Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR

Presentasjon om: "Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR
Kvartalsmøte YMA Gro Aasland/Caroline Torskog

2 Bakgrunn for utvikling av et poliklinisk tilbud og planlegging av en randomisert kontrollert studie (RCT) Sykehuset Telemark (STHF) Ønske: Utvikle et poliklinisk tilbud i tråd med sin områdeplan for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringssenteret AiR Ønske: Evaluere effekt på arbeidsdeltakelse for AiR-klinikk sitt 4 ukers arbeidsrettet rehabiliteringsprogram i en RCT-studie Beslutning høst 2010: Utvikle et poliklinisk ARR program ved STHF som sammenlignes med ARR programmet ved AiR klinikk Målgruppe: Personer med muskel/skjelettplager, lettere psykiske plager, sammensatte og diffuse plager, ofte flere samtidige plager RCT: Samarbeid med Uni Helse Bergen i planlegging og gjennomføring av studien. Samarbeid også med Uni Rokkansenteret ved gjennomføring av studien – helseøkonomiske vurderinger. 2

3 Kunnskapsstatus om effekt av ARR-intervensjoner
Effekt av intervensjoner Muskel/skjelett – oftest sett på korsryggplager Psykiske plager – svært lite studert Få har ”tilbake til arbeid” som utfallsmål (Norlund m.fl. 2009) Få har kostnadseffektivitet som utfallsmål (Tompa m.fl. 2008) Oppfølging er vanligvis for kort til å kunne trekke pålitelige konklusjoner (Franche m.fl. 2005) Andre problemer omfatter: Mangelfulle beskrivelser av intervensjoner, gjennomføring og rapportering Store variasjoner i utforming, varighet og intensitet av intervensjon Manglende enighet om definisjon og måling av ”tilbake til arbeid” Få deltagere (Altmann m.fl. 2001; Pransky m.fl. 2005)

4 Kunnskapsstatus sykefravær og uførhet
Muskelskjelett- og mentale plager hovedårsak til langvarig fravær og uførhet Det er vanlig med flere plager/lidelser samtidig (Øyeflaten m.fl.2008, Mykletun m.fl. 2009) Jo flere samtidige plager, jo større risiko for sykefravær og uførhet (Salo m.fl. 2010, Lagerveld m.fl. 2010) Plagene representerer et stort problem for: Individet selv Arbeidsgiver Samfunn Individet selv (helse og livskvalitet, sosialt, økonomisk) Arbeidsgiver (arbeidsmiljø, effektivitet, økonomi) Samfunn (økonomi) 4

5 Uttalelse fra Sosial og helsedirektoratet om ARR-tiltak for personer med psykiske problemer
De fleste arbeidsrettede tiltak som benyttes i det norske velferdssystemet er ikke tilfredsstillende vurdert med tanke på effekter Det er store kunnskapshull på feltet nasjonalt og internasjonalt, og det er åpenbart et behov for å måle tilbakeføring til arbeid som et viktig utfallsmål Det er behov for gode eksempler på samarbeidsmåter, tiltak, metodikk og behandling som har effekt, som kan spres og implementeres Sosial og helsedirektoratet, Avdeling for sosialtjenesteforskning (2005) ”Arbeidsrettede tiltak for personer med psykiske problemer. En systematisk oppsummering av internasjonal effektforskning”

6 Fremdeles behov for kunnskap om hvilke arbeidsrettede intervensjoner som har effekt for hvem, og når (Waddel m.fl. 2008) Stadig flere systematiske studier konkluderer med sterke til moderate indikasjoner på at: Tverrfaglige intervensjoner mer effektive og kostnadseffektive enn enkeltintervensjoner (Hillage m.fl. 2008, Norlund m.fl. 2009, Heitz m.fl. 2009, Gabbay m.fl. 2011) Intervensjoner som inneholder både fysiske og kognitive elementer har bedre effekt på muskel-/skjelettplager enn enkeltintervensjoner (Holm m.fl. 2010). Psykologiske intervensjoner alene, liten effekt for personer med muskel/skjelettplager (Holm m.fl. 2010). Inkludering av en arbeidsplassdimensjon, tidlig kontakt (Franche m.fl. 2005), og bruk av en koordinator i oppfølgingen, synes å øke effekten på arbeidsdeltagelse (Carroll m.fl. 2010)

