Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon www.riorg.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon www.riorg.no."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

3  Stiftet i 1996  Landsdekkende 10 avdelinger pr. nov  Egen RIO-Ung avdeling i Oslo  Ca. 40 jobber aktivt i RIO  Jobber først og fremst ruspolitisk  Rådgivning og undervisning  Prosjekter og enkelte tiltak  Vår målgruppe er rusmisbrukere av alle kategorier og uansett ståsted

4 Hva gjør vi?  Ønsker å synliggjøre rusmisbrukere som en ressurs i samfunnet  Arbeider for å ivareta rusmisbrukeres interesser, med hovedfokus på integrering  Informerer om ettervern og integrering  Bindeledd mellom rusmisbrukere og offentlige myndigheter  Arrangerer og deltar på seminarer og konferanser der rusmisbruk er tema

5  Søker samarbeid og samhandling med andre organisasjoner og offentlige etater og tjenester  Formidler kontakt med hjelpeapparatet  Holder foredrag og medvirker til kompetanseheving på rusfeltet  Påvirker offentlige myndigheter for bedre tilrettelegging for rusmisbrukere med hovedfokus på behandling og tiden etterpå

6 EKSEMPLER P Å VANLIG RIO-ARBEID i NORD EKSEMPLER P Å VANLIG RIO-ARBEID i NORD R å d, utvalg, forum: R å d, utvalg, forum:  Brukerutvalg i Helseforetak og Regionale Helseforetak  Brukerr å det for Rus og Psykiatritjenesten, Troms ø  Ruspolitisk R å d, Bod ø  Rusforum Finnmark (Nordland / Troms?) Konferanser, Seminarer: Konferanser, Seminarer:  Egne seminar og konferanser  Samarbeid om arrangementer  Innlegg og foredrag (I Norge: flere hver eneste uke)

7 Andre arrangenmenter: Andre arrangenmenter:  Idrett MOT Rus, hele Norge  Turer og aktivitetsdager Arbeidsgrupper: Arbeidsgrupper:  Nasjonal veilder: "Henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk", Sosial- og Helsedirektoratet  Andre arbeidssamlinger og møter i direktorater, departementer og på stortinget  Regional handlingsplan RUS, Helse Nord

8  Cannabisprosjektet  Nettverkskafeen X  Brukerombud (samarbeid, brukerorganisasjoner i Tromsø) Undervisning: Undervisning:  Høgskoler  Universitet  - flere steder i landet, fast og tilfeldig Holde oss oppdatert innenfor rusfeltet og tilgrensende fagfelt i Norge, Europa og verden forøvrig. Holde oss oppdatert innenfor rusfeltet og tilgrensende fagfelt i Norge, Europa og verden forøvrig. Samarbeide mest mulig med etater og kommuner Være "vaktbikkje" og si i fra når det er nødvendig Prosjekter og Tiltak Prosjekter og Tiltak

9 RIO i Vesterålen KONTAKT: Arvid Hans Hansen, Sortland Tlf E-post:

10 Brukermedvirkning Helseforetaksloven §14 ”Styret skal påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planlegging og i driften av virksomhetene”

11 Hvorfor og Hvordan •Målet med brukermedvirkning er å utvikle treffsikre tjenestetilbud i et samspill mellom system og individ der sluttproduktet er kvalitativt gode helsetjenester lokalt og sentralt. •Brukermedvirkning på systemnivå skal gi myndighetene mulighet til å kvalitetssikre sin virksomhet, og kan sikres gjennom organisert samarbeid med brukerorganisasjoner. Dvs. at organisasjonene systematisk høres og sikres representasjon i organer som er viktige i beslutningsprosessene. Dvs. Styrer, råd og utvalg St.meld. Nr. 40( )

12 •Brukermedvirkning forutsetter at man ikke lenger skal betrakte den hjelpetrengende som ensidig mottager av tjenester. Brukeren skal innta en rolle som aktiv deltager i sin egen behandlingsprosess. (Rundskriv 1-60/2000 lov om pasientrettigheter) (Rundskriv 1-60/2000 lov om pasientrettigheter) Lov om pasientrettigheter

