Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tekstreklameutvalget Norsk Redaktørforening

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tekstreklameutvalget Norsk Redaktørforening"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tekstreklameutvalget Norsk Redaktørforening
Versjon med oppdaterte notater gjort under møtet Tekstreklameutvalget Norsk Redaktørforening Utvalgsmøte

2 Dagens innhold Konstituering av arbeidet: Deltakerne Mandatet
Formål: Hva vi skal levere? Arbeidsform og møter Temaer i dette første utvalgsmøtet: Mandatet – hva er oppgaven? Rapport – skisse til disposisjon En plan for kartlegging og eksempler

3 Si fra hvis noen titler og navn er feil, suppler gjerne tlf.
Deltakerne Utvalgets medlemmer: Trine Eilertsen, sjefredaktør Bergens Tidende (leder), Lars Kise, ansvarlig redaktør Varden, <tlf?> Gunnar Stavrum, sjefredaktør/adm. dir. Nettavisen, <tlf?> Jo Randen, kultur- og magasinredaktør Dagbladet, <tlf?> Pål Nedregotten, konst. utviklingsredaktør, A-Pressen, <tlf?> Ine Thereze Gransæter, prosjektredaktør Aller Internett, Støtte for utvalget: Jens Barland, medieforsker, Nils E. Øy, NR gen. sekr., Arne Jensen, NR ass. gen. sekr.,

4 Arbeidsform og møter Møte 1: tirsdag 25. oktober 2011
om mandat og arbeidsform hvordan skaffe det vi trenger til arbeidet Møte 2: onsdag 11. januar 2012 kl 13-15 om våre data: beskrive problemstillingene velge eksempler som drøftes Møte 3: onsdag 29. februar 2012 kl 13-15 om våre forslag: hva vi mener er de viktigste utfordringene, og relevante løsninger på disse Møte 4?: <holde av dato> hvis vi trenger mer arbeidstid sammen Deadline: 1. april 2012 leveres ferdig rapport til NR-styret

5 Slik teksten er formulert i NR-styrets vedtak
Mandatet NR-styret setter ned en arbeidsgruppe som skal se på nye utfordringer på tekstreklame-området: Arbeidsgruppen skal kartlegge forekomst og omfang av nye former for tekstreklame og nye gråsoner i området mellom redaksjonelt innhold og reklame, særlig i nye formater og plattformer. Gruppen skal på bakgrunn av den registrerte utvikling vurdere behovet for eventuelle endringer i Norsk Presseforbunds tekstreklameplakat. Levere sin rapport til NR-styret innen 1. april 2012.

6 Mandatet – hva er oppgaven?
Finne nye former for tekstreklame Finne nye gråsoner <red. innh. – reklame> Kartlegge forekomst og omfang Særlig i nye formater og plattformer Vurdere endringer i Tekstreklameplakaten

7 Formål: Hva vi skal levere?
Rapport = vi skal produsere tekst Rapport: hva er formålet med den? Forslag om endringer i TRP? Skape debatt Spre kunnskap Konfrontere, krige for idealer Vise smarte løsninger for nye inntekter

