FELLESORGANISASJONEN Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. Yrkesfaglig konferanse for vernepleierne Trondheim 27.11.10.

Presentasjon om: "FELLESORGANISASJONEN Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. Yrkesfaglig konferanse for vernepleierne Trondheim 27.11.10."— Utskrift av presentasjonen:

1 FELLESORGANISASJONEN Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. Yrkesfaglig konferanse for vernepleierne Trondheim 27.11.10 Siv Karin Kjøllmoen 1.Nestleder og seksjonsleder for vernepleierne

2 Tjenester til mennesker med utviklingshemming! •Ca. 20% har utdanning på bachelornivå og kun 10% er vernepleiere •Stor andel av deltidsarbeid – stillinger ned på 10% •En tjenestemottaker kan ha over 50 ulike ”hjelpere” inne hos seg i løpet av en måned. •80% av de med vedtak etter sosialtjenesteloven kap. 4a har dispensasjon fra kompetansekravet i loven. •Leder er ofte leder for flere boliger, med personalgrupper på opptil 100 arbeidstakere. •Høyt sykefravær

3 Hva kan gjøres? •Langturnus? •Heltidstillinger •Flere ansatte med bachelorutdanning •Bedre forhold for leder? •Høyere lønn? Jmfr ingeniører? •Flere vernepleiere •Flere ansatte med forskerkompetanse

4 Hvor mange er vi? •12 500 vernepleiere i dag. •Etterspørselen i arbeidsmarkedet blir større og større. •Viktig supplement til andre profesjoner •HVPU utdanning – anakronisme •Høyskoler i 11 steder som utdanner vernepleiere •Vernepleiere tar masterutdanning •Noen få har tatt doktorgrader

5 Vernepleiere som forsker på vernepleiere •Masterutdanninger – sosialt arbeid, helsevitenskap, ledelse, komplekse systemer osv –Hva med en master i vernepleierfaglig arbeid – hvorfor? –Harstadskolen •Doktorgradsløp –Vi trenger flere – hva med dere?

6 Helse- og sosialpolitisk aktør. •Uredde stemmer •Varslere •Vi må ha et krafttak for å styrke levekårene til utviklingshemmede •Vernepleiere skal være utviklingshemmedes ”geriljasoldat” •– men utdanningsinstitusjonene må også ta sitt ansvar i dette arbeidet.

7 Utfordringer •Kompetanseutvikling •Faglige nettverk •Veiledning •Karriereløp for de som velger å ta videreutdanning – klinisk kompetanse, mastere, doktorgrader – nær bruker

8 Utfordringer •Inkludering og deltagelse er rotfestet i samfunnet •FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne er ratifisert. –Høy kompetanse og god tilførsel blant fagfolk •Vernepleiere jobber sammen med vernepleiere i tverrfaglige team •Lovverket fungerer optimalt •Tilsynsmyndighetene fungerer og melder om svært få lovbrudd

9 Målsettinger •Langt flere vernepleiere i alle relevante tjenesteområder, og spesielt innen tjenestene for personer med utviklingshemning •Begrepet vernepleiefaglig arbeid er innarbeidet i tjenestene og hos arbeidsgiver •Sikring av veiledning, gjerne lovfestet •Faglige nettverk i virksomheter •Solide lønns- og arbeidsbetingelser •Økningen av antall kliniske vernepleiere fortsetter •Økning av antall vernepleiere med master i ”vernepleiefag”

10 Målsettinger •Økning av vernepleiere med doktorgrader •Høyt nivå på høgskoler og universitet, –fortsatt integrert teori og praksis i studier –praksisplasser av høy kvalitet –nok praksisperioder –helsefaget står støtt videre •Rammebetingelsene sikres på et høyere nivå enn i dag, slik at vernepleiere jobber ut fra faglig gode betingelser •Menneskerettigheter og konvensjoner, samt lovverk og forskrifter følges.