Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsefremmende arbeid og helsesøsters rolle i det.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsefremmende arbeid og helsesøsters rolle i det."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsefremmende arbeid og helsesøsters rolle i det.
Førsteamanuensis Torill Larsen Stavanger

2 Helsesøster er en av våre viktigste folkehelse arbeidere!

3

4 Nye føringer - “a window of opportunities” ?

5 Nye føringer

6 Vi skal forebygge sykdom og utjevne
Hovedbudskapet i folkehelse loven er : Vi skal forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få det til må vi tenke helse i alt vi gjør.

7 Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som har ansvar for folkehelse og forebygging. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme god folkehelse Det betyr at skolen også er en sektor som skal bidra til å bedre folkehelsen

8 Denne er klart mer rettet mot helse og helsefremmende arbeid!
For eksempel vil et viktig tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller være å forhindre frafall i videregående

9 Folkehelse, sykdomsforebygging, helsefremming……
forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid Helsefremmende arbeid Folkehelse- arbeid Public health New Public Health

10 Folkehelsearbeid dreier seg både om
”å vanne roser” og ” luke ugress” Det sykdomsforebyggende –” luke” Det helsefremmende – ”vanne”

11 Til tross for dette… Ser det ut til at skille mellom sykdomsforebygging og helsefremming er uklart for mange Min påstand er at de fleste for det meste opptatt av å luke!

12 Helsefremmende arbeid
Sykdomsforebyggende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid - konsentrert om å fjerne eller redusere risikofaktorer for sykdom, skade eller død. Helsefremmende arbeid - styrke helsen blant folk (salutogenese). Vektlegger først og fremst positive ressurser for helse. Sykdomsforebyggende arbeid er en del av det helsefremmende arbeidet salutogen = det som produserer helse (gresk: salus = helse, sunnhet) Men, det er klare forskjeller i de to tilnærmingsmåtene når det gjelder ideologi, arbeidsmåter og valg av virkemidler. I den helsefremmende ideologien forstås helse mer som et psykososialt begrep enn som et biologisk fenomen. Modellen legger avgjørende vekt på sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske forhold når det gjelder hvordan helse produseres og reproduseres. Biologiske og atfersmessige faktorer betraktes som for snevre til å forstå hva som former enkeltmenneskers og befolkningers helse. Helsefremmende ideologien - uttrykk for en åpen fler- og tverrfaglig tilnærming til helse. Aaron Antonowsky: viktig salutogen faktor: evnen til å oppleve verden som rimelig forutsigbar og sammenhengende (sence of coherense - tilsvarer på mange måter begreper som trygg identitet, opplevelse av kontroll og optimisme, tilhørighet -> viktig for mental helse. Stabile, nære kontakter med omsorgspersoner i barndom/ungdomsårene. Det sosiale nettverk - viktig forutsetning for helse) FOSSEN TIL Antonowsky: Behandling – etter falt utfor fossen. Forebygging – hvorfor faller ut i fossen. Helsefremming – lære å svømme lenger oppe i elven

13 Hva er helsefremmende arbeid?
HA: “den prosessen som gjør folk bedre i stand til å ta vare på egen helse” For å nå dette målet, er det nødvendig å identifisere faktorer som hemmer og fremmer helsen, samt å tilrettelegge for adekvate tiltak som styrker individets fysiske, psykiske og sosiale utvikling (Ottawa Charter, 1986) Helse skapes der vi lever, leker, arbeider, virker og bor! Det betyr at miljøet er viktig for helsen!

14 Helsefremmende verdisyn
Positive tilnærming som skal styrke og fremme ressurser og ferdigheter blant folk. En vektlegging av faktorer og prosesser som produserer helse, sunnhet (’salutogenese’) og livskvalitet. Individet i kontekst er helt sentralt

15 Bakgrunn helseopplysning - kritisert
mye medisinsk orientert informasjon i forsøket på å endre risikogruppers holdninger og adferd tildekket behovet for sosiale endringer på strukturelt nivå ved å konsentrere seg om individuelle forhold Bakgrunn 1800-tallet - overbefolkede industribyer - dårlige sanitærforhold lære folk om gode helseråd (offentlig health education = helseopplysning) NORGE – Karl Evang  arbeiderbevegelsen, velferdsstat tallet årene utgangspunkt i helseopplysning - tendens til å tro at medisinsk utvikling ”redder verden” - flere faktorer som spiller inn Europa - bedre hygiene - kosthold - bedre boforhold -> McKeown hevdet at det var den generelle bedring i levestandarden, spesielt et bedret kosthold , som lå bak tilbakegangen av tuberkulose og andre infeksjonssykdommer Transp: The role of medicine in reducing mortality...