8 Notater om eksempler på nye problemområder (1)
På denne og følgende sider er det notert fortløpende fra diskusjonen: Notater om eksempler på nye problemområder (1) Temabilag på nett <eks. fra Lars> Sponsing <tekst fra Pål> Ikke-redaksjonelle tjenester som vokser i kraft av redaksjonell trafikk <Media Norge og VG, etter modell fra Tillväxtmedier i Schibsted Sverige> Webshop og klubbkonsepter, som også skal bygge opp under et redaksjonelt produkt Konkurranser Kontekstuell annonsering – hvor langt skal den gå? Hvor langt ned i seksjoneringen skal man gå mht til å selge annonser? Hvor spisset? Hvor integrert er annonsene? Hvor intelligent er utvalget? Vi har en verdikjede der relevant plassering er viktig for annonseinntektene. Selgerne ønsker å koble sitt budskap så godt som mulig ift. målgruppe. Hvis ikke de får kjøpt dette av oss, så kjøper de denne plasseringen gjennom Google eller andre. Eksempel: ”Sprek” i Media Norge med faste annonser fra G-sport: Hvor mye skal de vite om reportasjeplanene, slik at de kan plassere relevante annonser? Tilsvarende: Hvor mye om det redaksjonelle innholdet skal annonsørene vite noe om? Utenlandske konkurrenter (og deres praksis) påvirker oss mer på nett. Bokanmeldelser med kjøpeknapp (annonsemerket), som lenker til bokhandel på nett. Musikkanmeldelse, der man kan høre musikken, via lenke til Spotify (ikke annonsemerket). Gråsone: Skal berike stoffet. Lenker ifm. produktomtaler. (når vi ikke kan ha det, så gis den trafikken bort til Google)

9 Notater om eksempler på nye problemområder (2)
Annonser som etterligner redaksjonelle bilag. (Hvem har høyest troverdighet av f.eks. HiFi-klubbens reklamebilag om slikt utstyr enn tilsvarende redaksjonelt bilag?) Produktomtale: Hvor langt går man i informasjon om kjøpssted, pris osv. Digitale julekalendre: Rent markedstiltak, men som legges inn i redaksjonelt område. Hva er konkurranseområdet? Google og deres plassering av annonser. Hva er opprinnelsen til hva man ville hindre med tekstreklameplakaten? Hvordan kan det oversettes til dagens etikk? Avsporing å gjøre dagens verdikjede ineffektiv. Merking: Hvordan merke? Hva er tilstrekkelig? Kobling: Lett å stemple noe som kobling. Kontekstuell plassering er ”maskinell kobling” som ikke inkluderer redaksjonelle vurderinger. Dette er det Google og FB lever av nå. Hva betyr ”kobling” i 2011? På nett: Her er det så mange andre aktører med annen konkurransesituasjon, en annen virkelighet. Jo ”renere” vi er, jo mer tar konkurrentene av vårt marked. Og nettbrukerne har også andre forventninger på nett. Sponsing av reportasjeutgifter, f.eks. ved reisereportasjer. Selv om vi har praksis for ikke å ta imot slik sponsing, så vet vi ikke hva frilansere gjør. Alternativt kan vi skrive i teksten at Star Tour har betalt reisen. Bloggere: De har stor troverdighet når de for eksempel skriver at ”denne buksa er fin” selv om de kanskje har fått buksen gratis fra selger.

10 Notater om eksempler på nye problemområder (3)
Plassering av annonser som bare kommer sammen med positivt stoff om et navn. Slike annonser kan kjøpes i dag. Er det OK så lenge journalisten ikke har kunnskap om dette? Etikk om informasjonsflyt, der man i samme hus kan håndtere ulike interesser samtidig – sammenligne det som skjer i mediehus med f.eks. meglerhus og advokater Integritet <som vi styrer selv> og troverdighet <som vi ikke styrer selv>. Hvordan oppfatter leserne f.eks. plassering av annonser. Samarbeidspartnere: Stillingspanel, hvor langt kan vi gå i slikt samarbeid mht. betaling osv. Bil-stoff: Vi skriver mer om biler enn det leserne er interessert i, fordi det er mange annonsører som har interesse i dette. Annonse: Jo større andel som er annonseinntekter, jo mer utsatt er vi i disse problemstillingene. Lesere / annonsører. Innholdsprodusenter på nett: Mye mer mangfoldig på nett enn på papir, f.eks. bloggere og annet ikke-journalistisk produsert innhold. Dette lager en mer kompleks situasjon for innhold på nett, sammenlignet med papir.

