Fagdag NLSH prosjektleder Hans Arne Norbakk

Presentasjon om: "Fagdag NLSH prosjektleder Hans Arne Norbakk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagdag NLSH 7.6.2013 prosjektleder Hans Arne Norbakk
Presentasjon av prosjektet Samhandling i Vesterålen(SiV) SiV – prosjektplan 2013 Øyeblikkelig hjelp døgnplasser eHelse og velferdsteknologi

2 Formål - SiV Etablert mai 2011
Mål: «SiV prosjektet skal istandsette kommunene i Vesterålen til å ta lokale og regionale beslutninger som øker kommunenes evne til å møte utfordringene i Samhandlingsreformen, herunder avklare muligheter for interkommunalt samarbeid mellom Vesterålskommunene på områder som berøres av reformen; inkludert muligheten for et regionalt helsehus»

3 Prosjektorganiseringen:
Vesterålen regionråd, ved arbeidsutvalget (AU) er prosjekteier Rådmannsutvalget i regionrådet (RU) utgjør styringsgruppen. Prosjektansvarlig er sekretariatsleder i Vesterålen regionråd. Regionale helse - og omsorgslederforum er prosjektgruppe. Prosjektleder står ansvarlig for den daglige driften, og skal i samarbeid med prosjektgruppen planlegge, utføre og iverksette tiltak i henhold til prosjektets mål. Videre er prosjektleder ansvarlig for koordinering av medvirkende delprosjekt i samarbeid med lokale prosjektledere. Inkludert i prosjektets daglige drift er bistand til kommunene i spørsmål som vedrører reformen, aktuelle høringer og diverse saksfremlegg både til regionrådet (inkl. RESO-Vesterålen) og de enkelte kommunestyrer.

4 Hoveddelmålene er: (prosjektplan 2013):
Fullføre prosessen med utvikling, forhandling og godkjenning av samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helseforetaket Utrede regional løsning for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (regionale akuttsenger) tilpasset de faglige og økonomiske rammer Helsedirektoratet og helseforetaket fastsetter. I utredningen hensyn tas allerede etablerte kommunale tilbud.

5 Hoveddelmålene forts:
Utrede andre regionale samarbeidstiltak på områder som berøres av reformen På sikt, vurdere en regional koordinering av de tiltak og tilbud man enes og samarbeide om i et «Helse-Hus» for å få etablert et solid fagmiljø, best mulig utnyttelse av ressursene, en helhetlig regional tilnærming overfor Helseforetaket og gode og helhetlige pasientforløp for innbyggerne i Vesterålen. Begrepet «Helse-Hus» må videreutvikles både når det gjelder innhold og organisering – og kan innebære en «fysisk enhet» og/eller et «ikke samlokalisert» tjenestested.

6 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene
Innen skal alle kommuner ha etablert et tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. I 2012 var det i alt 144 kommuner som hadde konkrete og forpliktende planer om å starte opp et tilbud. 111 av kommunene fikk tilskudd fra Helsedirektoratet. Totalt ble det utbetalt 123,4 millioner kroner gjennom direktoratets tilskuddordning.

7

8 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene
Sak A 07/13 – Kommunenes plikt til døgnopphold «Videre arbeid med utredning av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Vesterålen skal ta utgangspunkt i samlokalisering med Vesterålen legevakt. Utredningsarbeidet ivaretas av SiV-prosjektet. Utredningen må være klar til politisk behandling høsten 2013.»

9 Helsedirektoratets beregninger er en seng pr. 7000 innbyggere.
«Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» (H/O-lovens §3-5, tredje ledd) (Helsedirektoratets veileder 1/2013) Helsedirektoratets beregninger er en seng pr innbyggere. Kommune Tilskudd totalt 2012 Helsedirektorat 2013 Tilskudd totalt 2013? Antall liggedøgn Senger Hadsel 438 1,20 Bø 184 0,50 Øksnes 236 0,65 Sortland 483 1,32 Andøy 291 0,80 For Vesterålen 7  3  7  1632 4,47 Helsedirektoratet: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell. Revidert

10

11 Øyeblikkelig hjelp døgnplasser samlokalisert med interkommunal legevakt
Antall senger Er alle kommunene med? Alternative organiseringer Både sykepleiere fra sykehuset og fra kommunen Bare sykepleiere fra kommunen Bare sykepleiere fra sykehuset

