Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon Utdanningsforbundet Nordland 27. januar 2014 Harald Skulberg Om forholdet mellom internasjonale utviklingstrekk og norsk utdanningspolitikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjon Utdanningsforbundet Nordland 27. januar 2014 Harald Skulberg Om forholdet mellom internasjonale utviklingstrekk og norsk utdanningspolitikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon Utdanningsforbundet Nordland 27. januar 2014 Harald Skulberg Om forholdet mellom internasjonale utviklingstrekk og norsk utdanningspolitikk

2 Forholdet nasjonalt - internasjonalt •Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende •Slik er det ikke lenger s2

3 Arenaer for internasjonalt arbeid •Internasjonale arenaer: organisasjoner, prosesser, undersøkelser •Nasjonale arenaer •Kunnskap •Deltakelse •Påvirkning s3

4 Utdanningssystemene har blitt mer like •Det siste tiåret har en rekke internasjonale forhold i betydelig grad påvirket den nasjonale utdanningspolitikken •Utdanningssystemene har nærmet seg hverandre gjennom internasjonale trender, undersøkelser og prosesser •Det kan skyldes at landene hver for seg eller i samarbeid søker løsninger på de samme utfordringene •En annen forklaring er at hvert enkelt land gjennom ulike prosesser godtar eller blir presset til å akseptere en slags mal for hvordan en framgangsrik nasjonalstat utvikler sitt utdanningssystem •Det er et nasjonalt handlingsrom for nasjonal politikk, men hvor stort det er kan diskuteres s4

5 Elementer i norsk utdanning som er klart påvirket av internasjonale forhold •Større vekt på resultater enn på struktur og innsatsfaktorer •Sterkere vekt på dokumentasjon av læringsutbytte •Kompetansebaserte læreplaner •Grunnleggende ferdigheter •Nasjonale prøver og offentliggjøring av resultater •Accountability-tenkning s5

6 Innflytelse på internasjonale spørsmål •Har du noe å si, får du noe å si •Skjer på to arenaer: på internasjonale arenaer og på nasjonale arenaer •Medlemskap: NLS, ETUCE, EI •TUAC •Deltakelse i prosjekter, arbeidsgrupper •Bidra aktivt på konferanser og møter •Uformell kontakt og nettverksbygging •Internasjonalt er ikke minst tidlig informasjon og vurdering av informasjon viktig s6

7 Innflytelse - ETUCE •Den europeiske delen av Education International (EI) •Representerer 135 lærerorganisasjoner i Europa og 12,8 millioner lærere fra hele utdanningssektoren •ETUCE er anerkjent som berørt part av EU-systemet innenfor utdanningsområdet •ETUCE er også en av mange bransje- eller sektorforeninger i ETUC, der Unio er medlem •Ragnhild har mørerett i Bureau (AU) og Steffen er medlem av Committee (styret) •Utdanningsforbundet er ellers representert i et rådgivende utvalg og i arbeidet med sosial dialog på utdanningsområdet s7

8 EI – politisk dokument om utdanning •Utdanning som en menneskerett og et offentlig gode •Forbedring av kvaliteten i utdanning •Kvalitet er verken endimensjonal eller enkelt definert. Kvalitet defineres av rammevilkår, av utdanningsprosessen og av forventede resultater. En kontekstuell tilnærming til kvalitet. •Fremme likhet gjennom inkluderende utdanning •Fremme læreryrket som en profesjon •Styrke lærerorganisasjonene som sentrale partnere i det sivile samfunn •Fremme solidaritet i utdanning på internasjonalt nivå •Bruk av IKT for utdanning av høy kvalitet s8

9 Økonomisk krise •Økonomisk krise er bakteppet i alle diskusjoner, på alle nivåer og på alle politikkområder •Den økonomiske krisen har dramatiske konsekvenser på utdanningsområdet, på grunnleggende fagforeningsrettigheter, på den sosiale dialogen og på fagforeningers virkemåte s9

10 Den økonomiske krisen – virkninger på utdanningsområdet •Sterke reduksjoner i utdanningsbudsjettene •Skoler slås sammen, mens andre legges ned •Flere elever i klassen •Mange lærere som går av med pensjon blir ikke erstattet •Kutt i lønninger eller fryses fast •Økt arbeidstid •Økt pensjonsalder •Færre medlemmer i lærerorganisasjonene •Svekket eller bortfall av kollektivavtalesystem •Svekket eller bortfall av sosial dialog •Privatisering s10

