Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Etterutdanningskurs Grunnleggende ferdighet å kunne regne i alle fag Mat og helse 8.-10. trinn Utarbeidet av Elise Klaveness, Høgskolen i Vestfold.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Etterutdanningskurs Grunnleggende ferdighet å kunne regne i alle fag Mat og helse 8.-10. trinn Utarbeidet av Elise Klaveness, Høgskolen i Vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Etterutdanningskurs Grunnleggende ferdighet å kunne regne i alle fag Mat og helse trinn Utarbeidet av Elise Klaveness, Høgskolen i Vestfold

2 Målsetting for kurset  Å bevisstgjøre om praktiske og teoretiske sammenhenger mellom læring i mat og helse og å kunne regne  Regnefaglige komponenter  Didaktiske komponenter  Utvikle og dele oppgaver/aktiviteter knyttet til regning i mat og helse

3 Innhold  Skjæringspunkter mellom regning og mat og helse  Didaktiske spørsmål  Diskusjoner  Verksted  Utprøving på egen arbeidsplass

4 Den grunnleggende ferdigheten ”å kunne regne”  spesifisert kort i hver fagplan  løfte frem regningen i hvert enkelt fag ...men på fagets premisser  koblet til praktisk regning  være brobygger mellom den teoretiske og den praktiske matematikken  forsøkt målt i nasjonale prøver  handler også om problemløsing i koblingen mellom matematikk og andre fag

5 Grunnleggende ferdighet å regne i mat og helse  Tenk gjennom hva du legger i grunnleggende ferdighet å regne i faget mat og helse spesielt. Notér kort.  Grupper på ca fire.  Presenter for hverandre og diskuter.

6 Hva sier LK 06 om å kunne regne i mat og helse?  Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter.  Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhold og sammenlikne priser på varer.  I mat og helse er regning et viktig verktøy blant annet for å kunne  velge og sette sammen et riktig kosthold  reflektere over forbruk  lage mat til hverdags og til arrangementer

7 Hovedområder  Tall og algebra  Geometri  Måling  Statistikk

8 Tall og algebra - 1  arbeid med og forståelse av tall og telling (for eksempel en-til- en koblingen vi må gjøre når vi dekker bord)  sammenlikning av mengder (for eksempel ved å sammenlikne priser)  negative tall (for eksempel ved beregning av underskudd i budsjett eller ved samtale om negative temperaturer)

9 Tall og algebra - 2  trening i bruk og forståelse av de fire regneartene (for eksempel ved å øke eller redusere oppskrifter)  trening av hoderegning og overslag (for eksempel i forbindelse med innkjøp)  behandle og sammenlikne brøk, prosent, promille og desimaltall (for eksempel ved baking av boller: Hvordan vi må dele deigen slik at det passer til antall boller som skal lages)

10 Tall og algebra - 3  benytte regneark (for eksempel ved oppsett av budsjett)  regne med formler (for eksempel ved beregning av en persons daglige forbrenning)

11 Geometri - 1  arbeid med begrepsforståelse og et bevisst forhold til to- og tredimensjonale figurer (for eksempel ved baking av horn: Hvilken form er det lurest å kjevle ut deigen i for å få plass til flest mulig trekantede hornemner?)

12 Geometri - 2  arbeid med og forståelse av lengde, volum og areal (for eksempel ved utkjevling av pepperkakedeig – jo flatere, jo flere pepperkaker fra samme volum)  utforsking av geometrisk mønster (for eksempel: Hvordan pynte en kake symmetrisk?)

