Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lesing en ferdighet i utvikling Om sammensatte tekster 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lesing en ferdighet i utvikling Om sammensatte tekster 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lesing en ferdighet i utvikling Om sammensatte tekster 1

2 Hva er en tekst?  Ordet tekst kommer av latinsk ”textum”, som betyr ”det som er vevd eller flettet sammen”  Alle tekster er sammensatte

3 Hva er en tekst?  En tekst er intensjonell  En tekst er kulturell  En tekst er kontekstuell  En tekst er sammenhengende  Alle tekster er sammensatte

4 Det utvidede tekstbegrepet  Sammensatt tekst = multimodal tekst  Sammenkobling av flere semiotiske ressurser som skrift, lyd, musikk, fotografier, tegninger, film, animasjon, gester, latter, pust, mimikk, tabeller, grafer, tall, taktilitet, farger, fonter  De ulike semiotiske ressursene må ses og tolkes i sammenheng i en multimodal tekst  Kunnskapsløftet: ”Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster”. Nettsidene til Utdanningsdirektoratet

5 Hva er en sammensatt tekst? En sammensatt tekst er en uttrykksform der en skriftlig og/eller muntlig verbalspråklig uttrykksmåte virker sammen og samtidig med én eller flere visuelle og/eller auditive uttrykksmåter

6 Hva skal elevene kunne? 2. trinn: Elevene skal kunne:  arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing  uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser  samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier 10. trinn: Elevene skal kunne:  tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster  bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster  vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder  gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster VG3 studieforberedende: Elevene skal kunne:  sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet  analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

7 Noen aktuelle begreper  Flerstemmighet (M.Bakhtin) - flere betydningsmessige ”lag” i en tekst  Modalitet/modi  ”Det blir vanskelig”- ”Jeg tror det kan bli vanskelig”  Muntlige tekster (prosodi, trykk, gester, mimikk)  Skriftlige tekster (tegnsetting, kursivering, fonter, størrelse, farge)  Denotasjon/konnotasjon Skummel Seriøs GUL Seriøs

8 Noen sammensatte tekster  Bildebok (tegnefilm)  Læreboktekst  Ikke-sammenhengende tekst  Blogg  Nettside  Annet 8

9 Hva er en bildebok?  En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert sideoppslag, oftest kombinert med tekst; i dagligtalen ofte forbundet med barnebøker  En hybridsjanger – to kunstarter i én sjanger  Bildeboken er en multimodal tekstform, det vil si en tekstform som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem  Både tekst og bilde bør være betydningsbærende.  Summen av samspillet mellom tekst og bilde kaller vi ikonoteksten  Det særegne med bildeboken er dermed samspillet mellom tekst og bilde. Det er i møtet mellom disse to komponentene at bildebokens estetikk blir skapt 

10 Den moderne bildeboken Kan den moderne bildeboken også nå elever på ungdomstrinnet? Bildebøker for mange aldre:  Gro Dahle og Svein Nyhus: Bak Mumme bor Moni (2000)  Gro Dahle og Svein Nyhus: Snill (2002)  Gro Dahle og Svein Nyhus: Sinna mann (2003)  Reidar Kjelsen: Jon Demon (2005)  Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner (2002)  Bjørn Sortland og Lars Elling: Raudt, blått og litt gult (1993)

11 Tematikk Bildebøkene Bak Mumme bor Moni (2000), Snill (2002) og Sinna mann (2003) utgjør en slags trilogi bestående av psykologiske og pedagogiske bøker som tematiserer indre psykologiske prosesser og bearbeidinger.

12 Den moderne bildeboken Lesestopp med spørsmål til ikonoteksten:  Hva legger du merke til i bildet?  Hva tenker du at det betyr?  Hva legger du merke til i teksten?  Hva tenker du at det betyr? Man kan for eksempel bruke en todelt logg til hvert oppslag i boken.

13 Tenkepause Pappas lille hode og store kropp? Pappas store hånd? Den røde fargen på pappas kropp? Mammas svevende skikkelse? Det ødelagte stolbeinet? Bollen med gullfisker? Når språket kun blir lyder?

14 Jeg la merke til vs. Jeg tror det dreier seg om  Pappas lille hode og store kropp –> vettet forsvinner, kroppens krefter overtar  Flammene på pappas kropp, de røde fargene –> pappa er rasende, han ser farlig ut  Pappas store hånd –> han kommer til å slå hardt  Mammas svaiende skikkelse –> hun er redd for pappa, hun vil beskytte Boj  Boj som har krøpet sammen, holder for ørene –> Boj er redd, han vil stenge ute det som foregår

15 Forholdet mellom tekst og bilde  Det symmetriske ikonotekstprinsippet (Gjentakelsesfunksjon)  Det komplementære ikonotekstprinsippet (Utfyllende funksjon)  Det tolkende ikonotekstprinsippet (Fortellerfunksjon)

16 Læreboktekst Tekstkompetanse – ikke bare skriftkompetanse:  I lærebokteksten er det for eksempel en forutsetning at elevene forstår den skriftlige fremstillingen, informasjonsgrafikken og ikke minst samspillet mellom de to fremstillingsformene for å kunne oppfatte hva teksten handler om

17 Ikke-sammenhengende tekst (diagram)  Ikke-sammenhengende tekster:  kart  grafer  diagram  tabeller  skjemaer (Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.)