11 Notater om eksempler på nye problemområder (4)
Konsernenes plassering av annonser, redaktørvurderingene gjøres sentralt i konsernene. Gråsoner. I konsernene sitter noen og tar redaktørbeslutninger på vegne av ”alle sine aviser”, kanskje uten å ha mandat? Spesielt aktuelt for nett. Bilag, annonsebilag, som på alle måter etterligner et redaksjonelt utseende <eksempler>

12 Rapport – skisse til disposisjon
1: Sammendrag <én side-versjonen> 2: Innledning 3: Mandat 4: Referanser til annet arbeid 5: Nye former for tekstreklame <hoveddel m/eks> 6: <drøfte verktøykassa> 7: Konklusjoner og forslag Mer detaljert versjon - neste side

13 Rapport – skisse til disposisjon
Vi starter umiddelbart med å skrive tekster her jfr. denne disposisjonen Rapport – skisse til disposisjon 1: Sammendrag <én side-versjonen> 2: Innledning Hvorfor er dette aktuelt nå? Helt kort forhistorien til dette arbeidet Om nett 3: Mandat Hva er oppgaven? Våre presiseringer og avgrensninger Om arbeidsform 4: Referanser til annet arbeid Opprinnelsen, historien Oversikt over tidligere arbeider, inkl. litteratur Definisjoner, begreper… Hovedpunkter i utvikling/konflikter i senere tid Status/erfaringer/arbeider fra Norsk Presseforbund/PFU + Sverige og Danmark 5: Nye former for tekstreklame <hoveddel inkl. eksempler> Medieutviklingen Hva er de mest aktuelle nye problemstillingene/gråsonene? Eksempler, drøfting av disse 6: Hvordan kan nye problemstillinger håndteres? <drøfte verktøykassa> Norsk Presseforbund/PFU: Tekstreklameplakaten Andre aktører med andre virkemidler (presseorg., politisk, myndigheter, markedet) Fagrøkt, debatt Kritisk journalistikk om medienes praksis (VVP 1.4.) 7: Konklusjoner og forslag Sammendrag + evt. forslag til TRP-endringer

14 Referanser til annet arbeid
”Litteraturliste” til rapportens avsnitt 4: Referanser til annet arbeid Opprinnelsen, historien Brurås 1997 «Journalister til salgs» + GBJ 1999 Oversikt over tidligere arbeider, inkl. litteratur 2008: Sundvor ”Forbrukarjournalistikk” <+ en kritisk bok om biljour.> 1999: Bodahl-Johansen ”Tekstreklame er selve arvesynden” i NRs årbok s Barland: UiB-artikkel om Vektklubb, inkl. tekstreklamekonflikten i 2005 Hovedpunkter i utvikling/konflikter i senere tid 2011: Øy ”Tredve tekstreklamesaker i PFU ” 2011: MBLs avgrensningsutvalg (mva. for el. red. tjenester) Status/erfaringer/arbeider fra Norsk Presseforbund/PFU + Sverige og Danmark DK: ”Berlingske Medias lokalaviser idømt bøde for skjult reklame” + ”B.T.’s webannonce var forklædt som skjult reklame” <artikler> S: ”Riktlinjer mot textreklam - TU:s checklista” + Phalén: ”Lokala gratistidningar med redaktionell klass ” + <Barland om webshop>

15 Oppgaver til neste møte:
Notater fra møtet distribueres: JENS Utkast til kategorier for problemområder: JENS Finne eksempler som illustrerer problemstillingene: ALLE (Jens lager oppgavefordeling) Komplettere litteraturen og gjøre den tilgjengelig: NILS Lese litteraturen: Det er lov å være selektiv, alle behøver ikke lese alt: ALLE Sverige: Mer bakgrunnsinformasjon, særlig fordi Tidningsutgivarna (www.tu.se) har mye om textreklam: TRINE

16 Eksempler Temabilag i nettaviser (fra Lars) …
Denne vil bli oppdatert etter hvert: Eksempler Temabilag i nettaviser (fra Lars)


Laste ned ppt "Tekstreklameutvalget Norsk Redaktørforening"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google