Godt styrearbeid i en bygdeallmenning

Presentasjon om: "Godt styrearbeid i en bygdeallmenning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Godt styrearbeid i en bygdeallmenning

2 Hva er man styre for i en bygdeallmenning
Hva er et styre En gruppe personer med et oppdrag Hva er oppdraget Lede det man er styre for Hva er man styre for i en bygdeallmenning Bygdeallmenning er allmenning hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. Primært er en allmenning en eiendom I dag allmenninger også en mengde andre ting

3 Allmenning A Allmenning B Skogsdrift Sagbruk Butikk Bruksrettigheter
Tomteselskap ANS Entreprenør AS Selve innholdet i styrets arbeid vil åpenbart være forskjellig i de to tilfellen, men i hovedsak vil kravet til arbeidet i styret være det samme, selv om temaer og saker som behandles er ulike.

4 Hva sier loven om styrets oppgaver ?
(allmenningsstyrets oppgaver og myndighet)        Allmenningsstyret 2 representerer både eierinteressene 3 og bruksrettsinteressene 4 i allmenningen, og har til oppgave å forestå forvaltningen av allmenningen i samsvar med lover, 5 bruksregler 6 og skogbruksplan. 7 Forvaltningen skal ha som alminnelig siktemål å opprettholde allmenningen som en fellesressurs for de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og dernest til beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv ellers i det bygdelag allmenningen ligger til.        Allmenningsstyret 2 har myndighet til å avgjøre alle spørsmål i forbindelse med allmenningens forvaltning og drift, så langt ikke annet er særskilt bestemt, og likeledes spørsmål om bruksrett.        Allmenningsstyrets 2 avgjørelser kan ikke påklages.

5 § 3-5. (allmenningsbestyrer)
       Allmenningsbestyreren ansettes av allmenningsstyret…………..        Allmenningsbestyreren er allmenningens daglige leder. Allmenningsbestyreren, eller den som etter foregående ledd ellers er gitt ansvaret for skogen, har myndighet til på egen hånd å forestå skogens forstlige behandling og drift innen rammen av skogbruksplanen, jfr. § 3-6. For øvrig er allmenningsbestyreren underlagt allmenningsstyret. Instruks for stillingen skal utarbeides av allmenningsstyret. § (skogbruksplan) Allmenningsstyret 4 og allmenningsbestyreren 5 er ansvarlige for at skogbruksplan blir utarbeidet §  (utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler)        Bruksregler utarbeides av allmenningsstyret, 2 og skal godkjennes av departementet. § 3-10. (allmenningskasse, regnskap)        Allmenningsstyret skal føre regnskap over allmenningens økonomiske virksomhet.

6 Lovens anvisning på hva styret i en allmenning skal gjøre
Forestå forvaltningen Ansette bestyrer Gi bestyreren en instruks

7 Dagens tema – hvordan gjøre dette godt – hvorfor det?
Tanken med å ta dette bilde inn er at styre ofte fremstår som diffust med unntak av styrets leder som kanskje egenlig hvis arbeidet i styre ikke fungerer er styre

8 Hvorfor det? Fordi et styre som består av styremedlemmer som utøver godt styrearbeid har større evne til å oppnå målsetningen å opprettholde allmenningen som en fellesressurs for de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og dernest til beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv ellers i det bygdelag allmenningen ligger til. ELLER / OG Fordi man ved å gjøre en så god jobb som mulig som styremedlem minimerer risikoen for STYREANSVAR

9 Forestå forvaltningen, ansette, gi instruks
       Allmenningsstyret 2 representerer både eierinteressene 3 og bruksrettsinteressene 4 i allmenningen, og har til oppgave å forestå forvaltningen av allmenningen i samsvar med lover, 5 bruksregler 6 og skogbruksplan. 7 Forvaltningen skal ha som alminnelig siktemål å opprettholde allmenningen som en fellesressurs for de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og dernest til beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv ellers i det bygdelag allmenningen ligger til. Loven er taus på hvordan forvaltningen skal forestås, loven peker vel heller ikke på alle sider ved styrets arbeid. Se hen til andre organisasjonsformer

10 Aksjeloven 6-12. 1 Forvaltningen av selskapet 2
       (1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.        (2) Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. 3        (3) Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap 4 og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.        (4) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.        (5) Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-35 annet ledd, gjelder lov om allmennaksjeselskaper 5 § 6-37 fjerde ledd tilsvarende. Dette er aksjelovens bestemmelse om hva et styrearbeid skal gå ut på, denne bestemmelsen sammen med § 6 – 13 som kommer på neste bilde