18 Tenkepause Hva er lesing i mediekulturen?

19 Lesing en ferdighet i utvikling ”Hjernen min er i ferd med å forandre seg. Jeg har følt det i de siste årene. Jeg tenker ikke på samme måten som jeg pleide å gjøre. Jeg føler disse forandringene aller best når jeg leser. Det å sette seg ned med en bok, eller en lang artikkel, og så synke ned i teksten og bli der en lang stund, pleide å være en enkel sak. Hjernen min ble fullstendig oppslukt av lange fortellinger eller av komplekse tankerekker, og jeg kunne sitte i timevis med en enkelt tekst. Det klarer jeg ikke så ofte lenger. Nå begynner jeg å bli ukonsentrert etter to eller tre siders lesing – jeg blir utålmodig, mister tråden, begynner å se etter og tenke på noe annet. Jeg føler det som om jeg må kjempe for å trekke hjernen min med meg tilbake til teksten. Den dype formen for lesing som pleide å komme helt av seg selv, er nå blitt en utfordring.”

20 Tenkepause Gjør Google oss dummere?

21 Lesing på skjerm Mange gutter identifiserer seg ikke som lesere: - Leser du på Internett da? - Hva mener du? - Bruker du Internett? - Ja, men ikke til å lese. - Hva bruker du det til da? - Hva som helst egentlig, se på nettaviser kanskje.. - Men da leser du vel, da? - Ja… - For på Internett er det vel vanskelig å ikke lese? - Ja, det er klart. - Så du leser kanskje mer enn du tenker over? - Ja, man gjør jo det, men jeg går jo ikke på Internett for å lese. - Men med en gang du går inn, så leser du vel noe? - Ja, ja…det gjør man jo egentlig med en gang man går inn på pc’n, for man må jo skrive noe… 21

22 ”Gå gjerne inn på Internett og finn stoff der”  Elevene finner altfor mye stoff  Elevene bruker mye tid på å finne stoff og roter seg fort bort i andre ting  Fagtekstene er for vanskelige  Tekstene kopieres ukritisk til Word og skrives ut  Elevene leverer inn teksten uten å ha lært det som står i den

23 ”Gå gjerne inn på Internett og finn stoff der”

24 Skjermtekster – noen fellestrekk  Multimodalitet  Hyperstruktur  Interaktivitet

25 Utfordringer  Papirtekster er begrenset til den fysiske forekomsten den foreligger i, verken form eller innhold endrer seg underveis  På Internett kan leseren skape sin egen tekst ved å følge utvalgte lenker  Tekster endrer seg alt avhengig av hvilke lenker som følges, så lesingen kan være lite forutsigbar  En lenke fører videre til nye nettsteder, som igjen har nye lenker, og slik kan det også bli komplisert å holde tråden  Å integrere ny informasjon fra flere tekster samtidig er spesielt krevende for svake lesere

26 Utfordringer  Nettbaserte tekster er grenseløse og krever ferdigheter i å ta seg fram for å få tak i relevant informasjon  Nettbaserte tekster mangler ofte tradisjonelle sjangermarkører og kjente strukturer og virkemidler som kan være til hjelp når leseren skal skape mening og sammenheng i teksten  Det kan være vanskelig å avgjøre om teksten er til å stole på og om den er av god kvalitet

27 Still kritiske spørsmål til alle tekster  Hvem har laget teksten - hvem sine interesser står bak?  Hva er hensikten med teksten?  Hvem er teksten laget for?  Hvilket perspektiv er det skrevet ut fra?  Er det mulig å se saken fra andre synsvinkler?  Hvem er inkludert eller ekskludert i denne teksten?  Hva slags tanker har forfatteren gjort seg om de potensielle leserne av denne teksten?  Kommer det fram noen holdninger, verdier eller ideologier i teksten?  Er det noen som får støtte eller medhold gjennom denne teksten, og er det noen som blir kritisert?

28 Analyse av sammensatte (multimodale) tekster  Hvilke modaliteter er teksten satt sammen av?  Hva handler teksten om?  Hvordan skjer samhandlingen i teksten? Hvordan kommuniserer teksten?  Tekstens stil  Tekstens troverdighet? Skal vi oppfatte teksten som sann?

