Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ET (KULTUR)SENSITIVT BARNEVERN UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR PRAKSISFELTET BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP, NTNU Arbeidsseminar,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ET (KULTUR)SENSITIVT BARNEVERN UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR PRAKSISFELTET BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP, NTNU Arbeidsseminar,"— Utskrift av presentasjonen:

1 ET (KULTUR)SENSITIVT BARNEVERN UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR PRAKSISFELTET BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP, NTNU Arbeidsseminar, Litteraturhuset 26. sept. 2012

2 Innvandring og barnevern  Overrepresentasjon av innvandrere i barnevernstatistikken – både mht hjelpetiltak og omsorgsovertakelser  Hvordan kan vi forstå og forklare?  Hva er myter og hva er fakta?  I hvilken grad er barnevernet rustet til å møte utfordringer i en mer mangfoldig befolkningsgruppe?

3 Perspektiver  Politisk  Juridisk  Psykologisk  Sosialfaglig  Barnefaglig Reguleringer FNs barnekonvensjon Lov om barneverntjenester Utlendingsloven Barneloven Opplæringsloven Helse- og omsorgsloven

4 Disposisjon 1. Myter, forestillinger og fakta 2. Likeverdige tjenester 3. Fire prosjekteksempler - Barn i asylmottak - Enslige mindreårige flyktninger - Minoritetsungdom med rulleblad - Jenteprosjektet på Saupstad 4. Et (kultur)sensitivt barnevern

5 Bildene i hodet  Forestillinger  Fordommer  Fakta  Frykt  Forståelser  Forklaringer Mellom faktiske og forestilte forskjeller (Rogstad 2000)

6 Innvandrerbefolkningen  På landsbasis:  Antallet innvandrere er seksdoblet på 30 år  219 ulike nasjonaliteter  Om lag under 20 år  Om lag har flyktningbakgrunn  Om lag er etterkommere  Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet  Familiegjenforening øker kvinneandelen  Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

7 Likeverdige offentlige tjenester  Tjenestene skal være like gode for alle brukere  Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere  Det skal være resultatlikhet for alle brukere

8 Omfang av barneverntiltak  Av barn og unge i alderen 0-22 år var 11 % innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre  I 2009 mottok barn/unge tiltak fra barnevernet (3,3 %)  Uten innvandrerbakgrunn: 2,9 %  Innvandrerbarn: 6,7 %  Norskfødte med innvandrerforeldre: 5,1 %  Grunnlag for tiltak: 2/3 samlekategori (forholdene i hjemmet, særlige behov, annet grunnlag) Kilde: SSB 2011

9 Uten Innvandrer-Norskfødte m/ innv.bakgr. barnInnv.foreldre Fysisk mishandling0,43,51,9 Foreldre m/psyk. Lidelse3,75,35,9 Manglende omsorgsevne5,16,56,0 Foreldres rusmisbruk3,60,91,4 Vold i hjemmet0,54,04,2 Barnets atferd3,67,03,8 Forholdene i hjemmet14,030,928,5 (særlige behov) Kilde: SSB 2011 Grunnlag for tiltak

10 Type tiltak Uten Innvandrer-Norskfødte m/ innv.bakgr. barnInnv.foreldre Barnehage11,519,823,2 Støttekontakt2,38,25,4 SFO14,429,531,2 Fritidsaktiviteter2,813,56,2 Økonomisk hjelp6,221,69,6 Bolig/hybel/oppfølging1,09,71,0 Råd og veiledning8,518,6 18,4 Kilde: SSB 2011

11 Overrepresentert i barnevernet, men..  Overrepresentasjonen er størst blant førstegenerasjon med minoritetsbakgrunn  Gjelder særlig i aldersgruppa år  Tiltak overfor enslige mindreårige er inkludert i statistikken  Færre barneverntiltak blant etterkommere Bildet er med andre ord sammensatt.

