Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fagdag NLSH 7.6.2013 prosjektleder Hans Arne Norbakk • Presentasjon av prosjektet Samhandling i Vesterålen(SiV) • SiV – prosjektplan 2013 • Øyeblikkelig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fagdag NLSH 7.6.2013 prosjektleder Hans Arne Norbakk • Presentasjon av prosjektet Samhandling i Vesterålen(SiV) • SiV – prosjektplan 2013 • Øyeblikkelig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagdag NLSH prosjektleder Hans Arne Norbakk • Presentasjon av prosjektet Samhandling i Vesterålen(SiV) • SiV – prosjektplan 2013 • Øyeblikkelig hjelp døgnplasser • eHelse og velferdsteknologi

2 Formål - SiV • Etablert mai 2011 • Mål: «SiV prosjektet skal istandsette kommunene i Vesterålen til å ta lokale og regionale beslutninger som øker kommunenes evne til å møte utfordringene i Samhandlingsreformen, herunder avklare muligheter for interkommunalt samarbeid mellom Vesterålskommunene på områder som berøres av reformen; inkludert muligheten for et regionalt helsehus»

3 Prosjektorganiseringen: • Vesterålen regionråd, ved arbeidsutvalget (AU) er prosjekteier • Rådmannsutvalget i regionrådet (RU) utgjør styringsgruppen. • Prosjektansvarlig er sekretariatsleder i Vesterålen regionråd. • Regionale helse - og omsorgslederforum er prosjektgruppe. Prosjektleder står ansvarlig for den daglige driften, og skal i samarbeid med prosjektgruppen planlegge, utføre og iverksette tiltak i henhold til prosjektets mål. • Videre er prosjektleder ansvarlig for koordinering av medvirkende delprosjekt i samarbeid med lokale prosjektledere. • Inkludert i prosjektets daglige drift er bistand til kommunene i spørsmål som vedrører reformen, aktuelle høringer og diverse saksfremlegg både til regionrådet (inkl. RESO-Vesterålen) og de enkelte kommunestyrer.

4 Hoveddelmålene er: (prosjektplan 2013): 1.Fullføre prosessen med utvikling, forhandling og godkjenning av samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helseforetaket 2.Utrede regional løsning for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (regionale akuttsenger) tilpasset de faglige og økonomiske rammer Helsedirektoratet og helseforetaket fastsetter. I utredningen hensyn tas allerede etablerte kommunale tilbud.

5 3.Utrede andre regionale samarbeidstiltak på områder som berøres av reformen 4.På sikt, vurdere en regional koordinering av de tiltak og tilbud man enes og samarbeide om i et «Helse- Hus» for å få etablert et solid fagmiljø, best mulig utnyttelse av ressursene, en helhetlig regional tilnærming overfor Helseforetaket og gode og helhetlige pasientforløp for innbyggerne i Vesterålen. Begrepet «Helse-Hus» må videreutvikles både når det gjelder innhold og organisering – og kan innebære en «fysisk enhet» og/eller et «ikke samlokalisert» tjenestested. Hoveddelmålene forts:

6 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene • Innen skal alle kommuner ha etablert et tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. • I 2012 var det i alt 144 kommuner som hadde konkrete og forpliktende planer om å starte opp et tilbud. • 111 av kommunene fikk tilskudd fra Helsedirektoratet. • Totalt ble det utbetalt 123,4 millioner kroner gjennom direktoratets tilskuddordning.

7

8 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Sak A 07/13 – Kommunenes plikt til døgnopphold • «Videre arbeid med utredning av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Vesterålen skal ta utgangspunkt i samlokalisering med Vesterålen legevakt. • Utredningsarbeidet ivaretas av SiV-prosjektet. • Utredningen må være klar til politisk behandling høsten 2013.»

9 Kommune Tilskudd totalt 2012 Helsedirektorat 2013 Tilskudd totalt 2013? Antall liggedøgn Senger Hadsel ,20 Bø ,50 Øksnes ,65 Sortland ,32 Andøy ,80 For Vesterålen ,47 Helsedirektoratet: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell. Revidert Helsedirektoratets beregninger er en seng pr innbyggere. «Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» (H/O-lovens §3-5, tredje ledd) (Helsedirektoratets veileder 1/2013)

10

11 Øyeblikkelig hjelp døgnplasser samlokalisert med interkommunal legevakt • Antall senger • Er alle kommunene med? • Alternative organiseringer – Både sykepleiere fra sykehuset og fra kommunen – Bare sykepleiere fra kommunen – Bare sykepleiere fra sykehuset

12 Andre mulige samhandlingsområder – tidligere forslag • Felles demensteam • Felles kreftsykepleie • Felles barnebolig • Korttidskoordinator • Felles nettverk diabetes/kols • Miljøretta helsevern • Felles controllerfunksjon i forhold til HF (bl.a sjekke grunnlaget for DRG-poeng) • Nødnett – felles legevaktsentral 24/7

