Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 1 KOMITE HELSE, BARN OG VELFERD 09.01.12 SAMHANDLINGSREFORMEN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 1 KOMITE HELSE, BARN OG VELFERD 09.01.12 SAMHANDLINGSREFORMEN."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 1 KOMITE HELSE, BARN OG VELFERD SAMHANDLINGSREFORMEN

2 SAMHANDLINGSREFORMEN – HOVEDUTFORDRINGER • At pasientenes behov for tjenester ikke møtes godt nok, og at tjenestene er fragmenterte • At tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • At befolkningsutviklingen og endringer i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bærekraft 2

3 MÅL MED SAMHANDLINGSREFORMEN Sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker! Det skal legges økt vekt på • helsefremmende og forebyggende arbeid • habilitering og rehabilitering • økt brukerinnflytelse • avtalte behandlingsforløp • forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus 3

4 Eva Fiskum Prosjektleder samhandlingsreformen, MNS 4 Behov for helsetjenester Alder Helsefremmende fokus Reparasjonsfokus

5 SENTRALE VIRKEMIDLER FOR Å GJENNOMFØRE REFORMEN • Rettslige virkemidler • Nye lover • Nye forskrifter • Endringer i mange lover og forskrifter (over 40 lover!) • Økonomiske virkemidler • Kommunal medfinansiering • Betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter • Døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp-tilbud • Faglige virkemidler • Veiledere og retningslinjer • Prosedyrer og nasjonale kvalitetsindikatorer • Utdanning tilpasses målene i SHR • Organisatoriske virkemidler • Mer hensiktsmessig oppgavefordeling (utvikles både lokalt og nasjonalt) 5

6 NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN ( ) politiske • Nasjonal helse- og omsorgsplan legger den politiske kursen for de neste 4 årene • Regjeringens intensjon er at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon • Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige innen akseptable ventetider • Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten • Hvilke pasienter gjelder det? • Hvilke tjenester må etableres? • Hvilken kompetanse vil det bli bruk for? • Hvordan kan IKT gi støtte? Eva Fiskum Prosjektleder samhandlingsreformen, MNS 6

7 SENTRALE LOVENDRINGER 2012 • Kommunal medfinansiering på 20 % av konsultasjoner og medisinske opphold for somatiske pasienter fra • Kommunene skal overta ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. • Kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp og observasjon. • Kommuner og sykehus får plikt til å inngå Samarbeidsavtaler. • Kvalitet skal være et tydeligere fokus • Pasienter/brukere skal sikres større innflytelse på utforming av tjenestene. • Mye større kommunalt ansvar for folkehelse og forebyggende helsearbeid Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS 7

8 NYE FORSKRIFTER (-ENDRINGER) • Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (vedtatt ) • Fastlegeforskrift (høringsfrist ) • Forskrift om øyeblikkelig hjelp med døgntilbud (kommunalt «sørge-for-ansvar») (kommer før sommeren) Eva Fiskum, prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 8

9 9 SAMARBEIDSAVTALER Formålet med samarbeidsavtalene er å fremme samhandlingen mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Avtalene skal bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Samarbeidsavtalene forventes å ha betydning for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten fremover og bidra til å sikre trygge helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. • Regional avtale Helse Midt-Norge og KS-Midt (intensjonsavtale) • Samarbeidsavtale Hele Nord-Trøndelag og fylkets kommuner enkeltvis (juridisk bindende) • Tjenesteavtaler Vedlegg til samarbeidsavtalen (juridisk bindende)

10 10 Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. 1.enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2.retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3.retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4.beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter § 3-5 tredje ledd,§ retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6.retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7.samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8.samarbeid om jordmortjenester, 9.samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10.samarbeid om forebygging og 11.omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

11 Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 11 ET 3-ÅRIG SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM SEKS KOMMUNER I MIDTRE NAMDAL «HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL»

12 Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS 12  Bygger på en pilot utført i Midtre Namdal 2009  Kommunene i Midtre Namdal samkommune ønsker å møte utfordringer i samhandlingsreformen gjennom et felles prosjekt  Treårig prosjekt  Finansiert gjennom samhandlingsmidler fra HOD  Prosjektet ledes av heltidsansatt prosjektleder  Kommunene Flatanger og Osen har vedtatt å slutte seg til prosjektet  Samkommunen tillegges ansvar for planlegging og implementering av samhandlingsreformen  Tjenesteansvaret ligger fortsatt til den enkelte kommune