12 Forklaringsfaktorer  Kulturelle og minoritetsrelaterte faktorer  Kulturelle misforståelser  Etnosentriske holdninger  Informasjonsproblemer  Levekårsfaktorer  Flere fattige  Mindre sosial kapital  Flyktningspesifikke faktorer  Posttraumatisk stress  Enslige mindreårige

13 Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

14 Å vente på svar Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette. Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999

15 Splittet familie Jeg kom fra et land i krig. Det viktigste for meg var å komme til et sted der det er trygt, der jeg kan sove og få mat. Jeg tenker at det er her jeg bor, sånn er det bare. For framtida, etter mottaket, drømmer jeg om at barna får sine søsken hit. De er åtte – mellom seks og elleve år gamle. Faren deres (som var min bror) er død, mor bor sammen med de seks andre ungene, min mor, mannen min og min datter på ti år. Jeg måtte la henne være igjen hos min mor, for jeg er den eneste datteren mor har. Derfor måtte datteren min bli igjen og jeg tok med meg barna til min bror… Jeg har hatt vondt i hodet hele tiden siden jeg kom. Det er blitt litt bedre etter at jeg fikk svar på søknaden. Somalisk kvinne på asylmottak. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel” (Lauritsen og Berg 1999)

16 Flyktningtilværelsen Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER

17

18 ”Jeg glemmer å være trist”  Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger  Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning  Målsettinger  Gladere, sunnere, tryggere barn  Foreldre med styrket foreldrekompetanse  Avbrekk i hverdagen  Vitamininnsprøyting  Økt mestringsopplevelse  Bedre forutsetninger for å takle motgang  Generell styrking av deres psykiske helse  Et sted å få ”ventilert” Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006

19 Jenteprosjektet på Saupstad  Samarbeidsprosjekt mellom barnevern, helse, skole  Målgruppe – minoritetsjenter og tvangsekteskap  Oppsøkende arbeid  Informasjon, dialog, tillitsbygging

20 Utfordringer  Språkproblemer (og lite bruk av tolk)  Informasjonsproblemer  Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem  Mangel på sosial nettverk og rollemodeller  Flyktningrelaterte problemer  Uavklart migrasjonsstatus  Samhandlingsproblemer - Ansatte snakker om kulturforskjeller - Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer - Minoritetsungdom opplever diskriminering

21 Omsorgsevne og foreldrekompetanse - under nye samfunnsbetingelser  Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet  Å bli fratatt foreldreautoritet  Mangel på - referanserammer - rollemodeller - praktiske støtte  Det handler om å - Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres - Om å forstå de norske kodene - Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse  Kontinuitet og forandring

22

23 Enslige mindreårige – en sammensatt gruppe  de kommer fra ulike land  tilhører ulike folkegrupper, kulturer og tradisjoner  de snakker forskjellige språk  de har ulik sosioøkonomisk bakgrunn  de har forskjellig skolebakgrunn  noen er oppvokst i storbyer, andre har vokst opp i små landsbyer Kort sagt dreier dette seg om unge gutter og jenter med ulik bakgrunn og ulike behov. Det de har til felles er at de er kommet til Norge uten foreldre og at de mangler nære voksen-personer som kan gi daglig omsorg, veiledning og beskyttelse. De er i et fremmed land med fremmed språk, kultur, tradisjoner, mat og så videre. Mange kommer som flyktninger fra samfunn med væpnet konflikt eller annen organisert vold. Mange har traumatiske erfaringer og alle har opplevd sorg og savn.

24 Sentrale tema  Bo- og omsorgsløsninger  Skole og utdanning  Kultur og fritid  Psykososialt arbeid  Reetablering av kontakt med foreldre og hjemland

25 Erfaringer fra to bofellesskap Hva legger ungdommene vekt på?  oppleve trygghet  få norskopplæring og forståelse for det norske samfunnet  nærhet til viktige ressurspersoner  skole og leksestøtte der de bor  hjelp med integrasjon  lære toleranse og respekt av hverandre

26 Forutsetninger for god omsorg  Tilknytning  Sosial integrasjon  Mulighet for å gi omsorg  Bekreftelse på egenverdi  Følelse av å ha en pålitelig allianse  Å ha noen å få råd og veiledning hos

27 ”En stein i elva” 2002: Trondheim kommune beslutter å sette i verk strakstiltak for 10 navngitte minoritetsungdommer med asosial atferd. Tiltaket ble begrunnet med:  Barnevernfaglige argumenter  Kriminalitetsforebyggende argumenter  Innvandringsrelaterte argumenter

28 Kvalifiseringsprosjekt – med mye mer Overordnet mål – opplæring og sysselsetting Men – målrettet kvalifiseringsarbeid forutsetter at andre avgjørende forhold er på plass. Mange av Ungdommene hadde:  En uavklart bosituasjon  Rusproblemer  Relasjonsproblemer Måtte starte der guttene var ….

