Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ARBEIDS- OG VELFERDS- FORVALTNINGEN I NORGE NAV-REFORMEN ARBEIDSMARKEDET Peter R. Myklebust Arbeids- og velferdsdirektoratet 13. mars 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ARBEIDS- OG VELFERDS- FORVALTNINGEN I NORGE NAV-REFORMEN ARBEIDSMARKEDET Peter R. Myklebust Arbeids- og velferdsdirektoratet 13. mars 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 ARBEIDS- OG VELFERDS- FORVALTNINGEN I NORGE NAV-REFORMEN ARBEIDSMARKEDET Peter R. Myklebust Arbeids- og velferdsdirektoratet 13. mars 2008

2 DISPOSISJON Del 1: Viktige samfunnstrekk ( 3-7 ) Del 2: NAV-reformen ( 8-30) Utfordringer, mål og organisering Del 2 Arbeidsmarkedet i Norge ( 31-44)

3 Langsiktige trender Holdepunkter: 1.”Eldrebølgen” •Redusert vekst i arbeidsstyrken •Færre yrkesaktive pr pensjonist 2. Globalisering av markedene •Endret internasjonal global arbeidsdeling •Norge: Store omstillinger og større vekt på kunnskapsbasert produksjon •Økt arbeidsmigrasjon?

4 Velferdsutfordringer i Norge Innenfor arbeidsstyrkenI utkanten av arbeidsstyrket, mottager av hele eller deler av sitt livsopphold via stønader fra det offentlige: Uførpensjon Midlertidig uføre Sosialstøtte sykepenger Yrkeshemmende Arbeidsledige Andre

5 Stadig færre yrkesaktive til å betale for hver pensjonist 1967: 3,9 2003: 2,6 2050: 1,6

6 Langsiktig utvikling – De yrkesaktive blir eldre – flere pensjonister •Mange passerer 60 og går ut av arbeidsstyrken •Færre yrkesaktive pr pensjonist

7 Kontinuerlig økning i forsørgerbyrden i mange år framover HØYT: •Kvinner samme yrkesdeltakelse som menn (i dag) i Menn over 60 tar igjen det tapte fra •Fra 3.3 til 2.7 yrkesaktive pr pensjonist MIDDEL: •Samme yrkesdeltakelse som i dag •Fra 3.3 til 2.3 yrkesaktive pr pensjonist LAV: •Kvinners yrkesdeltakelse som i dag alle aldersgrupper. Menns deltakelse fortsetter å falle. •Fra 3.3 til 2.2 yrkesaktive pr pensjonist Forutsetning: Moderat nettoinnvandring på hvert år. Dvs. betydelig nedgang fra den faktiske nettoinnvandringen i 2007 på

8 DEL 2 Arbeids- og velferdsforvaltningen •Opprettet 1. juli 2006 som fusjon av Arbeidsmarkedsetaten og Trygdeetaten •Skal innen 2010 gjennomføre en av tidenes største forvaltningsreformer: Lokale partnerskap stat/kommune • ansatte (i statsetaten) •ca ansatte gjennom partnerskap med kommunene •Nesten hele befolkningen er blant våre brukere •Forvalter en tredjedel av statsbudsjettet, gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd, kontantstøtte, m.m. •Kontor i hele landet

9 Virksomhetsidé •NAV bidrar til bred deltakelse i arbeid og samfunn og til økonomisk trygghet for den enkelte. –Dette forutsetter nært samspill med brukeren og arbeidslivet og ekstra fokus på mennesker med spesielle behov i forhold til arbeidsmarkedet og andre i en utfordrende livssituasjon.

10 Hva er det NAV skal få til? •Én dør for alle brukere av NAV – tilgang til samordnede og samtidige tjenester •Flere beslutninger tas nærmere brukeren •Tydelig arbeidslinje i front; målrettet løp fra passivitet til aktivitet – det skal lønne seg å være aktiv •Tid til mer og bedre oppfølging som er individuelt tilpasset •Klart skille mellom produksjon og arbeidsrettede prosesser •Økt bruk av selvbetjeningsløsninger •Høy brukertilfredshet - reell brukermedvirkning

11 NAV-reformen i nordisk perspektiv •Fellestrekk: –Strengere krav/plikter overfor mottakere av stønader –Sterkere forankring i lokale og kommunale aktiveringssystemer –Individualisering •Ulikheter –Utformingen av økonomiske insentiver –Fondering/finansiering •Felles faglig utfordring: –Rettighet vs skjønn –Arbeidsevnevurdering som metode

