Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø Rogaland nov/des 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø Rogaland nov/des 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø Rogaland nov/des 2010

2 Clever Hans Wilhelm von Osten (ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, … Kunne den?

3 Clever Hans  Undersøkelse av fenomenet: Otto Pfungst (1907)  Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C. L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907).  Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet:  Skille hest og spørrer fra hverandre  Bruke andre spørrere enn eieren  Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig  Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene  Se

4 Placeboeffekten Effekt av medikament = virksomt stoff + forventning Hvordan skal dette kunne dokumenteres?

5 Placeboeffekten Randomisert eksperiment: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R

6 Placeboeffekten Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet

7 Placeboeffekten Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Problem: Men hva betyr forventningen?

8 Placeboeffekten Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Gruppe 2: Virksomt medikament + forventning B Gruppe 3: Sukkerpille + forventning A Gruppe 4: Sukkerpille + forventning B R

9 Placeboeffekten  Flere interessante varianter:  Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt  Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff  Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt  Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får astmatisk anfall  Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt  Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

10 Vold og egen aggresjon Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv? Hvordan kan dette undersøkes?

11 Vold og egen aggresjon  Korrelasjonelle undersøkelser  Mål 1: Hvor mye barnet ser på voldelig materiale?  Mål 2: Egen aggresjon Men hva sier dette? Høy korrelasjon

12 Vold og egen aggresjon  Barn som ser mye vold på TV, er også mer aggressive selv  Men hvordan skal dette tolkes?  Er de mer aggressive fordi de ser mye vold?  Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se vold?  Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser mye vold på TV og er aggressive Tredjevariabelproblemet Retningsproblemet Hvordan kan dette besvares?

13 Altså:  En del spørsmål kan ikke besvares uten at man går grundig til verks  Krever  Systematisk, planmessig undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN)  Data (observasjoner) fra anerkjente METODER  KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)

14 Design har utgangspunkt i forsknings- spørsmål

15 DESIGN METODE DESIGN: Strategi for å besvare et forskningsspørsmål METODE: Måte å innhente data på Samme design, Ulike metoder

16 Siktemål, dagens forelesning  Sentrale begreper  Ting du MÅ kunne  Ting du LURER på (spørsmål velkomne!)

17 Viktige begreper  Validitet, reliabilitet  Psykologiske begreper  Operasjonalisering  Teori  Hypotese  Data  Populasjon, utvalg  Kvantitativ vs. kvalitativ metode  Korrelasjon (samvariasjon)  Kausalitet

18 Viktige begreper forts.  Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier  Eksperimentet: Kjennetegn og varianter  Signifikans  Effektstørrelse  Statistikk: Slutningsstatistikk, beskrivende  Verifikasjon av resultater  Generalisering av resultater  Publikasjon av forskningsfunn

19 Huskeliste: Hva MÅ du kunne?  Validitet, reliabilitet  Psykologiske begreper  Operasjonalisering  Teori  Hypotese  Data  Populasjon, utvalg  Kvantitativ vs. kvalitativ metode  Korrelasjon (samvariasjon)  Kausalitet  Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier  Eksperimentet: Kjennetegn og varianter  Signifikans  Effektstørrelse  Statistikk: Slutningsstatistikk, beskrivende  Verifikasjon av resultater  Generalisering av resultater  Publikasjon av forskningsfunn

20 Validitet  Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar  Flere ”kontekster” der begrepet validitet brukes:  Eksperimentell  Indre validitet  Ytre/ekstern validitet  Måling, testing  Test-retest  Kriterievaliditet  Begrepsvaliditet

21 Validitet: Eksperimenter  Indre validitet  Er slutningen om effekt av den uavhengige variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer?  Ekstern validitet  I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre situasjoner, andre settinger, andre personer)?

22 Validitet: Eksperimenter  Eksempel: Tilskuereffekten  Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel (hvordan?)  Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet):  Over personer: Barn, studenter, voksne  Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk, undergrunnsstasjon  Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp, ulykke, punktering, tyveri

23 Ekstern validitet  Direkte ekstern validitet:  Utprøving av en terapiform: Virker den?  Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke trafikksikkerhet)  Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere)  Ingen direkte ekstern validitet:  Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B)  Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til gir en sterkere ekstinksjonsrespons?)  Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje uten personens bevissthet?)

24 Økologisk validitet  Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene  Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter)  Realisme i studiesituasjonen  ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger  ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den naturlige situasjonen

25 Økologisk validitet 2  Realisme: Eksempel  Forskeren studerer hvordan en jury vurderer bevismateriale i en rettssak  ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en simulert rettssak  ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

26 Reliabilitet  Konsistens  Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat når personen testes med noen måneders mellomrom?  Konsistens sier ingenting om validitet  En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte uten å måle intelligens på en god måte  Reliabilitet: Typiske anvendelser  Over tid: Test-retest reliabilitet  Over personer: Inter-rater reliabilitet

27 Reliabilitet og validitet  Oppgave 2 x 2 = ?  Reliabilitet?  Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er svaret reliabelt  Validitet?  Test av multiplikasjon? Ja (VALID)  Test av addisjon? Nei (ikke valid)