12 Andre mulige samhandlingsområder – tidligere forslag
Felles demensteam Felles kreftsykepleie Felles barnebolig Korttidskoordinator Felles nettverk diabetes/kols Miljøretta helsevern Felles controllerfunksjon i forhold til HF (bl.a sjekke grunnlaget for DRG-poeng) Nødnett – felles legevaktsentral 24/7

13 Aktuelle samhandlingsområder
Utrede andre regionale samarbeidstiltak på områder som berøres av reformen «Helse hus» Miljørettet helsevern Nødnett – felles legevaktsentral 24/7 Elektronisk meldingsutveksling Felles journalsystem Samhandlingsreform psykiatri (2015)

14 ”Hva skjer? – Innovasjon i teknologi
”Regjeringens digitaliseringsprogram - Befolkningen har ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg offentlige tjenester» (April 2012) «Innovasjon i omsorg - Nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgs-utfordringer» (HOD 19. april 2013) «Velferds-teknologi – Implementering av Velferds-teknologi i kommunale H&O tjenestene» (HOD ) «Digitalagenda for Norge – Hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon» (Stortingsmelding )

15 Dokument Navn Offentliggjort NOU 2013:11 «Innovasjon i omsorg» Handlingsplan «På nett med innbyggerne» Fagrapport IS-1990 HOD «Velferdsteknologi» Stortingsmelding nr. 9 ( ) «Én innbygger-én journal» Stortingsmelding nr. 10 ( ) «God kvalitet – trygge tjenester» Stortingsmelding nr. 23 ( ) «Digital agenda for Norge» Stortingsmelding nr. 29 ( ) «Morgendagens omsorg»

16 Én innbygger – én journal 30.11.2012
Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning og forskning

17 Én innbygger – én journal
De teknologiske mulighetene utnyttes ikke Mange selvstendige aktører Mange systemer, lite integrasjon Pressemelding

18 Relevant og nødvendig dokumentasjon av helsehjelp i EPJ.
Dokumentasjonen i omsorgsseksjonen er dårlig og den tilfredsstiller ikke myndighetenes krav til journalføring Dokumentasjonen i omsorgsseksjonen blir lite eller ikke brukt. Den er ikke et godt grunnlag for samhandling og tverrfaglig samarbeid. (Ellinor Bakke Yddal, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Vestfold)

19 Altfor lange journaler truer pasientsikkerhet
Av: Eivor Hofstad Foto: Erik M Sundt , Pasientombud frykter at pasienter dør fordi helsepersonell skriver for lange journaler som ikke blir lest. – Viktige beskjeder drukner i brødskiver, sier han. I åtte år jobbet jurist Knut Fredrik Thorne i Helsetilsynet i Østfold, før han i år ble bruker- og pasientombud i Akershus. Han har lest haugevis med journaler, ofte i forbindelse med hendelsesbaserte tilsyn. – Jeg ble lut lei av å lese om doturer, soving, brødskiver med leverpostei, tannpuss og hvem de har hatt besøk av. Det var som endeløse dårlige skolestiler. Viktige medisinske observasjoner og beskjeder drukna mellom brødskiver og besøk, sier Thorne. I flere tilfeller førte dårlig journalføring eller manglende oppfølging av informasjonen i journalene til alvorlige hendelser, og for noen pasienter endte det med døden… ….Thorne anbefaler å ha kun én journal for alt helsepersonell, da unngår man også dobbeltføringer. (Bladet Sykepleien)

20 EPJ Journalnotat: «pas har vært rolig i kveld. skulle stelle pas for kvelden. hadde en del avføring. litt løst. hentet hjelp måtte være to. pas ble fort utolmodig og ble sinna. sparket og kloret etter pleiere. fikk kloret pleier neders på venstre arm. men ingen åpne sår. ble bare rødt.roet seg men en gang pleierne var ferdige.men tok tid for pas ligger ikke stille og veldig utolmodig. ble avføring på alt.»

