Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Ledersamlingen, februar 2006 Tore Gimse, matematiker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Ledersamlingen, februar 2006 Tore Gimse, matematiker."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Ledersamlingen, februar 2006 Tore Gimse, matematiker

2 2 Etikk  Riktig eller galt? = 4 og 4 ÷ 2 = 2 ? = 6 og 6 ÷ 3 = 2 ?  Vi trenger begreper, premisser og regler for å avgjøre  Vi kan likevel ikke alltid avgjøre  Verden består av gråtoner – og vi betrakter den med forskjellige solbriller

3 3  Etikk er mer enn Iran-kontrakter og nye retningslinjer  Innspill til SINTEFs arbeid med etikk  Kunnskap og bevissthet om etikk  Refleksjoner om etikk  Hvordan går vi videre…?  En selvnavigerende organisasjon Hensikt  Dette som nå følger er: Hjemmelagd, Overfladisk, Unøyaktig, Tendensiøst … og verken riktig eller galt, men forhåpentligvis brukbart !  Forfatteren har intet ansvar for noe! Disclaimer

4 4 Moral  Moral = Holdninger og oppfatninger om rett og galt…  Normer = Regler eller retningslinjer  Handlinger og normer vurderes ut fra moral  Moralens hensikt er å verne om verdier  Moralens grunnlag, utvikling, anvendelse?

5 5 Etikk  Etikk = Refleksjoner over moral, moralfilosofi, moralteori  En etikk inneholder vanligvis:  Et grunnlag eller et verdiprinsipp  En metodikk for å vurdere riktig og galt i forhold til grunnlaget  Et konsistent sett med moralske normer  Etikkens hensikt er å bevisstgjøre rundt moral  Nye situasjoner krever nye moralvurderinger – Moralsk bevissthet

6 6 Moralske (etiske) dilemmaer  Når vi ikke vet hva som er riktig å gjøre!  Konflikt og prioritet mellom normer  Konflikt mellom ulike normsett  Når normer brytes  Oppfyllelse av en norm for flere parter  ”Force Majeure”  Normer som regler eller retningslinjer  ”Alt tatt i betraktning…”

7 7 Allmennmoralen  Vårt moralske morsmål  Den moralen som er akseptabel i et fellesskap  Allmennmoralen er tid og stedsavhengig  Finnes det fellestrekk i allmennmoraler?

8 8 Personlig moral  En allmennmoral tillater variasjon i personlige moraler  Handlinger mer kritisk enn holdninger  Enighet/aksept i konkrete saker – Prinsipiell uenighet  Forhold mellom ulike moralsyn – Relativisme  Personlig moral – verdisyn – personlighet  Varsomhet  Respekt  Konsekvenser

9 9 En etikk som et hjelpemiddel  Relevant for verdier  Kartet må stemme med terrenget  Funksjonell for mål og retning  Kartet må vise start og mål, der vi er og dit vi vil  Anvendbar i det daglige  Kartet må hjelpe oss i alle veivalgene underveis

10 10 Etikk i filosofisk sammenheng Slik verden BØR være Slik verden ER Erkjennelsesteori Etikk Observasjoner Moral og Normer Fornuft ?Følelser ? Gud el.l. ? Det gode! + ©Tore Gimse

11 11 Etikker - oversiktsbildet  Teleologiske etikker Målorienterte. Det gode som mål  Konsekvensetikker  Dydsetikker  Deontologiske etikker Pliktetikker. Det gode som utgangspunkt  Autonome (Plikt overfor oss selv)  Heteronome (Plikt overfor andre)  Andre etikker og blandingsetikker

12 12 Aristoteles’ dydsetikk  Utgangspunkt: Menneskets ønske om å leve et godt liv  Ærlighet, rettferdighet, friheter, harmoni med seg selv og andre  Et godt liv er å være god. Dette er menneskets (for)mål  Denne godheten oppnås gjennom dydene  Dyd = Tilbøyelighet til å handle på en bestemt måte  Gode dyder blir derfor mål i seg selv  Dydene må trenes  Aristoteles sier lite om hva som er riktig og galt, men angir en prosess for å utvikle dydene

