Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Jack-Arild Andersen Overingeniør, Sjøfartsdirektoratet. - Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og bemanning (USB).

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Jack-Arild Andersen Overingeniør, Sjøfartsdirektoratet. - Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og bemanning (USB)."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jack-Arild Andersen Overingeniør, Sjøfartsdirektoratet. - Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og bemanning (USB).

2 STCW-F-KONVENSJONEN Sikkerhet for yrkesfiskere

3 3 Bakgrunn  Utgangspunktet: STCW-78/95  STCW-F = felles internasjonalt regelverk for fiskeflåten.  Vil gjøre Fiskeskippersertifikat gyldig på fiskefartøy fra alle nasjoner som har tiltrådt konvensjon.

4 4 Formål  Øke sikkerheten og sikre et felles internasjonalt regelverk for sertifisering og utdanning til fiskeflåten  Mange og omfattende ulykker – likelydende statistikk fra hele verden  Frivillige ordninger ikke tilstrekkelige

5 5 Status Den 01. Juni -06 (St.prp. nr. 45/05-06) vedtok stortinget at Norge skulle ratifisere STCW- F konvensjon av Stortinget har med dette bekreftet at Norge forplikter seg til å implementere kvalifikasjonskrav for sertifikatpliktig personell i fiskeflåten som minst tilfredsstiller konvensjonens krav.

6 Status fortsetter: •8 land har pr. dato ratifisert STCW-F. •Totalt må 15 land ratifisere konvensjon før denne trer i kraft. (12 mnd. etter at land nr. 15 har ratifisert). •Norge legger inntil videre kravene til teoretisk utdanning og sikkerhetsopplæring i STCW 78/95 til grunn for sertifisering av Fiskeskipper. STCW 78/95 dekker fullt ut kravene i STCW-F til opplæring og sikkerhetsutdanning. 6

7 Hvilke fartøy STCW-F gjelder for: •STCW-F konvensjon vil gjelde for alle fiske- og fangstfartøy med en lengde på 24 meter eller derover. •24 meter er IKKE lengste lengde, men er lengde L. I praksis vil dette si fartøy med ca. 28 meter lengste lengde. 7

8 8 STCW-F: Et effektivt virkemiddel? •Forskning viser at bedre tilpasset opplæring er et effektivt virkemiddel mot ulykker •Holdninger hos fiskere generelt har vist viktigheten av obligatorisk sikkerhetsopplæring

9 9 Konsekvenser for utdanningen? •STCW-F vil ved ikrafttredelse sette en krav til en del spesielle kvalifikasjoner hos den som skal være offiser på enkelte fartøytyper, som for eksempel: -Håndtere fiskefartøy i dårlig vær -Manøvrere fiskefartøyet under fiskeoperasjoner. -Navigere i områder med is, inkl. fare for overising. -Tiltak som skal treffes når redskap setter seg fast i bunnen. -Driftsprinsipp for marine kraftanlegg på fiskefartøy.

10 Hvordan vil det bli? •Ingen forskriftsendringer el. er foretatt, men man ser for seg at det kan bli stilt krav til tileggs kvalifikasjoner for å operere enkelte typer fartøyer; som f. eks tråler. -En navigatør på en tråler kan bli stilt overfor samme krav som en som skal operere et anker- handlings fartøy. Dette ut fra at de operasjonelle prinsipper her helt lik, og at faremomentene ikke avviker vesentlig. 10

11 11 Regelverksendringer! •Kapittel 2 – Sertifisering av skippere, offiserer, maskinoffiserer og radiooperatører Grunnleggende minimumskrav i henhold til STCW 78/95 beholdes. Tilleggskrav til spesialkompetanse på enkelte fartøy!

12 12 Sikkerhetsopplæring! •Kapittel 3 – Grunnleggende sikkerhetsopplæring for alt personell på fiskefartøyer •40 timers grunnleggende sikkerhetsopplæring for fiskere kan beholdes, med unntak for sertifisert personell.

