Implementering av START i forvaringsavdelingen

Presentasjon om: "Implementering av START i forvaringsavdelingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

2 Implementering av START i forvaringsavdelingen
Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel Trondheim fengsel

3 Implementering av START i Forvaringsmodellen
Magnar Kristiansen Trondheim fengsel

4 Trondheim fengsel fikk i oktober 2007 i oppdrag å etablere en midlertidig forvaringsavdeling.

5 Bakgrunn for endringsarbeid
Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin atferd og tilpasse seg et liv i frihet. Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes atferd og gi vedkommende mulighet til å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet Trondheim fengsel

6 Bakgrunn for endringsarbeidet
Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin atferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig Trondheim fengsel

7 Behov for kompetanse Fokus for virksomheten i Forvaringsavdelingen er endringsarbeid og miljøterapi Ønsket strukturert miljøterapi der det legges til rette for vekst og utvikling gjennom trivsel, mening, positive aktiviteter, framtidshåp gjennom arbeid, positiv fritid, sosiale relasjoner. Trondheim fengsel

8 Brøset har lang erfaring med ressurskrevende pasienter
Samarbeid med Brøset Brøset har lang erfaring med ressurskrevende pasienter Trondheim Fengsel tok kontakt med Brøset Tok utgangspunkt i sentrale elementer i Brøset`s behandlingsfilosofi Det ble laget en modell for endringsarbeid bestående av START, miljøterapi og nivåsystemet. Trondheim fengsel

9 Implementering 28. februar 2008 ble det vedtatt at modellen skal innføres i forvaringsenheten for å bidra til å ivareta forvaringsenhetens miljøterapeutiske virksomhet Prosjektplan utarbeidet Fordeler med å definere implementeringsarbeidet som et prosjekt: - Lettere  å forankre i ledelsen - Lettere å få en oversikt over gangen i implementeringsprosessen - Kvalitetssikre arbeidet - Lettere å evaluere arbeidet - Klarere ansvarsoppgaver - Bedre sikre  framdriften - Det finnes et formelt spor av prosessen i ettertid Trondheim fengsel

10 Mål Større grad av felles enhetlig fagspråk mellom de ansatte i en forvaringsenhet og Brøset Mer systematisk risikovurdering/ risikohåndtering Bedre i stand til å fokusere på endringsarbeid Økt kvalitet på dokumentasjon Bedre daglig kommunikasjon rundt de innsatte i rapporter og møter Kunne dokumentere utvikling/endring Trondheim fengsel

11 Opplæring/Forvaringskurs
START(2 dager)‏ Miljøterapi (2 dager)‏ Psykiske lidelser/ Personlighetsforstyrrelser (1 dag)‏ Sikkerhetstenking (2 dager)‏ Konflikthåndtering (1 dag)‏ Trondheim fengsel

12 Utdanne superbrukere Kunne presentere generell kunnskap om risikovurdering/risikohåndtering Kunne presentere START i en klinisk og en juridisk sammenheng. Kunne gjennomføre opplæring. Kunne organisere START vurdering på bakgrunn av case. Kunne gjennomgå skår på bakgrunn av case i plenum. Kunne bruke START klassifikasjonssystem i forbindelse med planarbeid. Kunne START så godt at en kan veilede. Kunne overføre START informasjon til tverrfaglig behandlingsplan. Kunne gjennomføre superbrukerkurs for andre Trondheim fengsel

13 ERFARINGER MED BRUK AV START OG MILJØTERAPI VED FORVARINGS-
AVDELINGEN, TRONDHEIM FENGSEL Trondheim fengsel

14 Alle i uniform; utfører likt arbeid, unngå splitting.
Personalet 10 ansatte 3 miljøterapeuter 7 fengselsbetjenter Alle i uniform; utfører likt arbeid, unngå splitting. Trondheim fengsel

15 Kontaktbetjentgrupper; 2-3 avdelingsbetjenter
i gruppa, en miljøterapeut per gruppe. Satt sammen ut i fra den innsattes behov. Ansvarsgruppe: Kontaktbetjenter, helseavdeling, NAV, sosialkontor, skole/ arbeidskontakt, programavdeling, andre v/.behov. Møtes ca 4 ganger i året. Trondheim fengsel

16 Dømt for ulike straffbare handlinger, med ulik
Innsatte Dømt til forvaring Dømt for ulike straffbare handlinger, med ulik domslengde, og på ulikt sted i soningsforløpet Kommer fra Ila fengsel og forvaringsanstalt Trondheim fengsel

17 Bruker de første månedene innsatte er på avdeling
Praktisk arbeid Bruker de første månedene innsatte er på avdeling til å observere, kartlegge og bygge relasjoner. Nivåstigen: Et redskap for å bli kjent med innsatte, forsterke god oppførsel og sikre sikker og lik behandling av innsatte. Fjerner også mye press fra de ansatte, siden kun avdelingens øverste leder kan heve nivå. Trondheim fengsel

18 Består av scoringsskjema hvor man scorer
START Består av scoringsskjema hvor man scorer ressurser, svakheter, finner nøkkelledd ( positive) og kritiske ledd (negative) og spesifikke risiko situasjoner. Oversikt med forklaring av alle ledd. Endringsplan. ( Se utdelt materiale). Trondheim fengsel

19 Innsatte får utlevert scoringsarkene på
START i praksis Innsatte får utlevert scoringsarkene på forhånd, og kan om de ønsker score seg selv (veldig nyttig for eieforhold og for å vise grad av egen innsikt, motivasjon)‏ Domspapirer, rapporter og vurderinger fra hele soningen blir brukt som underlag for den første scoringen Trondheim fengsel

20 Erfarent personale fra forskjellige poster ved Brøset
har deltatt på scoringene det første året for å veilede oss, gi oss nødvendig opplæring, og kommet med nyttige synspunkter siden de kan se de innsatte fra en annen synsvinkel enn vi som går sammen med de hver dag. Dette har vært veldig nyttig for oss i en oppstartsfase. Trondheim fengsel

21 Vi fyller ut skjemaene, skriver ned begrunnelsene
og går igjennom punkt for punkt med de innsatte i etterkant. De får komme med synspunkter, men scoringene blir ikke endret selv om de er uenige. Selve scoringen tar fra 1 til 2 timer. Trondheim fengsel

22 De ferdig utfylte scoringene blir grunnlag for
utarbeidelse av endringsplaner med mål og tiltak for hver innsatt. Endringsplanene består av få, utvalgte mål og tiltak. De ferdige endringsplanene blir gått igjennom med de innsatte. Etter hvert får de også tilbud om å være med å utarbeide egne mål og tiltak. Evalueres i forbindelse med neste START-scoring. Trondheim fengsel

23 Består av en historisk del, en metodedel,
Miljørapporter Består av en historisk del, en metodedel, en del hvor alle START-leddene blir beskrevet, en del med endringsplaner, vurdering og konklusjon. Brukes som en oppsummering av innsattes soning og progresjon. Trondheim fengsel

24 Blir gjennomgått av jurist og sosialkonsulent før før ferdigstillelse.
Miljørapporter, forts. Skrives ca hver 8.måned. Blir gjennomgått av jurist og sosialkonsulent før før ferdigstillelse. Innsatte får den til gjennomgang sammen med kontaktbetjentene når den er godkjent. Trondheim fengsel

25 De daglige observasjonene skrives ned etter dagvakt og kveldsvakt.
Dokumentasjon De daglige observasjonene skrives ned etter dagvakt og kveldsvakt. Før den første START-scoringen, blir den daglige dokumentasjonen ofte svært omfattende. Dette for å gi et godt grunnlag for videre arbeid. Trondheim fengsel

26 Når den første START-scoringen og endringsplanen er ferdig, går
Dokumentasjon, forts. Når den første START-scoringen og endringsplanen er ferdig, går kontaktbetjentene gjennom med hele gruppen, hva man skal ha fokus på frem mot neste START-scoring. Dette fører til at man ikke bare får en rød tråd igjennom hele det faglige arbeidet, men også at alle ledd i det arbeidet vi gjør blir forbundet med hverandre. Trondheim fengsel

27 For å lykkes med endringsarbeidet vårt, har vi blitt
”Konklusjon” For å lykkes med endringsarbeidet vårt, har vi blitt enige om at vi må ha som utgangspunkt at vi skaper gode relasjoner til de innsatte. Dette gjør vi b.l.a ved å ha fokus også på de innsattes styrker og ressurser, ikke bare de negative sidene. Trondheim fengsel

28 START er for oss et godt verktøy å bruke, fordi
det ”tvinger” oss til å lete etter de innsattes styrker på alle felt, ikke bare det negative. I tillegg hjelper det oss å få det faglige arbeidet til henge sammen. Trondheim fengsel

29 Avdelingsleder Leif-Peder Roald
Programkoordinator Magnar Kristiansen Miljøterapeut Trude Gulbrandsen Trondheim fengsel