13 13 Aristoteles’ treningsprosess – praktisk klokskap  ”Den gyldne middelvei” som prinsipp  Vilje til det gode, gode intensjoner  Forståelse av det gode  Fornuften, kunnskap og erfaring  Følelse for det gode  Følelsene ønsker og identifiserer det gode  Handling  Mot, ikke dumdristighet eller passivitet  Refleksjon over det man gjorde og konsekvensene  Kunnskapen økes, dydene utvikles

14 14 Om dydsetikk  Fremmer refleksjon og forbedringer som mål  Balansert (vilje, fornuft, følelse, aksjon)  Handlingsorientert  Få konkrete retningslinjer og manglende kriterier  Det gode blir en personlig sak  Vanskelig å påpeke umoralsk opptreden  Hvor relevant er vår erfaring i helt nye situasjoner? Moderne dydsetikk:  Mennesket må slippe syntetiske roller  Dyder som grunnlag for samhandlende praksis (ærlighet, rettferdighet, mot)  Dyder som forsvar mot egoistisk konkurranse

15 15 Utilitarisme (Nytteetikk)  Utgangspunkt: Vår søken etter det gode. Det er konsekvensene som teller. Den moralsk riktige handlingen har størst nytte- eller lykkeverdi  Bentham: Vurdere lykkeopplevelsene ved en handling  Intensitet, varighet, omfang, sannsynlighet, tidsnærhet, følge-lykke, renhet som parametere i en lykkekalkyle  Mill: Lykkefølelser eller nytte har ulik kvalitet  A priori moralsk vurdering

16 16 To typer utilitarisme Handlingsutilitaisme:  Nytteprinsippet anvendt på alternative enkelthandlinger  Handlingen med størst nytte er riktig  Situasjonsbetinget etikk  Egosentrisk Regelutilitarisme:  Nytteprinsippet anvendt på alternative normer  Normen med størst nytte er gyldig  Normene forutsettes fulgt av alle  Solidarisk

17 17 Om utilitarisme  Effektivt og analytisk  Hindrer handlingslammelse  Fokus på å mildne konsekvensene for en gitt handling  Tar mer hensyn til ønskelige verdier enn iboende  Målet helliger middelet  Allmenngyldige normer har ingen spesiell betydning  Tar ikke individuelle hensyn  Hvordan skal ulike former for nytte/lykke rangeres?

18 18 Kants pliktetikk  Utgangspunkt: Følelsene styrer oss og fornuften kan ikke nødvendigvis vurdere konsekvensene. Fornuften skjønner likevel når den gode viljen til en handling foreligger og har da plikt til å iverksette handlingen  Menneskets øverste (for)mål er eksistens og sameksistens  Vi har en plikt over for oss selv som menneske  Den gode viljen og fornuften må alltid foreligge før handlinger iverksettes  Kant skiller mellom fundamentale plikter (for eksempel ærlighet) og dydsplikter (for eksempel utvikle egne evner og tillate andre å gjøre det samme)  Den gode viljens krav kan formuleres som et a priori prinsipp som fornuften må forholde seg til

19 19 Kants kategoriske imperativ  Kants kategoriske imperativ (I): Du skal handle slik at maksimen for din handling kan gjøres til en allmenn lov  Maksimen (= ”subjektiv leveregel”) må tåle å generaliseres.  Våre vanlige normer og regler har passert denne testen og er derfor “gyldige”  Kants kategoriske imperativ (II): Du skal ikke bruke et menneske bare som et middel, men alltid som et (for)mål i seg selv

20 20 Om pliktetikk  Praktisk og ryddig å forholde seg til eksisterende normsett  Plikt til å følge gyldige normer  Oppskrift for avgjørelser som ikke dekkes av normene  Imperativene  Imperativet i versjon II er viktig for bl.a. medisinsk etikk  Kan føre til byråkrati, regelrytteri og absoluttisme  Åpner ikke for mye (ny) refleksjon  Muligheter for ansvarsfraskrivelse  Er det tilstrekkelig å følge reglene?  Negative konsekvenser kan unnskyldes med ”jeg mente ikke…”

