Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Villreinfangsten som verdensarv En ti tusen år lang tradisjon www.villreinfangsten.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Villreinfangsten som verdensarv En ti tusen år lang tradisjon www.villreinfangsten.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Villreinfangsten som verdensarv En ti tusen år lang tradisjon

2 Villreinfangsten som verdensarv Bakgrunn • Norge skal revidere sin tentative liste til UNESCOs verdensarvliste (fullføres 2007) • Prosjektet ”Villreinfangsten som verdensarv” startet opp i 2004 • Prosjektet har en bred forankring: organisert med styre, faggruppe og kontaktforum • Mange positive effekter for områdene • Sentralt: Alle argument i prosessen bygger på et faglig fundert grunnlag

3 Villreinfangsten som verdensarv Effekter av en nominasjon Faglige effekter • Større faglig interesse  mer økonomi til forskning • Flere og bedre registreringer på nasjonal basis • Et utgangspunkt for en trans-nasjonal satsing på jakt og fangst minner – spesifikt fangstanlegg Effekter i forhold til næringsutvikling • Kvalitetsstempel • En økt turisme  opprettholdelse av bygdesamfunnene • En styrking av randsonene  er bærekraftig utvikling Illustrasjon etter:

4 Villreinfangsten som verdensarv De eldste sporene går år tilbake, da til Sør-Europa. Der finnes ingen fangstanlegg, men 90% av beinmaterialet i avfallsdyngene stammer fra rein Sporene bakover 1

5 Villreinfangsten som verdensarv Fra sør mot nord Isen trekker seg tilbake – rein og jegere innvandrer til Skandinavia 2

6 Villreinfangsten som verdensarv Villreinfangsten som verdensarv 3 Prosjektet foreslår en serienominasjon mellom de fire områdene: Eikesdalsfjella, Snøhetta, Rondane og Reinheimen. For år tilbake kom de første jegerne til våre områder.

7 Villreinfangsten som verdensarv Områdets universelle verdi Området har dokumentert en unik tetthet og variasjonsrikdom av fangstanlegg for villrein 4 • Tidsdybde • Diversitet i typer anlegg • Stor grad av autentisitet

8 Villreinfangsten som verdensarv Fangstmetoder og fangstanlegg Buestillinger (jegerskjul) og løsfunn av piler Buestillingene opptrer enkeltvis, i større systemer, samt med og uten ledegjerder mellom. Buestillinger finnes også i kombinasjon med andre typer fangstinnretninger, som fangstgroper og fangstruser, da først og fremst som skjul 5

9 Villreinfangsten som verdensarv Fangstmetoder og fangstanlegg Buestillinger og løsfunn av piler 6 Pilfunnene vitner om stor tidsdybde

10 Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstgroper Murte fangstgroper har hatt lave ledegjerder i stein. De jordgravde har trolig hatt ledegjerder av tre. 10

11 Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstgroper – stor diversitet innen kategoriene Opptrer i systemer med fra 2 til 1003 groper på rekke. 8 Murte fangstgroper: • Murt helt nede i bakken • Delvis nedgravd, delvis over bakken • Murt helt over bakken Jordgravde fangstgroper: • Helt nedgravd • ”Feristtypen” – en mulig variant hvor gropa ikke trenger å være så dyp.

12 Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstruser – med fangstbås av stein 9 Ledegjerder av varder og kanskje også reiste stolper har ledet dyra frem til fangstbåsen

13 Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstruser – anlegg som ender i vann Ledegjerdene kunne bestå av reiste stolper, reiste steinheller, varder eller lette kvister med blaffrende never eller trefliser i enden 10

14 Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstruser – anlegg helt av reiste stolper Fangstrusene kunne være opptil 4 km lange og vil ha krevd en godt organisert arbeidsinnsats. Dette så vell i oppbygningsfasen som i driftingen av anleggene. 11 Ved flere av anleggene er det funnet tufter etter hus og store avfallsdynger med bein fra rein.