11 Bolognaprosessen •Startet i 1999 i Bologna •Et felles europeisk rom for høyere utdanning etablert i 2010 •Tidshorisonten senere forlenget til 2020 •Vanligvis møter hvert annet år •Mjøs-utvalget og Kvalitetsreformen •Felles gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad •Felles system med studiepoeng (ECTS) •Felles karaktersystem med bokstavkarakterer •Diploma Supplement obligatorisk •Kvalitetssikringssystem, i Norge ved NOKUT s11

12 Internasjonale undersøkelser PISA TALIS TIMSS PIRLS ICCS ICILS AHELO s12

13 Internasjonale undersøkelser Synspunkter fra Utdanningsforbundet •Det er nødvendig å reflektere mer kritisk over deltakelsen i internasjonale undersøkelser •Det er behov for en samlet vurdering av hvor mange og hvilke undersøkelser Norge bør delta i •Det må være viktig at deltakelsen er motivert av, og forankret i, en helhetlig og nasjonal politikk og at det informeres tydelig om hva undersøkelsene faktisk måler og hva de ikke måler s13

14 Om PIAAC • Største internasjonale undersøkelsen av voksnes ferdigheter som er gjennomført • Stor vekt på internasjonal sammenlignbarhet • Omfattende bakgrunnsskjema • Undersøkelsen måler ferdighetene blant norske voksne på tre områder: leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø s14

15 Om PIAAC • Største internasjonale undersøkelsen av voksnes ferdigheter som er gjennomført • Stor vekt på internasjonal sammenlignbarhet • Omfattende bakgrunnsskjema • Undersøkelsen måler ferdighetene blant norske voksne på tre områder: leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø s15

16 PIAAC – hvilke land deltar •24 land, intervjuer •Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia, Irland, Tyskland, Polen, Frankrike, Belgia (Flandern), Nederland, Slovakia, Tsjekkia, Østerrike, Italia, Spania, Kypros, Canada, USA, Australia, Japan, Korea, (Russland). s16

17 Tidligere undersøkelser - voksne s17 IALS ( )ALL ( )PIAAC (2012) Lesing (prosa+dokument) Lesing Lesekomponenter Kvantitativ lesingTallforståelse ProblemløsingProblemløsing med IKT Bare Norge, Nederland, Canada, USA, Italia og Australia har gjennomført alle.

18 Kort om norske resultater i internasjonal sammenheng s18 • Norske voksne ligger over OECD-snittet på alle de tre ferdighetsområdene • I leseferdighet er forskjellen mellom de sterkeste og svakeste omtrent som OECD- snittet • I tallforståelse er spredningen større enn OECD-snittet

19 Ferdigheter fordelt på aldersgrupper •I Norge har den yngste aldersgruppen, 16 til 24 år, lavere ferdighetsnivå i lesing og tallforståelse enn gjennomsnittet for hele den norske befolkningen. •I de aller fleste OECD-land har personer i alderen 16 til 24 år høyere ferdigheter enn befolkningen sett under ett. Forskjellen mellom Norge og de andre nordiske landene er her slående. •Denne tendensen gjelder ikke for problemløsning i IKT-miljø. s19

20 Utdanning betyr mye s20

21 Høyere ferdigheter i arbeid •De som er i heltidsarbeid har høyest ferdigheter, mens de som er utenfor arbeid og utdanning har lavest ferdigheter •I problemløsning i IKT-miljø er sammenhengen mellom ferdighetsnivå og arbeid sterkest blant de eldste •Ferdighetsnivået i lesing, tallforståelse og problemløsning er høyere blant personer som utfører oppgaver som direkte involverer denne typen ferdigheter i sin jobbhverdag •Ferdighetsnivået i lesing, tallforståelse og problemløsning er høyere for personer som har en viss grad av autonomi i sin jobb sammenlignet med dem som ikke har det s21

22 s22 Styrke kompetanse- systemet Kompetansen inn i arbeidsmarkedet Bruke kompetansen effektivt Utvikle riktig kompetanse Et samlet kompetansesystem

23 PISA 2012 – Matematikk •Det er en liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009 •Utviklingen i de norske prestasjonene fra 2003 til 2012 viser likevel at de norske prestasjonene er ganske stabile, i underkanten av OECD-gjennomsnittet •Det er ikke kjønnsforskjeller i matematikk i Norge •Prosentandel norske elever på laveste prestasjonsnivåene var i 2009 redusert i forhold til tidligere undersøkelser. I 2012 er denne andelen økt og er på samme nivå som tidligere undersøkelser s23

