Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

► Sustainable engineering and design KLIMA- og MILJØVENNLIG BYGGING Voss Kulturhus 05. april 2013 Energi - Hva vil prege fremtidens bygg ?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "► Sustainable engineering and design KLIMA- og MILJØVENNLIG BYGGING Voss Kulturhus 05. april 2013 Energi - Hva vil prege fremtidens bygg ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 ► Sustainable engineering and design KLIMA- og MILJØVENNLIG BYGGING Voss Kulturhus 05. april 2013 Energi - Hva vil prege fremtidens bygg ?

2 ► SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT AS SWECO NORGE AS Siv.ing. Jon-Viking Thunes VVS NTH (NTNU) 1984 Teknisk Sjef Sweco Norge – Div-Vest Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

3 ◄ ► Sweco internasjonalt •Etablert i 12 land •Pågående oppdrag i rundt 80 land •Sterk markedsposisjon i Norden og ledende innen visse segment i Øst-Europa •Internasjonal vekst •Flerfaglig synergi lokalt og globalt Norge Sverige Finland Estland Russland Latvia Litauen Polen Tsjekkia Slovakia Bulgaria Danmark Oppdatert

4 ◄ ► Om Sweco medarbeidere i 12 land 5,800 MNOK i omsetning* oppdrag per år kunder Sweco-aksjen er børsnotert *2011 Oppdatert

5 ◄ ► Sweco i Norge •Nærmere ansatte •30 kontorsteder •7 500 oppdrag per år •2 000 kunder •Hovedkontor på Lysaker/Oslo Oppdatert

6 ► Våre forretningsområder •Vann, plan og samferdsel •Bygg og konstruksjoner •Energi •Tekniske installasjoner •Prosjektadministrasjon / prosjektledelse Oppdatert

7 ► 7 Resultatet av vårt arbeid er •ren luft og rent vann •vakre og funksjonelle boliger og arbeidsplasser •samferdselsanlegg som gjør trafikken sikrere og reisetiden kortere •mer effektiv produksjon, distribusjon og bruk av energi •produksjon som er rasjonell, lønnsom og miljøtilpasset Oppdatert

8 ◄ ► Hva vil prege fremtidens byggebransje ? Lover og forskrifter; Hva kan vi forvente ? Hvordan skal vi oppnå dette ?  Bygningskropp  Tekniske installasjoner (IT,el,vvs)  Energidesign  kostnader  Energimessig infrastruktur Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

9 ◄ ► 9 Energibegrep – definisjon og sammenheng Netto energi (N) •Definerer byggets godhet / energikvalitet. Denne tar hensyn til passiv utnytting av sol, dagslys og ev passiv kjøling. For mekanisk kjøling regnes det med kjølebehovet på stedet (egentlig levert fra fordamper inkl virkn.grader). Dette angir byggets energibehov. Det er denne energimengden det refereres til i TEK10 beregnet etter reglene i NS3031. Tilført energi •Tar hensyn til energisystemets effektivitet / virkningsgrader (eks. Fyringsteknisk virkningsgrad, distribusjon, regulering,….) Levert energi (L) •Dette er betegnelsen på den energimengden som må produseres og leveres til bygningen. Her hensyntas byggets totale energidesign. Levert energi blir tilført energi minus tilskudd fra ev. VP eller solfangere / solenergipaneler. Energimerkeordningen refererer til beregnet levert energi til bygget. (Noen ganger vil man kunne se begrepet tilført energi benyttet her, men dette er en hybrid som ikke er nærmere definert) Vektet levert energi (eg.: Energipolitisk vektet levert energi) •Dette er levert energi vektet med en miljøfaktor gjeldende for den enkelte primærenergibærer. Miljøfaktoren settes ut fra den miljøbelastning i form av CO2-produksjon som den enkelte primærenergibærer er beheftet med. Her er medtatt produksjon og distribusjon av denne. Primærenergi (P) •Dette er betegnelsen på den energimengden som må hentes fra naturen og produseres og leveres til bygningen som levert energi. Forholdet mellom levert energi på forbruksstedet og primærenergi kalles primærenergifaktoren. (e = P/L). Lav e indikerer en god utnytelse av primærenergien og motsatt.

