Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild HervikÅlesund 23. Oktober 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild HervikÅlesund 23. Oktober 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild HervikÅlesund 23. Oktober 2013

2 Hovedpunkter • Hva er nytte kostnadsanalyse og anvendelsen av disse i Norge • Hvordan måle nytte fra rehabiliteringstiltak • Hjerterehabilitering • Eksempel fra traumatisk hjerneskade • Et kort resymé fra review litteraturen • Seleksjonsproblemet: prioritere tiltak og pasientgrupper, målgruppe for å bedre kost/ effektanalysen • Spesialistrehabiliteringens plass etter samhandlingsreformen

3 Nytte-/kostnadsanalyser og anvendelser • Nytte/kost med faglige retningslinjer, samt håndbøker som anvendes innen samferdsel • Regjeringsoppnevnte ekspertutvalg som mammografi screening, mastene i Hardanger og forskningsreaktorene IFE • Prioriteringsutvalg med tre stolper • Grad av alvorlighet prioriteres • Grad av effekt prioriteres • Kostnad/effekt som kostnad pr spart leveår • Mammografi screening innført landsomfattende i 1999 basert på kostnad pr spart leveår, 30% reduksjon i dødelighet, men deler fortsatt fagmiljøet i dag i to steile fronter • «Bergensprosjektet» på andre halvdel av 90-tallet gjorde nytte/kostnadsanalyser av rehabilitering innrettet mot arbeidsdeltakelse og fokuserte konsentrert behandling av målgruppe

4 Ulike mål på endret effekt eller endret nytte ved rehabilitering • Internasjonale indikatorer på livskvalitet som mål på helsetilstand som omfattende ICF eller FIM både motorisk og kognitiv • Kan være tellekant som unngåtte fall, antall selvhjulpne, antall tilbake til jobb, antall helt friske mv. • Antall sparte leveår eller kvalitetsjusterte leveår • Reinnleggelser, sykehjemskostnader og tilbake til jobb verdsettes økonomisk

5 Hjerterehabilitering • Omfattende litteratur siste 20 år etter første analyse som dokumenterte 20-25% reduksjon i dødelighet ved rehabilitering etter infarkt • Review litteraturen dokumenterer effekt på sparte liv, nye infarkter samt reinnleggelser • I noen grad også bedret livskvalitet, men ikke konsensus på spesifikke måleindikatorer • I USA og UK nye retningslinjer hvor rehabilitering inngår integrert til det kliniske med anbefaling om deltakelse fra senior medical staff • Mange analyser av innholdet i rehabilitering som intensiv skreddersøm, intervalltrening med grundige målinger før og etter

6 Rehabilitering traumatisk hjerneskade (PhD 2012) • Følger 70 pasienter og måler endring med FIM • Sterkest endring under sub akutt rehab i spesialenhet • Følger undergrupper liten, moderat og sterk skade • Under halvparten friske utskriving moderat • Bedring motorisk ett år etter for alvorlig • Antyder bedre effekt ved mer langvarig intens rehab • Fra US data viser stort potensiale flere i jobb

7 Omfattende internasjonal litteratur • God kost/effekt av rehabilitering slag, spesielt hvis sykehus stort nok til gruppetrening • Mer fokus mer intens rehabilitering etter infarkt med god effekt • Lungerehabilitering viser effekt både etter akutt og behandling av stabile lungeplager • Ryggsmerter og rehabilitering kan gi god effekt • Nakke med best effekt manuell terapi • Fysioterapi og rehabilitering har effekt på funksjonshemmede tilbake i jobb

8 Samfunnsøkonomiske nytte- kostnader ved rehabilitering i jobb • Arbeidskraften er viktigste ressurs for verdiskaping målt med produktivitet/lønn • Ifølge AKU er funksjonshemma sysselsatt og uten ønsker jobb og av disse under 30 år • Nytte eller glede for den enkelte å bli inkludert med lønn og miljøtilhørighet • Kostnad eller offeret ved å gi fra seg fritid samt fysisk eller psykisk belastning med å jobbe • Nytte som sparte trygdeutgifter og skatteinngang ved inkludering minus tiltakskostnader

9 Seleksjonsproblemet og utprøving av virkemiddel som utløser høy effekt • GR1 har produktiviteten lav og kanskje ned mot 0 og høyt netto offer og skal på uførepensjon • GR2 har positiv produktivitet men stor glede av fritid og høy netto offer og ønsker selv pensjon • GR3 har høy produktivitet og lav netto offer eller glede av å jobbe og virkemidlene kan innrettes mot denne gruppen som kanskje greier seg sjøl • GR4 har lavere produktivitet men også lav netto offer gir utfordring å finne dem med akseptabel sannsynlighet for å lykkes • Seleksjonsproblemet å skille de fire gruppene • En ung person med 40 år igjen i arbeid gir forventet verdi på 10 mill kr å lykkes og 2 mill kr om sannsynligheten er bare 20%

10 Seleksjons problemet rehabilitering • GR 1 har behov, men tiltak liten effekt • GR 2 kan ha effekt, men lite motivert • GR 3 har potensielt høy effekt, men god motivasjon gir liten effekt tiltak • GR 4 er målgruppe med høy effekt per tiltakskrone • I praksis vanskelig å selektere målgruppe og krever dyp faglig innsikt • Venteliste prioritet etter meldt behov eller eksplisitt etter kost/effekt

11 Spesialistrehabiliteringens plass etter samhandlingsreformen • Økt prioritet rehabilitering på førstelinjenivå med økonomiske incentiv på kommunalt nivå • Tidligere utskriving gir overføring av noe rehabiliteringsansvar på kommunalt nivå • Eksempel hjerterehabilitering samt traume viser integrasjon til klinisk behandling og høyere kvalitet, kompetanse på spesialistnivå • Seleksjonsproblemet for å finne målgruppen er utfordring på spesialistnivå • Med spesialistrehabilitering kan man lettere lage større homogene grupper som gir god nytte/kost effekt • Kan lett være problem at samhandlingsreformen ikke gir god flyt og høy kvalitet på rehabiliteringen etter spesialistnivå

12 Oppsummering • Vi blir stadig bedre til å behandle eksempelvis traumer, slag og hjerteproblem med stadig større press på effektiv rehabilitering, i tillegg til at vi blir flere eldre • Vi vet tilstrekkelig til å prioritere rehabilitering på visse områder, men fortsatt mangler mye kunnskap om nytte/kost effekter • Høy nytte/kost er én faktor til hjelp i beslutningssystemet, men etiske dilemma vil alltid innebære at man må ta andre hensyn i tillegg • Dette er et viktig og spennende område også for økonomer fordi det har et omfang med signifikant betydning for nasjonaløkonomien


Laste ned ppt "Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild HervikÅlesund 23. Oktober 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google