16 etterlyst perspektiv som la mer vekt på å styrke folk til å ta kontroll over sin egen helse styrke lokalsamfunn til å bestemme hvordan de selv kan øke sin egen livskvalitet styrke marginaliserte grupper slik at de kan definere sine egne behov

17 Ulike forutsetninger….

18 Forebyggende helsearbeid: Historisk overblikk
Helsefremjande arbeid 80-talet og framover Forebyggande arbeid Slutten av 60-åra Behandling/utbygging av helsesektor 50- og 60-åra

19 Historisk sett kan utviklingen i folkehelsearbeidet hevdes å ha :
Sykdoms-forebyggende arbeid Helsefremmende arbeid risiko ressurs

20 Ottawa charteret – ”grunnloven”
1) å bygge en helsefremmende politikk, 2) å utvikle personlige ferdigheter, 3) å skape støttende omgivelser, 4) å legge til rette for mulighet til å ta kontroll over handlinger i lokalsamfunnet, 5) å reorientere helsetjenestene.

21 5. Å reorientere helsetjenesten
Betyr at en må jobbe mot et helsesystem som bidrar i arbeidet for bedre folkehelse generelt. Det krever mer oppmerksomhet mot forskning på helse, samt endringer i profesjonell utdanning og opplæring. En endring i holdning og organisering av helsetjenestene som fokuserer på de totale behovene til hele personen, vil være en reorientering som sammenfaller med helsefremmende prinsipper. Det innebærer å endre helsesektoren fra bare å sørge for medisinske og kliniske tjenester til å møte de mer helhetlige behovene til folk ved å bruke en multisektoriell tilnærming.

22 Tre oppfatninger av helse (i Mæland,2010)
Å VÆRE FRISK Å HA GOD HELSE Å FUNGERE BRA enkelte undersøkelser viser at forventninger til helse øker i takt med sosial status (-høyere sosiale lag - helse som velbefinnende -mer manuelt arbeid - helse som en nødvendig ressurs for å kunne arbeide og fungere -> høyere sosial status - høyere forventninger til helse) likevel - vanligste oppfatning i vestlige verden - helse = fravær av sykdom ikke nødvendigvis motsetning mellom de tre oppfatningene - alle tre oppfatningene av helse er representert i det forebyggende helsearbeidet de tre formene for helse henger gjensidig sammen sykdomsforebyggende arbeid - bygger på ideen om fravær av sykdom helsefremmende arbeid - gjenfinner ideen om helse som ressurs og også velbefinnende. Forebyggende helsearbeid ”kjemper” på tre fronter - omfattende og utfordrende (men de henger sammen)..

23 Helsebegrepets betydning
Enkelt sagt kan en si at helse som et medisinsk begrep versus helse som et utvidet og helhetlig begrep som inkluderer livskvalitet og ressurser, på mange måter representerer kontrasten i oppfatningene av hva definisjonen på helse er Dette vil være med å påvirke hvordan vi tenker om og organiserer virksomheten og ansvarsområder

24 Virkemidler i det sykdomsforebyggende arbeid
Behandling av sykdom Forebyggende behandling av risikoutsatte Screening Pasient informasjon og undervisning Helseopplysning via masse media Strukturelle tiltak (policy, regler)

25

26 Virkemidler i det helsefremmende arbeidet
Økologiske tilnærminger, systemtilnærminger Alle samfunnssektorer involvert Tilrettelegge for empowerment og deltagelse Settings approach Education x healthy public policy Tilrettelegge for bedre sosial fungering Tilrettelegge for økt livstilfredshet

27 Min påstand er at : Skal du få til den politiske snuoperasjonen som er vedtatt gjennom den nye folkehelseloven, må helsefremmende arbeid få en større plass på alle nivåer i utdanningssystemet. Å tenke helse i alt vi gjør, krever at vi ser på mer enn bare individperspektivet.

