Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bibliotekene: en institusjon fra i går eller det digitale og flerkulturelle samfunnets møteplass Mötesplats inför framtiden Borås 10.september 2007 Ragnar.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bibliotekene: en institusjon fra i går eller det digitale og flerkulturelle samfunnets møteplass Mötesplats inför framtiden Borås 10.september 2007 Ragnar."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bibliotekene: en institusjon fra i går eller det digitale og flerkulturelle samfunnets møteplass Mötesplats inför framtiden Borås 10.september 2007 Ragnar Audunson

2 Brenner det et blått lys for bibliotekene? •Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås 1. oktober Det brenner et blått lys for bibliotekene -Bibliotekene forsømmes i en slik grad at de blir irrelevante -Rikspolitikerne er lite oppmerksomme på bibliotek -Glem klisjeene om vår kollektive hukommelse, om dannelse m.v.

3 Noen eksempler på blinkende blålys •Budsjett kuttes -Resultat: andre institusjoner fyller det vakuumet som oppstår, for eksempel litteraturhus og bokhandlere. •Utlånet faller både i folkebibliotek og akademiske bibliotek •Nye yrkesgrupper og profesjoner konkurrerer på bibliotekarenes tradisjonelle felt •Brukere oppfatter at informasjonssøking er noe alle kan gjøre – bibliotekarene et unødvendig mellomledd. •De fleste mener fremdeles biblioteket vil være like viktig eller viktigere enn før, men blant de yngste mener en betydelig andel at bibliotekets rolle vil bli mindre viktig

4 …..men allikevel •Er bibliotekene institusjoner som fremdeles brukes av de fleste – selv om bruksmåten er under endring •Nyter bibliotek og bibliotekarer en høy grad av tillit i befolkningen •Konklusjon: Varsellampene blinker faretruende, men bibliotekfeltet forvalter i utgangspunktet en betydelig kapital i form av tillit, oppslutning og kompetanse

5 Hvordan har bibliotekfeltet møtt utfordringene •To motstridene strategier eksisterer side om side: 1.Man holder fast ved formuleringer ideologi, verdigrunnlag som ikke har endret seg siden 1960 og 1970-tallet – jfr. Åmås kritikk av klisjeene man bør glemme og som ikke er relevante i forhold til dagens utfordringer. 2.Man gjennomfører ”verdinøytrale” moderniseringer som gjør at bibliotekene ikke er gjenkjennbare – f.eks: bibliotek blir ”learning centre”

6 Kritikerne har rett •Åmås har rett: Bibliotekenes begrunnelse er preget av klisjeer. •Oppgaven er å reformulere bibliotekenes begrunnelse i forhold til det flerkulturelle og digitale samfunnets utfordringer på en slik måte at det sentrale i verdigrunnlaget videreföres. •Kjernen i bibliotekfeltets verdigrunnlag er å gjöre kunnskap og kultur tilgjengelig – realisere kunnskapens potensial som offentlig gode •Hva er utfordringene med hensyn til å realisere dette verdigrunnlaget i det flerkulturelle og digitale samfunnet?

7 Det flerkulturelle og digitale samfunnets muligheter •Bedre tilgang til kunnskap og kunnskapsdeling enn noengang tidligere i historien. •Utvidete muligheter for demokratisk deltakelse • Mer samfunn •Stimulerende kontakt på tvers av kulturer

8 Det digitale samfunnets trusler •Parallelle monokulturer istedet for dynamisk flerkulturell kontakt •Fragmentering •Mennesker kan konstruere sine liv slik at man ikke utsettes for andre verdier og interesser enn de som er ens egne •Kunnskap gjerdes inn •Skal de positive mulighetene realiseres og truslene unngås er bevisst politikk nödvendig. Bibliotekene kan spille en nökkelrolle i en slik politikk

9 Behovet for möteplasser •Hvordan skape möteplasser på tvers av etnisitet, verdier og interesser, fag, generasjoner? •Hvilke potensial har bibliotekene for å bli en slik möteplass? •Dette er problemstillingen i forskningsprojektet PLACE

10 Kan bibliotekene bidra til å bygge sosial kapital •Putnam svarer ja. Eksempel: Chicago •I PLACE vil vi utforske dette systematisk •Er behovene ulike i bydeler med ulike demografiske kjennetegn? •Hva slags møteplass er biblioteket og hva slags type sosial kapital er det egnet til å utvikle? •Tre bydeler i Oslo: en gentrifisert tidligere arbeiderklassebydel, en innvandrerbydel, en middelklasse

11 Grunnbegreper i prosjektet: sosial kapital og höyintensive versus lavintensive möteplasser •Hva er sosial kapital? -Det fellesskapet i verdier og normer og eksistensen av stabile nettverk for samhandling som skaper tillit og legger grunnlaget for at vi engasjerer oss i felles prosjekter og deler kunnskap -To former for sosial kapital: sosial kapital av båndtypen og brobyggende sosial kapital

12 Høy-intensive versus lav-intensive møteplasser •Høy-intensive møteplasser: arenaer der vi lever ut våre primære engasjement •Lav-intensive møteplasser: møteplasser der vi eksponeres for verdier og interesser som er annerledes enn dem som vi først og fremst er engasjert i. •I et flerkulturelt og komplekst samfunn er en av de viktigste utfordringene å skape lav-intensive møteplasser •Biblioteket – folkebibliotek såvel som fagbibliotek - har et særlig potensial for å bli en slik møteplass