24 PISA 2012 – Holdninger til matematikk •Norske elever rapporterer om en lavere indre motivasjon for matematikk enn gjennomsnittet i OECD •Sammenlignet med gjennomsnittet i OECD rapporterer norske elever at de har en relativ sterk instrumentell motivasjon •Norske elever rapporterer om en svært lav utholdenhet for å jobbe med matematikk •Norske elever har en bedre selvoppfatning i matematikk enn i 2003, på nivå med gjennomsnittet i OECD •Norske elever har en sterkere nervøsitet knyttet til matematikk enn elever i de andre nordiske landene s24

25 PISA Naturfag •Svak tilbakegang siden 2009 •Signifikant svakere enn gjennomsnittet i OECD •Trenden i naturfag siden 2006 viser at de norske prestasjonene er relativt stabile i underkant av OECD- gjennomsnittet •Spredningen i naturfag er nå signifikant høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene •Prosentandel norske elever på de laveste prestasjonsnivåene var i 2009 redusert i forhold til tidligere undersøkelser. I 2012 er denne prosentandelen økt igjen og er omtrent som i 2006 •Ingen signifikante kjønnsforskjeller i naturfag i Norge s25

26 PISA Lesing •Norske elever har en leseskår som er signifikant bedre enn gjennomsnittet i OECD •Med unntak av 2006 ligger Norge i nærheten av eller i overkant av gjennomsnittet i OECD •Spredningen i lesing er nå signifikant høyere enn gjennomsnittet i OECD •Kjønnsforskjellen i lesing er stor i jentenes favør, og dette er et stabilt trekk over tid •Gode prestasjoner på oppgaver der en skal trekke ut hovedbudskapet i en tekst. Svake prestasjoner på oppgaver som krever nøyaktighet og utholdenhet s26

27 PISA 2012 – Læringsmiljøet i skolen •De norske elevene rapporterer i langt mindre grad at det er problemer med å få ro til å arbeide enn i 2003 •Det er en tilsvarende positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev •Ni av ti elever rapporterer at de er enige i utsagn om at de føler tilhørighet og trives på skolen •Norske elever er noe mindre positive til at de har hatt utbytte av å gå på skolen enn gjennomsnittet i OECD •En majoritet av norske elever uttrykker at de har en lærer som støtter dem i skolearbeidet. Dette er på snittet i OECD, men lavere enn i de andre nordiske landene s27

28 PISA 2012 – Et likeverdig skoletilbud •Den totale spredningen i lesing og naturfag har økt siden 2009 •Kjønnsforskjellene i lesing er fortsatt store •Sammenhengen mellom elevenes sosioøkonomiske status og matematikk er mindre og svakere i 2012 enn den var i Sammenhengen er mindre og svakere enn i de fleste OECD- land •Forskjellene mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn den er de andre nordiske landene •Forskjellene mellom skolene har økt siden 2003 s28

29 PISA Læringsmiljøet •Det har blitt bedre læringsmiljø i norske klasserom siden 2003 •Elevene rapporterer om mindre bråk og uro og bedre samhandling mellom elevene og lærere s29

30 TALIS 2013 •Resultater offentliggjøres juni 2014 •Lærere og skoleledere på barne- og ungdomstrinnet besvart spørreskjemaer •Lærernes grunnutdanning og kompetanseutvikling •Hvordan ser lærerne på vurdering og tilbakemelding de får på sin jobb •Skoleklima, klasseromsklima og tilfredshet i yrket •Hva slags undervisning mener lærere er best og hvordan underviser de s30

31 Konklusjoner fra TALIS 2008 Norge har gode forutsetninger: •Tilgang på kvalifisert personale •Lærere er svært tilfreds med jobben sin •Lærere har stor tiltro at de gir god undervisning •Lærere har gode relasjoner til elevene sine Men undervisningen hemmes ofte av uro i klasserommet s31

32 Konklusjoner fra TALIS 2008 Noen sentrale utfordringer: •Svakt utviklet oppfølgingskultur •Lite hyppig oppfølging av elevenes arbeid og læring •Oppfølgingen av og tilbakemeldinger til lærerne fra skoleledere og skoleeiere er svak i Norge •Svak innsats i jobben får ingen konsekvenser •Løse rammer rundt lærerarbeidet Men dette er ikke bare et særnorsk fenomen s32

33 «Opptur og nedtur» •Sammenligne utviklingen i Sverige og Norge når det resultater i TIMSS •Mens elevenes hjemmebakgrunn spiller en stadig mindre rolle for elevenes skoleresultater i Norge, har elevenes sosiokulturelle status økende betydning for hvordan svenske elever gjør det på skolen •En mulig hypotese for å forklare denne ulike utviklingen er at i svensk grunnskole har fritt skolevalg og en god del privatskoler. I Norge er det ikke fritt skolevalg i grunnskolen, og andelen privatskoler er lav •Før eventuelt endringer i norsk grunnskole trenger vi en grundig analyse og debatt av disse forholdene s33

