Kommunikasjon i veiledning (analysemodelen)

Presentasjon om: "Kommunikasjon i veiledning (analysemodelen)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjon i veiledning (analysemodelen)
Høgskolelektor Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1

2 2

3 3

4 En hyppig brukt argumentasjon? (Irgens)
Gode (enkelt-) lærere sørger for god læring hos elevene… …og må derfor ha fokus på egen undervisning ……og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet

5 En alternativ argumentasjon: (Irgens)
Et kollektivt orientert personale og en god skole-organisasjon …understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø ..som igjen understøtter god læring hos elevene

6 Hargreaves og Fullan (2012)
Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)

7 Hvorfor kollegagrupper?
Peter Senge, om lærende organisasjoner. (Den femte disiplin) Dufour & Marzano (Leaders of learning) “Creating the collaborative culture of a professional learning community” Helen Timperley (Teacher professional learning and development) 7

8

9 Hvilke mentale rammer er nyttige for PP-tjenesten?
Hvilke mentale rammer lever i PPR og skolene knyttet til systemrettet arbeid? Hvilke mentale rammer er nyttige for PP-tjenesten?

10 Hvordan blir et møte til?
Intensjon (Delt mening) Rammer Atferd 10

11 Intensjon Vet vi hvorfor vi er her? Hva skal dette møtet lede til?
Hva skal vi ha gjennomført når vi er ferdig med møtet? Hva ønsker jeg at denne veiledningsprosessen skal føre til?

12 Rammer i et veiledningsmøte
Tidsrammer Fysiske rammer Aktivitetsrammer (analysemodellen) Roller (for eksempel PPR som prosessveileder eller faglig ekspert) Mentale rammer (kognitive skjema) file://localhost/Users/larsarildmyhr/Dropbox/ab Prosjekter etablerte/Opplæring PPT/Hovedpunkter i PPR's lp-vejledning.pdf

13 Tradisjonelt møtearrangement

14 Samhandlingsmøter (Eirik Irgens)
I samhandlingsmøter forsøker vi å kombinere behovet for å utveksle informasjon med behovet for kunnskapsdeling og læring. Når møtene våre blir forutsigbare er det viktig å stille noen sentrale spørsmål, for eksempel: Hvorfor skal den formelle lederen også være møteleder? Hvorfor skal han eller hun bestemme sakskartet? Hvorfor skal vi sitte som gjør?

15 Alternativt møtearrangement
Figur 40. Et alternativt arrangement for møter

16 Motivasjon, hva henger det sammen med?

17 Utvikling av tiltak.

18 Rammekompetanse sette rammen holde rammen lese rammen «skli» på rammen
18

19 Øvelse på rammer Intervju med: Tema: defineres av intervjuobjekt
intervjuer intervjuobjekt observatør Tema: defineres av intervjuobjekt Intervjuer prøver å holde rammen Intervjuobjekt prøver å skli på rammen Observatør oppsummerer hva han/hun la merke til tidsramme for hvert intervju er 2-3 minutter 19

20 Kommunikasjonsmønstre
Kommunikasjonssystemer kan kjennetegnes som forløp med en serie utvekslinger som etter hvert danner mønstre både for kommunikasjonen og relasjonen Symmetriske (bekreftende) kommunikasjon Komplementær kommunikasjon REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

21 Metakommunikasjon som redskap for å skape fremdrift
Tovholder og LP-veileder får et særlig ansvar for å være oppmerksom på utvikling av kommunikasjonsformer som hemmer fremdrift. Det er mulig å stoppe arbeidet ved bruk av signalet ”time-out” for å benytte meta- kommunikasjon. Det innebærer at man snakker om: hvordan man opplever kommunikasjonsformen om hvordan man opplever fremdrift hvordan man kan endre utviklingen av et hemmende kommunikasjonsmønster. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

22 Andre eksempler på tiltak for å fremme kommunikasjon
Oppmerksomhet mot ”skellettet” Bruke runde-rundt-bordet prinsippet Veisøker sitter med ryggen til, de andre foreslår opprettholdende faktorer

23 Spørsmålstyper som fremmer refleksjon i grupper
Det å stille spørsmål åpner for refleksjoner over faktorer som belyser, opprettholder og forsterker det det skal reflekteres over. Spørsmål er en tovholder og LP-veileders viktigste redskap. Med spørsmål kan en undersøke, utforske, påvirke Spørsmål inneholder også stor makt til å kunne styre andres oppmerksomhet og lede refleksjonen i en bestemt retning. Peter Lang sier; ”Would you like to be able to control peoples minds? Then ask them question!” REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

24 Fortidsorienterte enkle spørsmål som avklarer, definerer og undersøker hensikt
Hvem er involvert? Hva gjorde du i situasjonen? Hvordan utarter det seg? Hva skjedde først – hva skjedde etterpå? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

25 Fremtidsorienterte enkle spørsmål som er ledende, konfronterende og instruerende
Hva er det enkleste som kan gjøres med størst effekt? Hva vil være det første skritt? Hvem blir involvert? Hvilke mål vil du sette opp? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

26 Hva ville andre ha fortalt?
Fortidsorienterte komplekse spørsmål som ser på atferd, ulike perspektiver og har en utforskende hensikt. Hva ville andre ha fortalt? Hva ville andre fortalt om din måte å håndtere dette på? I hvilke situasjoner er det vanskeligst? I hvilke situasjoner fungerer det greit? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

27 Framtidsorienterte komplekse spørsmål som er hypotesetestende, mulighet, scenerier, mirakler.
Hva vil du gjøre annerledes? Hva kjennetegner den ideelle situasjonen? Hva gjør du/andre i den ideelle situasjonen? Hva ville være det viktigste for deg å lykkes med? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST