Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Livskvalitet på egne premisser Cerebral parese hos voksne Fysioterapeutspesialist Ellen Munthe-Kaas Seksjon for Voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Livskvalitet på egne premisser Cerebral parese hos voksne Fysioterapeutspesialist Ellen Munthe-Kaas Seksjon for Voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal."— Utskrift av presentasjonen:

1 Livskvalitet på egne premisser Cerebral parese hos voksne Fysioterapeutspesialist Ellen Munthe-Kaas Seksjon for Voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal Helse MR HF

2 2 Livskvalitet på egne premisser…, eller ”det gode liv” For at mennesker med cerebral parese skal kunne oppleve god livskvalitet - på egne premisser - og det gode liv, forutsettes bl.a. at man har kunnskap om egen tilstand, helse og funksjon. OG.. –et hjelpeapparat som har kunnskap om diagnosen cerebral parese –kunnskap om konsekvensene det har å leve med cerebral parese –og kunnskap om tiltak som bidrar til økt grad av god mestring og livskvalitet

3 3 Hva er cerebral parese? •Cerebral palsy (CP) describes a group of disorders of the development of movement and posture causing activity limitation that are attributed to non-progressive disturbances that occurred in the developing fetal or infant brain. •The motor disorders of cerebral palsy are often accompanied by disturbances of sensation, cognition, communication, perception, and/or behaviour and/or by a seizure disorder. Ref. Developmental Medicine & Child Neurology 2005 Aug;47(8):508-10, Bax, Goldstein m.fl.

4 4 For eksempel: •Ungdomsskole – videregående skole •Videregående – høyere utdanning •Videregående - folkehøgskole •Videregående – arbeid •Videregående – dagsenter/arbeid •Flytting hjemme i fra til egen leilighet –uavhengig av alder •Nye tjenesteytere etter fylte 18 både i kommune og i spesialisthelsetjenesten. •Andre overganger i livet Livsløpsperspektiv OVERGANGER i livet Valg av yrke DRØMMER

5 5 Hvordan er/blir det? Barnehabilitering Voksenhabilitering Kommunen med nye og andre tjenester Ortopedi Nevrologi All annen somatikk 16 – 20 år Psykisk helse Kommunen Fare for pulverisering av ansvar??? Alder0

6 6 Bredde og mangfold I Norge bor det ca voksne mennesker med CP. I Møre og Romsdal bor det ca •CP generelt er en av de største målgruppene i seksjon for Voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal. •Det er mennesker som har stor grad av kompleksitet i funksjonssvikt og med omfattende bistandsbehov - og det er mennesker med lett grad av CP, som har et mindre bistandsbehov. •Og alle mellom disse ytterpunktene.

7 7 Hvem blir henvist til seksjon for voksenhabilitering fra kommunene? Problematikk ? •Mennesker med alle typer CP, GMFCS I-V, •fra 16/18 år og oppover. •All problematikk som vedrører CP og konsekvenser av denne, på alle arenaer (som alle andre henviste)

8 8 Hva er CP? ICD 10- diagnose G80 –G 80.0Spastisk kvadriplegisk cerebral parese –G 80.1Spastisk diplegisk cerebral parese –G 80.2Spastisk hemiplegisk cerebral parese –G 80.3Dyskinetisk cerebral parese »Atetose »Dystoni –G 80.4Ataktisk cerebral parese –G 80.8Annen spesifisert cerebral parese –G 80.9Uspesifisert cerebral parese 80% 6-14% 1-7%

9 9 Funksjonsklassifisering av CP Gross Motor Function Classification system (GMFCS) Nivå I: Går uten begrensninger – begrensninger i mer avanserte grovmotoriske ferdigheter. Nivå II: Går uten ganghjelpemidler – begrensninger ved gange utendørs og i lokalsamfunnet. Nivå III: Går med ganghjelpemiddel – begrensninger ved gange utendørs og i lokalsamfunnet. Nivå IV: Begrensinger ved selvstendig forflytning – blir transportert eller bruker elektriske rullestol utendørs og i lokalsamfunnet. Nivå V: Mulighetene til selvstendig forflytning er svært begrenset, selv ved bruk av tekniske hjelpemidler. 40% bilateral 35% unilateral Det er disse gruppene det handler om i dag Ca 200 pers. i M&R

10 10 Gross Motor Function Classification system I-V E&R Expanded and Revised

11 11 Manual Ability Classification System for children with cerebral palsy 4-18 years I. Håndterer gjenstander lett og med godt resultat. Ingen eller små begrensninger i forhold til med letthet å utføre oppgaver som krever hurtighet og presisjon. Eventuelle begrensninger i å håndtere gjenstander har ingen betydning for barnets selvstendighet i daglige aktiviteter. II. Håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset kvalitet og/eller hurtighet. Visse aktiviteter blir eventuelt unngått eller kan kun utføres med en viss vanskelighet. Kan anvende alternative metoder, men evnen til å bruke hendene begrenser vanligvis ikke barnets selvstendighet i daglige aktiviteter. III. Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter. Utføringen går sakte med begrenset fremgang i forhold til kvalitet og kvantitet. Aktiviteter som er blitt forberedt eller tilpasset kan utføres selvstendig. IV. Håndterer et begrenset utvalg av letthånd-terlige gjenstander i tilpassede situasjoner. Utfører deler av en aktivitet med anstrengelse og begrenset fremgang. Trenger kontinuerlig støtte og hjelp av andre og/eller tilpasset utstyr for å utføre deler av en aktivitet. V. Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering. Er helt avhengig av assistanse. © Marianne Arner, Eva Beckung, Ann-Christin Eliasson, Lena Krumlinde-Sundholm, Peter Rosenbaum, Birgit Rösblad 2005 Utarbeidet for barn, men gjelder også voksne.

12 12 Hva er spesialisert habilitering?

13 13 Spesialisert habilitering Innbefatter kunnskap p å •Teoretisk niv å : b å de fagspesifikt og administrativt/ organisatorisk, å inneha bred faglig kompetanse. •Praktisk p å individniv å : å inneha ulike ferdigheter, metoder.

14 14 Domenespesifikk habiliteringskompetanse •Faglig kompetanse knyttet til teori og klinisk virksomhet p å spesifikke fagomr å der som inng å r i tiltak for ulike grupper av klienter med habiliteringsbehov. •Eks. medisinsk kompetanse, spr å k/kommunikasjon – motorikk og funksjonell motorisk atferd – m å lretta milj ø arbeid, utfordrende atferd, sosiale ferdigheter etc.

15 15 Gruppespesifikk habiliteringskompetanse •kompetanse som gjelder for bestemte undergrupper av populasjonen basert p å praktisk erfaring over tid og teori. (lorekunnskap). •Eks. mennesker med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, cerebral parese, forskjellige syndrom, etc.

16 16 GAP-modellen Egen kompetanse Personen sine forutsetninger Universell utforming Krav fra samfunnet Mulighet/ tilgjengelighet Fysiske faktorer Psykiske faktorer Sosiale faktorer Tilrettelegging Opplæring Trening Interesser Aktivitets og deltakelsesutfordringer Gapet K U N N S K A P

17 17 Individspesifikk kompetanse •kompetanse som omfatter kunnskaper og erfaringer med spesielle s æ rtrekk ved den enkelte klient/pasient og dennes milj ø - som det m å taes hensyn til n å r totaltilbudet blir bestemt og de spesifikke tiltakene iverksatt.

18 18. ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

19 19 Kroppslige funksjoner og strukturer. •Nevrologi (hjerneskaden/årsaken i sin helhet Epilepsi, smerte) Konsekvenser av skaden krever bistand fra bl.a.: •Ortopedi/nevroortopedi (muskel-skjelett, smerte) •Syn/hørsel og annen sansekompetanse •Somatikk (Hjerte-lunge, mage-tarm-blære m.m.) •Psykisk helse CP

20 20 Utfordringer i forhold til Aktivitet og Deltakelse •Sanseproblematikk: Endringer i syn, hørsel, sensibilitet, propriosepsjon, smak, lukt….. •Persepsjonsvansker •Mobilitet •Læring og kunnskapsanvendelse. Grad av utviklingshemming / kognitive vansker •Spise- og ernæringsvansker •Problem med kontroll av tarm og blære •Kommunikasjon, Språkforstyrrelser, spes. talevansker ( kogn. og/el.motorisk-artikulering) •Allmenne oppgaver og krav CP

21 21 Utfordringer i forhold til Aktivitet og Deltakelse •Seksualitet (motoriske og kognitive utfordringer) •Psykisk helse, psykiske vansker, angst og depresjon •Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner •Egenomsorg •Viktig livsområder •Samfunnsliv og sosiale livsområder •Utfordrende atferd CP

22 22 Deltakelse og Miljøfaktorer Miljøfaktorer •Natur og menneskeskapte miljøforandringer •Støtte og sosialt nettverk •Holdninger •Tjenester, system og strategier for tiltak •KOMPETANSE CP