13 Ideologi •Brukermedvirkning er en menneskerettighet •Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet •Brukerens eller brukernes medvirkning gjør oftest tiltaket/behandlingen bedre •Samarbeidet er viktig for fagpersonens mulighet til å gjøre en god jobb •Medvirkning ansvarliggjør bruker i forhold til sitt eget liv og det gir selvrespekt, likeverd og mestringsevne

14 Mer ideologi-individnivå •Brukers verdier og mål er styrende i prosessen •Bruker anses som mest kompetent på sitt eget liv/ sin egen situasjon •Brukers valg gjøres på et best mulig kunnskapsgrunnlag •Fagpersonen bistår brukerne til et mest mulig selvbestemt liv

15 Ulike former for brukermedvirkning, Tone Alm Andreassen, 1992 Grad GradNivå TalerettForhandlings -rett Beslutnings myndighet Eget tilbud Å legge fram sine ønsker om eget tilbud Å forhandle om eget tilbud Å ha endelig avgjørelse på eget tilbud Et tiltak eller en tjeneste Å legge fram sine erfaringer eller sitt eget syn Å forhandle om utformingen av tiltak og tjenester Å beslutte om utformingen av tjenester og tiltak Helhetlig ressurs- disponering Å legge fram brukernes erfaringer eller syn på budsjett prioriteringer Å forhandle om innholdet i budsjettet. Krever at brukerne har et standpunkt Å beslutte om den totale budsjett- prioriteringen

16 Individuell medvirkning Individuell medvirkning •Ansikt til ansikt interaksjon (høflighet, respekt, ærlighet, kommunikasjon) •Medvirkning i terapi/endringsarbeid (gjensidige forventninger og deltagelse) •Brukervalg (muligheter for valg av saksbehandler/terapeut og hjelpetilbud) •Utvikling av Individuell Plan gjennom aktiv deltagelse

17 •Har som mål å påvirke sentrale politiske og administrative organ •Nasjonalt, regionalt og kommunalt •Interessekamp Kollektiv medvirkning

18 Eksempler på kollektiv medvirkning •Parlamentarisk, påvirke politikere i Stortinget direkte •Massemedia •Påvirke de lokale politikerne og administrative organene •Konferanser/Dialogmøter Åpne møter eller høringer Åpne møter eller høringer

19 Eksempler forts. •Arbeids og referansegrupper •Kommunale brukerråd og samarbeidsutvalg •Brukerstyrte tiltak •Medvirkning gjennom samhandling

20 Forutsetninger - verdier •Likeverd – partene må oppleve seg som likeverdige •Åpenhet – partene må være åpne og ærlige i forhold til oppfatninger og hensikter •Respekt- partene må erkjenne og respektere sine egne og hverandres forutsetninger •Verdigrunnlaget hos begge parter må avklares

21 Forutsetninger - kompetanse •Brukere og fagpersoner har forskjellig kompetanse •Kompetansen de til sammen besitter er større enn summen av enkeltdelene •Effekten faller bort dersom den ene part ikke aksepterer den andres kompetanse

22 Forutsetninger - områder og myndighet Forutsetninger - områder og myndighet •Områdene som partene skal medvirke i må defineres og forstås av begge parter •Områder det er uenighet om må defineres så tydelig som mulig •Partenes rettigheter på området må være kjent og anerkjent •Partenes myndighet til å beslutte, gi råd og å bli hørt må være tydeligst mulig •Partene har rett til å ha sitt eget utgangspunkt

23 Forventningsavklaring •Hva forventer vi fra helsetjenesten egentlig av dem som skal være brukerrepresentanter? •Hva tenker vi fra helsetjenesten om hva som er vår rolle og oppgaver i brukermedvirkningen? •Hva forventer vi i helsetjenesten at brukernes organisasjoner skal stille opp med når det gjelder å skaffe brukerrepresentanter og gi dem opplæring og oppfølging? •Hva forventer vi fra brukersiden at helsetjenesten skal tilrettelegge for brukermedvirkning? •Hva tenker vi om rollen vår som bruker representanter hva skal vi bidra med gjennom brukermedvirkningen, og hvordan skal vi handle`? •Hva er vi i brukerorganisasjonene i stand til å stille opp på? Er helsetjenestens forventninger rimelige?