12 Hvilke hovedgrep gjør NAV for å nå reformens mål? - Samordning av tjenestetilbud –Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler –Enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring –Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester –Kvalifiseringsprogram –Ny tjeneste-, tilgjengelighets- og relasjonsstrategi

13 NAV: Partnerskap sentralt og lokalt •Lovregulert: Plikt til å inngå lokale avtaler •NAV-kontoret er tuftet på et likeverdig partnerskap mellom stat og kommune. Kontoret skal tilby én dør inn til NAVs tjenester. •En rammeavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og KS danner utgangspunkt for de lokale samarbeidsavtalene i alle kommuner. •De ansatte i stat og kommune vil få felles opplæring og kompetanseutvikling, og skal jobbe med de samme oppgavene. •Det lokale NAV-kontoret vil gi tjenester på vegne av både statsetaten og kommunen, men på en måte som gjør at det oppleves som én tjenesteleverandør. •Stat og kommune er innenfor helheten av et NAV-kontor ansvarlige for sine respektive tjnester •Det nasjonale fagansvaret for Lov om sosiale tjenester flyttet fra SHDir til NAV fra NAV skal ha en veiledende og normerende rolle overfor kommunene.

14 Fire hovedprinsipper for organiseringen 1.Brukerfokusert organisering: Fysisk og helhetlig tilstedeværelse når det er et behov for ansikt til ansikt rådgivning og oppfølging – NAV-kontorene 2.All tjenesteyting og produksjon som ikke er avhengig av fysisk nærhet til brukerne organiseres med sikte på optimal effektivitet – spesialenheter 3.Støttefunksjonene skal fylle primærfunksjonenes behov for tilpassede tjenester og andre leveranser av høy kvalitet – NDU 4.Strategisk direktorat

15 Vi skal fram mot fram mot 2010 •Etablere av ca 465 NAV-kontor i samarbeide med den enkelte kommune •Etablere 37 forvaltningsenheter i fylkeslinjen •Etablere 5 pensjonsenheter + utvikling av et helt nytt pensjonssystem med fleksible selvbetjeningsmoduler (Eget utviklingsprogram) •Flere andre større utviklings og endringsprosjekter, HRF, Kvalifiseringsprogrammet, Nye ytelser m.m. Bygge en ny tjeneste organisasjon med statlig og mellom 4000 og 6000 kommunalt ansatte

16 Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferds direktoratet NAV Fylke NAV-kontor i partnerskap med kommunen NAV Arbeid* og NAV trygd* NAV Spesialenheter Servicetjenester, klage og anke, forvaltning, utland, innkreving og kontroll, helsetjenester, hjelpemiddelsentraler NAV Drift og utvikling * Navn på tidligere arbeids- og trygdekontor, inntil de etableres som NAV-kontor

17 Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og velferdsdirektør Arbeid og aktivitetPensjon og ytelser Direktør Fylkesledd NAV Fylke Direktør Spesialenheter NAV Spesialenheter Direktør NDU NAV Drift og Utvikling (NDU) Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat Internrevisjon Staber: Kommunikasjon, HR, IKT, økonomi

18 Spesialenhet Forvaltning Spesialenhet Utbetaling kr/sek NAV-kontor Mottak, informasjon og distribusjon Intern organisering Kundesenter Postmottak og registreringsenhet Brukernes kanaler Post 22 mill. dokumenter Personlig oppmøte 1 mill. besøk Internett 35 mill. besøk Telefon 10 mill. samtaler Mottak og distribusjon av post Mottak, informasjon og oppfølging Saksbehandling Utbetaling av ytelser Brukerens vei inn til NAV - og hvordan vi organiserer oss langs den samme veien Brukere 2,8 mill. pr. år

19 Den myndige førstelinjen •NAV-kontoret –Avklarer behov sammen med bruker –Legger plan sammen med bruker –Iverksetter virkemidler og tiltak •NAV-kontoret foretar alle vurderinger når det gjelder brukerens muligheter og helsetilstand som har relevans for retten til statlige ytelser –NAV-kontoret legger premissene for formelle vedtak i forvaltningsenheten –Vær oppmerksom på at dette kun gjelder ytelser som har aktivitetskrav (f. eks. stønad til enslige forsørgere, dagpenger, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringsytelser, uføreytelser)