7 Viktig med koordinator
Bør inneha egenskaper som: Gode sosiale ferdigheter God kommunikasjonsevne Løsningsorientert Relevant kunnskap til regelverk, aktører og prosesser i fht. det å komme tilbake i jobb (Gardner m.fl. 2010) Koordinatoren har en nøkkelrolle i kontakt med arbeidstakerens omgivelser Informasjon og kommunikasjon Etablerer konsensus rundt tiltak (Ammendolia m.fl. 2009)

8 Individuelle variasjoner
På individnivå er det sterke indikasjoner på at oppfattelse, tro og forventning om bedring eller uførhet er underliggende mekanismer som kan påvirke tilbakegang til arbeidet (Iles m.fl. 2009, 2008, Indahl m.fl. 2003) Flere rygg-studier tyder på at tryggingselementet kanskje er vel så viktig som varighet av intervensjonene (Jensen m.fl. 2011, Indahl m.fl. 1998) Flere studier viser at en intervensjon kan ha ulik effekt på ulike grupper av deltakere

9 ARR-modeller og praksis Gode tilnærminger innen ARR-feltet og ”raskere tilbake” intervensjoner
Den canadiske ’Sherbrook/Previcap-modellen’ (Loisel og kolleger) (stor innflytelse også i Norge og Europa) Den danske ’KIA-modellen’ (koordinerende indsats for arbejdsfastholdelse) (Kielsgård) Tilbake til arbeid - koordinatorrollen (Ammendolia et al., 2009; Gardner, Pransky, Shaw, Nha & Loisel, 2010) Raskere tilbake tilbudet ’iBedrift’ avdeling Borgestad, Kysthospitalet Stavern Raskere tilbake tilbudet ved Sykehuset Innlandet Lærings- og mestringssenteret, Notodden, STHF Rehabiliteringssenteret Frisk Bris, Bamble kommune En ukes avklaring, tverrfaglig raskere tilbake tiltak - AiR Klinikk

10 Etablering av ARR- STHF
Styringsgruppe: Per Urdahl, Henrik Høyvik, Jostein Todal, Geir Magnussen (alle STHF) Prosjektleder: Gro Aasland (STHF) Arbeidsgruppe: Benedicte B.A. Madsen, Gro Aasland, Anne Brynjulfsen, Eva Undall (alle STHF), Henning Weider (Bamble kommune/ Frisk Bris, Rolf Langnes (NAV), Arne Borgersen (brukerutvalg STHF)

11 Tverrfaglig team ARR-STHF
Koordinator Caroline Torskog Lege Eivind Andersen Psykolog Brian Østrup Psyko-motorisk fysioterapeut Elin Årseth Arbeids-konsulent Line Fornebo

12 ARR-STHF og Det er inngått en samarbeidsavtale mellom STHF og NAV
NAV-konsulent vil ivareta arbeidslivs- og tiltakskompetanse i fagteamet og ha kontor i poliklinikkens lokaler Fullverdig medlem av teamet og samtidig være tilknyttet NAV og alle systemer derfra

13 Målgruppe ARR Arbeidstakere med uspesifikke og/eller sammensatte plager: Muskel/skjelettplager uten spesifikke funn Lettere psykiske plager/lidelser Uspesifikke smertetilstander Mage/fordøyelsesplager Slitenhet Et blandet symptombilde med både somatiske og lettere psykiske plager Tilbudet er finansiert av ”raskere tilbake-midler ” og arbeidstakere som henvises må fylle kriteriene som slik finansiering setter, dvs. må: Ha et arbeidsforhold Være sykmeldt eller stå i fare for å bli sykmeldt

14 Overordnet målsetting for ARR- STHF ”Å VÆRE I JOBB – på tross av plager”
Få til god koordinering og tett dialog mellom arbeidstaker, helsepersonell, arbeidsgiver og NAV med mål om å: Redusere lange ventetider Bidra til raskest mulig tilbakegang til arbeidet Bruk av et salutogent / helsefremmende perspektiv Vektlegging av arbeidsevne, ressurser og mestring Trygging og avdramatisering i forhold til helseplager Stimulere helsefremmende holdninger Brukermedvirkning og myndiggjøring

15 Overordnet målsetting – forts.
En helhetlig tilnærming med forankring i ICF-modellen med mål om å identifisere: Ressurser og faktorer som er mulig å endre på individnivå Viktig nøkkelpersonell som kan påvirke tilbakegang til arbeidet Behandler Arbeidsplass NAV Familie Tiltak og intervensjoner som vil fremme tilbakegang til arbeidet Individ Omgivelser - særlig arbeidsplassen!

