Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Opplæringsloven § 1-1 nOpplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Opplæringsloven § 1-1 nOpplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane."— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæringsloven § 1-1 nOpplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. nOpplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, 3 slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. 4 nOpplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. nOpplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling 5 og vitskapleg tenkjemåte. nElevane og lærlingane 6 skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. nElevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk 7 og handle etisk og miljøbevisst. 8 Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. nSkolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. 9

2 § 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats 1 nOpplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen 2 og lærekandidaten. 2 nPå 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk 3 og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. n2. ledd: lovfester plikt til tilrettelegging i form av tidlig innsats for elever på årstrinn i fagene norsk eller samisk og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning nSkal ikke fattes enkeltvedtak i medhold av denne bestemmelsen

3 Avgjørelser § 1-3 nRt – 2001 – 1006 nLA – 2009 – nLE – 2009 – nLH – 2012 –

4 Elev vs Narvik kommune nErstatningskrav mot kommune for mangelfull grunnskoleundervisning førte ikke frem. Lagmannsrettens flertall fant at de krav eleven med rimelighet kunne stille til grunnskolen ikke var tilsidesatt selv om de ansatte ikke sørget for at hun ble henvist til PPT for utredning for dysleksi før i 10. klasse. Etter en konkret helhetsvurdering var det ikke uaktsomt at lærerne ikke hadde oppfattet hennes lese- og skrivevansker tidligere, i slik grad at hun burde vært henvist til sakkyndig uttredning. Flertallet fant heller ikke at det forelå sannsynlighetsovervekt for at en eventuell forsinket diagnose hadde medført et økonomisk tap. En dommer mente at alle vilkår for erstatning var oppfylt, og stemte for at erstatning burde tilkjennes med kroner. Henvisninger: Skadeserstatningsloven (1969) §2-1 | Opplæringslova (1998) §1- 3, §5-1Skadeserstatningsloven (1969) §2-1Opplæringslova (1998) §1- 3§5-1

5 Det rettslige utgangspunktet: nAv opplæringslova § 1-3 følger at grunnskoleopplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet har rett til spesialundervisning, jf. § 5-1. Opplæringen skal ha slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte i forhold til andre elever og de opplæringsmål som er realistiske for eleven. Dersom elevens faglige utbytte hemmes av betydelige lese- og skrivevansker, kan han eller hun ha behov for og rett til spesialundervisning i tråd med prinsippet om likeverdig opplæring, som opplæringslova bygger på. Undervisningspersonalet skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning og melde fra til rektor når slike behov er til stede.opplæringslova § 1-3§ 5-1

6 Terskel: nDet synes ikke omstridt at dersom A tidligere hadde blitt henvist til PPT - og diagnosen stilt på et tidligere tidspunkt - ville hun hatt krav på spesialundervisning i grunnskolen i medhold av opplæringslova § 5-1. Det sentrale spørsmålet i saken er om kommunens ansatte kan bebreides for at A ikke fikk det opplæringstilbudet opplæringslova gir henne krav på, og i så fall, hvilke erstatningsmessige konsekvenser dette får.opplæringslova § 5-1 nVurderingen av hvorvidt kommunens ansatte - i dette tilfelle først og fremst lærere, rådgiver og/eller rektor - kan bebreides for ikke tidligere å ha sørget for å henvise A til sakkyndig utredning, beror etter lagmannsrettens syn på hvilke signaler som fremkom gjennom skolegangen og som enkeltvis eller samlet eventuelt burde ledet til en henvisning, sett opp mot de krav som med rimelighet kunne stilles til grunnskolen i den aktuelle perioden.

7 Momenter: nKarakterene danner et naturlig utgangspunkt for lærerne ved vurderingen av en elevs faglige nivå og hvorvidt han eller hun har tilfredsstillende utbytte av den undervisningen som tilbys. Vurderingen må imidlertid suppleres med andre observasjoner og de innspill lærerne får med tanke på om undervisningen faktisk er tilpasset elevens evner og forutsetninger. nBasert på karakternivået alene, sammenholdt med forventet progresjon og utvikling gjennom årene på ungdomsskolen, legger flertallet til grunn at det ikke er tvilsomt at A hadde utbytte av den ordinære undervisningen, hvilket også faglærerne og kontaktlæreren la til grunn.

8 Samtidighetsvurdering nVed Z ungdomsskole tok alle elevene ved starten av 8. klasse en såkalt Carlsten lese- og skrivetest. Faglærerne synes å være enige om at A scoret relativt lavt på denne testen, men ikke så lavt at det var grunnlag for å iverksette særlige støttetiltak. nFlertallet legger utfra forklaringene til grunn at lærerne drøftet As resultater på testen, og ble enige om å se an situasjonen og hennes videre utvikling. Faglærer B, som hadde A i engelsk og samfunnsfag, har forklart at hun produserte bedre resultater utover i ungdomsskolen, særlig i engelsk, og at han blant annet av den grunn oppfattet at hun hadde en positiv utvikling.