23 23 ” Hva betyr det å være voksen med en barnesykdom?” Dette spørsmålet stiller Fysioterapeut/forsker dr.philos Reidun Jahnsen, en av våre fremste bidragsytere til å belyse ”gåten CP”. og hva er svaret? Jahnsen, R; Being adult with a ”childhood disease” – a survey on adults with CP in Norway; 2004

24 24 Hva skje når man blir voksen? Motorisk funksjon – utfordringer med åra •Tiltagende svakhet i hele kroppen •Tiltagende kontrakturer og feilstilling i ledd (store ledd og rygg) •Tap av dagligdagse funksjoner •Dette gjelder de aller fleste, uavhengig av GMFCS-nivå

25 25 Motorisk funksjon/gangfunksjon Andersson og Mattson*: Kartlegging av 221 personer med CP år (~36) •35% har forverret gangfunksjon •9% har sluttet å gå •27% har aldri gått •70% har rullestol »*Dev. Med. Child Neurology 2001, 43:76-82

26 26 Smerte Reidun Jahnsen et al.* Undersøkelse av 406 personer med CP ~34 (18-72) •<30 år:18 % kronisk smerte (7%norm.bef) •>60 år: 40 % kronisk smerte (26%normbef) * Rehabil med 2004, 36:78:84

27 27 Trøtthet •Personer med CP har signifikant mer trøtthet sammenlikna med totalbefolkningen. •Ingen økt psykisk trøtthet •Den fysiske trøttheten referer seg ofte til kroppssmerte

28 28 Hva er vårt (sam)arbeide og ansvar i forhold til voksen med CP? Hvordan samarbeide?

29 Individuell plan

30 Energiøkonomisering

31 31

32 32 Posisjoneringsklinikk GMFCS IV -V

33 33 Mor Far Kommune fysioterapeut koordinator Kommune- ergotrapeut HMS Voksenhabilitengs tjenesten Arenaer All kunnskap og prosedyrer skal implementeres Hjemme hos far Hjemme hos mor Annen familie og venner På skolen På avlastningen I fritida På aktiviteter Støttekontakt Kari-Per Skolen Arena utprøving Posisjoneringsklinikken koordinerer arbeidet Samarbeidet kan se slik ut. Eks. posisjoneringsklinikk Miljøpersonale, m.m.

34 34

35 35 Voksenhabiliteringstjenesten må bevisstgjøre seg selv innad i sitt arbeid med voksne med Cerebral Parese - og i helseforetaket for øvrig - og utad i samarbeid med kommunene - og i samarbeid med 3.-linjetjensten

36 36 •Gjøre arbeidet ytterligere tverrfaglig og tverretatlig på tvers av nivåer •Utvikle og gjøre godt kartleggings - og diagnostisk arbeid. Enes om felles redskap (CPOP Voksen) •Skjerpe overføringsrutiner fra barnehabilitering til voksenhabilitering ytterligere - i samarbeid med kommunen •Styrke kommunikasjon mellom voksenhabiliteringstjenesten og kommunene om arbeid med personer med CP •Faglig utvikling og skolering på alle nivå og områder •Samarbeid med brukerorganisasjonen

37 37 behandlingsforløp Henvisning fra kommunen. Voksenhabilitering Vurdere henvisninga i inntaksteam. Fordele oppgaver Innhente ytterligere informasjon fra •henv. Instans •Kommunen •Pasienten/pårørende •andre Tverrfaglig utredning: •Motorisk funksjon •Kognitiv funksjon •Kommunikativ funksjon •ADL-funksjoner •Smerte •Fatigue •Sosial fungering •Arbeid/fritid •Annet Individuell veiledning, trening og tilrettelegging på ønsket område Tilrettelegging i miljøet, på ønskelige arenaer Henvisning til annen spesialist og samarbeid med denne Habiliterings- samarbeid med rette instanser i kommunen Innleggelse i spes.h.tj. individuelt og i grupper på egnet sted? Kan vi gjøre det? Hva skal et rehabiliteringsopphold inneholde? Hvilket materiale skal brukes? Tiltak Nettverksgrupper 3.linjetjenesten Kompetanseheving i alle system og nivå Økt forståelse av hvilke konsekvenser det kan ha å leve med CP og hvilke tiltak

38 38 Mennesker med CP har redusert og annerledes balanse å være i balanse… er en forutsetning for god samhandling og kommunikasjon i all aktivitet og deltakelse, Og bidrar til opplevelsen av det gode liv.


Laste ned ppt "Livskvalitet på egne premisser Cerebral parese hos voksne Fysioterapeutspesialist Ellen Munthe-Kaas Seksjon for Voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google