24 Forutsetninger - representativitet •Ha en kjent, definert gruppe man representer; dvs. ha en kjennskap til hele gruppen dvs. ha en kjennskap til hele gruppen en referansegruppe å diskutere med en referansegruppe å diskutere med •Kompetanse; (opplæring) I styrearbeid, budsjett, planer, roller I styrearbeid, budsjett, planer, roller •Ha et avklart forhold til seg selv, sin evt. diagnose og omgivelsene •Interesse, ork og overskudd!

25 Hva kreves av en bruker i et styre med brukerstyring? •Tid •Energi og overskudd •Engasjement og mot •Kunnskap om helsevesenet og samfunnet •Kunnskap om egen diagnose eller situasjon •Evne til å tenke helhetlig •Evne til å formidle brukernes behov

26 Symbolsk brukermedvirkning; Brukerne blir tatt med, men har ikke reell innflytelse. Brukerne blir tatt med, men har ikke reell innflytelse. Blir ”gisler” Bondefanget av ”systemet”

27 Reell brukermedvirkning? •Forutsetter at både bruker(e) og system(ene) er villige og tilpasningsdyktige •Brukeren(e) må myndiggjøres/styrkes og gis mulighet til å bidra aktivt i prosessen(e) •Likeverdighet forutsetter gode holdninger hos begge parter •Holdningsendringer er en prosess som tar tid!

28 ENDRING •All endring er som en reise •Det krever forberedelser, og jo bedre du forbereder deg desto større er sjansen for at du når din destinasjon.

29 Før overveielse Overveielse Beslutning Forberedelse Handling Vedlikehold Forebygge tilbakefallEndringshjulet

30 Økt brukermedvirkning •Overføring av makt og innflytelse fra politikere, byråkrater og tjenesteytere til brukeren og brukerorganisasjoner •Finnes denne viljen i dag?

31 Visjon for framtidas sosialpolitikk og brukermedvirkning •Brukeren i sentrum •Brukernes behov, erfaringer og kunnskaper skal være styrende for utforminga av sosialpolitikken og tjenestetilbudet •Alle brukerne av velferdsetatene skal ha rett til å få utarbeidet sin personlige handlingsplan •Brukeren skal delta aktivt i utarbeidelsen, gjennomføringen og evalueringen av planen Leiv Mørkved, leder for velferdsalliansen Leiv Mørkved, leder for velferdsalliansen

32 Kunnskap er makt og bør derfor deles Per Fugelli

33 •Plan for brukermedvirkning ble vedtatt i regionalt brukerutvalg juni i år. •”Brukermedvirkning som suksessfaktor i helsepolitikk og behandlingstilbud i Helse Nord •Gjennom planen ønsker brukerutvalget å sette fokus på de mål og strategier brukerutvalget har for å bygge opp under Helse Nords overordnende målsetting om å sikre befolkningen i regionen gode og likeverdige spesialisthelsetjenestetilbud.

34 Mål og strategier •Regionalt brukerutvalg har en ambisjon om at Helse Nord RHF sammen med brukerorganisasjonene og samarbeidspartnerne i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten skal lage en modell for en god brukerstyrt spesialisthelsetjeneste. •Utvikles brukermedvirkning på alle nivå i tjenesten, vil dette kunne bli en sentral suksessfaktor og dermed et viktig konkurransefortrinn for alle helseforetakene i regionen. •Planens overordnede formål er å sikre medvirkning fra brukerne på alle nivå; på individnivå, på systemnivå og på politisk nivå.