28 Den vanskelige overgangen fra behandling til helsefremming

29 I forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blir det hevdet at formålet med tjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader.

30 Videre påpekes behovet for å sette tjenesten inn i et helhetlig perspektiv og kommunene oppfordres til å se helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en sentral tjeneste i kommunens folkehelsearbeid.

31 Men når en skal fremme helse er det ikke nok å forebygge og behandle sykdom. En skal også bidra til at barn og unge mestrer dagliglivets utfordringer. Helsefremming handler derfor mer om hvordan (skole) miljøet legger til rette for en positiv utvikling og opplevelse av mestring.

32 Ei kjend visualisering av den sosiale helsemodellen og korleis individet si helse blir påverka av ulike faktorar på ulike nivå er denne modellen av Dahlgren og Whitehead. Her ser vi dei ulike nivåa, heilt frå individkarakteristikkar som ein ikkje kan gjere noko med: alder, kjønn, og arvelege faktorar. Vidare viser dei korleis dei meiner individet blir påverka av forhold som både er innanfor og utanfor eigen kontroll. Dahlgren & Whitehead, 1991 i Mæland, 2010, s. 30

33 Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsetjenestene
Helse produseres der folk lever sine liv –I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på befolkningens helse i høyinntektsland som Norge Arne Holthe , Folkehelseinstituttet

34 Skolen er en av våre aller viktigste folkehelsearener!
Dermed er helsesøster en av våre viktigste folkehelsearbeidere!

35 Hva har trivsel og helse å gjøre med kompetanse og utdanning?

36 Helse og utdanning Vi vet at utdanning er den viktigste kilden til helseforskjeller og at denne danner et mønster gjennom befolkningen basert på utdannelse

37 Trivsel og læring? Trivsel og opplevelse av tilhørighet påvirker skoleprestasjoner (Rowe et al, 2007) Elever som trives på skolen rapporterer bedre helse og høyere livskvalitet (Samdal, 2009) Elever som trives på skolen og som føler at de ”hører til” på skolen, presterer bedre (Samdal, 2009; Rowe et al, 2007)

38 Elevenes helse og trivsel påvirker elevenes motivasjon, innsats for læring og skoleprestasjoner
Det er svært viktig å etablere og opprettholde positive læringsmiljø for å få elever til å fullføre sin skolegang

39

40 Fysisk aktivitet og Skoleprestasjoner
Tverrsnittstudier har funnet en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet/fysisk form og skoleprestasjoner Fysisk aktivitet har en positiv påvirkning på: konsentrasjon hukommelse klasseromsadferd Mer fysisk aktivitet inkludert i undervisning gav positiv gevinst på skoleprestasjoner. Allokering av mer tid til fysisk aktivitet førte ikke til redusert skoleprestasjoner selv om tiden ble tatt fra teoretiske fag Trudeau, F & Shephard, RJ (2008) Physical education, school physical activity, school sports and academic performance International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5:10

41 Fysisk aktivitet og Mental helse
Tverrsnittsstudier finner positive sammenhenger mellom FA og mental helse: lavt angstnivå få symptomer på depresjon bedre selvbilde Intervensjonsstudier finner sterke sammenhenger mellom FA og mental helse: forbedring i angstnivå færre depresjonssymptomer sportslig og global selvfølelse sosial og akademisk selvfølelse

42 Barn med fedme sliter psykisk
Resultatene til Steinsbekk og hennes kolleger tyder også på at den reduserte livskvaliteten blant barn som søker behandling for fedme, ikke har sammenheng med vekten, men med psyken. – Vi viser at den reduserte livskvaliteten hos barn med fedme kan forklares av deres psykologiske vansker og ikke av deres fedme. Det ser altså ut til at det ikke er fedmen i seg selv som bidrar til redusert livskvalitet, men de psykologiske vanskene som disse barna har, sier Steinsbekk. Hun gjør et poeng av at fedme og psykopatologi kan slå begge veier: Fedme kan gi psykiske problemer, og psykiske problemer kan bidra til fedme. Silje Steinbekk :Temabilag: Psykiatri, Dagens Medisin 18/09

