Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger Jan Egil Greenwood, Brann og redningsmann, Oslo brann- og redningsetat (OBRE) Instruktør og lagfører.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger Jan Egil Greenwood, Brann og redningsmann, Oslo brann- og redningsetat (OBRE) Instruktør og lagfører."— Utskrift av presentasjonen:

1 Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger Jan Egil Greenwood, Brann og redningsmann, Oslo brann- og redningsetat (OBRE) Instruktør og lagfører for Norwegian Search and Rescue Team (NORSAR), Norges beredskapsgruppe for internasjonale hendelser med sammenraste bygninger.

2 Ved et jord- og leireskred som rammer et bebygd område, vil det stilles store krav til innsatspersonellets evne til å gjennomføre en trygg og effektiv livreddende innsats. Del 1 av denne artikkelen ser på årsaker, utfordringer og utdanning. Del 2 tar for seg teknikk og taktikk.

3 Listen er på ingen måte komplett og må sees på som generelle vurderinger og beskrivelser av situasjoner som kan oppstå. For mer informasjon, se referanselista eller ta kontakt med undertegnende. Årsaker til sammenraste bygninger Det er flere grunner til en bygningskollaps, vi skiller mellom de menneskeskapte og de som er forårsaket av naturkrefter. De naturforårsakede kan skylles vann som har vasket ut grunnen under hele eller deler av bygget, overmetting av jordsmonnet, svekkelse på grunn av brannskade, vindpåvirkning, for stor tyngde påvirkning (vertikal, for eksempel snø) og jordskjelv. Av de menneskeskapte er konstruksjonsfeil, manglende vedlikehold, feilberegning ved ombygning og bevist svekkelse av konstruksjonsdeler (terror) de vanligste. Kvikkleireskred og flom i bebygd område er den årsaken som mest sannsynlig vil skape store skadested med sammenraste bygninger i Norge.

4 Skred i leirområder har gjentatte ganger tatt liv og eiendom, og potensielle leirskred utgjør en stor skaderisiko i mange områder i Norge. For å få bedre kunnskap om områder med kvikkleire er det initiert et program som er et samarbeid mellom NVE, Norges geotekniske institutt, Norges geologiske undersøkelser og berørte kommuner. Programmet skal gi et bedre grunnlag for å redusere faren for liv og verdier som følge av skred langs vassdrag. Kvikkleireområder plasseres i fem risikoklasser, etter vurdering av skredfare og konsekvensen ved skred. Dette vil gi bedre underlag for arealplanlegging og utbygging, og for prioritering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse. En rekke kvikkleireområder med potensiell skredfare er kartlagt. Resultatene presenteres i form av kommunevise rapporter. Rapportene omtaler om lag 1500 skredfarlige soner i Sør-Norge og Trøndelag, med et samlet areal på 500 km2. Nord-Norge er foreløpig ikke kartlagt Statistisk sett vil Norge bli rammet av 2-3 store fjellskredulykker, 2-3 store leirskredulykker og 3-4 store snøskredulykker i løpet av de neste 100 år. Hver enkelt av disse vil kunne kreve menneskeliv. I tillegg kommer langt flere mindre ulykker. Kilde: Skrednett, en tjeneste fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

5 Dagens utdanning nasjonalt og internasjonalt Dagens utdanning av innsatspersonell som skal gjøre en livreddende innsats på et skadested med sammenraste bygninger, er mangelfull. I læreplanene til Norges brannskole står det følgende: Brannkonstabler skal ha grunnleggende kunnskaper om innsats i et rasområde. Men de gir ikke ut noe undervisningsmateriell som underbygger dette. De har heller ikke skrevet noen veiledning eller prosedyrer for trygt og effektivt arbeid på slike skadesteder. Dette gjør at brannkorpsene må lage sine egne basert på egne erfaringer og eventuell intern kunnskap om emnet.

6 Oslo brann- og redningsetat, som en del av Norwegian search and rescue team (NORSAR), holder på å utvikle et nasjonalt kurs innen trygt og effektivt arbeid ved ras og sammenraste bygninger. Internasjonalt finnes det mye kunnskap om emnet og NORSAR arbeider sammen med svenske, islandske, danske og engelske team for å øke kunnskapen her hjemme. INSARAG står for International search and rescue advisory group og de lager retningslinjer for internasjonalt søk og redningsarbeid i sammenraste bygninger. Deres manual INSARAG Guidelines kan lastes ned fra

7 Dette er kvikkleire Kvikkleire er opprinnelig leirpartikler som er avsatt i sjøvann. Leirpartiklene er små, lette og ofte forholdsvis flate. Når leirpartiklene kommer i kontakt med saltvann blir de elektrisk ladet (+ og -). Dette resulterer i at leirpartiklenes kanter tiltrekker hverandre (fnokking) og bindes sterkt sammen. Det dannes et gitter (korthusstruktur) med innesluttet vann. Ved landhevingen etter siste istid har marine leiravsetninger blitt liggende over havnivået. Over tid er saltet vasket ut og de elektriske ladninger er redusert. Det dannes derved kvikkleire. Den tåler stort trykk i vertikal retning, men ved horisontal påvirkning kan gitteret klappe sammen og leirpartiklene flyter i frigjort vann. Resultatet blir kvikkleireskred. Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover, og ta store områder. Vannressursavdelinga, Seksjon for Areal og sikring.