13 13 Regelverksendringer? •Kapittel 4 – Vakthold •Dagens forskrift om vakthold for dekksavdelingen og maskinavdelingen på norske fiske- og fangstfartøy, FOR beholdes. •Krav til sikkerhetsbemanning på norske fiske- og fangstfartøy.

14 14 Konsekvenser for næringen Små økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen i forhold til gjeldene regelverk.

15 Hvilket regelverk gjelder i dag?  Forskrift om arbeids- og hviletid på fiske- og fangstfartøy, FOR Regulerer arbeids- og hviletiden på fiske og fangstfartøy. -Signaler fra næringens organisasjoner tyder på at en del brudd på denne skjer i dag.  Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger, FOR Setter krav til kvalifikasjoner og sertifikater på blant annet norske fiske- og fangstfartøy. 15

16 Hvilket regelverk gjelder i dag?  I tilegg til forannevnte gjelder også: Forskrift om vakthold for dekksavdelingen og maskinavdelingen på norske fiske- og fangstfartøy, FOR Denne forskriften setter krav til vakthold på bro- og i maskinavdelingen på norske fiske og fangstfartøy på 50 bt. eller derover. -Setter blant annet krav til at bro bemanningen skal til en hver tid være behørig kvalifisert og stor nok til at de forskjellige brovakt funksjoner kan ivaretas på en betryggende måte. 16

17 Følges regelverket?  Da fiske- og fangstfartøy pr. dato ikke har en pålagt sikkerhetsbemanning med der tilhørende bemanningsoppgave har muligheten for kontroll av etterlevelsen vært vanskelig.  Det store antallet med fiskefartøy har krevd kontrollresurser som pr. dato ikke er tilgjengelig.  Den enkelte aktør og dens organisasjoners evne til å sette seg inn i gjeldene regelverk med tanke på å etterleve dette kan synes og ha vært sviktende.  Informasjon fra sjøfartsmyndighetene har siktet spesielt inn mot fiske- og fangstfartøy, men mot norsk sjøfart generelt. 17

18 18 Hva gjør vi videre?  Forskrift om sikkerhetsbemanning på norske fiske- og fangstfartøy ( må også ses i sammenheng med St. meld nr. 30 ( ) om ILO-konv. nr. 188 og ILO- rekommandasjon nr. 199 om arbeidsvilkår i fiskerisektoren)  Økt fokus når det gjelder kontroll av fiske- og fangstfartøy.  Samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratet, fiskernes organisasjoner og skoleverk for å nå ut med konkret informasjon.  Nær dialog med fiskernes organisasjoner for å løse utfordringer som måtte komme, innenfor det regelverk som gjelder i dag, så vel som ved fremtidig endring i regelverket.

19 Hva er målet?  Overordnet mål er å få et flåteledd i fiskerinæringen som følger gjeldene regelverk, noe som igjen vil øke sikkerheten om bord.  En sekundær effekt vil være at dette kan bidra til å øke rekrutteringen til flåteleddet i fiskerinæringen.  Sjøfartsdirektoratet ser ikke noen grunn til at ikke fiske- og fangstfartøyene skal klare å etterleve gjeldene å også fremtidig regelverk. 19

20 Konsekvens for utdanningsinstitusjonen  Økt fokus på kontroll, samt økt bevisstgjøring på regelverket vil trolig øke ønsket og behovet for å ta navigatør- og maskinistutdanning.  Innføring av STCW-F konvensjons krav til tilleggskompetanse vil gi utdanningsinstitusjonen utfordringer i forhold til å finne frem tilpassede kurs for å oppnå denne kompetansen.  Utdanningsinstitusjonen og dets eiere vil også møte utfordringer i forhold til å ha rett kompetanse, personellmessig sett, og rett tilpasset utstyr tilgjengelig for en god opplæring. 20