13 Aktuelle samhandlingsområder • Utrede andre regionale samarbeidstiltak på områder som berøres av reformen • «Helse hus» – Miljørettet helsevern – Nødnett – felles legevaktsentral 24/7 – Elektronisk meldingsutveksling – Felles journalsystem – Samhandlingsreform psykiatri (2015) –

14 «Innovasjon i omsorg - Nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgs- utfordringer» (HOD 19. april 2013) «Velferds-teknologi – Implementering av Velferds-teknologi i kommunale H&O tjenestene» (HOD ) ”Regjeringens digitaliseringsprogram - Befolkningen har ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg offentlige tjenester» (April 2012) «Digitalagenda for Norge – Hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon» (Stortingsmelding )

15 DokumentNavnOffentliggjort NOU 2013:11«Innovasjon i omsorg» Handlingsplan«På nett med innbyggerne» Fagrapport IS-1990 HOD«Velferdsteknologi» Stortingsmelding nr. 9 ( )«Én innbygger-én journal» Stortingsmelding nr. 10 ( )«God kvalitet – trygge tjenester» Stortingsmelding nr. 23 ( )«Digital agenda for Norge» Stortingsmelding nr. 29 ( )«Morgendagens omsorg»

16 É n innbygger – én journal • Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger • Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester • Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning og forskning

17 É n innbygger – én journal • De teknologiske mulighetene utnyttes ikke • Mange selvstendige aktører • Mange systemer, lite integrasjon Pressemelding trobbel-truer-samhandlingen/

18 Relevant og nødvendig dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. • Dokumentasjonen i omsorgsseksjonen er dårlig og den tilfredsstiller ikke myndighetenes krav til journalføring • Dokumentasjonen i omsorgsseksjonen blir lite eller ikke brukt. Den er ikke et godt grunnlag for samhandling og tverrfaglig samarbeid. (Ellinor Bakke Yddal, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Vestfold)

19 Altfor lange journaler truer pasientsikkerhet Av: Eivor Hofstad Foto: Erik M Sundt, Eivor HofstadErik M Sundt Pasientombud frykter at pasienter dør fordi helsepersonell skriver for lange journaler som ikke blir lest. – Viktige beskjeder drukner i brødskiver, sier han. I åtte år jobbet jurist Knut Fredrik Thorne i Helsetilsynet i Østfold, før han i år ble bruker- og pasientombud i Akershus. Han har lest haugevis med journaler, ofte i forbindelse med hendelsesbaserte tilsyn. – Jeg ble lut lei av å lese om doturer, soving, brødskiver med leverpostei, tannpuss og hvem de har hatt besøk av. Det var som endeløse dårlige skolestiler. Viktige medisinske observasjoner og beskjeder drukna mellom brødskiver og besøk, sier Thorne. I flere tilfeller førte dårlig journalføring eller manglende oppfølging av informasjonen i journalene til alvorlige hendelser, og for noen pasienter endte det med døden… ….Thorne anbefaler å ha kun én journal for alt helsepersonell, da unngår man også dobbeltføringer. (Bladet Sykepleien )

20 EPJ Journalnotat: «pas har vært rolig i kveld. skulle stelle pas for kvelden. hadde en del avføring. litt løst. hentet hjelp måtte være to. pas ble fort utolmodig og ble sinna. sparket og kloret etter pleiere. fikk kloret pleier neders på venstre arm. men ingen åpne sår. ble bare rødt.roet seg men en gang pleierne var ferdige.men tok tid for pas ligger ikke stille og veldig utolmodig. ble avføring på alt.»

21 Én innbygger – én journal • Hvordan skal løsningene beskrives og realiseres? • Hva vil realiseringen av "Én innbygger - én journal" bety for Norsk Helsenett som leverandør av kommunikasjonsvei? • Hva vil "Én innbygger – én journal" bety for kommunehelsetjenesten og måten kommunene nå bygger opp kompetanse og IT-tjeneste repertoar? • Hvordan involvere pasienten?

22 «Nå starter forberedelsene til at innbyggerne i Trondheimsområdet får sin nasjonale kjernejournal. Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu er pilotkommuner som prøver ut løsningen til høsten.» (Nyhet Helsedirektoratets hjemmeside) Én innbygger – én journal

23 Stortingsmelding nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg «For å videreføre og videreutvikle samhandlingsreformen er det behov for å tenke nytt og framtidsrettet om innhold, innretning og ressursutnyttelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene må i større grad legge vekt på aktiv omsorg, forebygging og rehabilitering, og utfordre til å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder.»

