Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

IT-tjenesten ”Møt kunden” Digin

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "IT-tjenesten ”Møt kunden” Digin"— Utskrift av presentasjonen:

1 IT-tjenesten ”Møt kunden” Digin 11.03.10
Arild Sandnes

2 Fakta om IT i Kristiansand kommune (inkl. drift av Songdalen kommune)
18000 brukere (inkl. elever) 7500 PC’er 630 nettskrivere 250 lokasjoner (fibernett / ADSL) 190 fysiske servere 148 virtuelle servere 138 fagsystemer 229 databaser ( Oracle og MS SQL) 1500 telefoner tilknyttet hovedtelefonsentralen 1500 telefoner tilknyttet 60 småsentraler 26 ansatte i IT-tjenesten

3 Kristiansand (inkl. Songdalen) pr 31.12.2009

4 Fra ”vugge til grav”, og mer til !

5                                                                                                                                                                                  

6 Integrasjon.. Tanken å lage enterprise systemer som skal dekke alle prosesser i en bedrift er til dels forlatt – i alle fall i det offentlige ! Det blir for komplekst Kommunikasjon og bruk av Webteknologien er trolig løsningen – i alle fall slik vi ser det i dag.

7 IT arkitektur og utfordringer
Hva er IT arkitektur? En IT arkitektur (softwarearkitektur) er primært en beskrivelse av grenseflater mellom systemets komponenter og beskrivelse av grenseflater mellom systemet og andre systemer det skal arbeide sammen med. Utfordringer ? Legge til rette en IT infrastruktur som muliggjør realiseringen av en IT arkitektur som vi har erfart forandrer seg over tid.

8 Målbildet for offentlig sektor
Brukerorientert Tjenesteorientert Helhetlig Fra dokumentorientert til tjenesteorientert Fra virksomhetsorientert til brukerorientert Brukerorientering = tjenesteorientering Brukeren i sentrum Tilgjengelighet Brukerbehov definerer fokus Minside (og Altinn) som virkemiddel for å tilby en samlet inngang til offentlige tjenester Du skal slippe å gjenta deg selv i dialogen med det offentlige Du skal få informasjonen du trenger og tilgang til tjenestene du har behov for – uten å måtte vite hvem som er ansvarlig for tjenesten. Tjenesteorientering = sammenheng i forvaltningen Samhandling i offentlig sektor Gjenbruk Integrasjon Samarbeid Bilder fra Shutterstock 2007

9 Målbildet - tjenester på nett
Nytte Denne figuren (omarbeidet tjenestetrapp) illustrerer hvordan kompleksiteten øker men også nytteverdien etter hvert som tjenestene integreres med fagsystemer og med andre virksomheters løsninger. Men vi ser at antallet offentlige virksomheter som tar stegene opp de siste trinnene foreløpig er få. Noen store virksomheter med store IT avdelinger, mye ressurser og kompetanse kan få til dette, men det er mange virksomheter både statlige og kommunale virksomheter, som verken har ressurser eller kompetanse til å ta steget opp. Her kommer DIFI inn. DIFI skal bidra til å heve kompetansen i virksomhetene, bistå med spesialkompetanse og tilrettelegge for felles standarder og felles løsninger der det er nødvendig med dette, slik at offentlige virksomheter med hjelp av DIFI skal kunne gå hele veien i tjenestetrappen, og bli maks automatisert. Målsetningen med Minside er å sikre trinn 4. Kompleksitet 9 9

10 Hvordan vil denne karen bruke nettet?
10

11 Hvordan vil og kan denne damen bruke nettet?
11

12 Målbildet - arkitektur – staten! Kommunene???
Hvordan skal vi nå målbildet for offentlig sektor (vist på forrige slide)? Dette bildet er hentet fra Stortingsmelding 17/07 kapittel 7. Den beskriver hvordan man ønsker å jobbe for å nå målsetningene om en brukerorientert og tjenesteorientert offentlig forvaltning.

13 FAOS (felles arkitektur for offentlig sektor)
Fra silotenkning til helhetstenkning Kommunene er autonome, og politisk er det liten interesse for å sentralstyre disse Ca 1000 statsenheter og 431 kommuner

14 Hva gjør Kristiansand kommune
Vi følger sentrale anbefalinger Vi påvikrer utviklingen ved å være aktive pådrivere Leder Standardieringsrådet for IKT i kommunesektoren (KS) Sammen med de største kommunene utvikles en standard for SOA (serviceorientert arkitektur)

15 Reviderer IKT-strategien
IKT-strategi og handlingsplan 2010 – 2012

16 Eksterne forutsetninger
Knutepunkt Sørlandet samarbeidet eKommune 2012 (Kommunenes Sentralforbund) IKT og grunnopplæringen 2008 – 2012 IKT og ledelse IKT i helse og omsorg 2008 – 2012 Standardiseringsarbeidet i stat- og kommunesektoren Pålegg Frivillighet

17 Interne forutsetninger
Kommuneplan Styrende dokumenter / planer Handlingsprogram Årsbudsjett Virksomhetsplaner som ikke eksplisitt er tatt med i Handlingsprogram