35 Overordnede strategier •Regionalt brukerutvalg som premissleverandør og pådriver for brukermedvirkning: roller, oppgaver og arbeidsformer •Sikre brukerkompetanse i de styrende ledd •Sikre pasientrettigheter og brukermedvirkning på individnivå: kunnskap og mestring •Kvalitetssikre og legge til rette for brukermedvirkning på foretaksnivå: informasjon, tilrettelegging og medvirkning •Sikre livskraftige interesseorganisasjoner som aktive helsepolitiske aktører: tilskudd og synliggjøring •Utvikle gode regionale møteplasser

36 Målsetting •Regionalt brukerutvalg skal være premissleverandør være premissleverandør og pådriver i kvalitetsutvikling og pådriver i kvalitetsutvikling i Helse Nord. i Helse Nord. •Brukermedvirkning skal gis status som eget strategisk satsingsområde i Helse Nord.

37 Roller & Oppgaver •Strategisk rolle; følge opp og sikre brukermedvirkning i utviklingen av strategier og tiltak på overordnet, regionalt nivå følge opp og sikre brukermedvirkning i utviklingen av strategier og tiltak på overordnet, regionalt nivå •Rådgivende rolle; være pådriver for økt brukermedvirkning og sikring av pasientrettigheter være pådriver for økt brukermedvirkning og sikring av pasientrettigheter •Samarbeidsforum samarbeide og være bindeledd til lokale brukerutvalg og brukerorganisasjoner samarbeide og være bindeledd til lokale brukerutvalg og brukerorganisasjoner

38 Individuell brukermedvirkning Målsetninger •Pasientene i Helse Nord må sikres god innsikt i egen situasjon og eget behov. Dette vil danne et godt grunnlag for medvirkning til valg av behandlingsmetode og behandlingssted. •Pasientens personlige integritet skal ivaretas samtidig som man har god kontakt med pårørende. Dette legger premisser for rutiner for journal, inn- og utskrivning. Pasientjournal og epikriser skal være lett tilgjengelige for både pasient og behandlere

39 Individuell Plan, Målsetninger •Pasienter med behov for individuell plan skal kjenne til retten og få tilbud om hjelp til å utarbeide sin egen individuelle plan for å mestre liv og helse best mulig. •Fagpersonellet i Helse Nord skal ha god kompetanse om og aktivt benytte seg av individuelle planer/sjekklister/mestringsveiledning i samarbeidet med pasienter, pårørende og øvrig fagpersonell.

40 Målsetting i forhold til språk og kultur •Det er viktig å ivareta samiske brukeres behov for gode helsetjenester. Helsepersonell i regionen skal ha gode kunnskaper om landsdelenes språk og kultur.

41 Målsetting for utveksling av erfaringer og ideer •Helse Nord RHF skal sikre god dialog mellom behandlere og brukere på relevante helsefaglige arenaer i regionen, hvor fokus settes på brukerperspektivet og brukererfaringene. Dette inkluderer også elektronisk møteplass for brukermedvirkning

42 brukerutvalget

43 Verdigrunnlag •A•A•A•All kompetanse har rot i møtet mellom bruker- fagperson •K•K•K•Konflikter er nyttige •Å•Å•Å•Å lære er å endre atferd •B•B•B•Brukermedvirkning forutsetter likeverd •A•A•A•Alle mennesker er hele mennesker •A•A•A•Alle relasjoner og handlinger preges av verdier og holdninger

44 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ole

45 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

46

47

48

49

50

51

52 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

53 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon  Brukerorganisasjonene gjør et viktig arbeid og er en viktig samarbeidspartner  Brukeren selv er viktigst i alle sammenhenger  Bruk Individuell Plan  Det blir aldri nok penger, gjør mest mulig ut av de ressursene som finnes – ikke minst: Bruk Individuell Plan!!!

54 ”Styrk brukeren”  Arbeidsgruppe nedsatt av Sosial og helsedirektoratet for å konkretisere og videreutvikle Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten  Arbeidsgruppen har hatt følgende ledetråd for arbeidet;  ”Ville jeg godtatt denne handlingen for meg selv eller en av mine nærmeste?”