10 ◄ ► 10 Energiflytdiagram TEK: Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

11 ◄ ► 11 Energiflytdiagram 2 Kilde: TEK 07 ENERGIMERKE Total miljøbelast- ning i form av CO2- utslipp Illustrasjon av energimerkeberegningen X e = PRIMÆRENERGI Passive energitilskudd Sol, kjøling, dagslys Passive energitilskudd Systemtap i byggets energisystem

12 ◄ ► 12 Karakterskalaen i energiattesten Levert Energi BygningskategoriA BCDEFG Lavere enn BygningskategorikWh/m2 Småhus Ingen grense Boligblokker Ingen grense Barnehager Ingen grense Kontorbygg Ingen grense Skolebygg Ingen grense Universitets- og høgskolebygg Ingen grense Sykehus Ingen grense Sykehjem Ingen grense Hoteller Ingen grense Idrettsbygg Ingen grense Forretningsbygg Ingen grense Kulturbygg Ingen grense Lett industri, verksteder Ingen grense Nivå for TEK 2007 TEK 2010TEK 2015 ? TEK 2020 ? Kommentar JVT: Energiattesten refererer til beregnet, levert energi.

13 ► Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

14 ◄ ► 14 Karakterskalaen i energiattesten Levert Energi BygningskategoriA BCDEFG Lavere enn BygningskategorikWh/m2 Småhus Ingen grense Boligblokker Ingen grense Barnehager Ingen grense Kontorbygg85(84) 115(126)145(168)180(215)220(263)275(395)Ingen grense Skolebygg70(79) 100(118)136(158)175(208)220(259)280(389)Ingen grense Universitets- og høgskolebygg 85(95) 125(143)160(191)200(240)240(289)300(434)Ingen grense Sykehus Ingen grense Sykehjem Ingen grense Hoteller Ingen grense Idrettsbygg Ingen grense Forretningsbygg Ingen grense Kulturbygg Ingen grense Lett industri, verksteder Ingen grense Nivå for TEK 2007 TEK 2010TEK 2015 ? TEK 2020 ? xxx - Korrigerte verdier pr jan 2013 satt inn for kontorbygg, skoler og universitet. Kommentar JVT: Energiattesten refererer til beregnet, levert energi.

15 ◄ ► Hva er et realistisk sparepotensiale i den norske bygningsmassen innen Arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen i Rapport levert i august 2010 (Arnstad-rapporten). Resultat: Mulig å redusere energibruken i den norske bygningsmassen med totalt 10 TWh innen 2020 (Fra i dag 80 TWh til 70 TWh i 2020) Avdette kan kun 2 TWh oppnås i ny bygningsmasse. Altså må mesteparten, 8 TWh, oppnås gjennom rehabilitering/erstatning av eksisterende bygningsmasse. Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

16 ◄ ► passivhusnivå varme Kommentar JVT: Her snakker vi om beregnet, levert energi, altså den energimengden som netto må tilføres bygget hensyntatt (bygg-)energisystemets virkningsgrader

17 ◄ ► Kilde: Foredrag av Tor Helge Dokka i Stavanger i regi av Sweco Divisjon Vest : Passivhusdesign

18 ◄ ► 18 Overordnede prinsipielle føringer for fremtidsrettede og miljøriktige tekniske løsninger i bygg.  Sterkt fokus på energieffektivitet og høye virkningsgrader i alle systemer og komponenter.  Utnyttelse av lavtemperatur energikilder  Midlertidig lagring og magasinering av energi (batteri-prinsipp), behovstilpassing og effektstyring ( løsne koblingen mellom produk- sjon og anvendelse av energien i størst mulig grad )  Større grad av både direkte og indirekte utnyttelse av solenergi. ( produsere/bruke /selge )  Hva med ventilasjon/kjøling ? Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

19 ◄ ► De riktige tekniske løsningene  Internlastene må reduseres betydelig  Vinduskvaliteten må opp ( U= , g= )  Isoleringsgrad 300 – 450mm (nye matr ?)  Tetthet. Må ned mot 0.2 – 0.4 oms/h*  VP, solenergi, akkumulering av termisk energi, sterkt fokus på gjenvinning. Konklusjon / sammendrag •v/50Pa overtrykk Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

