Praktiske erfaringer fra rørleggerbransjen

Presentasjon om: "Praktiske erfaringer fra rørleggerbransjen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Praktiske erfaringer fra rørleggerbransjen
Vannkvaliteten nå abonnentens oppfatning og rørleggerens påvirkning NRLs tiltak kvalitetssikring og kunnskapsspredning Fremtiden marked, fagkompetanse og rådgiving Ole Larmerud Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS

2 Hva er NRL? NRLs medlemmer 602 foretak med 6365 ansatte Oppl. kontorer
Aktiviteter på kommunalt og fylkes-kommunalt nivå 15 avdelingskontorer Samarbeidsparter - Vi i villa VA/VVS Kompetanse Norsk Gassenter Rørfag KEM Fagskolen i Oslo -Systemkonsult AS Norsk Fagskole AS E-pocket Data Power Learning Nordisk VVS-utdanning Bransjespesifikke aktiviteter mot sentrale myndigheter og samarbeidende org. Tverrfaglig nærings-, tariff- og utdanningspolitikk BNL NHO Storting og regjering

3 Bransjeutvikling og kompetanse
Hva driver NRL med? Rørlegger-bransjen Medlems-bedriftene Nærings-politikk Medlems-service Bransje- verktøy Bransje-informasjon Bransjeutvikling og kompetanse KS/FDV Kalkulasjon Håndbøker Læremidler E-læring Synliggjøring Fagblad Rekruttering Messer Medier Fagopplæring Teknisk fagskole Kurs Standardverk Bransjenormer Bransjesamarb.BNL/NHO FF/LO Internasjonalt Energi og miljø Teknikk Økonomi Jus Lønnssystem Reklamasjoner Strategier

4 Vannkvaliteten nå Har vi: Nok vann? Godt vann?? Trygt vann???
Er det nødvendig for Ola og Kari å kjøpe 133 millioner liter med flaskevann i året?

5 Vannet er kommunens ansvar!
KONKLUSJON Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Godkjenning isolert sett er ingen garanti for at drikkevannet er trygt til enhver tid. Kvalitetssystemene må stadig revideres og følges opp. Ikke minst må den daglige driften være forankret i våre interne kontrollsystemer og beredskapsplaner. Stjørdal Kommune ved Enhet Kommunalteknikk har fokus på kvalitet og sikkerhet i den daglige driften. Dette innebærer at vi kontinuerlig leter etter forbedringspotensialer for å sikre at våre innbyggere også i framtiden kan drikke vann av beste kvalitet. DRIKK VÅRT KOMMUNALE VANN I FORVISSNING OM DETS GODE KVALITET Vannet er kommunens ansvar!

6 Er dette representativt for vannkvaliteten på landsbasis?

7 I distribusjonsnettet skjer en forringelse av vannkvaliteten!
km med hovedledninger Kritiske faktorer: Alder (1/3 lagt før 1971) Systemutforming (tetthet og trykkforhold) Anleggsutførelse (ledningenes plassering) Vedlikehold Innsug og feilkoplinger Tilførsel av uønskede stoffer Feil bruk av kjemikalier Materialer og belegg Grunnvannsnivå Organismer I distribusjonsnettet skjer en forringelse av vannkvaliteten!

8

9 Vannkvaliteten skal kontrolleres etter at installasjonen er utført!
Hvem har ansvaret? Kommunen…………….. Rørleggeren…………… Abonnenten…………….

10 Røravbruddsventiler / tilbakestrømmingsbeskyttelse
- et glemt kapittel! Husk Pbl/TEK § 9.51:        Vannforsyningsanlegg skal sikres slik at tilbakestrømning eller inntrenging av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Dette gjelder også for tilbakesuging og tilførsel av vann fra andre vannkilder.       