15 Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinjakt - en levende tradisjon også i dag 12

16 Villreinfangsten som verdensarv Kulturminner knyttet til jakt og fangst Andre kulturminner knyttet til jakt og fangst: • Boplassfunn • Jaktbuer, innsmett, andre overnattings- steder • Kjøttgjemmer 13

17 Villreinfangsten som verdensarv Fangstminnene og sosial organisering 14 I den største delen av menneskehetens historie har vi vært jegere Jeger/sanker samfunn

18 Fangstminnene og sosial organisering Villreinfangsten som verdensarv 15 Fangstrusene og de store fangstgropsystemene viser til en ekstremutnyttelse av villreinen. Bl.a. gevir inngikk i internasjonal handel Markedsøkonomi (”industri”)

19 Fangstminnene og sosial organisering Villreinfangsten som verdensarv 16 Betydning frem til 1960-tallet – fremdels i dag? Landbruksøkonomi

20 Villreinfangsten som verdensarv Området kan på en unik måte dokumentere en sammensmelting av alpin natur og kultur til et landskap, hvor en år, fortsatt levende tradisjon, har satt sine tydelige spor – et unik kulturlandskap Villreinen – en ”kvalitetsbudbringer” 17

21 Villreinfangsten som verdensarv 18 Hvem brukte anleggene? Området et møtepunkt mellom ulike grupper • Samiske • Norrøne • Kulturer eldre enn disse Samisk boplass ved Aursjøen

22 Villreinfangsten som verdensarv Områdeavgrensning 19 Det er sammenfall mellom villreinens leveområder, fangstanleggenes utbredelse og etablerte verneområder. Dette gjør det mulig å opprette et verdensarvområde uten å verne nye arealer. Området omfatter 13 kommuner og fire fylkeskommuner. Alle har stilt seg positive til prosjektet.

23 Villreinfangsten som verdensarv Komparativ analyse Steder på verdensarvlisten • Wrangler øyene – Russland • Laponia - Sverige 20 Etter: UNESCO stiller krav om en sammenlignende analyse. Dette for å avklare hvilke steder i verden som er best egnet til å vise en tradisjon eller type kulturminne. På UNESCOs verdensarvliste ligger i dag Wrangler øyene som er et villreinområde – men en annen type villrein enn i dette området. Laponia er Svensk verdensarvområde med hovedvekt på natur og den Samiske historien. Villreinfangst er et av temaene, men variasjonen i typer anlegg er mindre enn her.

24 Villreinfangsten som verdensarv Komparativ analyse Andre relevante steder • Sør- og mellom Europa • Grønland • Nord-Amerika • Sibir • Sverige • Nord-Skandinavia med Kola • Hardangervidda På Grønland, i Sibir, Nord-Amerika Hardangervidda og Nord- Skandinavia finnes fangstruser. Jordgravde fangstgroper finnes i Sibir, på Hardangervidda og i Nord-Skandinavia. Murte fangstgroper finnes på Hardangervidda 21 Etter: Vorren 1998

25 Villreinfangsten som verdensarv Hva gjør dette området spesielt? Korte avstander mellom sommer og vinterbeiter Topografien skaper forutsigbarhet for hvor reinen vil trekke Mulighet for å etablere ressurskrevende fangstanlegg 22 Ingen andre områder har en så stor tetthet og variasjon i typer fangstanlegg innenfor et geografisk avgrenset område. Genetisk ren, og unik, villrein i samme område som fangstanleggene er bevart. ”kulturlandskap” Området har fremdeles en levende jakttradisjon – og en tradisjonell jaktutøvelse. Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for bevaringen av villreinen i området. Norge bør påta seg et internasjonalt ansvar for bevaringen av kulturminnene knyttet til denne dyrearten.

26 Villreinfangsten som verdensarv Global strategi Menneskelig sameksistens med landskapet: • Typer utnyttelse av naturgrunnlaget • Teknologisk utvikling 23 UNESCO har en utfordring når det gjelder å sikre en både geografisk og tematisk ballansert liste. Geografisk er Europa sterkt overrepresentert. Tematisk etterlyser UNESCO områder som kan vise typer utnyttelse av naturgrunnlaget, teknologisk utvikling, lange tidsperspektiver og vise viktige steg i menneskehetens utvikling

27 Villreinfangsten som verdensarv Global strategi Tidlig utvikling av menneskeheten • Langt tidsperspektiv • Fange opp steg i menneskehetens utvikling 24

28 Villreinfangsten som verdensarv 25 Kriterier området foreslås nomineret under: III.Være et unik eller i det minste eksepsjonelt vitnemål om en kulturell tradisjon eller sivilisasjon som er forsvunnet eller fremdeles er levende IV.Være et fremragende eksempel på en type bygning, arkitektonisk eller teknologisk anlegg/system eller landskap som illustrerer (en) viktig(e) steg i menneskehetens utvikling V.Være et fremragende eksempel for en tradisjonell menneskelig bosetning, bruk av området, som er representativ for en kultur (eller kulturer), eller menneskelig interaksjon med miljøet (naturen), spesielt når den er sårbar på grunn av irreversible endringer