20 ◄ ► Grønn eiendomsutvikling er lønnsomt En undesøkelse fra Commercial Property News (CPN) og analyse- instituttet Royal Institution of Chartered Surveyors (RICS) viser at en endring mot ”grønn utvikling” står seg godt i de økonomiske nedgangstidene. Det er de økte økonomiske gevinstene (bunnlinjen) fra bærekraftige bygg snarere enn allmenne miljøhensyn, som nå er driveren bak de mer energieffek- tive byggene i markedet. Nøkkelfaktorer som oppgis er: Bedre resultater og konkurransefortrinn. Eiendomsaktørenes oppfatning av hva som er vikigste faktorer for å utvikle bærekraftige bygg: •Energitilførsel •Transport •Avfallshåndtering VVS forum

21 ◄ ► Integrerte løsninger Det handler om å tenke 360 grader Forståelse for og evnen til å se helheten, sette ting i sammenheng og være bevisst på hvilken retning man skal i er grunnleggende for gode beslutninger og gode løsninger. «Dersom man ikke vet hvor man skal kan det godt hende man ender opp et helt annet sted.»

22 ◄ ► 22 ”Vi skjønne kor vi e` og ka vi holder på med”

23 ◄ ► 23 Takk for oppmerksomheten! Med sunn galskap og begrenset hukommelse blir livet en fantastisk reise Sitat: ukjent Voss kulturhus – miljøvennlig bygging

24 ► Gullet ska hem igjen !

25 ◄ ► 25

26 ◄ ► 26

27 ◄ ► 27 Fokuspunkter bygningskropp(1)  Fasadeutforming  Utvendig solavskjerming ( total g-verdi )  Vindusarealer  Vinduskvalitet (U-verdi, g-verdi)  Isolasjon av klimaskall (tak,vegger,gulv)  Tek 10: ca 300/350 mm  2020: ca 400/450 mm Swecodagen – S & Fj Kunstmuseum

28 ◄ ► 28 Fokuspunkter bygningskropp(2)  Unngå kuldebroer  Inntrukne søyler  Isolasjon av dekkeforkanter  Karm- og rammeprofiler  Tetthet i konstruksjonen (hindre infiltrasjon) ( Stikkord: Hådtverksmessig kvalitet )  Inntrukket dampsperre (unngå perforering)  Teiping/klemming av skjøter  Nøye fuging rundt alle innsetninger  ”Bygg tett – ventilèr rett” (Dag R Skarstein) Swecodagen – S & Fj Kunstmuseum

29 ◄ ► 29 Luftlekkasjer og tilslutning mellom bygningsdeler: Lekkasjer oppstår der det er skjøter i materialer •rundt vinduer mellom ramme og karm (tilsvarende mellom dørblad og dørkarm) •rundt vinduer og dører mellom karm og vegg •langs dekkeforkanter •i alle hjørner Gode og dårlige lekkasjetall: Infiltrasjonstap”best””god””normal””dårlig” HIB Nybygg [kWh/år] Vurderer at med enkle tiltak kan infiltrasjon reduseres fra kWh/år til kWh/år. Videre reduksjon er fullt mulig med noe ekstra fokus på utførelse og detaljer. Høgskolen i Bergen

30 ◄ ► 30 Varmetapsdiagram Klimasone Bergen

31 ◄ ► 31 Fokuspunkter tekniske installasjoner (1)  Belysning  3 prinsipper: glødetråd, gass, diode  ”State of the art ” 2010 ca 6 W/m2 (-25%)  Behovsstyring (bevegelsesfølere)  Dagslyskompensering m/demping  LED (light emitting diode) Swecodagen – S & Fj Kunstmuseum

32 ◄ ► 32 Fokuspunkter tekniske installasjoner (2)  IT / DATA / teknisk brukerutstyr  PC  Bruk ; dvalemodus, automatisk av/på  Tynne klienter  Vokspad for absorbering av kjølevarme  Skoler/universitet: Lcd-skjermer i pultene tilkyttet sentralt læresystem, f.eks ”It`s learning”  Servere ( stikkord: utnyttelse/sikkerhet )  Virtuelle servere  Blade - servere  Nettsky (store sentrale DATA-sentre) Swecodagen – S & Fj Kunstmuseum

33 ◄ ► HiB – Ventilasjon, generelt hovedanlegg

34 ◄ ► 34 Fokuspunkter tekniske installasjoner (3)  Ventilasjonsanlegg  Dim luftmengder ( termiske laster avgjør mye )  Virkningsgrader opp mot 90% ( rot vgv 93% )  Energieffektivitet vifter ( SFP ned mot 1.0. Utvikling på motorteknologi (EC) og vifter )  Behovsstyring ( DCV / VAV ) anleggsstørrelse  Tilstedeværelse / bevegelsesdetektor / tidsstyring  CO2- innhold (indikator på personbelastning, TVOC)  Temperatur (romluft / strålingstemp) Swecodagen – S & Fj Kunstmuseum