11 Aksjeloven § 6-13. 1 Styrets tilsynsansvar 2
       (1) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse 3 og selskapets virksomhet for øvrig.        (2) Styret kan fastsette 4 instruks for den daglige ledelse.        (3) I selskaper som bare har én aksjeeier, skal styret sørge for at avtaler 5 mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig

12 Samvirkeloven § 76. 1 Forvaltinga av foretaket
(1) Forvaltinga av foretaket høyrer under styret. Styret skal syte for forsvarleg organisering av verksemda. (2) Styret skal så langt det trengst, fastsetje planar og budsjett for verksemda. Styret kan også fastsetje retningslinjer for verksemda. (3) Styret skal halde seg orientert om den økonomiske stoda for foretaket og skal sjå til at det blir ført fullgod kontroll med verksemda, rekneskapen og formuesforvaltinga. (4) Styret kan setje i verk dei undersøkingane som det meiner det treng for å kunne utføre oppgåvene sine. Styret skal setje i verk slike undersøkingar dersom ein eller fleire av styremedlemmane krev det.

13 Samvirkeloven § 77. 1 Tilsynsansvar for styret
       Styret skal føre tilsyn med den daglege leiinga og verksemda i foretaket elles. Styret kan fastsetje instruks for den daglege leiinga. § 78. 1 Dagleg leiing (1) Dagleg leiar skal stå for den daglege leiinga av verksemda i foretaket og skal følgje dei retningslinjene og pålegga som styret har gitt. 2 (2) Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter tilhøva i foretaket er av uvanleg slag eller har mykje å seie. (3) Dagleg leiar kan elles avgjere ei sak etter fullmakt frå styret i kvart einskild tilfelle eller når det er til vesentleg ulempe for foretaket å vente på styrevedtak. Styret skal ha melding om avgjerda snarast råd. (4) Dagleg leiar skal syte for at rekneskapen for foretaket er i samsvar med lov 3 og forskrifter, og at formuesforvaltinga er ordna på ein fullgod måte.

14 Bygdeallmenning AS / Samvirke Sammenstilling Forestå forvaltningen
Sørge for forsvarlig organisering Fastsette planer Fastsette budsjett Fastsette retningslinjer Holde seg orientert om økonomisk stilling selskapets plikter Påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er underlagt betryggende kontroll Føre tilsyn med daglig leder Føre tilsyn med virksomheten for øvrig Fastsette instruks for daglig leder Forestå forvaltningen Ansette bestyrer Gi bestyrer instruks Besørge utarbeidet skogbruksplan Fastsette brusrettsregler Føre regnskap

15 Aksjelovens bestemmelser gir signaler om hva som bør være tema for styrearbeid også i en bygdeallmenning Forvaltningen av selskapet hører under styret. Sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. 3 Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap 4 og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Føre tilsyn med den daglige ledelse 3 og selskapets virksomhet for øvrig. Fastsette 4 instruks for den daglige ledelse.

16 Aksjelovens bestemmelser gir signaler om hva som bør være tema for styrearbeid også i en bygdeallmenning Forvaltningen av selskapet hører under styret. Sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. 3 Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap 4 og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Føre tilsyn med den daglige ledelse 3 og selskapets virksomhet for øvrig. Fastsette 4 instruks for den daglige ledelse.

17 Forvaltningen av selskapet hører under styret
Dette er ikke det samme som at styret skal utøve den daglige ledelse Noe av det første et nytt styre må gjøre er bestemmes seg for hva det skal gjøre Ikke avgjøre alle enkeltspørsmål – Styret må trekke grensen mellom de spørsmål som daglig leder skal behandle og de spørsmål som skal forelegges styret Dette innenfor lovens rammer Styret må bestemme seg for hvordan det vil jobbe Styreinstruks

18 Forvaltningen av selskapet hører under styret
Hva skal behandles i styret ? Ansettelse / oppsigelse / avskjed av daglig leder Valg av styreleder Strategiplan Budsjett Forslag til vedtak på årsmøte Saker av uvanlig art eller stor betydning Investeringer av betydelig omfang i forhold til de ressurser som foreligger, omlegging, omdisponeringer mv, Enhver beslutning om innkjøp, investering for mer enn kr. XX XX XX XX Følge opp virksomhetens løpende økonomi, mot budsjett og forpliktelser