21 Én innbygger – én journal
Hvordan skal løsningene beskrives og realiseres? Hva vil realiseringen av "Én innbygger - én journal" bety for Norsk Helsenett som leverandør av kommunikasjonsvei? Hva vil "Én innbygger – én journal" bety for kommunehelsetjenesten og måten kommunene nå bygger opp kompetanse og IT-tjeneste repertoar? Hvordan involvere pasienten?

22 Én innbygger – én journal
«Nå starter forberedelsene til at innbyggerne i Trondheimsområdet får sin nasjonale kjernejournal. Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu er pilotkommuner som prøver ut løsningen til høsten.» (Nyhet Helsedirektoratets hjemmeside) Regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle kjernejournal. Kjernejournal utvikles i tråd med myndighetenes krav til personvern og sikkerhet. Etter planen skal kjernejournal utvide utprøvingen til Stavangerområdet i 2014, i tillegg til utprøvingen som starter i Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu høsten 2013. Kjernejournal skal innføres nasjonalt etter at man har evaluert erfaringene fra pilotkommunene.

23 Stortingsmelding nr. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg
«For å videreføre og videreutvikle samhandlingsreformen er det behov for å tenke nytt og framtidsrettet om innhold, innretning og ressursutnyttelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene må i større grad legge vekt på aktiv omsorg, forebygging og rehabilitering, og utfordre til å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder.» Denne stortingsmeldingen bygger blant annet på Hagen-utvalgets arbeid, NOU 2011:11 “Innovasjon i omsorg”. Lederen i utvalget, Kåre Hagen uttalte “Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag”. Denne stortingsmeldingen beskrives som en “mulighetsmelding” for omsorgsfeltet og utforsker muligheter og leter etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Meldingen har på denne bakgrunn fått tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet

24 Behovene vokser Antall privat husholdninger med personer over 55år i 2015 (avrundet) ”Med dagens omsorgspraksis vil det utløse et behov for nye årsverk innen 2050” Kilde: Omsorgsteknologi kan gjøre oss klare for eldrebølgen Norsk Teknologi 2009 Kilde: SSB

25 Eldrebølgen og fraflytting gir dobbel effekt
Typisk for en kommune med store utfordringer er at forgubbingen forsterker seg ved at innbyggerne lever lenger, og samtidig at færre flytter hjem igjen til kommunen etter utdanning.

26

27 Eldrebølgen i 2030 – hvor treffer den?
Mest grønt = minst forgubbing. På Sør-Vestlandet og rundt Oslo-gryta! Mest rødt = mest forgubbing. Deler av Midt-Norge og Nord-Norge. Store bykommuner er i hovedsak grønne, for eksempel Trondheim, Bergen, og Tromsø. Viktige tiltak i omsorgsmeldingen er Et innovasjonsprogram frem mot 2020 Et program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk En nasjonal strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren Faglig omlegging med større vekt på hverdagsrehabilitering, aktivitet og miljøterapi Et nasjonalt program for velferdsteknologi Fornye, bygge og utvikle sykehjem og omsorgsboliger, blant annet ved å videreføre investeringsordningen etter 2015 Kilde: SSB, sammenstilt av NyAnalyse

28 Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Pressemelding Helsedirektoratet ) «Nytt begrep Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon. Denne fagrapporten bygger i stor grad på NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg». Fleksible tjenester - Velferdsteknologi kan åpne positive muligheter for enkeltindividet, pårørende og omsorgstjenestene og muliggjøre mer fleksible og brukertilpassede tjenester, sier avdelingsdirektør Kristin Mehre i en kommentar til fagrapporten. Helsedirektoratet foreslår etablert et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram med en samlet ramme på 960 millioner kroner. »

29 «Helsedirektoratet anbefaler at det etableres en nasjonal satsing på velferdsteknologi. Satsingen bør i hovedsak rettes mot kommunale helse- og omsorgstjenester, samt stimulere til at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk i et helsefremmende og forebyggende perspektiv – både innenfor en kommunal tjenesteramme og i nært samvirke mellom bruker, pårørende, nærmiljø, frivillige og næringsliv………… Direktoratet vurderer situasjonen dithen at det er behov for en langsiktig satsing. En nasjonal satsing bør trolig løpe til og med 2020, før det etter en større evaluering vurderes tiltak fra 2021 og frem mot 2030.»