21 Hva kan forventes av myndighetene  Sjøfartsdirektoratet vil ikke innføre noen form nye krav eller nytt regelverk når det gjelder utdanning og kvalifikasjoner, før dette et gjennomførbart i forhold til utdanningstilbudet.  Overgangsordninger vil være en nødvendighet og en selvfølge. STCW-F gir åpning for slike ordninger.  Sjøfartsdirektoratet ønsker å være en aktiv medspiller for fiskerinæringen og utdanningsinstitusjonene, som forvaltningsmyndighet. Dette uten å miste av synet Sjøfartsdirektoratets rolle som tilsynsmyndighet, både for fiskeflåten og maritime utdanningsinstitusjoner. 21

22 Hvordan nå målet?  Eneste mulighet for å nå målet som er skissert i dette innlegget, er å samarbeide på i alle ledd. Ved å samarbeide og ikke drive ”stillingskrig” mot hverandre vil målet enklest kunne nås!  Vi alle kun som mål å sikre at norsk fiskerinæring blir så sikker og attraktiv som mulig, slik at vi også i fremtiden kan ha en levedyktig fiskerinæring. 22

23 Arbeidsgruppe tiltak for forebyging av personulykker i fiskeflåten ! •Antallet personulykker om bord på fiskefartøy ligger markant over det man ser for andre sammenliknbare yrkesgrupper. Sjøfartsdirektoratet ønsker derfor konkrete innspill fra fiskerinæringen om tiltak som kan settes i verk for å redusere antall ulykker. I denne forbindelse ble det arrangert en egen work- shop under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund hvor forslaget om å opprette en arbeidsgruppe ble lansert. 23

24 Work-shopen •Til stede på denne work-shopen var blant annet representanter for Norges Fiskarlag, rederiorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, Statens havarikommisjon for transport (SHT), Sjøfartsdirektoratet og sjøforsikring. Forslaget vant allmenn tilslutning blant deltakerne, hvoretter Sjøfartsdirektoratet opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter for mannskapene, rederiene, sjøforsikring, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, fiskerifaglig utdanning- og opplæring, samt forskning. 24

25 Hvem er med? •Fiskeridirektoratet •Norges Kystfiskarlag •Norsk Sjømannsforbund •FOSFOR (Fiskeri- og sikkerhetsfaglig forum) •Bud og Hustad Forsikring •CEFOR •Sintef Fiskeri og havbruk •Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond •Sjøfartsdirektoratet (3 stk) 25

26 Mandat! •Sjøfartsdirektoratet gir arbeidsgruppen for forebygging av personulykker i fiskeflåten følgende mandat: •Arbeidsgruppen skal beskrive og vurdere situasjonen i dagens fiskeflåte når det gjelder omfang og risiko for personulykker samt foreslå tiltak for å redusere antall ulykker. I denne sammenheng skal man foreta en helhetlig vurdering av de faktorer som kan antas å ha innvirkning, bl.a. sikkerhetsutdanning, regelverk m.v. 26

27 Mandat fortsetter: •Målsetningen er å gjøre fiskeryrket mindre risikofylt. Antall og omfang av skader for andre yrkesgrupper som antas relevant å sammenligne med skal i denne sammenheng legges til grunn. •Arbeidsgruppen kan benytte tilgjengelig ulykkesdata og statistisk materiale fra Sjøfartsdirektoratet og selv innhente og bearbeide annen relevant grunnlagsmateriale. 27

28 Mandat fortsetter: •Arbeidsgruppen skal også vurdere om det vil være hensiktsmessig å opprette et egnet nettsted for på en effektiv måte samle og sikre god tilgjengelighet om bl.a. informasjon vedrørende lovgivning, forskrifter, manualer og konkrete tiltak for å bedre sikkerheten blant yrkesfiskere. •Arbeidsgruppen skal videre foreslå/beskrive eventuelle prosjekter, herunder utrednings- og forskningsprosjekter som kan iverksettes for å bedre sikkerheten blant yrkesfiskere, med budsjett og finansieringskilder 28

29 Mandat fortsetter: •Arbeidsgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan som skal danne grunnlag for den videre finansiering av gruppens arbeid. 29

30 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !  Skulle noen ha spørsmål til budskapet er jeg åpen for det! 30


Laste ned ppt "Jack-Arild Andersen Overingeniør, Sjøfartsdirektoratet. - Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og bemanning (USB)."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google