13 Hva betyr dette for bibliotekenes tjenester i det flerkulturelle samfunnet? •Ikke bare utvikle tjenester som er spesialiserte i forhold til bestemte grupper etter alder, kulturell tilhørighet m.v. men også utvikle tjenester som kan stimulere til kommunikasjon på tvers. •Eksemplet Majorstua i Oslo: Møter på tvers av alder og sosial tilhørighet mellom middelklasseseniorer og drabantbyungdom

14 Tillit til en del institusjoner: Resultater fra PLACE Den gentrifisere bydelen Innvandrer- bydelen Middelklasse-by delen Bydelsutvalget ,27 5,94 Bystyret 5,82 5, Stortinget 6,36 5,25 5,39 Skolen 7,18 5,82 5,61 Politiet 7, ,48 Folkebiblioteket ,82 7,39

15 Tillit til en del institusjoner etter bydel og kulturell bakgrunn Den gentrifiserte Innvandrer Middel klasse NorskAnnenNorskAnnenNorskAnnen Bydelsutvalget6.646,645,815,276,545,94 Bystyret5,565,825,585,006,195,55 Stortinget6,206,366,105,256,395,39 Skolen6,197,185,965,826,195,61 Politiet7,087,157,216,617,446,48 Folkebiblioteket8,338,558,147,828,297,39

16 Betydningen av ulike møteplasser i bydelene GentrifisertInnvandr.Middel Torg, parker m.v.7,526,816,72 Forsamlingshus som idrettshall, samfunnshus, kulturhus m.v. 7,898,207,76 Lokale kafeer, kaffebarer m.v.7,856,926,65 Det lokale folkebiblioteket7,247,046,88 Kirka, moskeer, menigheter4,574,784,90 Skolen7,898,047,88 Kjøpesenteret5,055,684,94

17 Betydningen av ulike møteplasser etter bydel og kulturbakgrunn Gentrifisert Innvandrer Middel NorskAnnenNorskAnnenNorskAnnen Torg, parker m.v.7,507,616,727,236,816,03 Idrettshaller, samfunnshus m.v. 7,848,218,148,487,837,29 Kafeer/kaffebarer7,718,766,956,806,765,87 Folkebiblioteket7,147,886,857,956,926,58 Kirke, moskeer m.v. 4,614,304,605,644,974,42 Skolen7,758,857,958,507,947,48 Kjøpesenteret5,005,395,516,455,083,97

18 Møter i biblioteket: PLACE- prosjektet •Deltatt på møter i biblioteket, for eksempel forfatterkvelder, foredrag o.l? •Brukt internett på biblioteket til chat, e-post, diskusjonsforum eller lignende. •Tilfeldigvis møtt naboer/venner i biblioteket •Avtalt å møte familie/venner i biblioteket når vi skal gjøre noe sammen, for eksempel gå på kino, shoppe, dra på bytur, på kafé eller lignende •Vært på møter med politikere, forfattere mv. i biblioteket •Gått på biblioteket med venner, medelever eller kolleger for å jobbe sammen med en felles oppgave, for eksempel en skoleoppgave, en oppgave på jobben, en felles fritidsinteresse •Fått vite om organisasjoner/aktiviteter som foregår i bydelen, for eksempel fritidsaktiviteter og arrangementer, organisasjoner i bydelen osv. •Brukt biblioteket til å sette meg inn lokale saker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer meg •Kommet i snakk med ukjente i biblioteket •Lagt merke til og registrert ting om mennesker med en annen bakgrunn, for eksempel mennesker med en annen kulturbakgrunn enn min egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.

19 Møter i biblioteket II Deltatt på møter i biblioteket12 Brukt biblioteket til chat, deltakelse på diskusjonsforum m.v.16 Tilfeldigvis møtt naboer og venner i biblioteket40 Avtalt å møte familie og venner i biblioteket for å gjøre noe sammen, for eksempel kino, bytur osv. 14 Gått på biblioteket med venner m.v. for å arbeide med felles interesse eller oppgave 23 Fått vite om aktiviteter i bydelen25 Brukt biblioteket til å sette meg inn i saker jeg vil engasjere meg i 18 Kommet i snakk med ukjente33 Lært/sett ting om mennesker som er ulike meg selv43

20 Møter i biblioteket etter bydel Den gentrifiserte Innvandrer Middel- klasse Deltatt på møter i biblioteket Brukt internett til chat, diskusjonsgrupper m.v Tilfeldigvis møtt venner og naboer Møtt venner for å gå på kino, dra til byen m.v Møtt venner/kolleger for å gjøre noe felles i bibl Informasjon om andre aktiviteter i bydelen Skaffet informasjon om saker som engasjerer Kommet i snakk med fremmede Observert ting om andre mennesker

21 Biblioteket er en kompleks møteplass •Et torg, hvor vi eksponeres for samfunnet – eller universitetet - i all dets kompleksitet •En arena som viser oss den flerkulturelle konteksten •En moderne vannpost eller mjølkerampe hvor vi får vite hva som skjer og kan holde kontakt med nettverket •En del av den offentlige sfære for debatt og utveksling av ideer •En arena hvor vi kan leve ut felles interesser og felles engasjement med venner og kolleger

22 Konklusjon •Kompleksiteten gir biblioteket et unikt potensial i det flerkulturelle samfunnet •Å bevare denne kompleksiteten er viktig: I biblioteket kan man bevege seg fritt mellom ulike roller: fagperson, nabo, medborger •Gjelder ikke bare folkebibliotek men også fagbibliotek •Ulike møter kan gli over i hverandre •Biblioteket er en institusjon det flerkulturelle samfunnet ikke kan klare seg uten.


Laste ned ppt "Bibliotekene: en institusjon fra i går eller det digitale og flerkulturelle samfunnets møteplass Mötesplats inför framtiden Borås 10.september 2007 Ragnar."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google