55 4 strategier og 14 tiltak  Strategi 1: God service og tilgjengelighet i tjenestene  Strategi 2: Myndiggjøring av brukeren  Strategi 3: Sterke brukerorganisasjoner  Strategi 4: Større krav til brukermedvirkning i tjenestene

56 Krise for rushjelp i nord (i Norge). NRK Puls 6.nov. 2006:  Over halvparten av rusmisbrukerne i Nord-Norge som har en lovfestet rett til helsehjelp får ikke hjelp i tide. Helsetilbudet til rusmisbrukere er også altfor dårlig i andre deler av landet.  Dør i kø. Tall fra Nordnorsk Kompetansesenter - Rus viser at så mange som 60 prosent av de rusmisbrukerne i Helse Nord som har rett til behandling, ikke får hjelp tidsnok. Årsaken er store kapasitetsproblemer, altså for få behandlingsplasser.

57 Pasientrettigheter?  Mens pasientrettighetsloven brytes i 60 prosent av tilfellene i Helse Nord, har Helse Sør ikke registrert noen slik brudd på fristene for helsehjelp. Egil Nythe i Helse Sør sier én forklaring kan være at i Helse Sør tilpasses fristen for når rusmisbrukerne skal ha behandling til når det faktisk blir ledige behandlingsplasser.

58 Pasientrettigheter?  Fristen for behandling skal settes ut fra pasientens behov og ikke ut fra når det er ledig kapasitet.  Trenden er at fristen gies ut fra kapasitet = et bevisst lovbrudd.  Dette får store følger for arbeidet med rusmisbrukere i kommunene.  Vær bevist denne uviklingen!

59 Hva er et BRUKERRÅD? ● Brukerrådet for Rus- og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune ● Senter for brukererfaring ● Brukerombud Presentert av RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

60 Hva er et brukerråd? Brukerrådet for Rus- og Psykiatritjenesten i består av:  6 Representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner  2 Ansatte i tjenesten  2 Politikere fra Helse- og sosialkomiteen  Brukerombudet har møteplikt med tale- og forslagsrett og fungerer som rådets sekretær.  Enhetslederen har møteplikt med tale- og forslagsrett.

61  Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO)  Mental Helse (MH)  Landsforbundet For Pårørende innen psykiatrien (LPP)  Medikamentassistert Rehabiliterings Brukerorganisasjon (MARBORG)  Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS)  ADHD-foreningen. Hva er et brukerråd?

62  Det er kommunestyret i Tromsø som har bestemt at det skal velges et brukerråd for hver resultatenhet  Rådet har med andre ord en politisk forankring  Rådet skal fungere som et rådgivende organ for enheten, og skal påse at resultatenheten yter sitt tjenestetilbud i samsvar med den bestilling som kommunestyret har gitt gjennom rådmannen. Rådet skal gi råd i driftsspørsmål, i omlegging av tjenesten og i andre relevante saker som angår brukerne. Rådet skal gi uttalelser dersom et politisk organ ber om det. Rådet skal behandle forslag til budsjett for resultatenheten og høres i disponeringen etter at kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak. Rådet skal ikke behandle personalsaker, men kan gi uttalelser i slike saker. Hva er et brukerråd?

63  Rådets beskrivelse av seg selv og sin funksjon: ”Rådet skal fungere som et tverrfaglig forum mellom politikere, administrasjon, fagfolk og brukere som har som mål å samarbeide, utveksle og videreutvikle kunnskap og erfaringer på tvers av avdelinger, etater og forvaltningsnivåer. Dette for å kunne gi innspill til videreutviklingen av Rus og Psykiatritjenesten i kommunen. Hva er et brukerråd?