9 nFlertallet legger til grunn at det var flere elever i As klasse som hadde behov for, og som fikk, tilrettelagt undervisning, blant annet på grunn av lese- og skrivevansker. nSkolen var på denne tiden bevisst på problematikken, men lærernes kompetanse for å kunne avdekke ikke åpenbare lese- og skriveproblemer, og nivået på spesialpedagogisk kompetanse ved den enkelte skole, var utvilsomt betydelig dårligere enn den er i dag. nDet ble heller ikke fokusert på sakkyndige utredninger i den grad det gjøres i dag. I følge faglærer F var det særlig kunnskapen om en helhetlig vurdering av eleven og eventuelle lærevansker, som var svak. Ved Z ungdomsskole var det rundt ca. 300 elever og et par lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Det er ikke holdepunkter for at kompetansen på dette feltet var svakere ved Z ungdomsskole enn det som på den tiden var vanlig i grunnskolen.

10 Domspremissene: nFlertallet finner det ikke bevist at en eller flere ansatte i Narvik kommune har handlet uaktsomt ved at de ikke sørget for å henvise A til sakkyndig utredning for lese- og skrivevansker før på nyåret nSett i datidens lys - særlig ut fra den kunnskap og fokus som grunnskolen hadde - kunne det ikke med rimelighet forventes at lærerne burde ha reagert før møtet mellom skolen, A og foreldrene hennes senhøstes A jobbet mye med skolearbeidet og presterte middels karaktermessig. Flere av lærerne oppfattet at lesehastigheten ved høytlesning var svak, men sett i sammenheng med hennes øvrige prestasjoner, og at hun sjelden leste høyt, ble dette ikke ansett som et stort problem. Skolen var vel kjent med tilpasninger for elever med dysleksi, og flertallet har ingen holdepunkter for at lærere eller ledelsen ved skolen generelt var unnfallen i forhold til slik problematikk hos elevene.

11 nDet skriftlige og tidsnære bevismaterialet må ved uaktsomhetsvurderingen tillegges betydelig vekt, særlig notatene fra konferansetimene og faglærer Fs notat i forbindelse med Rådgivertesten. nArbeidsgiveransvaret er imidlertid ikke et objektivt ansvar, men beror på at en eller flere ansatte har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. nFlertallet finner heller ikke grunnlag for å statuere uaktsomhetsansvar utfra en systemsvikt, hvor de krav som eleven med rimelighet kunne stille til tjenesten ikke ble oppfylt.

12 nDet legges til grunn at Z ungdomsskole, i forbindelse med overgangen fra barneskolen, ikke ble varslet om at A hadde særlige problemer. Det foreligger heller ingen opplysninger om at ansatte ved Y skole har forsømt seg hva gjelder dette. At A - som mange andre barn - hadde gjennomført lesekurs i 6. klasse, gir ikke i seg selv grunnlag for bekymring eller varsling. Under enhver omstendighet foretok Z ungdomsskole egne vurderinger av A når hun startet i 8. klasse, som nærmere redegjort for ovenfor. nFlertallets konklusjon blir etter dette at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag for Narvik kommune.

13 nAll undervisning i grunnskolen skjedde i henhold til det ordinære opplæringstilbudet. Gjennom hele videregående skole hadde imidlertid A slik spesialundervisning og tilpasning som var adekvat for hennes diagnose, og som både hun og D har forklart at hun hadde utbytte av. Hun oppnådde gode karakterer i flere fag - blant annet samfunnsfag, historie og rettslære 1 - basert på tilrettelegging, herunder muntlige prøver i stedet for skriftlige. Snittkarakteren ble likevel på 3,66. Det har gjennom flere av vitneforklaringene for lagmannsretten - herunder fra spesialpedagog Morgan, rektor E og lærer F - fremkommet at det på dette feltet sjelden ses noen direkte sammenheng mellom diagnostisering, spesialundervisning og rask bedring av karakterer. I følge Morgan oppnås ofte ikke effekten av spesialundervisning og tilrettelegging før etter gjennomført skolegang. Disse synspunktene stemmer godt overens med de resultatene A oppnådde etter tre års videregående opplæring med tilpasset undervisning.

14 Domsslutning: nBasert på dette finner flertallet det under enhver omstendighet vanskelig å anse det sannsynliggjort at A har hatt et økonomisk tap på grunn av forsinket diagnose og manglende spesialundervisning på ungdomsskoletrinnet. Det foreligger sannsynligvis heller ikke årsakssammenheng mellom forsinket diagnostisering og det som anføres å være et lavt karakternivå fra videregående skole, som igjen danner grunnlag for opptak til høyskole og universitet. De øvrige vilkår for erstatningsansvar anses således heller ikke å være tilstede. nKonklusjonen blir at Narvik kommune frifinnes.


Laste ned ppt "Opplæringsloven § 1-1 nOpplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google