19 Sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
Hva er forsvarlig organisering? Man må som styremedlem foreta en selvstendig vurdering av hva slags plikter allmenningen vil ha innen de virksomhetsområder man driver Det skal være etablert rutiner som medfører: Korrekt regnskapsførsel At de plikter en arbeidsgiver har som følge av arbeidsmiljøloven følges

20 Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten Dette viktig, men det er ikke nok å ha et budsjett eller en plan eller en retningslinje Styret bør sørge for å få løpende oppdatering om hvordan virkeligheten står til det som er vedtatt Hva er godt styrearbeid til de spørsmål dette reiser

21 Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap 4 og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll Skal styremedlemmene ha rolle som revisor ? Rapportering, forholdet til budsjett, årsak til differanser, edrulighet, utvikling, Er det behov for å foreta noen grep ?

22 Føre tilsyn med den daglige ledelse 3 og selskapets virksomhet for øvrig
Ikke forestå en daglige ledelse Føre tilsyn

23 Fastsette 4 instruks for den daglige ledelse
Hvor ofte skal allmenningsbestyreren gi styret underretning om virksomheten Hva skal underretningen inneholde Økonomisk stilling Resultatutvikling Forholdet til budsjett og planer Hvordan forholde seg til informasjonen som gis ?

24 Styreansvar Aksjeloven § 17-1. 1 Erstatningsansvar
       (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, 2 styremedlem, 3 medlem av bedriftsforsamlingen, 4 gransker eller aksjeeier 5 erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. Samvirkeloven §  Skadebotansvar (1) Foretaket, medlem eller andre kan krevje at dagleg leiar, 2 styremedlem, 3 medlem av representantskapet 4 eller kontrollkomiteen, 5 granskar 6 eller medlem skal erstatte skade som dei i den nemnde eigenskapen forsettleg eller aktlaust har valda vedkomande. 7

25 Litt eksempler LA Erstatningsansvar for styremedlemmer. Et aksjeselskap ble drevet videre med store underskudd og tapt aksjekapital inntil konkurs ble åpnet etter kreditorbegjæring Ansvarsperiode de siste 10 måneder forut for konkursen. Boets samlede tap i denne perioden var på rundt kr. 1,8 millioner. Bl.a. fordi hele styret delvis måtte sies å ha blitt villedet at uriktige og falske tilbakemeldinger om driften fra selskapets daglige leder, fant lagmannsretten grunn til en ikke ubetydelig lemping, jf. aksjeloven § 17-2. Styrets leder og ett av styremedlemmene ble dømt til å erstatte kr. 1,1 millioner til boet, mens et siste styremedlem måtte betale kr ,-.Sistnevnte ble for øvrig ansett ansvarlig kun for de siste 8 måneder av ansvarsperioden.

26 Om tilsynsplikten heter det i dommen
Tilsynsplikten overfor den daglige ledelse innebærer også plikt til eventuelt å gripe inn overfor daglig leder med nødvendige tiltak, jf. Aarbakke m.fl., Aksjeloven og Allmennaksjeloven Kommentarutgave, 2. utgave 2004, s Styrets forvaltning av selskapet må generelt være forsvarlig - både ved forretningsmessige avgjørelser og ved forvaltningen av selskapet ellers. Brudd på denne forsvarligheten vil kunne medføre ansvar etter § 17-1. Det nærmere innholdet av denne generelle forsvarlighetsnormen er utviklet gjennom skrevne og uskrevne krav og forventninger som stilles til utøvelsen av styrevervet.

27 Konkurs 30 oktober 2002 Det er videre på det rene at daglig leders løpende regnskapsrapportering til styret og overlevering av bilag til regnskapsfører nærmest opphørte etter august Styreleder Rustad og det øvrige styret forholdt seg i denne perioden til mer tilfeldige, muntlige tilbakemeldinger fra daglig leder om at virksomheten gikk bra. Styremedlem Jegard forklarte i lagmannsretten at han oppfattet situasjonen slik at det ikke var problemer med driften i selskapet, men at det kanskje « skortet på daglig leders administrative evner ».