18 IKT målbilde 2012 IKT som produktivitetsfaktor
IKT står for 40 prosent av produktivitetsveksten Innbyggere og næringsliv forventer elektroniske tjenester fra kommuner på samme måte som fra private tjenesteytere Deltakelse i informasjonssamfunnet Tilgang til bredbånd Digitalt innhold, digitale tjenester og universell utforming av nettsteder Dialog og samhandling på internett med kommunen Mer helhetlig offentlig sektor Informasjon og tjenester kan sammenstilles på tvers av sektorer og offentlige virksomheter og tilpasses den enkelte brukers behov Utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter, bla for å sikre liv og helse

19 …….. Økt tjenestekvalitet Frigjøring av ressurser
Integrerte elektroniske tjenester forenkler og forbedrer søknadsprosesser Oppdatert og korrekt informasjon er avgjørende for å kunne treffe raske og gode beslutninger IKT kan bidra til bedre læringsmiljø, tilpasset den enkelte elevs evner og interesser Samhandling og kunnskapsdeling På helse- og omsorgsområdet mer korrekt dekumentasjon, og raskere informasjonsutveksling med fastlege og sykehus Frigjøring av ressurser Fortsatt mulig å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster Opptil 90% effektivisering i forbindelse med info utveksling med den enkelte bruker Helse- og omsorgstjenesten er trolig området med størst potensiale

20 ……….. Effektiv intern drift Vi har over 130 IKT-systemer
Stort behov for å utvikle felles kravspesifikasjoner for ulike fagsystemer Samarbeid om anskaffelse og IKT drift mellom kommuner

21 Det er disse mulighetene vi får etter hvert.
Total integrasjon (dette krever Meldingsformidlingssentralen)

22 Meldingsformidling (MFS)

23 SOArkitektur Utv. Verktøy BPMS BRE UI / Portal G o v e r n a c A u d i
(Java / .Net) BPMS (Oracle BPEL) BRE (Oracle BPEL) UI / Portal (MORE) G o v e r n a c A u d i t n g (B P E L) R o u t i n g ESB / ESN (Oracle BPEL) Data services DB 1 DB 2 DB n

24 Hva er gjennomført så langt?
Digitale skjema på nett: 40 (ca 44% av totalen) Interne prosesser (eksempler): E-Innkjøp E-faktura (til innbyggere / næringsliv) E-faktura mottak Skanning av inngående faktura Skanning av inngående post (hel-digitalt arkiv) Politiske saker på internett Politiker PC (alle saker kun digitalt) Timelister fra turnussystem Reiseregning ….

25 Hvilke utfordringer står vi foran?
Kristiansand er langt framme når det gjelder digitale skjema-løsninger for innbyggere / næringsliv (pilot) Standarder er ennå ikke kommet på plass KS har ikke instruksjonsmyndighet – resulterer i treghet i standardiseringsarbeidet og lite press på leverandørene til å standardisere. Vanskelig å planlegge for framtida (IT infrastrukturen som legges nå er minst for de neste 5 årene)

26 Hva kjøper vi av IKT-tjenester i dag?
Alle fagsystemer (ingen egenutvikling) Datanett Utstyr Konsulentbistand Totalvolum 2009: ca 25 mill. ca 90% fra leverandører som enten har lokalkontor eller lokal representant på Sørlandet.

27 Hvem leverer i dag tjenestene?
Los Bynett Systempartner Sharp IBM Pragma Webcruiter Norkart Snow Ergo Norconsult Norsk Tid Proact Software Innovation Tomato Oracle IBX Norge Voiceasp Visma Atea Infocare Corporator Current Quest TSS Statens kartverk Steira EDB Norsik

28 Hvilke konkrete behov har dere den nærmeste tiden?
Digitale tjenester på nett Integrasjoner Intern infrastruktur Samarbeidsverktøy

29 Hvilke krav har dere til leverandører?
Målrettet kompetanse Skal gi merverdi for oss Lærende for oss God kjemi

30 Har dere noen policy på å handle lokalt ?
Lov om offentlige anskaffelser gir ikke anledning til denne typen policy Ønsker lokale leverandører, spesielt på konsulentbistand

31 Hvor godt kjenner dere IKT-markedet på Agder ?
Nye leverandører er gode til å si i fra at de finnes Når det gjelder fagsystemer ønsker vi færrest mulig leverandører og foretrekker å kjøpe nye tilleggsmoduler der fremfor å introdusere nye produktfamilier

32 Hvilke råd vil dere gi IKT-næringen på Agder?
Jeg tror det er vanskelig å være leverandør i dag fordi IKT står ved et paradigmeskifte ”sentralisering (Cloud)” og spesialisering. Integratorer vil ha en fremtid, men bør trolig ha hele landet som marked (digitale tjenester og MS)

33 Kontaktinformasjon Kristiansand kommune IT-tjenesten Postboks 417 Lund
Arild Sandnes IT-sjef Tel /


Laste ned ppt "IT-tjenesten ”Møt kunden” Digin"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google