Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

 Norge, Sverige, Danmark (skandinaviske land)  Finland, Island  Grønland, Færøyene (dansk selvstyret)  Åsland (finsk selvstyrt)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: " Norge, Sverige, Danmark (skandinaviske land)  Finland, Island  Grønland, Færøyene (dansk selvstyret)  Åsland (finsk selvstyrt)"— Utskrift av presentasjonen:

1

2  Norge, Sverige, Danmark (skandinaviske land)  Finland, Island  Grønland, Færøyene (dansk selvstyret)  Åsland (finsk selvstyrt)

3

4

5  Oppdelinga: språkhistorisk 800- tallet  Vetsnordisk språk (norrønt språk)  utvikla seg fra urnordisk i viking tiden  Norsk, islandsk, færøysk og norn( utdødd)  Dansk, svensk, og norsk (felles utvikling i skandinavia)  Forskjellen: - ir(er, e moderne norsk) og ikke ar-endelser

6  Diftonger bevart i vestn. Norsk ”stein” og ”auga” Svensk ”sten” og ”öga”  Ju- i svensk, y : ”djur”, norsk”dyr”, dansk og islandsk: ”dýr”. Samme med nyre • Østnordisk språk • Dansk og svensk

7 Nordiske språk 900- tallet • Rødt- vestnordisk • Oransje- østnordisk • Grønt- germanske språk

8  Østnordisk språk  Ca. 8 mill snakker  morsmål i Finland (Åland)  Obligatorisk skolefag i Finland  å ä ö- tre siste bokstaver i alfa.

9 ENTALLFLERTALL Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form NOMINATI V FISKFISKENFISKARFISKARNA GENITIVFISKSFISKENSFISKARSFISKARNAS

10

11  Kolonisert fra Norge (ca )  Egen nasjon i 1944  snakker  Engelsk og dansk fremmed språk (grunnskolen)  Fransk, tysk eller spansk (vgs)

12  Lager egne ord  Garasje= fransk, Bilskur= islandsk  Shoppe= skrives ”sjoppe”

13 ENTALLFLERTALLENTALLFLERTALL NOMINATIVHESTURHESTARHESTURINNHAESTARNIR GENITIVHESTSHESTAHESTSINSHESTANNA DATIVHESTIHESTUMHESTINUMHESTUNUM AKKUSTATIVHESTHESTAHESTINNHESTANA

14 PRESENS ENTALL PRESENS FLERETALL PRETERITUM ENTALL PRETERITUM FLERTALL 1ég hjálpavið hjálpumég hjálpaðivið hjálpuðum 2þú hjálparþið hjálpiðþú hjálpaðirþið hjálpuðuð 3hann hjálparþeir hjálpahann hjálpaðiþeir hjálpuðu

15  Kolonisert av nordmenn( 800-tallet)  Under dansk styre(1300-tallet)  1939: færøysk undervisningsspråk  snakker  Nærmere islandsk  Stolte færøyinger

16  Verb: flertallsbøying og delvis person bøying eg eri, tu ert, han er, vit eru  Substantiv, adjektiv tallord og pronomen, kasusbøying (dativ, akkusativ)  Mye bruk av diftonger ( forkskjell uttalelse, skrive måte)  Á-á, Ð-ð, Í-í, Ó-ó, Ú-ú, Ý-ý, ÁÐÍÓÚÝ  Ingen C, Q, W, X, Z

17 Entall123m3m3f3f3n3n Nominativ egtúhannhontað Akkusativ megteg hana Dativ mærtærhonumhennití Genitiv míntínhansarahennaratess Flertall123m3m3f3f3n3n Nominativ vittitteirtærtey Akkusativ Dativ okkumtykkum teimum Genitiv okkaratykkara teirra

18  Uralsk språk (språk familie)  Komplisert grammatikk

19 KasusSingularPlural Oversatt betydning Nominativautoautotbil/biler Akkusativauton/autoautotbil/biler (avsluttet) Partitivautoaautojabil/biler (uavsluttet) Genitivautonautojenbilens/bilenes Inessivautossaautoissai bilen/bilene Illativautoonautoihininn i bilen/bilene Elativautostaautoistaut av bilen/bilene Adessivautollaautoillapå bilen/bilene Allativautolleautoilleopp på bilen/bilene Ablativautoltaautoiltaned fra bilen/bilene Essivautonaautoinasom bilen/bilene Translativautoksiautoiksiom til bilen/bilene Instruktivautonautoin ved hjelp av bilen/bilene Abessivautottaautoittauten bilen/bilene Komitativautoine- med bilen/bilene

20 Noen forkskjeller på dansk og norsk  Bløte konsonanter: smage, kage, pige  Enstavelses verb: sige,sagde, have, været, moder, fader, broder  Flertalls form i presens: vi ere, vi have, vi vasker

21  Svake verb i fortid: vaskede, lagede, trøstede, havde  Aldri dobbelkonsonant i utlyd på dansk: ret og slet  Æ/E: tænke, mærke, fortælle  Vanskelige tall: 40= fyrre, 50= halvtreds, 60=, tres, 70= halvfjerds, 80= firs, 90= halvfems

22  Låne ord fra engelsk: eks. computer, interview, babysitter, download og weekend  Majonæse krigen:  Fordanske ordet mayonnaise(stor debatt)  I Norge: f.eks. skrive ”service” eller ”sørvis” ”pub” eller ”pøb” osv

23  Union med Danmark  Dansk påvirket ikke norsk uttale  Grammatikk, rettskrivning, ordforrådet

24 NORSKDANMARKSVERIGEISLANDFÆRØYENE Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker På vår far og mor Og den saganatt som senker drømmer på vår jord Der er et yndigt land, det står med brede bøge |: nær salten østerstrand :| |: Det bugter sig i bakke, dal, det hedder gamle Danmark og det er Frejas sal, og det er Frejas sal. :| Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord Du tysta, Du glädjerika sköna! Jag hälsar Dig, vänaste land uppå jord, /: Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna. :/ Ó, guð vors lands! Ó, lands vors guð! Vér lofum þitt heilaga, heilaga nafn! Úr sólkerfum himnanna hnýta þér krans þínir herskarar, tímanna safn. Tú alfagra land mítt, mín dýrasta ogn! á vetri so randhvítt, á sumri við logn, tú tekur meg at tær so tætt í tín favn.


Laste ned ppt " Norge, Sverige, Danmark (skandinaviske land)  Finland, Island  Grønland, Færøyene (dansk selvstyret)  Åsland (finsk selvstyrt)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google