30 «De kommunale rollene blir:
En tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologiske løsninger inngår. En pådriverrolle gjennom samvirke med frivillige, pårørende, nærmiljø mv. der velferdsteknologiske løsninger tas i bruk med varierende integrering opp mot kommunale tjenester. En fremtidig rådgiverrolle overfor befolkningen generelt som kan dra nytte av velferdsteknologiske løsninger. Dette betinger at kommunen har generell kunnskap om hvor informasjon om produkter, løsninger mv. kan finnes. ……» Hovedgrunner for å satse på velferdsteknologier er velferdsteknologi: Gi eldre mulighet til å bo lenger hjemme Økt livskvalitet i alderdommen Skape økt trygghet for de eldre og pårørende Bedre organisering og frigjøring av ressurser

31 Status idag Bor på sykehjem Ca 875.000 kr per sykehjemsplass årlig
i alderen 67 år+ bor i dag på sykehjem Utgjør 6 % av befolkning i denne aldersgruppen Bor hjemme med hjelp Ca kr per bruker i snitt Ca i alderen 67 år+ bor hjemme med hjelp fra kommunen (17 % av gruppe) Bor hjemme uten hjelp Kun mindre utgifter Ca eldre bor hjemme

32 Vi kan frigjøre opptil 40 000 årsverk i 2030
Hvis 15% av beboerne på sykehjem kan klare seg hjemme med hjemmetjenester og ny teknologi ..og hvis 15% av brukerne som får hjemmetjenester, kan bo hjemme uten tjenester som følge av nye hjelpemidler, vil man kunne frigjøre ca årsverk. Hvis 1 av 4 eldre flyttes til en mindre krevende omsorgstjeneste ved hjelp av nye hjelpemidler, vil man frigjøre opptil årsverk i 2030. NyAnalyse

33 Endelig trygghetspakke!
[ ] I meldingen om «Morgendagens omsorg» omfavner regjeringen Teknologirådets idé om trygghetspakker for eldre som vil bo lengre hjemme. (Teknologirådet ) Jeg leser…

34 Forebygging

35

36 Noen eksempler Sikkerhetsteknologi
Eldre og funksjonshemmede, spesielt enslige, føler seg ikke sjelden utrygge for at uvedkommende skal komme inn i boligen. Videokamera ved døra kombinert med en sensorløsning som øker styrken på utelyset kan være en fin kombinasjon. Phoniro Systems: For de som har problemer med å åpne inngangsdøra med vanlig nøkkel. Styres med en fjernkontroll. Når hjemmehjelp/-sykepleier for eksempel kommer på nattbesøk, er det nødvendig med sikre adgangskontrollsystem.

37 Teknologi for behandling og pleie
Kommunikasjon med helsepersonell Journal, individuell plan, helsedagbok Behandlingsutstyr: f.eks. Hjemmedialyse Medisinering: Medisineringsautomat

38 Toaletthjelpemidler Robotteknologi Hev og senkbar toalett
Spyl og tørk toalett Robotteknologi Robot rengjøringsmaskiner, f.eks. robotstøvsuger

39 Velferds-/ omsorgsteknologi
«Ønsker robot-sel til demente» (itromso.no – )

40 Velferds-/ omsorgsteknologi
FRIHET I EN LITEN BOKS: Hillveig Torrissen (t.v.) har alzheimer, og må ta medisiner daglig. Før måtte hun vente på at pleiere skulle komme hjem til henne med dagens dose, men nå gjør dosetten på bildet jobben.  (Dagbladet)

41 Velferds- omsorgsteknologi
Roboter Husroboter Robotassistenter Roboter for sosial stimulering Rehabiliteringsroboter Smarthusteknologi Kommunikasjon, informasjonsutveksling og digitale assistenter Videokommunikasjon Nettbaserte veiledningstjenester Digitale brukerassistenter Posisjoneringsteknologi Utendørs posisjonering med GPS Innendørs posisjonering med RFID og Ultralyd Medisinsk og helserelatert oppfølging Sensorer i bleier, klær og seng Kroppsbårne sensorsystemer Urin- og blodprøver Elektroniske medisinskap og –pilleesker