28 LB STIKKORD: Aksjeloven § 17-1. Erstatningskrav overfor styreformann for urettmessig kjøp og salg av aksjer. SAMMENDRAG: Disposisjonene ble foretatt av styreformannen alene uten styrebehandling og uten etter avtale med det øvrige styremedlemmet. Styreformannen opptreden ansett som skadegjørende handlinger, jf aksjeloven § 6-12. Lagmannsretten kom til at kjøpet hadde påført selskapet et tap og at styreformannen var erstatningsansvarlig. Det var imidlertid ikke sannsynliggjørt at salget hadde påført selskapet noe tap, og styreformannen ble frifunnet for den del av erstatningskravet.

29 TOSLO UTV STIKKORD: Styremedlemmers ansvar for skattetrekk. Skadeserstatningsloven § 5-3, aksjeloven § 6-12, § 6-13, § 6-14 og § 17-1. SAMMENDRAG: Etter en konkret vurdering ble en styreleder og et styremedlem holdt personlig og solidarisk ansvarlig for betaling av skattetrekk på kr i et aksjeselskap som drev restaurant i Oslo. Det ble vist til culparegelen. Ansvaret ble ikke lempet.

30 Habilitet ved styrebehandling
§ 3-5. (allmenningsbestyrer)        Med mindre departementet etter forslag fra allmenningsstyret 1 bestemmer noe annet, skal det for hver bygdeallmenning være en fast ansatt allmenningsbestyrer.        Allmenningsbestyreren ansettes av allmenningsstyret. Vedkommende skal ha utdannelse i skogbruk, med mindre stillingen krever andre kvalifikasjoner. I slike tilfelle kan departementet kreve at en skogbruksutdannet person skal ha ansvaret for skogens forstlige behandling og drift.        Allmenningsbestyreren er allmenningens daglige leder. Allmenningsbestyreren, eller den som etter foregående ledd ellers er gitt ansvaret for skogen, har myndighet til på egen hånd å forestå skogens forstlige behandling og drift innen rammen av skogbruksplanen, jfr. § 3-6. For øvrig er allmenningsbestyreren underlagt allmenningsstyret. Instruks for stillingen skal utarbeides av allmenningsstyret.        Allmenningsbestyreren er allmenningsstyrets sekretær, og har rett og plikt til å delta i styremøter og årsmøter. Bestyreren har rett til å uttale seg i alle saker som blir behandlet. I saker som gjelder bestyrerens egne tjenesteforhold kan allmenningsstyret bestemme at bestyreren ikke skal være til stede under behandlingen.

31 Aksjeloven § 6-27. 1 Inhabilitet
       (1) Et styremedlem 2 må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående 3 at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder. 4        (2) Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld. 5

32 (1) Som noens nærstående menes i denne loven: 2
1. ektefelle 3 og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; 4 2. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken; 3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr 1; 4. ektefelle 3 til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr 2; 5. selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i §1-3 annet ledd.        (2) Som noens personlig nærstående menes i denne loven: 5 1. ektefelle 3 og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; 2. mindreårige 6 barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr 1 som vedkommende bor sammen med; 3. selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 og 2 har slik bestemmende innflytelse som nevnt i §1-3 annet ledd.

33 Forvaltningsloven § 6. 1 (habilitetskrav). 2
       En offentlig tjenestemann 3 er ugild 4 til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse 5 i en forvaltningssak 6 a) når han selv er part 7 i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part 7 i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; 8 c) når han er eller har vært gift 9 med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn 10 til en part; 7 d) når han er verge 11 eller fullmektig 12 for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part 7 etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap 13 som er part 7 i saken og ikke helt ut eies av stat 14 eller kommune, 15 et samvirkeforetak, 16 eller en forening, sparebank 17 eller stiftelse 18 som er part i saken.       

34 Forvaltningsloven § 6, 2. ledd
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. 19 Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. 7        Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. 20        Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

35 Forvaltningsloven § 8. (avgjørelse av habilitetsspørsmålet).
       Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.        I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.        Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

36

37 Brøttum allmenning – konkurs
Hvordan kan en allmenning gå konkurs Kan ikke selges Kan ikke pantsettes Kan ha kreditorer Hva er det å gå konkurs Konsekvensen av konkurs hva skjer i andre enden (vanligvis ) For et menneske For et selskap

38 Allmennings stilling under konkurs
Litt om allmenningers stilling under konkurs Kreditorenes beslagsrett Bygdeallmenningens salgs og panterettsforbud Deler av allmenningens aktiva er unntatt fra beslag – konkurs medfører ikke likvidasjon Falkangers konklusjoner ”Dersom et formuesobjekt er unntatt fra beslagsretten kan ikke en kreditor få noen form for rådighet over objektet.”