13 Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 13 • Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjeneste for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Formål 1 •Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon Formål 2 •Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med helseforetaket og nabokommunene i Namdalen Formål 3 •Utvikle og drifte felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem Formål 4 •Målrettet og samordnet kompetanseheving i regionen Formål 5 •Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune Formål 6 Hovedprosjektets formål

14 PROAKTIV STRATEGI  Engasjere, inkludere og samtidig tørre å utfordre  Være praksis nær og konkret  Styrke intern samhandling, engasjere bredt i aktuelle fagmiljø  Aktivt ta i bruk og videreutvikle eksisterende kompetanse, bygge ny kompetanse  Våge å tenke nytt, kreativt og utradisjonelt, våge å løfte blikket ut over egen praksishverdag  Fange opp og ønske å møte fremtidens utfordringer, også tenke overordnet og strategisk – gi rom for de «lange tanker»  Gjøre nødvendige utredninger, evaluere nye tiltak og utprøvinger, lære av erfaringer og skaffe oss kunnskaper som viktig beslutningsgrunnlag Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS 14

15 ORGANISASJON Samkommunestyret Prosjektgruppe Under- prosjekt NaOvNd Fo Formulerer innstilling til vedtak • Fremmer begrunnede anbefalinger • Prioritering av tiltak • Budsjett Fokus på SHR samlet sett som ett prosjekt Styringsgruppe Komité helse, barn, velferd Prosjekt- leder FlOs Fokus på inndeling i underprosjekter

16 Nr.Tema for underprosjekt UP-1 Felles legetjenester i Midtre Namdal • Pilot for spesialitet i sykehjemsmedisin • Allmennlegeoppgaver • Fastlegekontrakter UP-2 Ambulerende tverrfaglig team demens • Ergoterapeut, psykiatrisk sykepleier, geriatrisk sykepleier • Kartlegging, brukerkontakt, kompetanseheving, veiledning UP-3 Pasientkoordinator/pasientforløp • Kartlegge og koordinere pasientbehov ved forflytning mellom tjenestenivå • Utvikle optimale pasientforløp UP-4 Ambulerende tverrfaglig team ”Riktigere legemiddelbruk” • Lege, farmasøyt og geriatrisk sykepleier • Legemiddelgjennomgang for eldre hjemmeboende/institusjonsbeboere UP-5 Kommunepsykolog barn og unge • Kartlegging, brukerkontakt, kompetanseheving, veiledning • Ingen søkere etter 2. gangs utlysning UP-6 Kompetanseutvikling • Regional kompetansestrategi • Felles mal for kommunale kompetanseplaner 16 AKTUELLE UNDERPROSJEKTER

17 AKTUELLE UNDERPROSJEKTER FORTS … Nr.Tema for underprosjekt UP-7 Utnytte eksisterende systemer og skape felles praksis for kvalitetssikring og internkontroll • Sikre et oppdatert, oversiktlig og funksjonelt kvalitetsstyring- og internkontrollsystem • Videreutvikle en forbedringskultur i helse- og omsorgstjenesten UP-8 Utrede og prøve ut akuttsenger i sykeheim • Avklare oppgaver, ansvar, kompetanse og økonomi knyttet til observasjon, behandling og øyeblikkelig hjelp i kommunen (sørge-for-ansvar) • Gjøre erfaringer med nye oppgaver «før, i stedet for og etter» sykehusopphold UP-9 eHelse (IKT-verktøy, velferdsteknologi/telemedisin) • Implementere Norsk Helsenett • Bedre utnyttelse av eksisterende IKT-verktøy • Øke kunnskaper om og prøve ut velferdsteknologi/telemedisin • Eget delprosjekt: utprøving av telemedisin UP-10 Frisklivstilbud (folkehelse) • Intensjon om å etablere frisklivstilbud i alle kommuner • Tidlig intervensjon – jobbe tett opp mot barn og unge • Bygge helsepedagogisk kompetanse i regionen 17

