Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Leder- og brukermedvirkersamling Mental Helse Oslo og Akershus 11. mai 2012 Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder i Mental Helse Mail:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Leder- og brukermedvirkersamling Mental Helse Oslo og Akershus 11. mai 2012 Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder i Mental Helse Mail:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Leder- og brukermedvirkersamling Mental Helse Oslo og Akershus 11. mai 2012 Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder i Mental Helse Mail:

2 Samhandlingsreformen er en svært stor og innviklet reform å forklare på en enkel måte. To viktige spørsmål før vi går i gang er derfor : •Hvordan får vi en best mulig kursdag for flest mulig ? •Har dere noen forventninger eller tanker i forkant av kurset? Noe dere ønsker skal være oppnådd når dagen er slutt? Hva ønsker dere av denne dagen?

3 Kurset innhold: •Samhandlingsreformen fra regjeringens synspunkt •Landskapet til samhandlingsreformen •De ulike dokumentene som er tilknyttet samhandlingsreformen •Psykisk helse i samhandlingsreformen •Mental Helses synspunkt til de ulike dokumentene •Mental Helses bidrag nasjonalt til samhandlingsreformen •Samhandlingsreformen sett i forbindelse med Mental Helse sin handlingsplan 2012 Kursets innhold

4 Mål: • Økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid. • Forebygge framfor bare å reparere • Tidlig innsats framfor sen innsats • Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten • Flytte tjenester nærmere der folk bor • Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. • Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp • Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen • Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Hvordan skal vi få det til? • Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. • Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. • Pasienter og brukere får et tilbud som henger bedre sammen. Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. • En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. • Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? • Lettere å få helsehjelp lokalt. • Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. • Tilbudet i kommunene vil bli bredere. • Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. • Mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet Regjeringen om samhandlingsreformen

5 Regjeringen om samhandlingsreformen

6 Fakta om reformen

7 Regjeringen om samhandlingsreformen Gode eksempler

8 Regjeringen om samhandlingsreformen Regjeringens nettsted har også link til Helsedirektoratets arbeid med samhandlingsreformen

9 Mental Helse har uttrykt seg positive til målet med samhandlingsreformen. Hva tenker dere om målet med samhandlingsreformen? Regjeringen om samhandlingsreformen

10 Samhandlingsreformen Kommunal helse- og omsorgslovFolkehelseloven Forskrifter: til kommunal helse- og omsorgslov Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal veileder: Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Samhandlingsreformens landskap  Nasjonal plan  Reform  Lover  Forskrifter og veiledere Mental Helse har bidratt med høringssvar på alle nivå.

11 Samhandlingsreformens landskap Forskrifter og veiledere Dette er endringer i eksisterende forskrifter og forslag til nye forskrifter som må være på plass før den nye lovgivningen til samhandlingsreformen settes i kraft Eksempler: •Ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter •Ny forskrift om kommunal medfinansiering •Endringer i forskrift om individuell plan, herunder bestemmelser om koordinator, og forskrift om habilitering og rehabilitering

12 Samhandlingsreformens landskap Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Denne nye loven vil sammen med forslaget til ny folkehelselov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester (”sørge-for-ansvar”) tydeliggjøres. Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, og at de samles i pasientrettighetsloven.

13 Samhandlingsreformens landskap Folkehelselov Formålet med en ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan, ikke helseavdelingen som før. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer.

14 Samhandlingsreformens landskap Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en Stortingsmelding som er vedtatt av Stortinget. Det primære siktemålet med meldingen er hvordan hensynet til samhandling bør påvirke retningen for videre utvikling av helse- og omsorgssektoren. Fem hovedgrep: 1.Klarere pasientrolle 2.Ny framtidig kommunerolle 3.Etablering av økonomiske insentiver 4.Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5.Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer

15 Samhandlingsreformens landskap Nasjonal helse- og omsorgsplan Gjennom denne planen legger regjeringen den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. • Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt. • Mer ansvar til kommunene • Fremtidens spesialisthelsetjeneste • Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet på spesialistnivå • Mål: bedre kvaliteten i hele helse- og omsorgstjenesten