64 Lederteam Samhandlende og koordinerende team Sosialtjenesten ved Sosialmedisinsk senter Enhetsleder BRUKERRÅDET Tjenestens overordnede, rådgivende organ Avdeling fellestjenester Miljøarbeider- Tjenesten Oppsøkende og utøvende virksomhet Utekontakten Avd. for arbeids og aktivitetstilbud Avd. for boligtjenester Avd. for Psykiatriske hjemme- tjenester Senter for brukererfaring Brukerorganisasjoner Brukerombudsfunksjon Brukerstyrte tiltak ORGANISASJONSKART Rus og Psykiatritjenesten Tromsø kommune

65 Hva er et brukerråd?  Eksempler på saker fra noen møter i brukerrådet: ● Utekontaktens virksomhet. ● Mental Helse og fontenehus. ● Uttalelse til høringsdokument, psykisk helsearbeid for voksne i Kommunene. ● Rusmiddelpolitisk handlingsplan. ● Kommunens budsjett inneværende år, konsekvenser av innsparingstiltak i Helse- og sosialsektoren. ● Sosialtjenestene i Tromsø og rusmisbrukere ● Oppfølging / manglende oppfølging av Lar-klienter. ● Gjeld til boligkontoret og konsekvenser for muligheter til startlån. ● Fordeling av midler til brukerorganisasjonene. ● Økonomiske midler til Rus og psykiatritjenesten i forhold til 15 millioner ekstra på revidert nasjonalbudsjett. ● Informasjon fra interimsstyret om brukerhuset i Skolegata. ● Budsjetter for ● Status for arbeid med overføring av ansvar mellom sosialtjenestene. ● Orientering om psykiatriplanen, tilbakemelding fra brukerrådet. ● Orientering, ny brosjyre om aktivitetstilbud. ● Opprettelse av Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon

66 Hva er et brukerråd? Foreløpige erfaringer fra brukerrådet Tromsø: ● Bedre og mer helhetlige tilbud til brukerne ● Bedre samarbeid innad i kommunen ● Bedre forståelse mellom ansatte, brukere og politikere ● Bedre synliggjøring av både brukernes og hjelpeapparatets behov ● Bedre utnyttelse av ressursene

67 Hva er et brukerråd? For ytterligere informasjon om brukerrådet for Rus og Psykiatritjenesten i Tromsø, ta kontakt med: Enhetsleder Torbjørn Lahti Tlf , Mobil: E-post: eller Leder av brukerrådet Ragnar Moan, RIO Nord Tlf , E-post:

68 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon Senter for Brukererfaring og Brukerombud i Tromsø kommune Ved brukerorganisasjonene innen Rus og Psykiatri: ○Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) ○Mental Helse (MH) ○Landsforbundet For Pårørende innen psykiatrien (LPP) ○Medikamentassistert Rehabiliterings Brukerorganisasjon (MARBORG) ○ Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) ○ ADHD-foreningen.

69 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon Senter for Brukererfaring og Ombudsfunksjonen er styrt av Brukerrådet for Rus og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune. Alle funksjoner er 100% brukerstyrte.  Drives og utvikles på brukernes premisser i samarbeid med aktuelle brukerorganisasjoner.  Er også en arena for samhandling mellom brukerne, pårørende og fagfolk.  Arbeider aktivt med informasjons- og opplysningsarbeid.  Bidrar med sosialt samvær, nettverksarbeid og likemannsarbeid.  Gir råd, veiledning og støtte til brukere og pårørende, bl.a. i samarbeid med kommunens fagpersonell.  Bidrar med egne erfaringer i kurs og konferansesammenheng for fagfolk og andre.

70 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon Ombudsfunksjonen - er et resultat av de senere års utvikling av brukermedvirkning og brukerstyring innenfor Rus og psykiatri i Tromsø kommune. - brukerombudet er en brukerrelatert funksjon i tråd med statens satsing og retningslinjer for brukermedvirkning. Ombudet har to hovedfunksjoner: Koordinere og utvikle målsettingen for Senter for Brukererfaring og Selve brukerombudsfunksjonen som skal bidra til å kvalitetsutvikle tjenestene og fremme brukernes og pårørendes interesser innenfor feltet rus og psykiatri i.h.t. Pasientrettighetsloven, Lov om sosiale tjenester og Kommunehelsetjenesteloven. Finansieres hovedsaklig gjennom brukerorganisasjonenes midler.


Laste ned ppt "RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon www.riorg.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google