28 Psykologiske begreper  Basis i forskning og teori  Attribusjon  Dissonans  …  Noen begreper brukes også i dagliglivet  Læring  Personlighet  Intelligens  …

29 Psykologiske begreper forts.  Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt  Måling av begrepet (operasjonalisering): Konkret  Abstrakt: Intelligens  Konkret: Skåre på IQ-test

30 Operasjonalisering Thorndike:  Abstrakt:Læring (instrumentell betinging)  Konkret:Tid for å slippe ut av buret

31 Operasjonalisering forts. Går begge veier: Abstrakt  operasjonalisering FRYKT   flukt, svetting, skjelving NB! Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

32 Teori  Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data  Generelle teorier: Eks. psykoanalysen  Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten  Alltid basert på data  MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter  Avledning av hypoteser som kan undersøkes  Kriterier:  Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data  Vi velger den enkleste teorien

33 Teori forts. DISSONANSTEORI   SELVPERSEPSJONSTEORI Se s i boka!

34 Hypotese En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori)  Dissonansteori  GJØR NOE KJEDELIG  LITE BETALT  GJØR NOE KJEDELIG  MYE BETALT DISSONANS INGEN DISSONANS ? ? Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)

35 Data  Noe som besvarer et forskningsspørsmål  Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår operasjonalisering)  Eksempler:  Dråper med spytt  Antall gule kort i en fotballkamp  Skåre på en test  …

36 Populasjon og utvalg Populasjon Utvalg

37 Populasjon og utvalg forts.  Populasjon  En definert samling individer  Eks.: Studentene ved UiTø  Utvalg  En del av populasjonen  Representativt utvalg  Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra  Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig) utvelgelse

38 Randomisert utvalg Randomisert utvelgelse fra populasjonen gir et representativt utvalg og muliggjør generalisering til populasjonen Generalisering Utvalg

39 Randomisert utvalg Her svikter utvelgelsen fordi utvalget hentes fra en delmengde av populasjonen Generalisering? Utvalg

40 Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming  Kvalitativ  Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse  Kvantitativ  Numerisk beskrivelse

41 To metodiske tilnærminger  1. Beskrivende  a) Beskrive, kartlegge  Observere fenomen  b) Korrelasjonell  Observerer relasjoner mellom fenomener  2. Eksperimentell  Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner Kvalitativ el. kvantitativ Kvantitativ

42 Korrelasjon  Samvariasjon (korrelasjon)  To variabler varierer i takt  Eks.  Alder – skostørrelse  Røyking – lungekreft  Trimming – helse  Basert på observasjon  Tolkning? FORSIKTIG!!!

43 Kausalitet  Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt)  Smitte  forkjølelse  Observasjon av vold  egen aggresjon  Sterk, middels, svak påvirkning  Vindpust mot øyet  blunking (sterk)  Smitte  forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet)  Aspirin  - hjerteinfarkt (svak)  Sammensatte årsaker  Smitte + stress  forkjølelse  Smitte  forkjølelse

44 Korrelasjon vs. kausalitet  Korrelasjon vs. kausalitet  Kausalitet: A  B  Innebærer korrelasjon  Korrelasjon: A samvarierer med B  Kan innebære kausalitet  Men: A  B vs. B  A (retningsproblemet)  Men: X  A og B (tredjevariabelproblemet)

45 Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier  Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres til hverandre  Eksperimentelle: Variabler manipuleres og effekt av dette måles  Manipulasjon:  Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite, middels eller mye belønning)  Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs. psykodynamisk terapi)

46 Eksperimentet  Kjennetegn?  M______ av den ______ variabel  Måling av den ______ variabel  K______ over andre variabler  Hensikt?  Avdekke _______ relasjoner mellom variabler  Fordeler og ulemper?

47 Statistikk  Beskrive data  Trekke slutninger fra data Oversikt:

48 Signifikans vs. effektstørrelse  Signifikans: Hvor reliabelt er resultatet?  Kan den observerte forskjellen ha inntruffet av ren tilfeldighet?  Hvis det er liten sannsynlighet for dette (p < 0,05), forkaster vi denne muligheten og sier at resultatet er reliabelt (dvs. at det antakeligvis vil fremkomme hvis man gjør undersøkelsen på nytt med et annet utvalg)  Effektstørrelse: Hvor sterk er effekten?  Hvor stor er effekten av dette tiltaket?  Signifikans vs. effektstørrelse  Aspirin mot hjerteinfarkt: Signifikant effekt, men uhyre liten effektstørrelse

49 Verifikasjon av resultater  Publikasjonsprosessen: Krav til artikler som publiseres  Peer review  Oppsummering av forskning  Review (kvalitativ gjennomgang av mange artikler på et område)  Meta-analyse (kvantitativ oversikt over mange artikler på et område)

50 Forskningsetikk  Strenge etiske retningslinjer for forskning og registrering av personinformasjon  Regional etisk komite  Se:  

51 Forskningsetikk: De 3 store  Informert samtykke  Debriefing  Minimal risiko

52 Til slutt


Laste ned ppt "Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø Rogaland nov/des 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google