29 Villreinfangsten som verdensarv Kriterier området foreslås nominert under: Være et unik eller i det minste eksepsjonelt vitnemål om en kulturell tradisjon eller sivilisasjon som er forsvunnet eller fremdeles er levende Kriterium III er innfridd gjennom at området kan vise den største variasjonen i typer fangstanlegg og vise en tilnærmet sammenhengende bruk av ressursen villrein fra de første menneskene kom inn i området og frem til i dag. Landskapet har vært grunnlaget for vekslende kulturer som alle har utnyttet den samme ressursen. Tradisjonene har også røtter lengre tilbake i tid i områder som da var isfrie. Der er det derimot ikke dokumentert fangstanlegg, og tradisjonene knyttet til reinsjakt er tapt. Dette gir tradisjonene og kulturminnene her i området en fremragende universell verdi – en verdi utover det regionale og nasjonale. Tradisjonene er knyttet både til dagens samfunn og til kulturer som er forsvunnet eller endret. Være et fremragende eksempel på en type bygning, arkitektonisk eller teknologisk anlegg/system eller landskap som illustrerer (en) viktig(e) steg i menneskehetens utvikling I kriterium V fanges samspillet mellom menneske og naturen spesielt godt opp. Koblingen mellom naturlandskap og kulturminner danner et kulturlandskap som er en forutsetning for forståelsen av fangstanleggene. I forhold til dette prosjektet vil autentisitets begrepet vær todelt: dels knyttet til selve kulturminnene, dels knyttet til landskapet de er en del av, hvor villreinen er det mest sentrale enkelt aspektet. Det er koblingen mellom disse som gir kulturlandskapet en mening for nåtidige mennesker. Kunnskapen om reinen som jaktbart vilt og kunnskapen knyttet til det å lese landskapet i en slik kontekst har funnets mange steder. De fleste steder er den gått tapt, men her er den fremdeles bevart. Området er under press av ikke reversible endringer, ikke minst gjennom pågående klimaendringer, først og fremst globale oppvarming. Dette er et sentralt tema også for UNESCO. Være et fremragende eksempel for en tradisjonell menneskelig bosetning, bruk av området, som er representativ for en kultur (eller kulturer), eller menneskelig interaksjon med miljøet (naturen), spesielt når den er sårbar på grunn av irreversible endringer Utviklingen av fangstanleggene viser hvordan menneskeheten på en eksepsjonell måte har tilpasset seg endrede økonomier under for menneskeheten marginale vilkår. Anleggene har en eksepsjonell autentisitet og vitner om en stor arbeidsinnsats i en ugjestmild og ekstrem del av verden. Landskapet med kulturminnene vil også være meget godt egnet til å vise overgangen til en markedsøkonomi eller for å bruke et moderne begrep, en tidlig form for industri. Disse aspektene gjør at vi mener prosjektet også vil kunne innfri kriterium IV. 26

30 Organisering: Styre: Styreleder: Første nestleder i energi- og miljøkomiteen, Børge Brende, Stortinget Nestleder: Ordfører Per Dag Hole, Lesja kommune Fylkesmann Kristin Hille Valla, Oppland fylke Direktør Egil Mikkelsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fylkeskonservator Dagfinn Claudius, Oppland fylkeskommune Direktør Harald Jacobsen, Arkeologisk museum i Stavanger Faggruppe: Professor Reidar Andersen, Norges tekniske- og naturvitenskaplige universitet Arkeolog Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune Rådgiver Per Jordhøy, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Forsker Jostein Bergstøl, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektleder: Arkeolog John Olsen Kontaktinformasjon Sekretariat Post: Villreinfangsten som verdensarv Lesja kommune 2665 Lesja Besøksadresse: Lesja kommune, kommunehuset 2665 Lesja Telefon: (sentralbord) (direkte) E-post: Foto/illustrasjoner Hvor ikke annet er oppgitt, er foto og illustrasjoner levert av: -Per Jordhøy -Per Olav Mathisen -NINA -John Olsen etter avtale med prosjektet Villreinfangsten som verdensarv Lesja 15. februar Villreinfangsten som verdensarv


Laste ned ppt "Villreinfangsten som verdensarv En ti tusen år lang tradisjon www.villreinfangsten.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google