29 Hva er problemet?  Integreringsutfordringer - Konflikter - Skulk og drop out - Dårlige skoleprestasjoner - Samhandlingsproblemer mv  Hvor stort er omfanget og hvem er involvert?  Handler det om ”dem”, eller handler det om forholdet mellom ”oss” og dem?  Ensidig fokus på kulturforklaringer hindrer dialog  Kommunikasjonsutfordringer og mistillit framstår som hovedutfordringer

30 Faglige tilnærminger Prosjektet har hentet inspirasjon fra ulike sosialfaglige tilnærminger – og har valgt å jobbe eklektisk. Utfordringene har bestemt arbeidsformen – ikke omvendt. Samtidig hviler prosjektet på noen grunnholdninger:  Forandring er mulig  Forandring kan ikke skapes utenfra – det må starte med personen selv  Myndiggjøring (empowerment)

31 Sentrale stikkord  Tillit  Anerkjennelse  Bekreftelse  Respekt  Omsorg Mye av arbeidet i prosjektet har gått ut på å hjelpe ungdommene med å utvikle et følelsesregister. Det er lettere å integrere folk som greier å forholde seg adekvat til det som skjer rundt dem. (Miljøarbeider)

32 Hva virker?  Å jobbe ”tett på”  Relasjonsarbeid  Brobygging  Helhetstenking  Tverrfaglighet  Utvikling av rollemodeller  Kompetansebygging  Ressurstenking  Fokus på det som virker  Empowerment  Skape mestringsopplevelser ”STAYERS”

33 Barndom i eksil

34 Barnevern i et minoritetsperspektiv Det må bygges opp en tillit mellom barnevernet og minoritetsfamiliene. Slik det er i dag lærer de med en gang de kommer til Norge at de må passe seg for barnevernet, og det blir grunnholdningen mange har. Barnevernet må bli en tjeneste som folk ønsker å oppsøke når de trenger hjelp. (Ansatt i BLD) Dette handler mye om holdninger, om synet på viktigheten av kompetanseheving. Uansett hvor mye vi i barnevernet har å gjøre, må vi hele tiden jobbe for å øke vår kunnskap. På feltet innvandrere/minoriteter har vi store hull og mye å lære. Derfor var det viktig å prioritere dette, Det betyr selvfølgelig at dette vil gå ut over andre oppgaver, men det er en kostnad vi må ta. I et lengre perspektiv er det nødvendig. (Deltaker fra Skien kommune) Fra rapporten Barnevern i et minoritetsperspektiv. Evaluering av videreutdanningstilbud tilknyttet flerkulturelt barnevern (Thorshaug, Svendsen og Berg 2010)

35 Et (kultur)sensitivt barnevern  Møt barn og foreldre som individer  Vær bevisst på mangfoldet i befolkningen  Bekjemp stereotypier og ”tatt-for-gitt-heter”  Informasjonsformidling er en gjensidig prosess  Vi må tørre å utfordre – samtidig som vi må bidra til dialog  Gode rollemodeller kan bidra til brobygging  Tillit, anerkjennelse og tilhørighet – nøkkelbegreper  Vær åpen for ny innsikt, men samtidig: Stol på egen faglighet  Et kultursensitivt barnevern er i bunn og grunn ikke noe annet enn et sensitivt barnevern

36 Moktar Paki Pudenik, 2009

37 Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering


Laste ned ppt "ET (KULTUR)SENSITIVT BARNEVERN UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR PRAKSISFELTET BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP, NTNU Arbeidsseminar,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google