fritidsaktiviteter: ”jeg kunne ikke være med på kino, bading og andre sånne ting.” ”det koster jo penger å komme inn i skibakker og å dra på fjellet og sånt, det har vi aldri gjort.”

47 Ungdommene opplever sin egen livssituasjon i en sosial sammenheng, hvor de sammenligner seg med andre:  - ”jeg har jo alltid følt at jeg er fattigere enn andre.” (gutt, 16)  - ”det var litt kipt å ikke ha penger, ikke kunne kjøpe ting og imponere venner.” (gutt,16)  - ”jeg har ikke alt det venninnene mine har, de har mer, liksom.” (jente,10)  - ”de sier ”dere har ikke råd til det, dere”, liksom.” (jente,13)  - ”det er mye venninnene mine kan gjøre som koster penger, det kunne jeg også ha lyst til, men jeg har jo ikke råd.” (jente, 14)  - ”jeg var sju – åtte år, da begynte jeg å merke at dette var ikke så gøy liksom, å ha mindre penger enn de andre i klassen.” (jente, 15)

48 Barnefattigdom  Hjelmtveit sier videre: ”Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.”

49 Barnefattigdom Fra Hjelmtveits studie:  ”du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting.” (jente, 15)  - ”jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)

50 Prosjektet Barn og levekår – NOVA - Nye data fremlagt august 2008 Foreldre og barn Eier sjeldnere de tingene som utgjør "standardpakken".  Barna har langt oftere opplevd å ikke få penger til aktiviteter med venner

51 Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna  Studier antyder imidlertid at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør  Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

52 Utdanningslinja St.meld. nr. 44 ( )  For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja.  Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet.

53 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen  ”Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom.” ( jente 15 år )

54 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen  Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet. ”

55 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten:  ”Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.”

56 Børnehaven gør en forskel  En nyere feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna.  Studien viser at barna gies ulike muligheter og ”spor ut” av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna (Børnehaven gør en forskel 2005).

57 Hva viser dette og hvilken betydning bør denne kunnskapen få? Generelt: Bekjempelse av sosial ulikhet krever tiltak på ulike nivåer, både av strukturell og individuell karakter Spesielt for idretten: Hvordan redusere eksklusjonsmekanismer? - Økonomi - Helse - Sosiale mekanismer


Laste ned ppt "Er idrett for alle? Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker - Telemarksforsking."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google