11 NRLs tiltak Kvalitetssikring Opplysning Aktiv medvirkning og FoU
NRLs KS-system Opplysning Rørhåndboka/læremidler Faglærere Aktiv medvirkning og FoU ADK/NORVAR Politisk

12

13 Utdrag fra NRLs KS-system:
Rutine for arbeid på hovedvannledningsnett 1 Formål Rutinen har som formål å sikre at vannkvaliteten opprettholdes ved og etter arbeid på hovedvannledningssystem og stikkledninger. Arbeid på vannledningsnettet skal ikke føre til at sykdomsfremmende bakterier og andre helseskadelige forurensninger skal tilføres vannet ved utskifting, rehabilitering og reparasjon. 2 Varsling av avstenging 2.1 Varsling utføres i henhold til kommunens rutiner for varsling ved vannavslag og kommunens eller vannverkets administrative bestemmelser for vannabonnement 2.2 Varsling utføres i god tid før avslag dersom det ikke dreier seg om plutselig oppstått lekkasje som krever øyeblikkelig tiltak 2.3 Avslagets varighet påføres varslet 2.4 Varslingen omfatter alle berørte abonnenter 2.5 Brannvesenet varsles skriftlig og omgående ved et hvert avslag 3 Sikringstiltak før utførelse 3.1 Alt arbeid utføres i henhold til overordnede bestemmelser gitt av Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Vegvesenet og Folkehelsa 3.2 Trafikksikringstiltak utføres i samarbeid med politiet 3.3 Evt. gravemelding sendes aktuelle etater, se eksempel vedlagt, for påvisning av kabler og andre ledninger 3.4 Det samarbeides med lokalt brannvesen ved større lekkasjer som krever ekstra ressurser i form av materiell og mannskap 4 Utførelse 4.1 Arbeidstilsynets forskrifter for grøfte- og kumarbeid følges – kontrollplan i henhold til VA/Miljøblad UT-27 eller tilsvarende 4.2 Det sørges for at arbeidsstedet er trykkløst før reparasjonsarbeid igangsettes 4.3 Arbeidet utføres fagmessig etter kommunens eller vannverkets regler og anvisninger i VA/Miljøblad UTV – 8 eller annet relevant blad for det aktuelle tiltaket

14 4.4 Det sørges for at grøftemasser og andre forurensninger i størst mulig grad ikke trenger inn i vannledningen 4.5 Arbeidstøy, sko og hansker skal være rent og ikke tidligere benyttet til arbeid i forbindelse med kloakk 5 Etterarbeid og kontroll 5.1 Før vannet påsettes foretas en grundig utspyling av det berørte ledningsstrekket 5.2 Ledningsstrekket rengjøres, inspiseres og desinfiseres i henhold til VA/Miljøblad DTV-4 og PBV-34 5.3 Anleggsstedet ryddes og alt avfall deponeres på anvist/egnet sted (vedlagt avfallsplan for mindre anlegg) 5.4 Vannprøver tas og sendes kommunens/vannverkets samarbeidende laboratorium 6 Dokumentasjon 6.1 Senest to dager etter utførelsen oversendes dokumentasjon/rapport av tiltaket til kommunen/vannverket. Rapporten skal inneholde Bestillers navn Tiltakets omfang Dato for utførelse Den utførendes navn Desinfiseringsmetode Resultat av vannprøve Avvik fra etablert rutine I tillegg til denne rutinen benyttes aktuelle skjemaer og sjekklister fra NRLs KS- og administrasjonssystem – avsnitt 6.9 – ”Kvalitetsplan for VA-entreprise”.

15

16

17 Faglærerne og opplæringskontorene – en viktig ressurs i bransjen!
Fagopplæring Motivasjon Fagstolthet Rekruttering Videreutdanning Vannkvalitet og vannrensing – en del av fagopplæringen og KlimaEnergiMiljø – faget på teknisk fagskole og ingeniørhøyskole

18 Fremtiden Miljø i fokus Opplysnings virksomhet Nytenking Nye løsninger
Nye markeder

19 Renset vann til plenvanning og bilvask
Miljøvennlig? Ressursvennlig? Økonomisk? Kundevennlig? Dobbelt system – bruk av regnvann og overvann Praktisk gjennomførbart? Økonomisk forsvarlig? Politisk mulig? Helsefarlig?

20 Oppsummering: Abonnenten tror han har verdens beste vann
Mye unødvendig flaskevann Vannrensingen ved kilden er stort sett bra Ledningsnettet er dårlig og ømfintlig for innlekking Vannkvaliteten er forskjellig på forbruksstedene Viktig å bruke lovverket og kunnskapen Rørleggeren skal være rådgiver – krever bedre kompetanse på området Kunnskapsformidling er en nødvendighet Kvalitetssikring er viktig Drikkevann – en fremtid også for rørleggeren Renset drikkevann er for verdifullt til plenvanning og vask

21 Rent drikkevann – en sak for toppolitikere og rørleggere!