35 ◄ ► 35 Fokuspunkter tekniske installasjoner (4)  Varme- og kjøleanlegg  Energieffektivitet pumper ( foreløpig ikke spesifikke krav til SPP. Stort potensiale, spesielt motorer )  Trykkbegrensing og mengderegulering  Behovstyring Swecodagen – S & Fj Kunstmuseum

36 ◄ ► 36 Fokuspunkter tekniske installasjoner (5)  Varme- og kjøleanlegg  Midlertidig lagring av energi (batteri)  Direkte i bygningskonstruksjonen  I døgnlagre i form av tanker med saltløsninger el.l  I grunnen som sesonglagre vinter/sommer  For å redusere nødvendig dimensjonerende effekt  For å gjenvinne energi til f.eks kjøling  Utnytte lavtemperatur energikilder  Varmepumpe. Kilde: luft, vann, jord, grunn  Direkte/indirekte utnyttelse av solenergi  Solceller / solpaneler  Vindmøller Swecodagen – S & Fj Kunstmuseum

37 ◄ ► 37 Helhetlig energidesign Høgskolen i Bergen- nybygg: •Tilpasning til naturgitte muligheter for lys, oppvarming og avskjerming •Utnyttelse av naturlig sollys og dagslys, god skjermingsutnyttelse •Tiltak ved bygningsutforming •dyp bygningskropp, tette konstruksjoner, fornuftige vindusarealer, høykvalitets vindusglass, skjermede fasader, høy isolasjonsstandard. •Energimål •energibehov maks 150kWh/m 2 BTA/år •Resultat •140kWh/m 2 BTA/år

38 ► FJV Slushtank Kjøleanlegg i bygget Tørrkjøler/kjøletårn Varmepumpe/ kjølemaskin Stengt i kjølemodus Åpen i kjølemodus Kjøleanlegg med brønnpark og salttank Kuldeytelse kW Brønnpark 80 hull a 200 m Slushtank 164 m3 = 6 timer a kW Varmeopptak brønnpark kW Varmepumpeytelse 671 kW Energi gjenvunnet til brønnpark kWh Varmeanlegget i bygget Prinsipp energiløsning HiB Høgskolen i Bergen Total engergibesparelse nærmere MWh

39 ◄ ►

40 ◄ ►

41 ◄ ► Kilde: SINTEF Byggforsk Prosjektrapport ”Energieffektivisering i bygninger – mye miljø for pengene” Hva vil det koste å bygge miljøriktig og fremtidsrettet ?

42 ◄ ► Kilde: SINTEF Byggforsk Prosjektrapport ”Energieffektivisering i bygninger – mye miljø for pengene” Støttenivå i størrelses- orden 40%

43 ◄ ► 43

44 ► Beregnet samlet netto energibehov TEK2007MiljøbyggetBellonahuset dEnergibehov, kwh/m2 Energibehov, kwh/m2 Energibehov, kwh/m2 1a. Romoppvarming334,18,8 1b. Ventilasjon (varmebatteri)2111,34,3 2. Vannoppvarming555 3a. Vifter15,515,811 3b. Pumper71,71,3 4. Belysning25 10,8 5. Teknisk brukerutstyr34,5 6a. Lokal kjøling000 6b. Kjølebatteri247,711,5 Totalt165106,187,2 Tek 10 = 150 (kWh/m2år) Varmepumpe. Beregnet kjøpt energi 83 kWh/m2år Solenergi

45 ◄ ►

46 ◄ ► Hvis du gråter om natten i din lengsel etter solen vil tårene hindre deg i å se stjernene Mafalda Når forandringens vinder blåser søker de fleste ly. Det er de færreste som bygger vindmøller Mao 46

47 ◄ ► 47 OG DET ER JO NETTOPP DET VI SKAL GJØRE: VI SKAL BYGGE VINDMØLLER 


Laste ned ppt "► Sustainable engineering and design KLIMA- og MILJØVENNLIG BYGGING Voss Kulturhus 05. april 2013 Energi - Hva vil prege fremtidens bygg ?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google