20 Virkemidler – praksis i framtiden Oppfølging etter behov Avklaring Oppfølging Tidsubestemt lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsopplæring Ordinær utdanning Motivasjonstiltak Lønnstilskudd Medisinsk rehabilitering Lavterskeltilbud Økonomisk rådgivning Tett individuell oppfølging Kvalifiseringsprogram Arbeidsevnevurdering Virkemidler skal kunne brukes friest mulig på tvers av ytelser/målgrupper

21 Jevn drift tross for omstilling •Vi er preget av omstilling og etablering •Vi opprettholder, på noen områder bedrer, resultatene •En økende andel av de ordinære arbeidssøkerne får oppfølging •Vi implementerer nytt system for å følge opp sykmeldte –et av områdene med størst utfordringer •Innvandrere lykke bedre med å få innpass på arbeidsmarkedet –Økt etterspørsel bidrar positivt –Økt vektlegging av individuelle behov og ekstra bistand fra NAV –Godt samarbeid med kommunene •Handlingsplan mot fattigdom krever tilpasninger –Dagens tilbud passer ikke alle – påvirker gjennomføringen –Bidrar til det kulturbyggende arbeide rundt etablering av NAV- kontor

22 Status for etablering av NAV- kontor •Vi har i dag 151 NAV-kontor •Til sommeren har vi ca 201 NAV-kontor og 36 forvaltningsenheter NAV arbeid NAV trygd NAV-kontor eid av Arbeids- og velferdsetaten sammen med den enkelte kommune Sosialkontor

23 Kommunalt innhold i NAV- kontor, 2007

24 •ca 465 NAV- kontor etablert i partnerskap med kommunene •36 Forvaltningsenheter •5 Pensjonsenheter 2010

25 Kommunalt tilsatt leder Statig tilsatt leder Todelt ledelse Lederform i NAV-kontorene (2007) – 121 kontorer

26 Hva pilotene har lært oss •Det må fokuseres tidlig på ny kompetanse –Veiledningskompetanse og regelverkskompetanse og •Tidlig samlokalisering setter fart på integrasjonen og kulturbyggingen –i noen tilfeller mer krevende enn kompetansebyggingen •Kompetansetiltak må tilpasses lokale forhold –Minimum av kompetansetiltak tilbys fra sentralt hold til hjelp for lokal leder –Lokal leder må gjøre tilpasninger og jobbe aktivt med kompetanse •Deltakelse og involvering bidrar til at ansatte er mer fornøyd med arbeidsmiljø, mål og resultater •Rådmann/ordfører må være involvert i etableringsfasen •Utformingen av lokalene har betydning for kompetanseoverføring, arbeidsflyt- og metodikk, trygghet og brukervennlighet •IKT og telefoni krever mye oppmerksomhet •Todelt ledelse gir spesielle utfordringer

27 Hva pilotene har lært oss (2) •De ansatte har tro på reformen •Kommunene er tilfredse så langt – opplever stat som fleksible og pragmatiske •Enhetlig ledelse er den mest foretrukne ledelsesformen, også fra medarbeidernes side •Innholdet i NAV-kontoret varierer ut fra lokale behov –Variasjon fra minimumsløsning til omfattende løsninger –Alle modeller synes å fungere greit så langt •Behov for større fokus på markedsarbeid i NAV-kontoret •Stor kompetanseutfordring –Veiledning –IKT –Fag

28 Hva pilotene har lært oss (3) •Mindre uro og episoder i mottak; sannsynligvis pga utforming av lokaler og kompetanse i front •En del misnøye rundt telefoniløsningen – men stor variasjon på dette punktet •Produksjonen er stort sett opprettholdt •Ikke vesentlig økt sykefravær, men lokale forskjeller

29 Oppsummering av erfaringer 2007 •Godt samarbeide stat og kommune (lokalt og nasjonalt (KS)) •Prosessen med å inngå samarbeidsavtale må starte tidlig – viktig verktøy for å avklare forventinger mellom stat og kommune •For lite fokus på innhold og brukeren– roller, ansvar, organisering, ikt, teknikk, lokaler m.m. tar for mye oppmerksomhet •Etablering av NAV-kontor er omstilling i løpende drift. Derfor er tidlig oppstart av etableringsprosjektet og profesjonell prosjektstyring en forutsetning for at kontoret kan bli opprettet uten (for stort) produksjonstap. •Tidlig ansettelse av leder av NAV-kontor er en forutsetning en god etableringsprosess •Utskillelse av forvaltningsoppgaver (”back office”) fra NAV-kontoret er en forutsetning for økt og bedret oppfølging •Vi ser de første effektene – men mye evaluering og forskning gjenstår!