18 DOKUMENTASJON OG FORMIDLING • Følgeforskning • Samkommunemodellen som arena for samhandling (TFU) • Hovedprosjekt (HiNT) • Pasientforløp (UP-3/UP-8)(HiNT) • Alle underprosjekter evalueres som en del av målsetningen i prosjektplanene • Fortløpende formidling gjennom • Dokumenter • Rapporter • Presentasjoner • Nyhetsbrev • Internett • Intranett 18

19 UTFORDRINGER MED SAMARBEIDSPROSJEKTER • Hele organisasjonen må inkluderes • Å være bevisst på fare for konkurrerende strukturer; Samarbeidsprosjekter som «stikker av med pengene og de spennende pasientene» versus kommunens primærhelsetjeneste» • Alle samarbeidskommuner må ha påvirking og ha et eierforhold til de områdene det samarbeides på • Samarbeidsområdene må ikke ”leve sitt eget liv” men være knyttet opp i mot øvrige kommunale tjenestetilbud • Samhandlingskultur • Kontinuerlig dialog både i forhold til utvikling og drift Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS 19

20 SAMHANDLINGSUTFORDRINGER • «Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må!» • Fortsatt gråsoner jfr lovverket med tanke på • hvem som har ansvar • for hvilke oppgaver • til hvilken tid • Hvor • Forsøkes avklart gjennom samarbeidsavtalene • BEON/LEON: • For hvem? • Til hvilken kvalitet? • Ut fra hvilke verdigrunnlag? • Kvalitet/faglig forsvarlighet – et skjerpet lovkrav • Gode pasientforløp/hensiktsmessig pasientflyt blir alles mål! Optimal samhandling til pasientens beste krever at vi alle viser hverandre tillit, respekt og likeverd !!! 20

21 ULIKE FORVENTNINGER Krevende og dels forskjellige forventninger fra • Sentrale myndigheter • Innbyggerne/brukerne • Politikerne • Sykehusene • Fagfolk i kommunen • Andre samarbeidskommuner Selv om ikke alt er avklart ennå, så «går ikke reformen over»    21

22 SAMHANDLING MELLOM ”KULTURFORSKJELLER” PlanleggingKortsiktig – tom. utskrivingLangsiktig – mot resten av livetHelseproblemerEtt problem, evt. fokus på ett om gangen. Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser BehandlingDiagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte med store endringer på kort tid ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring Pasient – helsepersonell forhold Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle BeslutningerTas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser SpesialisthelsetjenestenKommunehelsetjenesten Samarbeid med andreI hovedsak med kommune- helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende

23 23 Nye lovkrav og forskyvning av oppgaver og ansvar gjør kommunene til en mer sentral arena for innovasjon, utvikling og læring  Samhandling på tvers av etater, kommuner og tjenestenivå  Samhandlingskompetanse  Tverrfaglige og tverretatlige tilnærminger  Brukerinvolvering  Kommuneansattes styrke  Generalister  Ser innbyggernes ressurser og utfordringer i et livsløpsperspektiv – helhetlige pasientforløp  Kommunene – mulighetenes arena!  Endringskompetanse  Innovasjon  IKT-kompetanse  Omdømmebygging  Kompetanseutvikling

24 UTFORDRINGER NÅ …… • Utrede kunnskapsgrunnlag for et eventuelt LMS/LMT i Midtre Namdal/Namdlaen • «før-istedenfor-etter» • Øyeblikkelig hjelp døgnopphold • Pasientforløp • Utvikle samhandling som ivaretar: • Helseferemming/folkehelse/forebygging • tilgjengelig medisinskfaglig kompetanse • Kompetanseutvikling • IKT Eva Fiskum, prosjektleder samhandlingsreformen MNS 24

25 NYE POLITIKERE • «opplæring» av nye politikere • Kommunestyrene • Samkommunestyre • Sikre politisk involvering og innflytelse • Hvordan ønsker politikerne å holdes orientert? • Hensiktsmessig samhandling mellom politikere og prosjektet? Eva Fiskum, prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 25


Laste ned ppt "Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 1 KOMITE HELSE, BARN OG VELFERD 09.01.12 SAMHANDLINGSREFORMEN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google