Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1.Hva innebærer en satsing på lesing? 2.Hvordan kan skolene utvikle sin lesepraksis? Arbeid med lesing på ungdomstrinnet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1.Hva innebærer en satsing på lesing? 2.Hvordan kan skolene utvikle sin lesepraksis? Arbeid med lesing på ungdomstrinnet."— Utskrift av presentasjonen:

1 1.Hva innebærer en satsing på lesing? 2.Hvordan kan skolene utvikle sin lesepraksis? Arbeid med lesing på ungdomstrinnet

2 2 = Literacy-reform  Alle lærere er LESELÆRERE!  Å lære et fag handler om at elevene settes i stand til å lese, skrive og ytre seg på fagrelevante måter - med andre ord om å bli fortrolig med fagets literacy.  Hva er det som kjennetegner lesing i matematikk, samfunnsfag, naturfag, mat og helse, RLE, norsk, kunst og håndverk…?

3 3 ”I korthet kan det virke som om intensjonen med de grunnleggende ferdighetene ikke er blitt forstått; derfor oppfattes kravet heller ikke som særlig meningsfylt.”

4 FAGLESEAKTIVITETTEKSTTYPE Samfunns -fag Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. NaturfagForstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Kunst og håndverk Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk). Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). Mat og helse Granske, tolke, reflektere. Vurdere kritisk. Faglige tekster (oppskrifter, bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell).

5 5 Ressurser om lesing Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet?

6 Noen typiske kjennetegn på en god leser … Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen. Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk. Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begreps- forståelse.

7 Noen typiske kjennetegn på en god leser … Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen. Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk. Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begreps- forståelse.

8 8 God leseundervisning er å utvikle elevenes vokabular  Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen  Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk  Arbeid med ord er arbeid med fag! Vokabular Lese- forst å else Lese- mengde ”For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. ” Matteusevangeliet 25:29

9 9

10 10 !##¤%&%¤# og handels&%#¤#”!” I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en !##¤%&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%¤!”#”. Den &%¤!”#” &%?)¤#¤” Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias ”¤#%!%#” på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%¤!”#” blir igjen konger på havet og ?&%¤” godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &%”#!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&%¤¤”# mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels%#”#¤%&, som britene hadde brukt flere &¤#”!¤#”%¤#” på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av &¤%#¤””! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter &¤%# Aleksander 1. av Russland side i &%”#¤%# og inngår &#%¤#!” med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med /¤%¤”#!. Preussen blir en ¤#!!#%&¤#” mellom de to nye vennene. En ¤#!!#%&¤” er et &%”#¤!” område mellom to stater.

11 11 Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8

12 12  Fagspesifikt ordforråd: Allianse, handelsblokade, admiral, flåte, invasjon, handelsimperium, tsar, Preussen, buffersone  Emnenøytralt ordforråd: Britisk, generasjon, konflikt, tyrkerne, nøytralt  Språklige bilder/metaforer: Konger på havet, buffersone Hvordan kan en stimulere elevene til å lære seg nye ord?

13 Problem- stilling: Har vi godt nok fokus på at elevene skal utvikle et godt begreps- apparat? Analyse av eksisterende praksis Har ikke vært bevisst nok på vokabularets betydning for leseforståelse Modellerer ikke strategier for å lære nye ord Et fagspesifikt vokabular er ikke en del av vurderings- kriteriene i fagene … Mulige aksjoner i et fag: Oppmuntre elevene til å plukke ut vanskelige ord Begrepskart Ordbok Morfemlæring ? Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til ordlæring

14 14 Stiller spørsmål Planlegge og igangsette aksjon DokumentasjonNy kunnskap Ny planlegging Ny praksis Hva innebærer det å jobbe skolebaserte for å bedre kvaliteten på opplæringen i lesing?

15 15 Eksempel: Å stille spørsmål ved lesing som grunnleggende ferdighet Problem- stilling: Er lesing som grunn- leggende ferdighet en integrert del av under- visningen vår? Analyse av eksister-ende praksis Vi har tenkt grunnlegg- ende ferdighet som noe for ny- begynnere Vi har ikke reflektert nok over hva fagspesifikk lesing i det enkelte fag innebærer … Mulige aksjoner i et fag: Legge større vekt på å lese ulike typer tekster for å gjøre under- visningen mer praktisk, relevant, motiverende og utfordrende ?

16 16 Hva vet vi om skolens leseundervisning?  Læreboka spiller en dominerende rolle i faget.  Multimodale, informasjonstette, ikke lenger godkjenningsordning …  Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen.  Les fra s. … til … og svar på spørsmål  Utnytter i liten grad den hjelpen boka gir  Lærebøkene har et krevende fagspråk.  Jeg bruker for liten tid på at elevene skal lære fagord, sammensatte ord, metaforer  Læreverkene initierer i liten grad bevisst arbeid med lesestrategier gjennom de oppgavene elevene får. Dette arbeidet blir overlatt til meg som lærer.  Mye substansutvikling og svarjakt ( i motsetning til tekstskaping og strategiutvikling). Separate kurs i lesestrategier har dessverre liten effekt! Arbeidet med lesestrategier må være en del av det faglige arbeidet med de tekstene elevene holder på med hele tiden, - ikke isolerte ferdighetstrening eller drilling av enkeltelementer (Roe 2011:202).

17 17 Ulemper med svarjakt i læreboka:  Læreboka alene definerer pensum  Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving:  Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er ”svar på spørsmål - sjangeren”  Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster – ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister.  Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse  Oppmuntrer til skippertakspugging  Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan  Relativt reliable men trolig lav validitet. (Fjørtoft 2009:51ff) Dersom læreren på prøver ønsker å teste noe annet enn husk, kan han tenke seg hvordan spørsmålet ville blitt om eleven hadde tilgang på kilder. Spørsmål som blir meningsløse med kilder –måler sjelden elevenes kompetanse! For å kunne utøve fagrelevant skriving må elevene få mulighet til å produsere tekst ut fra åpne spørsmål (Hartberg, Dobson og Gran 2012).

18 18 Eksempel: Fremmer undervisningen de ulike aspektene ved lesing? Problem- stilling: Fremmer under- visningen vår først og fremst elevenes evne til å hente informasjon? Analyse av eksisterende praksis Bruken av oppgavene i lærebøkene inviterer til svarjakt Prøvene våre tester i stor grad elevenes evne til å huske … Mulige aksjoner: Åpen bok prøver Gi lekser med spesifikke lese- bestillinger ?

19 19  Leselekse:  Les teksten og sett lesetegn (+-   ! ? www  Lag påstandssetninger som andre elever skal bekrefte eller avkrefte.  Transformer teksten i leseleksa over i en annen sjanger  Les teksten og lag en tidslinje for å markere handlingens kronologi  Les teksten og skriv ned emner dere ønsker å diskutere og hvorfor. Lag eventuelt diskusjonsinnlegg.  Lag ingress til en saktekst


Laste ned ppt "1.Hva innebærer en satsing på lesing? 2.Hvordan kan skolene utvikle sin lesepraksis? Arbeid med lesing på ungdomstrinnet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google