30 2010… ”Hvorfor tar det så lang tid?” •Samarbeidsavtale skal undertegnes og behandles politisk i kommunen •Egnet lokale skal finnes •Data- og telefoniløsninger fra stat og kommune skal sys sammen i hver enkelt kommune •Ledelse med nødvendige fullmakter skal på plass •Ansatte skal innplasseres og få nye roller •Nødvendige kompetansetiltak skal planlegges og gjennomføres •Tiltak for kulturbygging skal planlegges og gjennomføres •Plan for markedsarbeid og arbeidslivskontakt skal utarbeides •Lokale forhold skal kartlegges (brukere, arbeidsmarked, demografi m.m) •Lokale mål skal defineres ut fra reformens mål og lokale forhold •Lokalet skal bygges om og utformes slik at det støtter opp om nye arbeidsmåter •Arbeidsprosessene i kontoret skal utformes slik at bruker møter et samordnet mottak og en samordnet oppfølgingstjeneste •Rutiner for HMS-, informasjonssikkerhet og beredskap, samt arkiv- og økonomirutiner skal på plass

31 Hovedtrekk i norsk økonomi pr. i dag •Tegn til utflating i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen fra et høyt nivå •Høye anslag på investeringene i oljevirksomheten og i industrien i 2008 •Mangel på kvalifisert arbeidskraft utgjør fortsatt en viktig begrensning på produksjonen for mange bedrifter

32 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge

33

34

35 Utviklingen i summen av registrerte arbeidsløse og ordinære tiltaksdeltakere innenfor yrkesgrupper (yrkesbakgrunn). Januar 2004 – februar Januar 2004 = 100. Sesongkorrigerte tall.

36

37 Endringen i antallet helt ledige fordelt etter arbeidssøkerperiodens varighet Årsgjennomsnitt. •Siden oppgangskonjunkturen startet har ledigheten gått sterkt ned •Gruppene under 3 år har hatt omtrent like stor nedgang •Kun de med arbeidssøkervarighet over 4 år har hatt en økning

38 Endring antall ledige etter innvandrerbakgrunn – siste 12 måneder

39 Arbeidsmarkedet i Norge – stort udekket behov

40 Endringen i antall registrerte ledige stillinger hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor

41 Sysselsettingsbehov •NAV gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse som forsøker å avdekke sysselsettingsbehovet innenfor ulike næringer og regioner. •Høsten 2007 ble det gjennomført en noe mindre omfattende tilleggsundersøkelse. •Bedriftsundersøkelsen avdekket at 38 prosent av bedriftene forventer økt bemanning det kommende året. 7 prosent forventet redusert bemanning.

42 Betydelig mangel på arbeidskraft i mange yrker Estimert mangel Stramhetsindikator Ledere7500,6 % Ingeniør- og ikt-fag ,0 % Undervisning2000,1 % Akademiske yrker6000,6 % Helse, pleie og omsorg3 7001,2 % Barne- og ungdomsarbeid2 1502,5 % Meglere og konsulenter7 3006,3 % Kontorarbeid3 6501,4 % Butikk- og salgsarbeid3 5001,6 % Jordbruk, skogbruk og fiske1 5502,3 % Bygg og anlegg ,6 % Industriarbeid ,6 % Reiseliv og transport ,1 % Serviceyrker og annet arbeid4 6002,2 % I alt: ,5 %

43 Bygg og anlegg – siste utviklingstrekk •Tegn til utflating i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen •Redusert tilgang av ledige stillinger •Ordrereservene har gått noe ned fra et meget høyt nivå

44 Størst rekrutteringsproblemer •Industri: maskinarbeidere, automatikkarbeidere, operatører innen produksjon og videreforedling av trelastprodukter •Bygg og anlegg: isolatører og kapslere, overflatebehandlere og lakkerere, murere m.fl., rørleggere og VVS-montører •Reiseliv og transport: bil-, drosje- og varebilførere, buss- og sporvognsførere Rekordhøy arbeidsinnvandring til Norge •Særlig fra Polen og i noen grad Litauen •Flest arbeidsinnvandrere i bygg og anlegg og i noen grad i industri. •Arbeidsinnvandringen har ført til mindre rekrutteringsproblemer og lavere lønnsvekst


Laste ned ppt "ARBEIDS- OG VELFERDS- FORVALTNINGEN I NORGE NAV-REFORMEN ARBEIDSMARKEDET Peter R. Myklebust Arbeids- og velferdsdirektoratet 13. mars 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google