16 Kommunal helse- og omsorgslovFolkehelseloven Forskrifter: til kommunal helse- og omsorgslov Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal veileder: Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Samhandlingsreformens landskap  Nasjonal plan  Reform  Lover  Forskrifter og veiledere

17 Har dere fått økt forståelse av samhandlingsreformen ut fra det som har kommet frem til nå? Hva er uklart? Samhandlingsreformens landskap

18 Hva med psykisk helse i samhandlingsreformen? Psykisk helse skal likestilles med somatisk helse i samhandlingsreformen, men fakta er at de ikke har like forutsetninger for akkurat det. Mental Helses begrunnelse for det: Psykiske helsetjenester er ikke lovpålagt. Finansieringsordningen til samhandlingsreformen prioriterer somatisk helse fremfor psykisk helse.

19 Hva med psykisk helse i samhandlingsreformen? Psykiske helsetjenester er ikke lovpålagt i kommunene: Det foreslås ikke å lovfeste en særskilt plikt for kommunen til å sørge for psykisk helsetjeneste, men departementet legger til grunn at dette er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester som vil falle inn under den overordnede regulering av helse- og omsorgstjenestene. For å tydeliggjøre dette har imidlertid departementet etter en helhetsvurdering foreslått at det i lovforslaget inntas en presisering av at blant annet psykisk helse vil være omfattet av kommunens sørge – for – ansvar, nærmere bestemt: «Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.» Departementet legger til grunn at presiseringen tydeliggjør at psykisk helsetjeneste er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester, som forutsatt i lovforslagets høringsnotat.

20 Hva med psykisk helse i samhandlingsreformen? Finansieringsordningen til samhandlingsreformen prioriterer somatikk. Kommunal medfinansiering: Kommunene må betale for innleggelse av sine pasienter til spesialisthelsetjenesten. Beløpet er maks ,- pr. pasient. Dette gjelder kun somatikk. Mental Helse tolker dette slik: Kommunene vil prioritere å bygge opp gode lokale tilbud for somatiske pasienter, fordi det koster kommunen at denne gruppen legges inn på sykehus. Siden kommunene ikke må betale for pasienter til psykisk helsevern, er dette tilbud kommunene ikke prioriterer å bygge opp. For kommunen er det gratis og enklere at flest mulig heller blir lagt inn i spesialisthelsetjenesten. Betaling for utskrivningsklare pasienter: I lovverket til samhandlingsreformen får kommunene kun økonomiske virkemidler til å ta i mot utskrivningsklare pasienter innenfor somatikk, ikke psykisk helsevern. Kommunene må betale kr pr pasient pr døgn for de som er ferdig i spesialisthelsetjenesten hvis de ikke kan ta vedkommende i mot i kommunalhelsetjenesten. Det tolker Mental Helse slik: kommunene kommer til å prioriterere å ta i mot somatiske pasienter fordi de må betale for disse i spesialisthelsetjenesten. Det koster ikke kommunen noe at pasienter blir værende i psykisk helsevern. For kommunen er det gratis og enklere at flest mulig heller blir værende i spesialisthelsetjenesten

21 Hva med psykisk helse i samhandlingsreformen? Utdrag fra kronikken: ”Mange har fått med seg at samhandlingsreformen handler om samarbeid mellom ulike ledd i helsetjenesten, mellom kommuner, og mellom kommuner og helseforetak. Hvor mange ser behovet for sambehandling av «vondter» i kropp og sjel?” ”Samhandling er et positivt ladet ord og et kvalitetsstempel for gode helsetjenester. Derfor er det synd at man ikke ser samhandlingen i kroppen enda bedre. Helsa vår henger sammen fra hode til tå, fra celler til psyke.” ”Systemet ser dessverre ikke helsa til hele mennesket godt nok, selv om det er det vi alle er: Hele mennesker som krever sambehandling for å fungere.”