34 Signaler fra OECD – kjennetegn ved land som lykkes med sin utdanningspolitikk •De har en fellesskole, og skiller ikke elevene i grupper, klasser eller skoler etter adferd, prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. •Jo tidligere elevene deles inn etter evner, desto dårligere er resultatene i PISA og desto større utslag får sosioøkonomisk bakgrunn •Jo høyere grad av autonomi skolene har i bruk av læreplaner og etablering av interne vurderingssystemer, desto bedre resultater •Utdanningssystemer som prioriterer lærerlønn oppnår bedre resultater •Positiv sammenheng mellom andel som går i barnehage og resultater i PISA s34

35 Kjennetegn ved finsk grunnskole •Målet om likeverdighet står sterkt •Alle lærere utdannet på masternivå og på universitet •En av ti søkere kommer inn på lærerutdanning •Ikke nasjonale prøver •Få private skoler •Lærere har stor tillit •Karakterer i barnetrinnet •Tidlig innsats •Delvis spesialundervisning •Accountability ikke gjennomslag s35

36 Evidens – hva handler det om? •Hvordan finne ut at noe ”virker”? •Hva skal inngå i det som anerkjenens som virkningsfullt? •Hva ”virker” og hva ”virker ikke”? •Hvem skal finne ut noe ”virker”? •Hvis en har funnet ut at noe ”virker” – hvilke koneskvenser skal dette få? •Å anbefale hva som ”virker” for politiske myndigheter og praksisfeltet •Oppsummert: Hva ”virker” for hvem under hvilke betingelser og med hvilket resultat? s36

37 Evidens – konsekvenser for lærerutdanning? •Positive konsekvenser •Kan bidra til nødvendig kvalitetsheving av lærerutdanningene såfremt evidensbasert forskning ikke råder grunnen alene •En lærerutdanning på masternivå setter framtidige lærere i stand til å reflektere over egen praksis •Studenter må lære seg å ta i bruk forskningsresultater, men også evnen til å stille seg kritisk til resultatene •Utvikle en profesjonell ballast som gir god kompetanse til å vurdere og kontekstualisere hva som gir god læring •Utvikle et skjønn og en robusthet i forhold til for eksempel pedagogiske moteretninger avledet av evidensbaserte tilnærminger s37

38 Evidens – konsekvenser for lærerutdanning? Negative konsekvenser •Kan innebære en innskrenkning av profesjonsutøvelsen og den akademiske friheten •Hvis det utvikles manualer eller standarder for profesjonsutøvelsen vil det innskrenke lærernes profesjonelle handlingsrom dersom metodevalg i læringsarbeidet får en ”diktatorisk” form •Innholdet kan vris i retning av en teknifisert forståelse av den framtidige yrkesutøvelsen •Lærerutdanningens viktigste bidrag kan bli å introdusere studentene for et sett verktøy basert på ”sikker” viten om hva som ”virker” s38

39 EU – utdanning og forskning s39 Barnehage Erasmus + Key competences Referansemål Voksenopplæring Ikke-formell og uformell læring

40 EU – Den åpne koordineringsmetoden •Landene kommer til enighet på frivillig grunnlag om mål og prioriteringer på utvalgte områder samt med tidsangivelse for måloppnåelse. Dette blir vedtatt på EU-nivå. •EU-kommisjonen utvikler indikatorer og referansemål som kan brukes til å vurdere måloppnåelse og til å sammenligne mellom land. Kommisjonen utvikler indikatorer ved utstrakt bruk av ekspertgrupper. •Det er opp til medlemslandene å bestemme hvilken politikk som skal føres for å nå målene. •Overvåkning, evaluering og periodevis rapportering samt bruk av studiebesøk for å lære. Medlemslandene bes om å rapportere etter indikatorene og referansene. Beste praksis. s40

41 EU - Referansemål •Voksnes (alderen år) deltakelse i livslang læring skal være på minst 15 prosent •Andel svaktpresterende 15-åringer innenfor lesing, matematikk og naturfag skal være redusert med minst 20 prosent (PISA) •Andel i aldersgruppen år som kun har grunnskole som høyeste utdanning og som ikke er i jobb eller utdanning skal ikke overstige 10 prosent •Andelen i aldersgruppen år som har høyere utdanning som høyeste utdanning skal være minst 40 prosent •Minst 95 prosent av de mellom fire år og alder for obligatorisk skolestart skal gå i barnehage •Mobilitet og sysselsettingsbarhet s41