24 Behovene vokser A NTALL PRIVAT HUSHOLDNINGER MED PERSONER OVER 55 ÅR I 2015 ( AVRUNDET ) ”Med dagens omsorgspraksis vil det utløse et behov for nye årsverk innen 2050” Kilde: Omsorgsteknologi kan gjøre oss klare for eldrebølgen Norsk Teknologi 2009 Kilde: SSB

25 • Eldrebølgen og fraflytting gir dobbel effekt • Typisk for en kommune med store utfordringer er at forgubbingen forsterker seg ved at innbyggerne lever lenger, og samtidig at færre flytter hjem igjen til kommunen etter utdanning.

26

27 Eldrebølgen i 2030 – hvor treffer den? • Mest grønt = minst forgubbing. På Sør-Vestlandet og rundt Oslo-gryta! • Mest rødt = mest forgubbing. Deler av Midt-Norge og Nord- Norge. • Store bykommuner er i hovedsak grønne, for eksempel Trondheim, Bergen, og Tromsø. Kilde: SSB, sammenstilt av NyAnalyse

28 Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Pressemelding Helsedirektoratet ) «Nytt begrep Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon. Denne fagrapporten bygger i stor grad på NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg». Fleksible tjenester - Velferdsteknologi kan åpne positive muligheter for enkeltindividet, pårørende og omsorgstjenestene og muliggjøre mer fleksible og brukertilpassede tjenester, sier avdelingsdirektør Kristin Mehre i en kommentar til fagrapporten. Helsedirektoratet foreslår etablert et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram med en samlet ramme på 960 millioner kroner. »

29 «Helsedirektoratet anbefaler at det etableres en nasjonal satsing på velferdsteknologi. Satsingen bør i hovedsak rettes mot kommunale helse- og omsorgstjenester, samt stimulere til at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk i et helsefremmende og forebyggende perspektiv – både innenfor en kommunal tjenesteramme og i nært samvirke mellom bruker, pårørende, nærmiljø, frivillige og næringsliv………… Direktoratet vurderer situasjonen dithen at det er behov for en langsiktig satsing. En nasjonal satsing bør trolig løpe til og med 2020, før det etter en større evaluering vurderes tiltak fra 2021 og frem mot 2030.»

30 «De kommunale rollene blir: A.En tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologiske løsninger inngår. B.En pådriverrolle gjennom samvirke med frivillige, pårørende, nærmiljø mv. der velferdsteknologiske løsninger tas i bruk med varierende integrering opp mot kommunale tjenester. C.En fremtidig rådgiverrolle overfor befolkningen generelt som kan dra nytte av velferdsteknologiske løsninger. Dette betinger at kommunen har generell kunnskap om hvor informasjon om produkter, løsninger mv. kan finnes. ……»

31 Status idag Bor på sykehjem • Ca kr per sykehjemsplass årlig • i alderen 67 år+ bor i dag på sykehjem • Utgjør 6 % av befolkning i denne aldersgruppen Bor hjemme med hjelp • Ca kr per bruker i snitt • Ca i alderen 67 år+ bor hjemme med hjelp fra kommunen (17 % av gruppe) Bor hjemme uten hjelp • Kun mindre utgifter • Ca eldre bor hjemme

32 Vi kan frigjøre opptil årsverk i 2030 • Hvis 15% av beboerne på sykehjem kan klare seg hjemme med hjemmetjenester og ny teknologi •..og hvis 15% av brukerne som får hjemmetjenester, kan bo hjemme uten tjenester som følge av nye hjelpemidler, vil man kunne frigjøre ca årsverk. • Hvis 1 av 4 eldre flyttes til en mindre krevende omsorgstjeneste ved hjelp av nye hjelpemidler, vil man frigjøre opptil årsverk i NyAnalyse

33 Endelig trygghetspakke! [ ] I meldingen om «Morgendagens omsorg» omfavner regjeringen Teknologirådets idé om trygghetspakker for eldre som vil bo lengre hjemme. ( Teknologirådet )

34 Forebygging

35

36 Noen eksempler Sikkerhetsteknologi Eldre og funksjonshemmede, spesielt enslige, føler seg ikke sjelden utrygge for at uvedkommende skal komme inn i boligen. Videokamera ved døra kombinert med en sensorløsning som øker styrken på utelyset kan være en fin kombinasjon. Phoniro Systems: For de som har problemer med å åpne inngangsdøra med vanlig nøkkel. Styres med en fjernkontroll. Når hjemmehjelp/-sykepleier for eksempel kommer på nattbesøk, er det nødvendig med sikre adgangskontrollsystem.