22 Hva med psykisk helse i samhandlingsreformen? Eksempler på endringer innen psykisk helse i forbindelse med samhandlingsreformen: • Rask psykisk helsehjelp • Psykologer i kommunene • Endring av fastlegeforskriften • Folkehelsesatsing på tvers av alle sektorer

23 Hva med psykisk helse i samhandlingsreformen? Er det eksempler på endringer i psykiske helsetjenester i deres kommuner eller fylke som følge av samhandlingsreformen?

24 Mental Helse mener Forskrifter og veiledere Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter: Mental Helse beklager at pasienter innenfor det psykiske helsevernet ikke skal omfattes av denne incentivordningen. Forskrift om kommunal medfinansiering: Mental Helse er svært uenige i at kommunene ikke har et medfinansieringsansvar for pasienter i psykisk helsevern. Det gir ikke kommunene økonomisk incentiv til å bygge opp gode tilbud lokalt, hvilket jo er hele intensjonen med samhandlingsreformen. Kvalitetsforskrift: Mental Helse ønsker at det i tillegg kommer på plass en kvalitetsforskrift.

25 Mental Helse mener Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester •For omfattende. •Dessverre prioriteres kommunalt skjønn mer og brukerperspektivet mindre. •Svekket klagemulighet. •Forpliktelse til gjennomføring av Individuell plan. •Ikke strenge nok krav til kompetanse og kvalitet. •Psykiske helsetjenester må lovfestes •Samhandling i praksis er avgjørende for resultatet

26 Mental Helse mener Ny Folkehelselov • For omfattende. • Hva med brukermedvirkning og brukerorganisasjoner? • For få konkrete tiltak. Mental Helse løftet inn Venn1.

27 Mental Helse mener Samhandlingsreformen • Mental Helse er i utgangspunktet positive til samhandlingsreformen. • Løsningen på gode tilbud til mennesker med psykiske helseproblem er forebygging, samhandling og et helhetlig tjenestetilbud. • Bekymret for stor ulikhet i landet. • Ikke bra nok finansieringsordning for psykiske helsetjenester. • Profesjonsnøytralitet

28 Mental Helse mener Demokrati og rettssikkerhet • Bruken av tvang innenfor helse- og sosialtjenesten er hjemlet i flere ulike lovverk. Det er stort sprik i forhold til krav om kompetanse i forhold til gjennomføringen av tvang i de ulike lovverkene. For å styrke rettsikkerheten i forhold til praksis, ønsker vi et felles lovverk hvor all tvang innenfor helse- og sosialtjenesten samles og at særlovgivingen innenfor psykisk helsevern skal bortfalle. • Vi mener at det i hver kommune burde være ett helse- og omsorgs ombud som skal ivareta innbyggernes lovfestede rettigheter til helse- og omsorgstjenester. • Vi ønsker at all form for klagebehandling innen psykisk helsevern skal medføre rett til fri rettshjelp. • Vi mener at politi skal bare hente pasienter i de tilfeller hvor folk blir vurdert som farlige, og fortrinnsvis komme sivilt. Det skal alltid følge med helsepersonell. Det bør bli samme praksis tilknyttet det å hente psykisk syke pasienter som innenfor helsetjenesten forøvrig.

29 Mental Helse mener Velferd • Vi mener at all dagsenterdrift skal finansieres i sin helhet av det offentlige. • Vi mener at de som trenger det skal få Brukerstyrt Personlig Assistanse, og gode, kvalifiserte støtte- og fritidskontakter. • Vi mener at alle må ha en økonomi som gjør det mulig å skaffe seg en bolig og ha et verdig liv, blant annet ved fortsatt styrking av Husbankens bostøtteordning. • Vi mener at avgift på sykdom i form av stadig økende egenandeler må opphøre.

30 Mental Helse mener Helhetlig tjenestetilbud • Vi mener at psykiske helsetjenester i kommunene må lovfestes. •Vi mener at akutt behov for helsehjelp må ivaretas på lavest mulig nivå, for eksempel ved å styrke ambulant virksomhet og annen hjemmebasert behandling. • Vi mener at Stortingets varslede satsing på rehabilitering må bli fulgt opp med planer og tilstrekkelige ressurser. •Vi mener at alle som ønsker det, må få en individuell plan hvor helhetlig behandlings- og rehabiliteringstiltak forankres. • Vi mener at det psykiske helsetilbudet til barn og unge i kommunene må styrkes. Og at det i tillegg til helsesektoren forankres i barnehage, skole og kultursektor.