29 Analyse av sammensatte (multimodale) tekster  Noen analyseverktøy:  Lesevei  Innramming  Sammenheng / forholdet mellom skriftlig tekst og bilde  Denotasjon og konnotasjon  Deltakere (representerte og samhandlende)  Kommunikative formål  Informasjonsstruktur

30 Lærerens vurdering av elevenes sammensatte tekster  utnyttelse av potensialet i de enkelte tegnsystem  samspillet mellom de forskjellig tegnsystem  komposisjon og dramaturgi  kunstnerlig kvalitet  magefølelse  nyskapning og personlig uttrykk  svar på oppgave  kildebruk og kildekritikk  teknisk kvalitet  engasjement  grundighet

31 Arbeid med sammensatte tekster For norsklæreren sin del innebærer Kunnskapsløftets fokus på sammensatte tekster et krav om kompetanse på tekster utover de rent skriftlige. Forslag til oppgaver:  Ta med digitalkamera på tur i nabolaget. Få elevene til å legge merke til viktige ting i nærmiljøet som de vil ta bilde av. Bildene settes sammen til en presentasjon av stedet.  Klipp et eventyr eller en annen fortelling opp i biter. La hver elev lage en tegning til hver sin bit. Sett tegningene sammen til en serie og les eventyret til.

32 Arbeid med sammensatte tekster  Få elevene til å forestille seg at de fikk disponere et utstillingsvindu i en butikk. Hva ville de stille ut om de skulle fortelle om seg selv. Husk begrunnelser.  Presenter to bilder av barn på alder med elevene. Knytt en trist melodi til det ene bildet og en munter melodi til det andre bildet. Be elevene skrive en fortelling om hvert barn. Snakk sammen om fortellingene.

33 Arbeid med sammensatte tekster  Ta med bilder og aktuelle saker fra aviser. Bruk A3-ark og la elevene komponere hver sin avisforside der de selv lager overskriftene. Drøft resultatene i samlet elevgruppe.  Gi elevene i oppgave å presentere hverandre ved hjelp av bilde, lyd og verbaltekst (i et presentasjonsprogram).

34 Arbeid med sammensatte tekster (reklame) Reklame er en vesentlig del av det visuelle og tekstlige miljøet vårt, og reklamen fins i mange medium. Å lese og tolke reklame hører med til moderne leseferdighet.

35 Arbeid med sammensatte tekster (reklame) Beskriv, analyser og vurder en reklamefilm:  Hva slags produkt blir det reklamert for?  Hvem er målgruppen?  Hvilke elementer er filmen bygd opp av (verbaltekst, logo, bilder av produktet, animasjoner, ulike typer lyder)?  Forteller filmen en historie med et poeng? Brukes humor som et virkemiddel?  Hvordan blir personene og produktet fremstilt?  Hvordan blir musikk og tale brukt?  Hvordan er samspillet mellom musikk og bilde? Presenter resultatet for klassen.

36 Arbeid med sammensatte tekster (musikkvideo) Analyse av musikkvideo:  Studer samspillet mellom sangtekst, melodi (rytme) og film i en musikkvideo.  Hvordan er klipperytmen i forhold til rytmen i musikken?  Kommenterer bildene sangteksten?  Hvordan er stemningen i bildene tilpasset stemningen i sangen?  Hvilken rolle spiller utøverne i musikkvideoen?  Hva har bildene å si for musikkopplevelsen?  Tror du at du ville ha oppfattet musikken annerledes dersom du ikke hadde sett videoen? Svarene på spørsmålene kan være utgangspunkt for en klassesamtale om musikk, tekst og bilde eller for en tekst om musikkvideoen som sjanger.

37 Arbeid med sammensatte tekster (webdesign) Skriv en vurdering av hjemmesiden til skolen du går på, eller kommunen du bor i.  Vurder spesielt hvor lett det er å finne frem til ulike typer informasjon på sidene.  Kommenter også design.  Skriv en anmeldelse av skolesiden i for eksempel skoleavisen, og send vurderingen av hjemmesiden til kommunen som leserinnlegg til lokalavisen.

38 Bok og film Skolens norskundervisning har liten tradisjon for å nærlese film. Det kan derfor være lurt å gi god tid til innledende øvelser knyttet til kortfilm og filmens fortellermåte. Nettstedet YouTube har flere kortfilmer som kan brukes, og flere kommer stadig til. Den norske animasjonsstudenten Lasse Gjertsen har flere snutter til inspirasjon og illustrasjon av blant annet klipping, montasje og lyd.

39 Bok og film I en sammenligning av bok og film er det fort å falle i grøfta med en forutinntatt mening om at ”boka er bedre”. Det er nok mer fruktbart å studere bok og film med et annet utgangspunkt enn om filmen kopierer boken til punkt og prikke, f.eks: Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen og Ti kniver i hjertet av Marius Holst. (Se filmografi i heftet fra forrige kursdag)

40 Bok og film Oppgaver til bok og film:  Hvilke endringer er gjort i handling og persongalleri fra bok til film? Hvorfor tror du det er blitt slik?  Hvordan forteller filmen med hensyn til iscenesetting, kinematografi, lyd og klipping i anslag og avslutning? Sammenhold dette med en nærlesing av første og siste avsnitt i boken. Hva finner du av likheter og forskjeller?  Velg tre parallelle scener i bok og film og gjør det samme som i forrige oppgave.  Velg ut et bestemt motiv og let etter spor i bok og film.

41 Litteratur  På mange måtar (2007) av Anne Løvland  Sammensatte tekster (2009) av Liestøl, Fagerjord og Hannemyr


Laste ned ppt "Lesing en ferdighet i utvikling Om sammensatte tekster 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google