21 21 Diskursetikk (Habermas)  Utgangspunkt: Alle har fundamentale rettigheter som menneske. Vi har plikt til å ivareta disse.  Heteronom pliktetikk  ”Diskursen som en kollektiv fornuft”  Diskurs = Diskusjon med bestemte forutsetninger  Åpen diskusjon der alle berørte skal delta og hvor argumentenes relevans og kraft alene skal avgjøre  Deltakerne motivasjon må være å komme til enighet  Enighet = aksept hos alle  Gyldige handlinger, holdninger eller normer krever enighet

22 22 Om diskursetikk  Alle berørte høres og deltar på like fot  Beskytter mindretallets interesser  Brukes som metodikk i mange gruppe-sammenhenger, med godt resultat  Er en likebehandling av synspunkter mulig?  Handlingslammelse, - gjør det umulig å ”skjære gjennom”  Kan ikke brukes på alle typer saker  Komplisert når svært mange berøres

23 23 Noen andre etikker  Deterministiske syn (Spinoza o.a.): Ingen fri vilje. Moralske valg finnes ikke i vanlig forstand  Hume: Umulig å bruke ”er” til å slutte noe om ”bør”. Moral kobles til følelser av lyst og ubehag. Omsorgsetikk?  Nietzsche: Livsvilje som målstokk på det gode. Moral brukes som våpen (sympati og samvittighetsfølelser). Samvittigheten har ikke nødvendigvis rett.  Kierkegaard (eksistensialisme): Vår frie vilje impliserer en rett og en plikt til å foreta valg.  Etisk kasuistikk: Situasjonsbestemte avgjørelser basert på erfaring med liknende situasjoner.  Positivistisk etikk: Bare empiriske sannheter gjelder og vi kan ikke si noe om rett og galt utover dette.

24 24 I praksis velger vi…...litt av hvert !

25 25 Sektoretikk  Hva?  Innskjerping av allmennmoralen  Tillegg til allmennmoralen  Hvorfor?  Orden i eget hus, verne om egne verdier  Forventninger fra omgivelsene  Komme omgivelsene i forkjøpet  Hvordan?  Vanligvis regler og retningslinjer

26 26 Sektoretikkenes utfordringer  Forholdet til allmennmoralen?  Konflikter med personlige eller lokale moraler  Spesielt for internasjonale konserner  Inkonsistens  Formuleres på bakgrunn av uheldige erfaringer  Oppfattes som ”lovverk”  Ansvarsfraskrivelse  Etablere aksept  Internt  Eksternt  Objektive etiske vurderinger mulig?

27 27 Litt om etikkens stilling i næringslivet  Næringlivsetikk har alle sektoretikkens utfordringer!  Næringslivets verdigrunnlag?  Hvordan møtes moralsk kritikk?  Moral med økonomiske konsekvenser  Etikk som konkurransefortrinn?  Etikk som Demokles’ sverd?  Moralsk ansvar – moralsk ledelse

28 28 Litt om etikk i forskningen  Forskningens verdigrunnlag?  Hederlighet som dyd og grunnlag for autoritet  Sjusk – snusk – fusk ?  Nye utfordringer…  Oppdragsforskning, IPR, Verdiskapingskrav → Forskningen pålegges næringslivets verdier og spilleregler  Kolliderende moraler og hederlighetens død?

29 29 Arbeid med etikk i SINTEF  Hvorfor?  SINTEFs bedriftsmoral skal hegne om SINTEFs verdier  Indre verdier  Grunnverdiene, HMS-erklæringen, Visjonen  Ytre verdier  ”God økonomi” for oss og våre kunder  Arbeid med etikk skal:  Gi medarbeiderne og organisasjonen grunnlag for å løse moralske dilemmaer  Selvnavigerende organisasjon!  Sikre god moralsk praksis utad (omdømme)  Skape et klima hvor (moralsk) gode medarbeidere trives og utvikles