31 Mental Helse mener Åpenhet • Negative holdninger rundt psykiske helseproblemer kan i seg selv være sykdomsfremmende og sykdoms- bevarende. Psykiske helseproblemer må derfor avmystifiseres og likestilles med somatisk sykdom. • For dessverre er det fortsatt slik at åpenhet om psykiske helseproblemer kan få følger for blant annet arbeid, forsikring, utdanning, gyldighet av førerkort og mulighet for visum. Forskning • Vi mener at bruker- og pårørendekunnskap om psykisk helse må likestilles med fagkunnskap. •Vi mener at forskningsprosjekter må ha reell brukermedvirkning og gjennomgående brukerdeltakelse.

32 Har dere noen synspunkter eller spørsmål om hva Mental Helse har ment om samhandlingsreformen? Mental Helse mener

33 Mental Helses bidrag nasjonalt Mental Helses bidrag til samhandlingsreformen på den nasjonale dagsorden har foregått og foregår fremdeles på mange ulike måter. • Deltatt på muntlige høringer • Stortingets helse- og omsorgskomité hvor vi tok opp temaene: Fare for større ulikheter i landet. Psykisk helsearbeid bør lovfestes. Brukerstyrt personlig assistanse må rettighetsfestes Økonomiske incentiver. • Deltatt på skriftlige høringer • Bidratt med høringssvar til alle samhandlingsreformens dokumenter. • Skrevet nettsaker • Mange nettsaker på handler om reformen.www.mentalhelse.no • Politisk påvirkningsarbeid • Møter med Stortingsrepresentanter. • Sinn&Samfunn reportasjer • Mye i Sinn & Samfunn, spesielt i nummer 1 for • Deltagelse i media • Kronikker og redaksjonelle reportasjer i nasjonale og regionale aviser.

34 Mental Helses bidrag nasjonalt Sinn & Samfunn nr

35 Mental Helses bidrag nasjonalt Hva mener dere er gode tiltak som Mental Helse nasjonalt bør prioritere for å påvirke at samhandlingsreformen går i riktig retning?

36 Samhandlingsreformen i Mental Helses handlingsplan 2012 Lokalt Forhåpentligvis har mange lokallag og fylkelaget jobbet med sin egen handlingsplan for 2012, med utgangspunkt i den som er laget sentralt. Et punkt i handlingsplanen er samhandlingsreformen. Mål 2 - Mental Helse skal bidra til økt kunnskap om psykisk helse i lokalsamfunnet ved å bruke lokallagene som kunnskapsbaser. Tiltak 2 – ”kampanjen den gode kommunen” Svar på spørreundersøkelsen Rette søkelyset på hvordan samhandlingsreformen fungerer i praksis

37 Samhandlingsreformen i Mental Helses handlingsplan 2012 Sentralt Mål 3 - Mental Helse skal være synlige ved å påvirke nasjonale beslutningstakere om organisasjonens politikk og satsingen på psykisk helse. Tiltak 2 - Rette søkelyset på hvordan samhandlingsreformen fungerer i praksis Mental Helse vil jobbe for at psykiske helsetjenester blir en del av finansieringsordningen Mental Helse vil påse at kommunene følger opp sitt ”sørge for” Ansvar for psykiske helsetjenester.

38 Samhandlingsreformen i Mental Helses handlingsplan 2012 Hva kan være gode aktiviteter for lokallaget i forbindelse med samhandlingsreformen?

39 Har dere lært noe i dag? Det viktigste spørsmålet:

40 Takk for oppmerksomheten! Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder i Mental Helse Mail:


Laste ned ppt "Leder- og brukermedvirkersamling Mental Helse Oslo og Akershus 11. mai 2012 Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder i Mental Helse Mail:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google