16 Henvisning ARR ARR Fastlege BHT Andre ? Andre poliklinikker

17 Avklaring og koordinering
Nødvendig utredning skal være utført før ARR-intervensjon for å: Avdekke spesifikke helsetilstander som krever annen behandling Trygge arbeidstaker før intervensjon Hvis nødvendig avklaring ikke er gjort, vil poliklinikken kunne bidra til dette gjennom å samarbeide med andre spesialiteter ved sykehuset (nevrolog, fysikalsk medisiner, ortoped, anestesiolog og gastroentereolog) Få en oversikt over alle arbeidsretta tiltak og kontaktpersoner i de ulike kommunene i Telemark for å lette koordineringen og samarbeidet mellom sykehus, kommune og arbeidstaker

18 Rehabiliteringsforløp
Kartlegging Individuell kartlegging mellom arbeidstaker og personene i teamet Det kan vurderes om det er behov for en samtale med alle, men det må alltid gjennomføres samtale med lege og arbeidskonsulent Fagteamet har et oppsummeringsmøte Individuell tiltaksplan Fagteam har møte med arbeidstaker. Oppsummering fra kartlegging, og dialog rundt en ’skreddersydd’ tiltaksplan for den enkelte Velges en koordinator i teamet for arbeidstaker

19 Rehabiliteringsforløp – forts.:
Intervensjon (antatt varighet 2-12 uker) Generell informasjon/undervisning Individuelle og gruppebaserte tilbud Intervensjonstilbudene kan også dekkes av andre aktuelle aktører ute i kommunene Kontakt mot arbeidsplassen en obligatorisk del av tiltakskjeden Arbeidsplassbesøk Møter/telefonkontakt Utforme en handlingsplan i samarbeid med arbeidsgiver Ved behov: Etablere kontakt mot NAV-hjemkommune, eller andre aktører, etter avsluttet oppfølging fra poliklinikken

20 Koordinatorens oppgaver
Ansvar for koordinering av aktiviteter og tiltak for arbeidstaker Oppfølging av arbeidstaker underveis i prosessen Bidra til konsensus om praktiske løsninger i forhold til tilbakegang til arbeid i samarbeid med arbeidstaker, -giver og/eller NAV Klargjøre ansvarsforhold og tidsrammer Følger opp avtaler, eventuell justering av plan ved behov Kontakt avsluttes når stabil arbeidsdeltagelse er oppnådd, Eller: Når videre ansvar for oppfølging er overlatt arbeidsgiver, NAV eller førstelinjetjeneste på en strukturert måte

21 Det utformes en tverrfaglig epikrise
Rapportering Det utformes en tverrfaglig epikrise Sendes til den som har henvist arbeidstaker til tiltak Rapport til arbeidsgiver og/eller NAV etter samtykke fra arbeidstaker

22 Oppsummert forløp ved ARR
Steg 1: Henvises- og tildeles plass Steg 2: Kartlegges av tverrfaglig team Steg 3: Målsettings-møte og utforming tiltaksplan Steg 4: Tiltak iverksettes, Ved ARR, på arbeidsplass eller i kommunen Steg 5: Avsluttende samtale med team v/ arbeids-deltakelse Evt. videre tiltak kommune Tilbakemelding henviser

23 Henvisning sendes til:
Sykehuset Telemark Raskere tilbake- ARR Ulefoss veien 10 Skien Elektronisk til Fysio/ergoterapiavd ”Raskere tilbake” Oppstart: begynnelsen av September Offisiell åpning: 24. oktober (under den nasjonale rehabiliteringsuka)