43 Omfang av mobbing Vg 3: 4,3 % opplever mobbing 2 eller 3 ganger i måneden eller mer Digital mobbing (9 – 16 år): 19 % har lagt merke til at andre er blitt mobbet 10 % har blitt mobbet på digitale nettsamfunn Studien viser at elevgruppa som både mobbar og blir mobba har nokre kjenneteikn til felles med det typiske mobbeofferet, medan andre kjenneteikn er felles med mobbarane. På same måte som det typiske mobbeofferet er denne elevgruppa kjenneteikna av angst, einsemd, depresjon og låg sjølvkjensle. Men dei liknar også mobbargruppa ved å vera regelbrytande, utagerande og i opposisjon til lærarar og foreldre. Det som er mest spesielt med desse elevane er altså at dei har både emosjonelle vanskar og åtferdsproblem. Denne kombinasjonen er ikkje særleg vanleg i mobbargruppa eller i offergruppa. Forskingslitteraturen har teikna svært ulike personlegdomsprofilar av mobbeoffera og mobbarane. Det typiske mobbeofferet er vanlegvis forsiktig og stille av natur og er ikkje kjenneteikna av regelbrytande eller utfordrande åtferd slik som mobbarane. Det som først og fremst kjenneteiknar mobbeoffera er emosjonelle vanskar. Den typiske mobbaren derimot er i liten grad kjenneteikna av angst eller dårleg sjølvbilete. Dei rapporterer heller ikkje at dei kjenner seg einsame blant jamaldringar.     Mest vanleg på småtrinnet Solberg har funne at elevar som både mobbar og sjølv blir mobba er størst blant dei yngste elevane som er med i kartlegginga, det vil seie 4. og 5. klasse. Deretter er det ein nokså jamn nedgang til 10. klasse på ungdomstrinnet. Det viser seg også at fleirtalet av elevane i denne kategorien er gutar.  I alle klassetrinna er det likevel slik at kombinasjonsgruppa, som både er mobbar og mobbeoffer, utgjer eit mindretal av alle elevar som er innblanda i mobbing i skulen. Det vil seie prosent på barnetrinnet og cirka 5-10 prosent på ungdomstrinnet. - Det er viktig for lærarar å vite at denne gruppa blir mindre med alderen, seier Solberg. Kva trur du er grunnen til at flest elevar er begge delar på småtrinnet? - Noko av forklaringa kan vera at yngre elevar ikkje har like faste vennskapsband som eldre elevar. Kven som har makt og er populære i klassen kan også vera meir skiftande på barnetrinnet enn i høgare klassetrinn. - Når ein blir eldre får ein gjerne ein meir tydeleg posisjon i klassen eller i elevegruppa. Forsking viser dessutan at eldre barn er flinkare til å forsvare seg mot mobbing enn yngre elevar, seier Solberg. Utfordrande for læraren Solberg meiner at elevgruppa som både mobbar og blir mobba kan vera vanskeleg å få auga på i skulekvardagen fordi dei har så mange kjennteikn til felles med mobbargruppa. Når regelbrytande og aggressive elevar fortel at dei blir mobba, kan det vera vanskeleg å ta dei på alvor. Kombinasjon av emosjonelle vanskar og åtferdsproblem kan også vera ei utfordring både for lærarar og klassekameratar. (

44 Mobbing og skoleprestasjoner?
Inn fra vestlandsrevyen 23 juni (torsdag om livskvalitet) (10 – min) Mobbing påvirker skoleprestasjoner (Nakamoto & Schwartz, 2010)

45 Skolen som elevenes arbeidsmiljø
”Alle elever i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring” Nina Grieg Viig 2012

46 Det betyr At skolen er en viktig arena for barn og unges fysiske, mentale og sosiale utvikling At skolen derfor er den viktigste arena for bedring av folkehelsen Elever kan ikke velge om de vil gå på skolen eller ikke, derfor er de voksnes ansvar å tilrettelegge for at skolen blir en ressurs og ikke en risiko for barn og unges utvikling!