13 Måling - 1  praktiske målinger og beregninger med blant annet lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid, energi og pris (for eksempel ved å beregne næringsinnhold i en vare)  samtale om og beregne usikkerhet for målinger (for eksempel ved veiing av ingredienser)  omgjøring mellom enheter og valg av enheter (for eksempel ved å gi oppskrifter oppgitt i liter, mens måleredskapen oppgir desiliter)

14 Måling - 2  arbeid med dager, måneder, år og klokka (for eksempel i forbindelse med å forstå datostempling av mat)  erfaring med de norske myntene (for eksempel i forbindelse med praktisk innkjøp)

15 Statistikk - 1  arbeide med og samtale om sortering (for eksempel ved opprydding i kjøkkenet)  tolke og lage tabeller, diagrammer og statistiske tall som har med helse, ernæring og forbruk å gjøre (for eksempel lese en avisartikkel angående helse som bruker statistiske data)

16 Statistikk - 2  søke etter og analysere data som har med helse, ernæring og forbruk å gjøre, samt å utvise kildekritikk (for eksempel ved å søke etter helsetall i databasen til Statistisk Sentralbyrå)  få erfaring og kunnskap om begrepet sannsynlighet (for eksempel: Hva er, ut i fra statistiske data, sannsynligheten for at et overvektig barn også blir overvektig som voksen?)

17 Najonale prøver 2008, 8. trinn Oppgave 18 (tall) Trude skal lage eplegrøt. Til 4 personer skal det være 2/3 kg epler. Hvor mange kg epler trenger Trude til 8 personer? A 2/6 kg B 4/6 kg C ¾ kg D 1 1/3 kg Kommentar Andel av elevene 2/6 kgMultipliserer nevneren med 2 6 % 4/6 kgUtvider brøken med 2 60 % ¾ kgMultipliserer telleren med 2 og snur brøken 7 % 1 1/3 kgRiktig svar 24 % Andre svar og ubesvart 3 %

18 Fordel mat og helse …  Motiverende å spise det man lager  Smaken viser om oppskriften er riktig  Måltall, omgjøringer og regning har tydelig praktisk betydning

19 Spørsmål på kjøkkenet  ”Er ikke 1 liter mel det samme som 1 kg mel?” Spørsmålet kunne gjerne ha kommet fra en elev i grunnskolen.  Men det er også blitt stilt av en allmennlærerstudent som tok fordypning i mat og helse og tidligere hadde tatt fordypning i matematikk.

20  I matematikktimene kan elevene se i fasiten om de har regnet riktig.  Hva gjør de i mat og helse-timene?  Det handler om læringssyn  Bør læreren formidle for elevene hva den riktige oppskriften skal være?  Eller bør læreren trekke seg tilbake og la elevene ”smake” sine evt. feil i oppskriften? Regning med hensikt (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.215)

21  En vaffeloppskrift som brukes til 17. mai-feiringen gir så gode vafler at elevene i 3. klasse vil bruke samme oppskrift.  Men de har bare oppskriften som gir 150 vafler…. Problemstilling – 1 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)

22 Problemstilling – 1 forts. (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)  Vaffeloppskrift til 10liter røre (150 vafler)  3 l kefirmelk  3l melk  900 g smør  1,8 kg sukker  3 kg hvetemel  12 egg  6 ts vaniljesukker  3 ts kardemomme  3 ts salt  Hva skal ei lita gruppe gjøre når de vil ha 2 vafler hver?

23 Læreren lager ”problemer” (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.217)  Vaffeljernet har 5 hjerter. Dere er 3 på gruppa.  Hvor mange plater må dere steke for at dere skal få 3 hjerter hver? ..eller hvis alle 14 skal få 3 hjerter?  Hvor mange plater har dere stekt om det er 30 hjerter?

24 Problemstilling – 2 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)  Den årlige julefrokosten skal forberedes og elevene har 200 kr i klassekassa. De skal ha rundstykker, men hvordan skaffe disse?  Hva er prisen pr. stk hos bakeren eller i butikken? Hvor er det billigst?  Hva vil det koste å lage dem selv?

25 Problemstilling – 3 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219)  Er det like mye energi i alle typer kjøttpålegg?  Hvor mange gram av påleggene gir 50 kJ?  Hvor mye må vi spise av tre typer pålegg for å få i oss like mye energi?  Lag søylediagram som viser energiinnhold i påleggene.