37 Teknologi for behandling og pleie • Kommunikasjon med helsepersonell • Journal, individuell plan, helsedagbok • Behandlingsutstyr: f.eks. Hjemmedialyse • Medisinering: Medisineringsautomat

38 • Toaletthjelpemidler – Hev og senkbar toalett – Spyl og tørk toalett • Robotteknologi – Robot rengjøringsmaskiner, f.eks. robotstøvsuger

39 Velferds-/ omsorgsteknologi /article ece ?v=2ZUn9qtG8ow «Ønsker robot-sel til demente» (itromso.no – )

40 Velferds-/ omsorgsteknologi FRIHET I EN LITEN BOKS: Hillveig Torrissen (t.v.) har alzheimer, og må ta medisiner daglig. Før måtte hun vente på at pleiere skulle komme hjem til henne med dagens dose, men nå gjør dosetten på bildet jobben. (Dagbladet)

41 • Roboter – Husroboter – Robotassistenter – Roboter for sosial stimulering – Rehabiliteringsroboter • Smarthusteknologi • Kommunikasjon, informasjonsutveksling og digitale assistenter – Videokommunikasjon – Nettbaserte veiledningstjenester – Digitale brukerassistenter • Posisjoneringsteknologi – Utendørs posisjonering med GPS – Innendørs posisjonering med RFID og Ultralyd • Medisinsk og helserelatert oppfølging – Sensorer i bleier, klær og seng – Kroppsbårne sensorsystemer – Urin- og blodprøver – Elektroniske medisinskap og –pilleesker Velferds- omsorgsteknologi

42 «Utfordringene i pleie- og omsorgssektoren handler ikke kun om innføring av ny teknologi. Det dreier seg også om utforming av eksisterende og nye boliger, innføring av nye arbeidsprosesser og nye former for organisering mv.» (Arena Ny Omsorg)

43 Med legekontoret på innerlomma Hva skal vi med legekontoret når pasientene kan gjøre alle undersøkelsene selv? (Tore Tennøe, Tidsskriftet DNLF, )

44 1988 – lagringskapasitet 720 kB 2012 – lagringskapasitet kB Nokia Mobira Talkman års utvikling

45

46 AliveCor godkjent av amerikanske helsemyndigheter i januar 2013

47

48

49

50 Velferdsteknologi i Værnesregionen

51 • Anslagsvis 30 prosent av smarttelefonbrukere vil bruke helseapper innen 2015 • Helseapper omsettes for rundt 718 millioner dollar internasjonalt og er forventet doblet i løpet av et år. • Antall brukere av helse-apper doblet seg fra 2011 til 2012 – fra 124 millioner til 247 millioner. • Ifølge vår undersøkelse har 33% av den norske befolkning brukt minst én helse- eller treningsapp. Skrittmåler er mest populært blant kvinner, trenings- apper er mest populært blant menn. (Personvern 2013 – tilstand og trender – Teknologirådet/ Datatilsynet)

52 Utvikling av • Informasjonsstrømmen vil snu. Det vil være pasienten selv som gjør undersøkelser og genererer helseinformasjon. • Kan fastlegekontoret eller spesialisthelsetjenesten ta imot løpende opplysninger? • Bør vi få et pasientens eget område knyttet til journalen, slik det planlegges i Danmark? • Når trenger egentlig pasienten å oppsøke lege «in real life», og hvordan kan helseinstitusjoner kommunisere løpende med pasientene? Tore Tennøe, Teknologirådet

53 Teknologien endrer arbeidet i helsevesenet Prosjektleder Ann-Britt Nilsen i FIKS påpeker viktigheten av involvering av helsepersonell ved innføring av felles systemer ved helseforetakene i Nord-Norge. - Det er viktig at ledere og fagfolk forstår hvordan endringene får innvirkning på ledelse, organisasjon og fag. Av: Solfrid Kallbekken, FIKSSolfrid Kallbekken, FIKS Aktiv deltakelse og involvering av helsepersonell er den viktigste suksessfaktoren for å kunne utvikle felles kliniske systemer for helseforetakene. Prosjektlederne i FIKS erfarer imidlertid at høyt arbeidspress ved sykehusene gjør at det ofte er en utfordring å få klinisk personell til å delta i arbeidet med fremtidens pasientjournal og systemene som skal ivareta god pasientbehandling. Likevel har man klart å få til en bred og god deltakelse fra helseforetakene i Nord-Norge. Prosjektleder Ann-Britt Nilsen viser til at teknologien er en uunnværlig aktør og at "det meste som foregår i sykehuset avspeiles i datasystemene". Mer om teknologiens dyptgripende endringer i helsearbeidet i denne artikkelen fra Forskningsrådet: Relaterte vedlegg "Overkjørt av helseteknologi?" - forskningsleder Lotherington ved NORUT Tromsø (artikkel Forskningsrådet)

54 Takk for meg  !


Laste ned ppt "Fagdag NLSH 7.6.2013 prosjektleder Hans Arne Norbakk • Presentasjon av prosjektet Samhandling i Vesterålen(SiV) • SiV – prosjektplan 2013 • Øyeblikkelig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google