30 30 Etikk i SINTEF God etisk forståelse og god moral som ryggmargsrefleks ivaretar den enkelte, SINTEF, våre partnere og samfunnet

31 31 ”Etikkveiviseren” Tenke selv ! Kjennskap til Etikk SINTEFs verdier Personlig moral Handle og lære

32 32 Etikk i SINTEF Læringskonsepter – ”Hverdagsetikk”

33 33 Prosessuell ambisjon  Etablere et kompetansemessig og kulturelt fundament  Erfaring skal motivere for å utvikle seg og kulturen videre – søke ”refleks” Lederstyrt Selv- navigerende Tid

34 34 Pedagogiske modeller (1)  Speile teori mot relevant praksis og mangfoldet av kontekster for å utvikle ”hverdagsrefleksen”  Arbeid innenfor rammene av SINTEFs styringsmodell  Tilrettelegge arenaer for læring og utprøving Teori Praksis

35 35 Pedagogiske modeller (2) - Aristoteles Handling og erfaring Refleksjon God vilje Kunnskap, fornuft, følelser Mer konkret Mer handling Mer refleksjon Erfare Lære Se Forstå Mer abstrakt

36 36 Arbeidsmodell Visjon og Mening Verdier og Normer Etiske retningslinjer Organisasjons- og Ledelsesprinsipper Mål og Strategier seforstå erfarelære trening TEORI/FILOSOFITEORI/FILOSOFI PRAKSISPRAKSIS

37 37 Prosesselementer  Ledernivåene vil ha forskjellige roller i utviklingen av etisk kompetanse og ”refleks” i SINTEF  Lederen som rollemodell på alle nivåer er den sterkeste kraften til endring av etisk kultur  Etisk bevisstgjøring er selvforsterkende og spiller tilbake større krav til ledelsen  Tydelig kommunikasjon, kollektiv konsistenthet, personlig integritet etc.

38 38 Konsern- ledelse  Definere og beslutte totalt konsept for utvikling av etisk ryggmargsrefleks i SINTEF  Definere etiske normer i SINTEF  Etablere og avklare rolle Etisk Råd  Definere metodikk for etisk vurdering av spesielt store og komplekse situasjoner og beslutninger  Definere felles prosedyrer for oppfølging og måling det første året (Etikk med i alle planprosesser)  Ett åpent møte om etikk en gang i måneden første året  Etikk på sin utviklingsplan  Dialoggruppe i eget konsernområde etter spesielt konsept

39 39 Konsern- ledelse Forsknings- sjefer  Implementere helhetlig konsept i egen enhet  Delta på initiativ på tvers og kjøre dette også selv i egen enhet  Følge avdelingsledere gjennom medarbeidersamtaler (implementere intervjuguide og konsept for ”etisk mapping”)  Etikk på sin utviklingsplan (som bekjentgjøres i egen enhet)

40 40 Konsern- ledelse Forsknings- sjefer Forskere/ ansatte  Etikk på sin utviklingsplan som følges opp i medarbeidersamtaler  Deltagelse i dialoger og ”konsepter” initiert av leder

41 41 Læringsmåter  Hverdagsrutiner  Primært gjennom de eksisterende  Integrering mot andre prosesser  ”Hummeren”?  Pedagogiske ideer  Øvelser  SINTEF-skolen

42 42 Mulige ”produkter” som kan inngå  Fysisk læringsprogram under kontinuerlig utvikling  Flere format og medier  ”Historiedelingskonsept”  Gjøre kjent saker behandlet i Etisk Råd – kommunisere hvordan det er diskutert og løst – både proaktivt og reaktivt  ”Spill” eller aktivitet som engasjerer og mobiliserer  Kampanjer  Sjekklister  ”Etisk audit”  Kollega ”help-desk” (råd til kollega – hvilke spørsmål stiller du?)  Hvordan påvirke samarbeidspartnere?  Definere måle-parameter for kapasitet for etisk refleksjon (auto-qeuest )  Håndbok ”Etikk i SINTEF”


Laste ned ppt "1 Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Ledersamlingen, februar 2006 Tore Gimse, matematiker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google