8 Spesielle utfordringer knyttet til jord- og leireskred i bebygd område Ved ankomst til et skadested med flere eller store sammenraste bygninger, er det mange vurderinger som må gjøres under OBBO`en, som for eksempel hvor mange bygg er rammet, informasjon om bygningens bruk og antall brukere, den opprinelige bygningskonstruksjonen, årsak til kollaps, kollapsmønster, gjenværende konstruksjonsstabilitet, behov for eksterne ressurser, mannskapenes sikkerhet osv. Vurdering av fare for gjentatte skred Skred forekommer dessverre for redningsarbeidet sjelden når sola skinner og været er fint. Det å få oversikt over skadestedet kan være en utfordring da skadestedet som regel ligger i en helling eller i bunnen av en helling hvor skredet er kommet fra.

9 Dette fører til at man har et potensielt farlig område over stedet man skal drive søk og redning. En geolog er den som har de beste forutsetningene for å vurdere faren for gjentatte skred eller fare for steinras ned mot skadestedet. Det kan dessverre ta tid å få en geolog frem til skadestedet samt at slike undersøkelser vil nødvendigvis ta noe tid.

10 I den livreddende fasen er det derfor ofte skadestedslederen eller fagleder brann som må ta avgjørelsen om det skal iverksettes innsats på skadestedet. Forsøk på å sikre området er tidkrevende og ved for eksempel vannbombing av skredbanen må selve skadestedet evakueres i tillegg til at man risikerer å forverre situasjonen for de savnede.

11 Vurdering av bygningsstabilitet Et bygg som har blitt utsatt for kreftene av for eksempel et ras vil få svekkelser i konstruksjonen. Dette fører til at det må gjøres en vurdering av bygget som helhet og deretter av potensielt farlige konstruksjonsdelers stabilitet og eventuelt deres kollapsmønster. Bygget og/eller konstruksjonsdelene som utgjør en overhengende fare for redningsmannskapene, må sikres eller fjernes før videre arbeid kan fortsette. Man har fire valg når man står ovenfor en ustabil konstruksjon: Unngå faresonen hvis det er mulig, fjern den eller riv den ned, sikre og stabiliser den ved bruk av for eksempel bygningsstøtter, eventuelt overvåk den og bruk et evakueringssignal.

12 Tidsfaktoren Tiden man har til rådighet for å finne overlevende avhenger av det personlige skadeomfanget, hulrommets størrelse, temperatur, tilgang på oksygen, drikke osv. Det er utført en omfattende studie av hvor lenge mennesker kan overleve i sammenraste bygninger og informasjon om studien, samt link finnes i referanselisten.

13 Søksfaser Søksfasen deles inn i 3 deler; overflatesøk, grovsøk og finsøk. Overflatesøket gjøres med tilgjenglige mannskaper og vil avdekke de fleste som ligger synlig eller kan høres verbalt. Disse bør prioriteres for redning inntil utstyr og søksgrupper er på plass for å foreta et grovsøk. Bruk av manngardsteknikk med visse tilpassninger, vil ofte fungere tilfredsstillende ved et overflatesøk. Det kritiske i denne fasen er å gjøre en korrekt vurdering av den gjenværende konstruksjonensstabilitet og faren for gjentatt skred.

14 Grovsøk gjøres ved bruk av godkjente og godt trente hundeekvipasjer. Disse er svært effektive og kan dekke et stort område på kort tid. Det brukes 2 til 3 hunder i samme området for å verifisere eventuelle markeringer eller meldinger (funn av savnet person).

15 Dette er viktig da det er svært ressurskrevende å starte utgraving i en ruin full av stein og leire. De største brannvesen i Norge bør samarbeide med for eksempel Norske redningshunder om samtrening og utvikling av prosedyrer for å kunne gjøre en trygg og effektiv livreddende innsats. Finsøk gjennomføres med bruk av avansert teknisk lytteutstyr og fiberoptisk kamera som senkes/ bores ned i massene eller gjennom vegger for å verifisere plassering av personer slik at de kan frigjøres på en trygg måte. Per dags dato er det innen den sivile redningstjenesten kun OBRE (Oslo brann- og redningsetat) sine NORSAR-mannskaper, som har tilgang på utstyr og opplæring på dette nivået.

16 Samarbeid med hundesøksgrupper Spesialtrente søkshunder betyr en uvurderlig hjelp ved et skred som kan ha tatt mennesker eller dyr. Det finnes slike søksekvipasjer over hele landet tilknyttet blant andre foreningen Norske Redningshunder. De har en lang og god opplæring på søksarbeid, og er ofte brukt av politiet til søk etter savnet person. Hundene har forskjellige godkjenninger for typer av søk og det er viktig at hundeekvipasjen er trent og godkjent for ruinsøk da dette er den mest krevende søkstypen. Norske Redningshunder er delt opp i distrikt hvor det er beredskapsvakter og ekvipasjene kan rekvireres raskt til alle tider. Politiets sentraler har kontaktinformasjon til distriktets beredskapsvakt.

17 Referanse liste International Search and Rescue Advisory Group Guidelines. Sólveig Thorvaldsdóttir - Norges Meteorologiske Institutt. Forskningsrådet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Norges Geologiske undersøkelse NGU. Surviving Collapsed Structure Entrapment after Earthquakes: A “Time-to-Rescue”Analysis Tilgjenglig fra:


Laste ned ppt "Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger Jan Egil Greenwood, Brann og redningsmann, Oslo brann- og redningsetat (OBRE) Instruktør og lagfører."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google