42 Velferds- omsorgsteknologi
«Utfordringene i pleie- og omsorgssektoren handler ikke kun om innføring av ny teknologi. Det dreier seg også om utforming av eksisterende og nye boliger, innføring av nye arbeidsprosesser og nye former for organisering mv.» (Arena Ny Omsorg)

43 Med legekontoret på innerlomma
Hva skal vi med legekontoret når pasientene kan gjøre alle undersøkelsene selv? (Tore Tennøe, Tidsskriftet DNLF, )

44 25 års utvikling 2012 – lagringskapasitet 64 000 000 kB
Nokia Mobira Talkman 1985 2012 – lagringskapasitet kB 1988 – lagringskapasitet 720 kB

45

46 AliveCor godkjent av amerikanske helsemyndigheter i januar 2013

47

48

49

50 Velferdsteknologi i Værnesregionen
Oppstart Værnesregionen februar 2013

51 Anslagsvis 30 prosent av smarttelefonbrukere vil bruke helseapper innen 2015
Helseapper omsettes for rundt 718 millioner dollar internasjonalt og er forventet doblet i løpet av et år. Antall brukere av helse-apper doblet seg fra 2011 til 2012 – fra 124 millioner til 247 millioner. Ifølge vår undersøkelse har 33% av den norske befolkning brukt minst én helse- eller treningsapp. Skrittmåler er mest populært blant kvinner, trenings-apper er mest populært blant menn. (Personvern 2013 – tilstand og trender – Teknologirådet/ Datatilsynet) Det finnes over helserelaterte applikasjoner for smarttelefoner og nettbrett. 10% av alle smarttelefoneiere har lastet ned en helseapplikasjon

52 Utvikling av Informasjonsstrømmen vil snu. Det vil være pasienten selv som gjør undersøkelser og genererer helseinformasjon. Kan fastlegekontoret eller spesialisthelsetjenesten ta imot løpende opplysninger? Bør vi få et pasientens eget område knyttet til journalen, slik det planlegges i Danmark? Når trenger egentlig pasienten å oppsøke lege «in real life», og hvordan kan helseinstitusjoner kommunisere løpende med pasientene? Tore Tennøe, Teknologirådet Mobil helse kan få viktige konsekvenser for helsevesenet fremover. «Med ny teknologi og bedre løsninger kan mange klare seg bedre i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne», erklærte helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre optimistisk ved lanseringen av stortingsmeldingen Morgendagens omsorg på fredag. (19. april 2013) I årene som kommer, vil stadig flere i et aldrende Norge måtte leve med kroniske lidelser. Frivillige, pårørende og ikke minst pasienten selv må ta aktivt del i diagnose og oppfølging. Her passer utviklingen av mobil helseteknologi perfekt for et land som ligger i verdenstoppen i bruk smartmobiler og nettbrett. Dette kan spare pasienter for reise- og ventetid, gi sikrere diagnoser og behandling og redusere trykket på legekontor og sykehus. Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

53 Teknologien endrer arbeidet i helsevesenet
Prosjektleder Ann-Britt Nilsen i FIKS påpeker viktigheten av involvering av helsepersonell ved innføring av felles systemer ved helseforetakene i Nord-Norge. - Det er viktig at ledere og fagfolk forstår hvordan endringene får innvirkning på ledelse, organisasjon og fag. Av: Solfrid Kallbekken, FIKS Aktiv deltakelse og involvering av helsepersonell er den viktigste suksessfaktoren for å kunne utvikle felles kliniske systemer for helseforetakene. Prosjektlederne i FIKS erfarer imidlertid at høyt arbeidspress ved sykehusene gjør at det ofte er en utfordring å få klinisk personell til å delta i arbeidet med fremtidens pasientjournal og systemene som skal ivareta god pasientbehandling. Likevel har man klart å få til en bred og god deltakelse fra helseforetakene i Nord-Norge. Prosjektleder Ann-Britt Nilsen viser til at teknologien er en uunnværlig aktør og at "det meste som foregår i sykehuset avspeiles i datasystemene". Mer om teknologiens dyptgripende endringer i helsearbeidet i denne artikkelen fra Forskningsrådet: Relaterte vedlegg "Overkjørt av helseteknologi?" - forskningsleder Lotherington ved NORUT Tromsø (artikkel Forskningsrådet)

54 Takk for meg !