47 Noe av utfordringer er at «problemer» eller helse utfordringer er for sektorisert og skolehelsetjenesten bør ha et større ansvar for å koordinere og skape en helhet (Arne Holte Folkehelseinstituttet (2013) Mobba? Er ikke det KD? Overvektig Er ikke det HOD? Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg er barnevern og BLID! Fysisk inaktiv Det er vel HOD det og? Engstelig ? Det er PPT det!

48 I følge Arne Holthe på Folkehelseinstituttet (2013) er dette de viktigste faktorene skolen bør være opptatt av for utvikling av god (psykisk) helse •Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt •Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en •Mestring: følelse av at man duger til noe •Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted •Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd •Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs •Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap

49 Det betyr at miljøet er en sentral faktor for å tilrettelegge for at elever opplever mestring, sosial støtte, trivsel, tilhørighet, mening og utvikler en sunn identitet og god selvfølelse…. eller?

50 Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450
Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og muligheter for å mestre de utfordringer og belastninger menneske utsettes for i dadgliglivet

51 Videre heter det…. Helsepersonell har en viktig rolle som bidragsyter og støttespiller i skolens arbeid for å sikre elever et godt fysisk og psykisk lærings- og oppvekst miljø. For at de skal kunne ivareta denne oppgaven må de ha god kjennskap til og kunnskap om fysiske og psykiske miljøfaktorer på skolen. Dette betinger at skolehelsetjenesten deltar i planarbeid og er regelmessig tilstede på skolen.

52 Hvor involvert er helsesøster i skolens arbeid med å skape et helsefremmende læringsmiljø?

53 Problemer knyttet til skolen som arena for helsefremmende arbeid
Der er et (kunstig) skille mellom helseundervisning og helsefremmende arbeid helsesektoren “eier” helsebegrepet, mens skolesektoren mer opptatt av trivsel - målkonflikt? språkproblem? ikke avsatt tid til helsefremmende arbeid manglende metodekompetanse hos helse- og skolepersonell

54 Felles interesse i helse- og utdanningssektoren?
Sektor Langsiktig mål Folke- helse Utdanning Helse Kompetanse Utvikling

55 Felles interesse i helse- og utdanningssektoren?
Sektor Mellomliggende Langsiktig faktorer mål Folke- helse Utdanning ? Helse Kompetanse Utvikling

56 Felles interesse i helse- og utdanningssektoren
Sektor Mellomliggende Langsiktig faktorer mål Folke- helse Utdanning trygghet Helse Kompetanse Utvikling

57 Felles interesse i helse- og utdanningssektoren
Sektor Mellomliggende Langsiktig faktorer mål Folke- helse Utdanning trygghet sosial kompetanse Helse Kompetanse Utvikling

58 Felles interesse i helse- og utdanningssektoren
Sektor Mellomliggende Langsiktig faktorer mål Folke- helse Utdanning trygghet sosial kompetanse fysisk aktivitet Helse Kompetanse Utvikling

59 Felles interesse i helse- og utdanningssektoren
Sektor Mellomliggende Langsiktig faktorer mål Folke- helse Utdanning trygghet sosial kompetanse fysisk aktivitet ernæring Helse Kompetanse Utvikling

60 Felles interesse i helse- og utdanningssektoren
Sektor Mellomliggende Langsiktig faktorer mål Folke- helse Utdanning trygghet sosial kompetanse fysisk aktivitet ernæring Helse Trivsels- og helse- fremmende arbeid Kompetanse Utvikling

61 Er ikke den felles målsettingen å tilrettelegge for en positiv utvikling og bidra til å utvikle kompetanse for livet?

62 Og bør ikke da …… Helsesøster bidra i tilretteleggingen av skolens miljø gjennom å ta i bruk sin “makt” i kraft av de lover og forskrifter som foreligger ved å vektlegge system og miljø perspektivet mer enn det individuelle perspektivet??

63 Dette fordrer imidlertid at de trer ut at «behandler rollen» og inn i helsefremmer rollen!

64 Hvem sitt ansvar er det å
endre fagforståelsen?

65 Takk for meg!


Laste ned ppt "Helsefremmende arbeid og helsesøsters rolle i det."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google