42 «Rethinking education» - hovedforslag •Bedre og mer relevante kvalifikasjoner i samsvar med arbeidsmarkedets behov •Fokus på tverrgående kompetanse som innbefatter kritisk tenkning, evne til problemløsning, samarbeid og til å ta initiativ •Viktigheten av entreprenørskap •At flere utdanner seg i naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk •Betydningen av fremmedspråkkompetanse •Nye måter å finansiere utdanning på •Å etablere partnerskap mellom utdanning, næringsliv og forskning s42

43 «Rethinking education» - hovedforslag •Å utarbeide lærerprofiler •At fag- og yrkesopplæring skal være i verdensklasse •Å styrke læring i arbeidslivet s43

44 «Rethinking education» - anbefalte tiltak nasjonalt •Utarbeidelse av en «lærerprofil» der kompetanse og kvalifikasjon blir spesifikt definert •Rekrutteringen av lærere skal reorganiseres slik at de beste kandidatene blir valgt ut •Sikre systematisk veiledning av nyutdannede lærere •Nåværende tiltak om kompetanseutvikling skal evalueres, slik at alle lærere deltar. Teknologien åpner nye muligheter •Løpende tilbakemelding på lærernes yrkesutøvelse skal sikres s44

45 EU - nøkkelkompetanse •Kommunikativ kompetanse i morsmålet •Kommunikativ kompetanse i fremmedspråk •Matematisk kompetanse, naturvitenskapelig og teknologisk basiskompetanse •Digital kompetanse •Læringskompetanse •Sosial kompetanse og medborgerskapskompetanse •Evne til å ta initiativ og entreprenørskap •Kulturell bevissthet og uttrykksevne s45

46 «Opening up education» – høsten 2013 •Legge til rette for at utdanningsinstitusjoner, lærere, elever og studenter tar i bruk moderne og innovative undervisnings- og læringsmetoder ved hjelp av IKT •Støtte utvikling og tilgjengelighet av åpne læringsressurser som kan brukes og deles gratis av brukere, ved å sikre at læremidler produsert med offentlige midler blir fritt tilgjengelig for alle •Økt åpenhet om opphavsrett ved bruk av åpne læringsressurser •Støtte tiltak for å gi skoler og klasserom bredbåndstilgang og støtte IKT-infrastruktur •Styrke samarbeidet med internasjonale organisasjoner s46

47 Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) •Forhandlinger mellom EU og USA om å inngå en handelsavtale startet opp i juli 2013 •I henhold til framdriftsplanen skal avtalen være ferdigforhandlet innen to år •Forhandlingene skjer bak lukkede dører •Ambisjonene hos noen av aktørene er en institusjonalisering av frihandel •Hvordan kan myndighetene regulere utenlandske tjenesteleverandører på sitt teritorrium? •Vil utdanning bli omfattet i TTIP? •Interdepartemental arbeidsgruppe i Norge s47

48 OECD utdanning utenom undersøkelser •«Skills strategy» •Evaluering •Lærere •Education at a Glance •Livslang læring •Ungdomstrinns meldingen s48

49 OECDs rapport om vurdering - anbefalinger •Være oppmerksom på farene for at det kan bli lagt mer vekt på nasjonale prøver •Utvikle klarere standarder for god undervisning •Etableres en felles karrierestruktur, som knyttes opp mot formell lærervurdering på ulike stadier i yrkeskarrieren •Lage flere kompetansemål i læreplanene samt å veilede tydeligere på hva som er god progresjon og vurderingskriterier i fag •Tilbud om kompetanseutvikling i elevvurdering bør styrkes •Lage et sett med nasjonale kvalitetsindikatorer for skolevurdering •Integrere lærervurdering i kvalitetssystem s49

50 Europarådet Alleuropeisk Fremmedspråk EWC Menneskeretter Demokrati Historie Toleranse s50

51 Trend – utdanning skal i sterkere grad tilpasses arbeidsmarkedets behov •Utdanning skal i større grad tilpasse seg til arbeidslivets behov •Kompetanseframskrivninger •Partnerskap •Finansiering •«Skills strategy» fra OECD •«Rethinking education» fra EU-kommisjonen •Fag- og yrkesopplæring tillagt større betydning s51

52 Internasjonale trender •Globalisering •Privatisering •Konkretisering av hva som er høy kvalitet •Åpne læringsressurser •Handel med utdanning s52


Laste ned ppt "Presentasjon Utdanningsforbundet Nordland 27. januar 2014 Harald Skulberg Om forholdet mellom internasjonale utviklingstrekk og norsk utdanningspolitikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google