26 Problemstilling – 3 forts. (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219) KjøttpåleggkJ per 100 gkcal per 100 gAntall g pr. skive Servelat ,5 Kalkun ,1 Fårepølse ,3 Kokt skinke103 14,3

27 Problemstilling – 4 (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.91)  Design et pepperkakehus med din helt spesielle stil.  Det skal være tredimensjonalt.  Det skal ha en overflate på max cm 2.  Lag skisse av huset og bli enige på gruppa om hvilket forslag dere vil bruke.  Gjør overslag over overflaten.

28 Problemstilling – 5 (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.97)  På skolens kantine skal dere komme med en ny rett som kan selges.  Retten skal være sunn, enkel å tilberede og billig, og den skal smake godt.  Kom med forslag og gjør overslag over pris på råvarer og foreslå pris i kantina.  Vurder næringsinnholdet.  Hvor mye kan kantina tjene på denne retten i året?

29 Kroppsmasseindeksen (KMI) (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.31)  Vi finner KMI ved å ta vekta i kilo og dele med kvadratet av høyden i meter.  En person som veier 60 kg og er 1,70 m høy har KMI på:  60 : (1,7 · 1,7) = 60 : 2,89 = 20,8  For ungdom er det vanskelig å si hva som er normalt.  Over 20 år: KMI mellom 25 og 30 er normalt  Fedme når KMI er over 30.

30 Energi fra næringsstoffene (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.30)  Karbohydrat: 17 kJ per gram Fett: 38 kJ per gram Protein: 17 kJ per gram  Maten bør gi % energi fra karbohydrat, 30 % fra fett og % fra proteiner.

31 Energi fra næringsstoffene, forts.  Hvis vi spiser kJ på en dag og maten inneholder: 80 g fett, 90 g protein og 319 g karbohydrat, regnes energiprosentene ut slik:  Fra karbohydrat: (319 · 17 · 100)/ = 54,3 %  Fra fett: (80 · 38 · 100)/ = 30,4 %  Fra protein: (90 · 17 · 100)/ = 15,3 %

32 Forbrenning og regning Hvilke muligheter gir tabellen under? kJ i minuttet:  Sove, ligge i ro 5  Sitte, spise 6  Stå 7  Stillesittende arbeid 8  Vanlig gange 17  Rask gange 20  Jogging 35  Fotball/håndball38  Sykle i 21 km/t46  Danse46  Svømme59  Løpe i 13 km/t71

33 Flere muligheter?  1 krm = 1 ml krm = kryddermål  1 ts = 5 ml  1 ba = 10 ml  1 ss = 15 ml  1 kaffekopp = 1,5 dl  1 dl hvetemel = 60 g  16 dl hvetemel = 1 kg  1 dl sukker = 90 g

34 IKT i mat og helse  Flere nettsteder gir muligheter:    

35 Passelig mengde?  Hvordan bruke regning i mat og helse?  Kan det bli for mye av ”det gode”, slik at det blir mattetime mer enn mat og helse?  Kan det bli for lite? Bruker vi mulighetene?  Gir ferdighetene i regning bedre forståelse i faget mat og helse?  Gir erfaringene i mat og helse bedre regneforståelse og ferdigheter?

36 Til neste samling  Tenk over og noter ned eksempler fra egen undervisning på bruk av den grunnleggende ferdigheten å regne i mat og helse.  Noter ned eksempler du mener handler om dette, ikke vær for kritisk!  Har du sett muligheter/anledninger som du kunne ha brukt på en annen måte?  Forbered deg til å dele eksemplene med de andre på neste samling.

37 Litteratur  Fauskanger, J., Mosvold, R., Reikerås, E. (red.) (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.  Ask, A. M. S., Bjerketvedt, N. M., Jensen, I. L. F. (2006). Matlyst. Oslo: Det Norske Samlaget.


Laste ned ppt "Etterutdanningskurs Grunnleggende ferdighet å kunne regne i alle fag Mat og helse 8.-10. trinn Utarbeidet av Elise Klaveness, Høgskolen i Vestfold."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google